Forbønder og lasskjører-glimt

Under Åpningsseremonien på Malmplassen i dag var det inntog av et åttitalls heste-ekvipasjer anført av forbønder og lasskjørere. Som i gamle dager har de reist i dagesvis med hest og slede for å komme fram til Rørosmartnan der  handelsvarene på lasset skal omsettes.

Hesteinnmarsjen var fordelt på åtte kjørelag: Foreningen Forbonden Kløvsjø, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Hedmarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørerlag, Hestekjørere fra Tydal, Dalarna Femund Forkôrerforening og Trøndelag Kjørelag. Her er noen glimt fra innmarsjen til Rørosmartnan 2020:

Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.
Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.
Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.
Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.
Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.
Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.
Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.
Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.
Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.
Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.
Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.
Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.
Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.
Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.
Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.
Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.

[metaslider id=»112004″]

Historisk landing på Røros lufthavn

Klokken 12:14 i dag 18. februar 2020 landet det aller første bemannede El-flyet på Røros. Landingen ble overført direkte på TV2, og det var en stor dag både for Faglig prosjektleder for Green Flyway, Tor Odd Iversen og lufthavnsjef Gudbrand Rognes.

Piloten Martin Stephanek hadde tatt av fra flyplassen i Sveg, og fløy lavt over Røros flyplass to ganger før en sikker og trygg landing.

Avinor AS og Røros Flyservice er partner i prosjektet Green Flyway. Prosjektet er et grenseløst samarbeid mellom Sverige og Norge, finansiert av EU.

https://vimeo.com/392196487
Historisk landing på Røros Lufthavn

Rørosmartnan 2020 i gang

Åpningsseremonien for årets Rørosmartnan er i gang på Malmplassen. Det er en tradisjonell åpning av martnan, som startet med at Hyttklokka slo klokken 12.00.

Videre i Åpningsseremonien blir Rørossangen fremført av Aina Sandnes Røste, Dag Harald Bakken, Martin Løvø, Erik Roll og Jo Ryen, før ordfører Isak V. Busch ønsker velkommen. 

Rørosmartnan 2020 blir offisielt åpnet av næringsminister Iselin Nybø.

Røros Folkedanslag og 9.trinn ved Røros skole danser Rørospols før «Lin & Lengsel». Tablå om linets betydning som handelsvare i gamle dager, og om livets lengsler når alt gikk litt langsommere enn i dag – med hesten som transportør. Tablået blir fremført av Kirsti Sæter, Astrid Tronsmoen og Liv Bye. Teksten er laget av Jostein Løkken. Dalakopa skal fremføre «Kaffestugguleken» før det er inntog av et åttitalls neste-ekvipasjer. Konferansierer er Svein Arild Johnsgård og Lars Bjørk.

Hesteinnmarsjen fordelt på åtte kjørelag:

Foreningen Forbonden Kløvsjø, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Hedmarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørerlag, Hestekjørere fra Tydal, Dalarna Femund Forkôrerforening og Trøndelag Kjørelag.

Folkehav. Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.

[metaslider id=»112004″]

Venstre dag hos Kulturminnefondet

I dag var det Venstres dag hos Kulturminnefondet. Nestleder i samferdsels- og miljøkomiteen på Stortinget, Guri Melby, kom på besøk i følge med lokalpolitiker Kari Kluge. Guri Melby er også Venstres finanspolitiske talsperson.

De siste årene har Kulturminnefondet fått økt sine rammer. I 2016, da Høyre og Frp satt i regjering med Krf og Venstre som støttepartier, var det Venstre, som tvang igjennom en økning på 17,5 millioner. Regjeringen hadde opprinnelig foreslått en reduksjon. Til våren kommer kulturminnevern på dagsordenen på Stortinget.

Regjeringen har startet arbeidet med ny stortingsmelding om kulturminnepolitikken. Meldingen vil være grunnlag for en diskusjon i Stortinget om framtidens kulturminneforvaltning og dens betydning for samfunnet. I meldingen vil regjeringen også legge fram forslag til nye nasjonale mål på kulturminnefeltet.

Under besøket i dag, ble en del av samtalene mellom vertsskap og gjester filmet. Her er et lite utdrag fra samtalene.

https://vimeo.com/390024268
Video: Monica Hägglund Langen, Kulturminnefondet.

