Se hva vi kan – Kompetanse og kunnskap i kulturvernet

Tema for årets Kulturminnedager er «Se hva vi kan! Kompetanse og kunnskap i kulturvernet». Rørosmuseet på Malmplassen inviterer til tre spennende programposter onsdag 14. september. I Kurantgården får publikum vite mer om restaurering og arbeid med gamle dørmodeller. Deretter viser Kulturhistorisk avdeling eksempler på ny og gammel dokumentasjon av rørossamfunnet fra museets samlinger. Det blir også mulighet til å bli bedre kjent med museets formidlingsarbeid, bla arbeidet med den nye audioguiden i Smelthytta.

Røros Museums- og historielag arrangerer torsdag 15. september en av årets siste historiske vandringer. Med utgangspunkt i Harald Solbergs plass forteller Randi Borgos oss om gårdene i øvre del av Kjerkgata.

Kulturminnedagene i september er en del av de europeiske Kulturminnedagene – European Heritage Days), som markeres i over 45 land. Norge har vært med siden 1993, og har i år valgt å sette fokus på den enorme kompetansen som finnes hos både frivillige i kulturvernet, i museer, kommuner, hos private eiere av kulturminner og mange flere.

Historisk bygg har rast sammen

Verkstedbygningen ved Rødalsgruva har falt sammen. Etter mange år med forfall har bærebjelkene nå gitt etter. Dette ble oppdaget av Oddvar Siksjø på joggetur i området i dag. Den raske Orvosbonden og kunstneren har hatt utallige løpeturer i dette området gjennom årene, og observert forfallet.

Foto: Knut Brandstorp
Verkstedbygningen holdt stand inntil nylig…… Foto: Knut Brandstorp

Rødalen gruve var i drift fra 1916-1926 og fra 1930-45. Ved krigens slutt ble gruva forlatt, og bygninger og utstyr står igjen som tause vitner. I motsetning til på kongens, ble ikke bygningene ved Rødalsgruva brent ned. I stedet har de fått stå og forfalle. Inntil nå, har tre bygninger fortsatt stått oppe.

Oddvars Siksjøs far arbeidet i Rødalsgruva en sommer i sin ungdom. Da Rødalsgruva var i vinden jobbet opp mot 25 mann der. De hentet for det meste svovelkis og kobber ut fra fjellet, og gruva går 210 meter ned i bakken. Rødalsgruva var en av de siste gruvene som var i drift i Nordgruvefeltet. Bare i Kongens gruve var det drift noen måneder til, før det ble helt slutt i Nordgruvefeltet i 1945. På 70-tallet ble det riktignok ny drift i Lergruvbakken (1971-1977). Etter det, ble det helt stille. Et gruveområde som på det meste sysselsatte 350 mann, ble forlatt.

Rødalen gruve ligger et stykke fra sivilisasjonen, og malmen derfra, ble fraktet fram til et flotasjonsverk ved Kongens gruve, som ble bygd i 1932. Det er ikke lengre mulig å kjøre bil fram til gruva, på grunn av utgravninger i bekker i vårløsningen. Det bidrar også til å gjøre et restaureringsarbeid dyrere.

Ryddet verdensarven

Som en del av SITA-uken var hele Røros Videregående skole i dag på Storwartz for å rydde skog og tømmerrenner. Skolen bidro til at verdensarven og kulturminnet Røros ble enda litt finere. En slik aktivitetsdag skaper samhold og inkludering som er en viktig del av SITA-uken. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom skolen og Rørosmuseet.

Johanne Ryen er elev ved Røros Videregående skole, og i dag var skoledagen på Storwartz. Foto: Tove Østby
Johanne Ryen er elev ved Røros Videregående skole, og i dag var skoledagen på Storwartz. Foto: Tove Østby

Johanne Ryen går i 1.klasse ved Røros Videregående skole, hun synes at det var en artig skoledag på Storwartz. Klassene fikk inndelt områder som de skulle jobbe på.

– Vi har saga ned tre og ryddet kvist. En hel dag ute er godt, sier Johanne Ryen til Rørosnytt.

Elevene fikk også tilbud om omvisning i Olavsgruva. Og det var populært.

Johanne synes at SITA-uken er bra, og har et bra opplegg for at elevene skal bli kjent.

