Bygningsvernhandverkerne Karin Sjøgren og Magnus Ambrosius Heltboe fra Rørosmuseet setter opp nye taubanebukker på strekningen Olavsgruva til Storwartz. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

+ Nye bukker

Bygningsvernhandverkerne Magnus Ambrosius Heltboe og Karin Sjøgren fra Rørosmuseet setter opp nye taubanebukker på strekningen Olavsgruva til Storwartz.

– Vi jobber med den taubanen som går fra Olavsgruva opp til flotasjonsanlegget på Storwartz. Bukkene ble restaurert av oss for et og et halvt år siden på vinteren. Nå har vi fått kjørt ut de nye bukkene og driver med monteringen. Samtidig tar vi ned de gamle bukkene slik at de ikke kollapser, sier Heltboe.

I gamle dager ble malmen fraktet fra Olavsgruva opp til Storwartz, og frem til man tok i bruk lastebiler var det taubane helt ned til Smelthytta på Malmplassen.

– Nå har vi startet med å legge ut bukkene liggende, og bygd opp stillas.  Så har vi reist opp de nye bukkene med taljer, kjetting og elektrisk vinsj, sier Sjøgren.

Når de gjorde klar området rundt den gamle bukken for å reise opp den nye, oppdaget de spor etter gamle fundamenter forteller Sjøgren.

– Det er et større fundament på bakken her enn bare til en bukk. Når de hadde behov for å skifte bukk tidligere så har de bare byttet plass og satt opp den nye ved siden av. Vaierne er jo ganske stramme så det var naturlig at det satte opp de nye bukkene ved siden av for å gjøre det enklest mulig, sier hun.

Den nye bukken er til venstre og den gamle til høyre. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Tanken er at taubanen skal bli funksjonell og skal kunne brukes etter de er ferdig med restaureringen. Det blir ikke sannsynligvis før neste sommer sier Heltboe.

– Taubanebukkene er jevnt over ganske dårlig. Før mens linja var i bruk var det bestandig noe som gikk i stykker så da var det bare å bytte ut deler fortløpende. Når de bare står i ro må man bytte hele bukken. I sommer blir det byttet to bukker, så lager vi tre nye i vinter som skal skiftes ut neste sommer. Det er mye forfall på bygningsmassen rundt omkring så det kan hende at det blir andre prioriteringer hvis noe dukker opp som det haster med, sier han.

– Det blir litt brannslukking?

– Ja det blir jo det, man blir springende litt mellom. Forfallet rekker jo å gå ganske langt, og man vil jo vise at ting er gammelt, så da blir det en vurderingssak om det er i god nok stand til bruken, sier Heltboe.

– Vil taubanen bli brukt til noe praktisk når dere er ferdige med arbeidet?

– Nei det er mest visningsvirksomhet og så er det viktig å holde kunnskapen om kjøringen og hvordan taubanen fungerer ved like. I tillegg så er det viktig at maskineriet blir brukt med jevne mellomrom slik at det ikke ruster fast, sier Sjøgren.