35-årsjubileum i dag

I dag, 4. februar er det 35 år siden Galleri Galåen åpnet. Bjørg Engan Døhl og Liv Grådal kjøpte i 1985 Galåen Foto av Randi og Anders Galåen, som hadde startet bedriften i 1967. Historien til Galleri Galåen startet i Kjerkgata 4.

I dag driver Liv bedriften alene, i Bergmannsgata 12. Der hun tar på seg forskjellige fotooppdrag som fotografering av baby, barn, familie, søsken, konfirmanter, portrett, brudepar, skole, barnehage og reklame og produktfotografering.

35-årsjubileet blir markert med jubileumstilbud, og servering av kaffe og biteti.

Driver av Galleri Galåen, Liv Grådal. Foto: Tove Østby



Doktortjønna: Planen for 2020

Driften av Doktortjønna fortsetter omtrent som før i 2020 men hva som skjer neste år er fortsatt usikkert. Statsbudsjettet for 2021 kan fort bli avgjørende.

Røros kommune gjennom politisk vedtak i kommunestyret bevilget 500 000 kroner for å sikre driften av Doktortjønna friluftsområde ut året. I praksis er ikke Doktortjønna lenger et nasjonalparksenter selv om skiltet står der fortsatt. Fra 1. januar opphørte driften under den paraplyen. Hva skjer videre etter året 2020 er omme?

– Det er to trinn her det ene er 2020, nå har det jo hengt litt i en tynn tråd, men det er klart at vi kan ikke drive Doktortjønna uten at vi har en finansiering på det. I og med slik saken vart når det gjelder besøkssenter for nasjonalparken så sto vi i praksis uten driftsfinansiering i 2020. Så vi er veldig glad for at Røros kommune har tatt ansvaret for å dra dette gjennom 2020 og det var helt avgjørende for oss det vedtaket kommunestyret gjorde. Det gjør at nå får vi til en driftsmodell for 2020 som gjør at vi fortsatt kan drive aktivitet der omtrent som før. Vi skal få til en alright sommersesong og holde det oppe gjennom sommeren, sier Odd Sletten direktør for Rørosmuseet som driver Doktortjønna.

Knut Simensen som er avdelingsleder for naturhistorisk avdeling på Rørosmuseet sier at verdensarvsenteret driver med formidling som det er naturlig å bruke Doktortønna til.

– Rørosmuseet er jo også et verdensarvsenter med en tilsvarende autorisasjon. Verdensarven med Røros bergstad og Circumferensen har også mye naturhistorie som vi ønsker å formidle. Det å drive naturveiledning inn under den paraplyen er veldig relevant og det er sånn vi tenker fremover. Vi kobler naturveiledningen vår mer på kulturhistorien. Naturhistorien og kulturhistorien henger sammen, og Doktortjønna området egner seg ypperlig til det. Man kan snakke om så mye, kulturlandskapet, kvartærgeologien, fisket og friluftsliv. Det er mye å fortelle om som er relevant til Doktortjønna, sier han.

Museumsdirektør Odd Sletten og avdelingsleder Knut Simensen fra Rørosmuseet. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Aktiviteter fremover

Simensen sier at intensjonen i vintersesongen er å fortsette likt fjoråret, minus skøytebanen.

– Vi prøver å få til litt samme opplegg som det var i fjor i vinter. Da var det løypeforeninga, eller idrettslaget med løypekjørere som lagde akebakker og skiløyper og vi satser på at det blir det samme i år. Så hadde vi skøytebane der i fjor, vi startet litt med det før jul, men det er ganske tungt å vedlikeholde både på grunn av snø og isfiskere som borer hull slik at det blir overvann og sørpe som fryser til og så videre. Slik at det er en del jobb med å holde det vedlike. Så vi tror at vi legger ned den skøytebaneaktiviteten og heller får noen ildsjeler til å hjelpe til. Men det er et ypperlig område for skileik og akebakker og sånt, så skoleklasser er der mye på ski og barnehager er der mye med akebrett. Den type bruk av området vil det fortsatt være, sier han.