 

 

 

Høstdag på Storwartz

Det er fine farger i fjellet nå om høsten. Rørosnytt har i dag vært på tur i Storwartz-området. Her er noen glimt fra en høstdag på Storwartz.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

 

Noahs ark selges

Husets eier var en periode Anders Krogh. Han var kaptein på et skip som seilte langs norske og svenskekysten og i Tyskland, med mange arter ville dyr på 1920 og 30-tallet. Den flytende dyrehagen av en attraksjon som trakk mye folk på sin vei. Skipet hadde omtrent samme mål, som arken i bibelen.

Det skal ha vært 125 dyr ombord, alt fra tibetanske katter, tigre, bavianer, is- bjørner en løve og en boaslange. Det var mange dyr, som vanligvis ikke var å finne i dyrehager. Ombord var angivelig også Prinsessen av Gouma. Mennesker og dyr ble vist fram til folks forlystelse.

Eventyret om den flytende dyrehagen fikke et brutalt punktum i 1934. Journalisten (og senere forfatteren) Ivar LO-Johansson skrev en artikkel om skipet som kom på trykk i Dagens Nyheter. Kort tid etter det grep myndighetene inn. Båten ble satt i opplag. Dyrene avlivet eller satt i karantene. Kapteinen flyktet angivelig med den afrikanske prinsessen for å unnslippe ei bot. Kaptein Krogh kom tilbake til Røros, og ga huset sitt navnet Noahs ark. Det er dette huset som nå er til salgs.

Noahs-ark-fra-luftaNoahs ark ligger på en 1, 3 mål stor eiendom ved Hyttelva i Røros sentrum Hovedboligen er registrert og godkjent som en tomannsbolig, Det står også et mindre hus på eiendommen, som i dag benyttes som utleiebolig.

I prospektet hos Heimdal eiendomsmegling står det at to-mannsboligen må kunne ansees å være et restaureringsobjekt, og som vil trenge en kjærlig hånd og noe innsats, alt etter hvor nært dagens standard en ønsker. Utleieboligen er bebodd, og har en normal standard.

 

Det er mye historie knyttet til Noahs ark. Her marsjerer tyske soldater forbi huset søndag 5. mai 1940, etter at slaget på Os var over, uvitende om at huset var hjemmet til en, som skulle bli blant lederne av motstandsbevegelsen under krigen. Røros var et av de siste stedene i Sør-Norge der tyskerne rykket inn.
Det er mye historie knyttet til Noahs ark. Her marsjerer tyske soldater forbi huset søndag 5. mai 1940, etter at slaget på Os var over, uvitende om at huset var hjemmet til en, som skulle bli blant lederne av motstandsbevegelsen under krigen. Røros var et av de siste stedene i Sør-Norge der tyskerne rykket inn.

 

Åpen dag i pressemuseet

Kulturminnedagene 2016 markeres med flotte arrangementer i alle landets fylker.  I Røros markeres dette med åpen dag i pressemuseet ved Hitterelva, lørdag 24.september. 

Kulturminnedagene er en del av de europeiske Kulturminnedagene (European Heritage Days), og har vært markert i Norge siden 1993. Hovedpoenget med Kulturminnedagene er i løpet av uken å  synliggjøre kulturarven, og bidra til å skape forståelse og interesse for kulturminner og kulturmiljøer. Dagene markeres i midten av september hvert år og de 45 landene som deltar i markeringen, velger selv et årlig tema, skriver Kulturvernforbundet i en pressemelding.

I Norge er tema for Kulturminnedagene 2016: Se hva vi kan! Kompetanse og kunnskap i kulturvernet.

Bak alle arrangementer som årlig gjennomføres for å markere Kulturminnedagene ligger en enorm kompetanse  – hos de frivillige i kulturvernet, i kommunene, i museer, hos private eiere av kulturminner og mange flere. Kulturminnedagsarrangører har kompetanse på nær sagt alle felt innen kulturvern, og Kulturminnedagene i september byr på en ypperlig anledning til å invitere til arrangementer basert på denne kunnskapen. Mange arrangører velger å invitere til utstillinger, familiedager, vandringer, foredrag, båtturer – tidligere markeringer av Kulturminnedagene vitner om stort spenn i aktiviteter, noe som gir flotte og lærerike opplevelser, både for publikum og arrangører.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Avishuset ved Hitterelva inneholder det gamle tekniske og redaksjonelle utstyret til venstreavisa Fjeld-Ljom etablert 1886, virksom i avishuset fra 1891 til 1976, da den gikk, gjenoppstått som som ukesavis.