Simensen sier at folk flest ikke vil merke store endringer i forhold til sommersesongen.

– Folk flest vil ikke merke noen store endringer. Vi fortsetter med å ha husdyr på beite, det er veldig relevant for området, bruke selve Doktortjønna og ha Eliasbåter der. Vi kommer også fortsatt å ha naturstier hvor vi informerer om naturbruk på flere måter, alt det kommer til å fortsette, sier han.

Nytt navn

Siden man ikke kan hete nasjonalpark besøkssenter lengre er det naturlig at tanken om hva det nye navnet blir bobler til overflaten. Sletten har noen tanker om det.

– Doktortjønna friluftspark har vi jo hatt med oss hele veien, klart vi har hatt flere navn utpå der og nå skal vi ikke kalle det nasjonalpark besøkssenter, så Doktortjønna friluftspark blir nok med oss en stund til. Så får vi se hva som blir retningen på det i 2021. Det handler litt om hva vi legger som hovedretningen på det faglige ståstedet videre. Vi ser at vi prøver og legge en tett kobling mellom det naturhistoriske og det kulturhistoriske, som og Doktortjønna er veldig egnet til. Du har på en måte løene utpå der, og du har sætra som ligger oppe på toppen ikke sant. Så det her med naturbruk og ressursforvaltning i det store området blir nok en av retningene, det er vi ganske trygg på, sier han.

Hva skjer i 2021

– Når det gjelder neste år er det fortsatt litt høyt opp og langt fram. Det jobbes hardt på flere kanter for å finne en løsning for 2021 og det forutsettes av får med noen fra statlig hold, og fylkeskommunen må også helt klart ha en rolle for at vi skal få det til. Det er litt tidlig og si hvordan det lander seg ennå, sier Sletten.

Han sier at det nye statsbudsjett som kommer til høsten kan bli et avgjørende tidspunkt for Doktortjønnas videre skjebne.

– Det er jo ofte slik at at det statsbudsjettet som er avgjørende i denne type saker. Det er vel ikke usannsynlig at det blir denne gangen også. Uten at jeg skal forskuttere, fordi det spørs litt på hvilke aktører som blir involvert og hva som blir løsningen her. Men det er sannsynlig at det blir et viktig tidspunkt. Det kan vi vel si, sier Sletten.

Simensen og Sletten er glade for at kommunen har stilt opp økonomisk for 2020 men sier at videre engasjement fra alle er viktig i denne saken.

– Nå har kommunen stilt opp for oss og vært veldig raus, men vi kan også si at for å få til et videre løp så er støtte fra kommunen ganske viktig. Da tenker vi ikke bare økonomisk støtte men at de er engasjert i saken for å for å få til videre aktivitet, sier Simensen.

Sletten sier at engasjementet som er og har vært fra politisk hold i  kommunen viser hvor viktig Doktortjønna er for Røros.

– Vi må få skryte av Hans Vintervold og både nåværende ordfører og varaordfører som har engasjert seg tungt i saken.  Det er all grunn til å si at her er det mange som har jobbet godt. Vi hadde ikke fått det til hvis det ikke hadde vært slik. Det sier jo også noe om hvor viktig Doktortjønna er for Røros. Det er noe her med at ja skal vi få det til så må alle gode krefter være med å trekke i samme retning, sier Sletten.

Da Røros ble samisk 2 – Sørsamisk blomstring

5. oktober 2018 ble det første offisielle møtet mellom Røros kommune og Sametinget gjennomført, etter at Røros hadde blitt samisk språkforvaltningsområde. Dette innebærer at norsk og samisk skal være likestilte språk på Røros blant annet i offentlige dokumenter og skilting.

Etter møtet var det festmiddag i Hagakoia hos Rørosrein. Røros som samisk språkforvaltningsområde ble enstemmig vedtatt i kommunestyret. Innføring av den samme ordningen i andre kommuner har vært mer omstridt, og sametingspresident Aili Keskitalo var glad for å bli møtt med feiring på Røros.

Rørosnytt har laget en programserie i fire deler, om forhistorien, sørsamisk blomstring, den politiske prosessen, og effektene av at Røros ble del av samisk språkforvaltningsområde. 