Alt innbo, teknisk utstyr mm ble sikret, Pressemuseet og Pressemuseets Fjeld-Ljoms venner etablert 1986. Sida har Venneforeningen arbeidet med bevaring og vedlikehold, hovedfokus har vært og holde de gamle maskinene i drift. Det har lykkes. En gang i året produseres avis på gammelmåten med blysats, eneste kjente sted i Vest-Europa. Dugnadsgjengen arbeider med produksjon i april, i løpet av sommeren og ferdigstiller avisen 21-24. sept. Åpen dag 24. sept.for alle interesserte. Dugnadsgjengen er de enste som kan vedlikeholde og drifte maskinene og framkalle den unike stemningen og odøren som var i det gamle avishuset.For å sikre flere dugnadsarbeidere har de et opplærings samarbeid med Håndverksinstituttet. Nyeste tilvekst er ei ung kvinnelig håndsetterske.

Hovedarrangør er Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner, og samarbeidsarrangører er Stiftelsen Rørosmuseet.

Fem feil ved restaurering

Det er blitt svært populært å sette i stand gamle hus som er kulturminner. Men mange går i gang uten å rådføre seg med spesialister på gammelt bygghåndverk.

– Den vanligste feilen folk gjør når de skal restaurere et gammelt hus, er at de ikke kontakter fagfolk med riktig kunnskap. Dermed har de ingen plan for hvordan bygningen skal settes i stand, i hvilken rekkefølge arbeidet bør gjøres eller hva det vil koste, sier kontorsjef Einar Engen i Kulturminnefondet.

Av Kristin Cock

6171.700
Trykkimpregnerte materialer som utvendig kledning vil se feil ut på en eldre, verneverdig bygning. Dessuten kan det føre til at veggen innenfor råtner. (Foto: Kulturminnefondet)

Kulturminnefondet gir økonomisk støtte til private eiere som vil pusse opp eller restaurere verneverdige kulturminner, som er alt fra gamle stabbur på landet til eldre bolighus i Oslo. I fjor ble det delt ut 70 millioner kroner til 430 prosjekter over hele landet.

– Mange i byggebransjen har ikke kompetanse til å sette i stand gamle bygninger. Derfor bør man kontakte spesialister på eldre håndverk og byggeteknikk for å få deres råd, sier Engen.

Feil bruk av materialer er en gjenganger.

– En vanlig byggforhandler vil ofte anbefale trykkimpregnerte materialer som utvendig kledning. Det vil se helt feil ut på en eldre, verneverdig bygning. Dessuten blir veggene ofte for tette når man bruker nye materialer, slik at veggen innenfor i verste fall kan råtne. I alt restaureringsarbeid er det viktig å bruke materialer og byggeteknikker som er i tråd med opprinnelig byggemåte, sier han.

Husets øyne

Man bør ikke bytte ut vinduer og dører i gamle hus, mener Engen.

– Vinduene er husets øyne. Man ødelegger husets utseende fullstendig hvis man skifter ut smårutete vinduer fra 1700-tallet med nye husmorvinduer, sier han.

Mange skifter ut dører og vinduer fordi de trekker.

– Tidligere brukte man langt bedre materialer når man laget vinduer og dører enn man gjør i dag. Det beste er som regel å sette i stand det man har og heller tette andre trekkpunkter i huset. Ofte kan det hjelpe godt å isolere gulv og himlinger for å gjøre huset tettere, sier Engen.

Å løfte taket er en arkitektonisk feil mange gjør.

– Bygninger som har tørkeloft blir ofte bygget om ved at taket heves. Eierne ønsker ofte å bruke loftet som oppholdsrom og isolerer taket. Men istedenfor å legge isolasjonen under taket, legges den oppå, slik at taket fort blir 40 centimeter høyere. Resultat er at huset kan se uproporsjonert ut, mener Engen.

Gamle peiser

En annen feil man bør unngå, er å rive det gamle ildstedet og bygge opp et nytt i en annen stil.

– Mange murere i dag har lite greie på gamle byggeteknikker og bygger opp nye ildsteder, gjerne med lecablokker. I et gammelt hus er dette er verre enn verst. En stue fra forrige århundre vil bli helt ødelagt med en slik peis, sier Engen.

Leder for kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder fylkeskommune, Aadne Sollid, mener hovedproblemet med restaurering ofte er overrestaurering. Det skiftes ut for mye.

– Folk skifter ut langt mer originalmaterialer enn nødvendig. De tar seg ikke tid til å sjekke om materialene fortsatt er av god kvalitet, sier han.

Han ser også problemet med at fagfolk kommer for sent på banen.

– Valg av materialer, byggteknikk og hvilken periode huset skal tilbakeføres til, er ofte tatt på for dårlig grunnlag. Det fører til at reparasjoner må utbedres på grunn av feil materialer og dårlige tekniske løsninger, sier Aadne Sollid.

Hans råd er å bo i huset i en periode for å lære huset å kjenne. Så kan man ta en vurdering på hva som bør endres eller istandsettes.

Første november er fristen for å søke Kulturminnefondet om støtte til å restaurere et gammelt hus eller en bygning. Kulturminnefondet vil også kunne være behjelpelig med ekspertråd rundt selve restaureringen.

Geologiens Dag på Mugg

I morgen, søndag 4.september blir Geologiens Dag markert på Røros. Dagen markeres med en geologisk vandring til Mugg-gruva. Turleder er Knut Wolden som skal fortelle om malmdannelsen, gruvehistorien og anleggene rundt driften. I dette området ved Rugldalen, på vannskillet mellom Østerdalen og Gauldalen, er det mange spor etter nedsmeltingen av innlandsisen. Denne historien vil også være et tema under vandringen. Gruva  var en av Røros Kobberverks mange gruver.
– Vi skal være ute noen timer derfor må folk kle seg for en dag ute, og ta med drikke. De må forberde seg til en tur på 4-5 timer, sier turleder Knut Wolden til Rørosnytt.
Geologiens Dag har vært arrangert på Røros i flere år, og det pleier å være et populær arrangement. Årets arrangement er fremskyndet en uke, bl.a. fordi jakten starter neste helg.
Foto: Tove Østby
Turleder Knut Wolden. Foto: Tove Østby
 – Det er mye spennende geologi på Røros, sier Knut.

Geologiens Dag er en stor nasjonal dugnad som gjøres av ildsjeler rundt i hele landet, med hovedformål å få barn og unge interessert i geologi. Det har til sammen vært over 20.000 besøkende på 70 ulike arrangementer, og 1200 dugnadstimer er brukt av frivillige hver høst. Det har blitt gjennomført arrangement på torg, museer, gruver, bergverk, skoler, barnehager og mange geoturer.

Dato for årets arrangement er satt til lørdag 10.september, på Røros blir dagen markert søndag 4.september. Vandringen til Mugg-gruva starter fra parkeringsplassen ved Rugeldalen stasjon kl. 10.30, de som ønsker samkjøring fra Røros kan møte opp på Malmplassen kl 10.00.

 

 

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

 

Reiseskildringer fra 1700-tallet

En guidet tur fra nedre til øvre Storwartz er en av aktivitetene på dagens aktivitetsdag på Storwartz. Ole Kristian Korssjøen guider med utgangspunkt i reisendes beskrivelser av Storwartz gruver og bergstaden. Det er reiseskildringer fra reisende på slutten av 1700 og begynnelsen av 1800-tallet publikum får høre.

Både utenlandske og kongelige var på reise i området, i lang tid før turistbegrepet kom. Bl.a. Edward Daniel Clarke og Thomas Robert Malthus, de skrev dagbøker fra sitt besøk på Røros i 1799. I 1815 var prins Oscar og Karl Johan på Rørosbesøk.

– Publikum får høre hvordan de reisende opplevde bergstaden og området her, sier Ole Kristian Korssjøen til Rørosnytt.

Guideturen starter kl 14.30. Det er Olavsgruvas venner i samarbeid med Rørosmuseet som inviterer til aktivitetsdag.

 

 

Aktivitetsdag på Storwartz

I morgen,lørdag 3.september skal det arrangeres aktivitetsdag på Storwartz. Aktivitetsdagen starter kl. 12 med gratis omvinsning i Olavsgruva. Deretter blir det kjøring av taubanen som er restaurert og i orden.

– Vi kjører taubanen en gang i året, på slutten av sommeren. Da ser vi at den fortsatt virker, sier Solfrid Korssjøen ved Rørosmuseet.

Det skal også være en guidet tur fra nedre til øvre Storwartz. Ole Kristian Korssjøen er guide, og han skal fortelle om reisendes beskrivelser av Storwartz gruver, bl.a. Linné og Prins Oscar.

Dagen avsluttes med fyrsetting på øvre Storwartz. Fyrsettingen blir ledet av Truls Gjestland fra SINTEF. Det blir servering av kaffe, saft og biteti.

Det er Olavsgruvas venner i samarbeid med Rørosmuseet som arrangerer aktivitetsdagen, som er et gratis arrangement.

– Alle er velkommen til et hyggelig arrangement, avslutter Solfrid.

Foto: Tore Østby
Fyrsetter Truls Gjestland. Foto: Tore Østby