Her er den andree episoden i serien «Da Røros ble samisk». Episoden tar for seg tiden etter at fornorskningsprosessen la seg, og har fått tittelen «Sørsamisk blomstring»

https://www.youtube.com/watch?v=vCPblp6gsyA&feature=youtu.be
Da Røros ble samisk – sørsamisk blomsring av Tore Østby

Her er den første episoden i serien «Da Røros ble samisk». Episoden tar for seg forhistorien, og har fått tittelen «Under press» 

Bygde Gulag på Røros

For femti år siden i dag, sto en konsentrasjonsleir ferdig bygd ved Storwartz. Filmmakere hadde bygd opp en brakkeby etter modell av Stalins forbedringsleire, som ble kalt Gulag. Filmens som ble spilt inn var «En dag i Ivan Denisovitsj’ liv«.

Det ble etablert leire for «upålitelige elementer» allerede i 1918. Lenin ledet Sovjetunionen etter revolusjonen året før. Da Stalin kom til makten ble leirene bygd kraftig ut og fikk navnet Gulag. I løpet av Gulagenes eksistens var 18 millioner sovjetborgere innom slik leire. Terskelen for å komme dit ble etter hvert veldig lav, og tre ganger for sent til jobb kunne være grunn nok.

«En dag i Ivan Denisovitsj’ liv».

Livet i Gulag var brutalt. Det besto av hardt arbeid, systematisk underforing og dødeligheten var stor. Leierne i Sibir var det verste, og her ble det utført arbeid i ekstrem kulde. Røros hadde både riktige omgivelser og riktig temperatur for innspillingen av en film om dette.

Forfatteren Aleksander Solzhenitsyn, som skrev romanen filmen var basert på, ble selv internert i Gulag. «En dag i Ivan Denisovitsj’ liv» var et norsk-britisk-amerikansk samarbeidsprosjekt. Flere Rørosinger var med i filmen som statister.

https://www.youtube.com/watch?v=B73m3Mvb0_g

Originaltittel En dag i Ivan Denisovitsj’ liv

Sjanger DRAMA

Skuespillere Tom Courtenay, Espen Skjønberg, Alf Malland, Frimann Falck Clausen, Jo Skjønberg, Odd Jan Sandsdalen, Torstein Rustdal, James Maxwell, Alfred Burke, Eric Thompson, John Cording, Matthew Guinness.

Regi Caspar Wrede

Manus Ronald HarwoodCaspar Wrede

Produsent Caspar Wrede

Foto Sven Nykvist, Hans Nord

Musikk Arne Nordheim

Nasjonalitet NOR, GBR

Produksjonsår 1970

Produksjonsselskap Norsk Film A/S/Group W Films Inc./Leontes Films

Vanskelig jul på Røros for 100 år siden

Julen 1919 var vanskelig for mange på Røros. Røros Kobberverk var inne i en alvorlig bølgedal, og arbeidsledigheten var så stor at det ble omtalt i Aftenposten. 200 lette etter arbeid på Røros, og bare Kongens gruve var i drift. Håpet den gang var at en regulering av Aursunden skulle gi arbeidsplasser. I løpet av året hadde NVE lagt fram reguleringsplaner.

Det skulle vise seg at ventetiden for de arbeidsledige ble lang. Reguleringsdammen i Aursunden ble bygd i perioden 1921-24. Det ble også stans i driften i Kongens gruver. I fem år lå gruvedriften helt nede, og fart i gruvedriften ble det ikke før på midten av trettitallet.

Kriseårene på Røros hadde sammenheng med at Europa lå nede økonomisk etter første verdenskrig. Etterspørselen etter kobber var så laber at utvinning en lang periode var svært lite lønnsomt.

Kuldebølge for 10 år siden

I dag våknet vi til plussgrader og snøsmelting på Røros. Så langt har det vært en «snill vinter» uten sprengkulde, og i følge Yr vil det fortsette med mildt vær også de neste ti dagene. For ti år siden var det helt annerledes. Da nådde temperaturene på Røros internasjonale nyheter.

Her er en reportasje Peter Kristiansen og Rørosnytts nåværende redaktør laget for TV Røros i 2009.