Kulturminnefondet fordeler i løpet av året 105 millioner kroner til istandsetting av kulturminner over hele Norge. Medlemner fordeles etter søknader, og det er de ansatte i Kulturminnefondet som står for saksbehandlingen.
Direktør Simen Bjørgen omtalte en gang seg selv og de andre som reisende i kulturminner. Da pandemien slo til, medførte det stor forandring. Det er ingen reising, og til og med befaringer foregår digitalt.
Denne uken kunne endelig Mat – Helse og Miljø Alliansen feire sitt 25-årsjubileum. På grunn av koronasituasjonen ble feiringen utsatt i fjor. Men torsdags kveld ble jubileet markert med ei flott forestilling på Storstuggu.
Røros Soul Children sto for de musikalske innslagene. Koret startet jubileumsforestillingen, og fremførte flere sanger underveis. 25-årsjubileet ble åpnet av ordfører Isak Veierud Busch. Kveldens konferansier var Unni Ryen.
Emma Lia Goodwine, Felicia Madelen Barø, Silje Silderen Moholt og Anne Marie Mørtvedt fra Glåmos skole fortalte om skolens bokhasi-prosjekt.
Kokk Espen Welin – Larsen fra Vingelen var kveldens hovedtaler. Ungdomsbedriften Epleskrell UB presenterte bedriften sin. De hadde også laget fingermaten som ble servert etter forestillingen.
Nour Hubous fra Ungdomsrådet i Fjellregionen snakket om klima og miljø. I Jubileumshuskestue var det et tilbakeblikk på 25 år med en konkurranse mellom Reidun Roland og Helge Christie. Konkurransen ble avsluttet med bygging av separator.
Her er noen glimt fra jubileumsforestillingen:
I går kveld kunne endelig Mat – Helse og Miljø Alliansen feire sitt 25-årsjubileum. På grunn av koronasituasjonen ble feiringen utsatt i fjor. Men i går kveld ble det en flott markering på Storstuggu. Reidun Roland i Mat – Helse og Miljø alliansen var godt fornøyd med markeringen.
Røros Soul Children sto for de musikalske innslagene. Koret startet jubileumsforestillingen, og fremførte flere sanger underveis. 25-årsjubileet ble åpnet av ordfører Isak Veierud Busch. Kveldens konferansier var Unni Ryen.
Bokashi
Emma Lia Goodwine, Felicia Madelen Barø, Silje Silderen Moholt og Anne Marie Mørtvedt fra Glåmos skole fortalte om skolens bokhasi-prosjekt. Gjennom dette prosjektet lærer elevene å bruke den maten som de må kaste, til noe nyttig. Barnehagen på Glåmos fikk sitt bokashi-sett av FIAS, gjennom samarbeid med Mat – Helse – Miljø Alliansen. Skolen kjøpte sitt eget med penger fra FAU på Glåmos.
Alt matavfall kan komposteres med bokashi. Det tar lang tid før kyllingbein, avocadoskall og eggeskall blir til jord. Man ser dem i jorden som tørre beinrester. Fiskebein blir som regel helt borte.
Barnehagebarna ble fort gode på å sortere avfallet etter endt måltid. De var nysgjerrige på prosessen og resultatet. Barnehagen hadde planer om grønnsaksdyrking og restaurering av hagen sin, men sen vår og Covid-19 stoppet planene.
Epleskrell
Kokk Espen Welin – Larsen fra Vingelen var kveldens hovedtaler. Elevbedriften Epleskrell presenterte bedriften sin. De hadde også laget fingermaten som ble servert etter forestillingen: Bruschetta, lapper med lønnesirup, eple, avokado, dressing og brødpinner, marengs og smoothie.
Nour Hubous fra Ungdomsrådet i Fjellregionen snakket om klima og miljø. I Jubileumshuskestue var det et tilbakeblikk på 25 år med en konkurranse mellom Reidun Roland og Helge Christie. Konkurransen ble avsluttet med bygging av separator.
Førstkommende torsdag, 11.mars skal Reidun Roland og Mat- Helse – Miljø Alliansen feire sitt 25-årsjubiluem. I 25 år har de jobbet for miljø, helse og sunn mat. Jubileet var planlagt markert i mars i fjor, men ble utsatt på grunn av koronapandemien. Markeringen ble utsatt til i fjor høst, men ble da også utsatt. Nå er Reidun Roland glad for at jubileet endelig kan markeres, og hun har et innholdsrikt program for kvelden.
På arrangementet deltar blant annet: Røros Soul Children, ordfører Isak Veierud Busch, Glåmos skole og elevbedriften Epleskrell. Unni Ryen er kveldens konferansier.
Helse- og Miljøalliansen kom i gang etter det tredje internasjonale symposium for landbruk og bygdeutvikling.
-Vi fant ut at det var så mye vi måtte rette opp i, eller ta fatt i. At da ble vi enige om å danne en allianse som vi kalte Mat- Helse – Miljø Alliansen, for de tre tingene henger nøye sammen. Det var i mars i 1995. Da brakte vi videre det som NØØL hadde drevet på med, og fokuserer på forbrukerdagen den 15. mars, og Verdens matvaredag den 16. oktober. Det var vi som dro i gang Smakeriet også. Men det var noen andre som ville holde på med det, sier Reidun.
I 25 år har Mat- Helse – Miljø Alliansen forsøkt å bevisstgjøre forbrukeren om å redusere matsvinn, om å ha sunn mat og om å ta vare på miljøet.
På torsdagens arrangement er det plass til 100 personer. De som ønsker å delta må melde seg på til Reidun på e-post eller på mobil. Det må holdes telling slik at det ikke overskrider antallet.
-Alle er hjertelig velkommen, sier Reidun.
I følge offisiell historie ryddet Hans Olsen Aasen gård, der Aasengården ligger i dag. Arkeologiske undersøkelser tyder på at det kan ha vært bosetting på stedet allerede på 1400-tallet. Midt på tunet er det gjort funn av et kulturlag med sot og trekull ca 30 centimeter under dagens markoverflate. En bit trekull er karbondatert til å stamme fra mellom 1474 og 1631. Dette kan stamme fra et ildsted eller ei gruve. Funnet kan stemme ganske bra med opplysningene om at Hans Olsen Aasen ryddet gård her på slutten av 1500-tallet eller begynnelsen av 1600-tallet.
Omkring 1900 ble det sendt inn gjenstander fra en kvinnegrav fra vikingetiden, som skulle være funnet i nærheten av Aasengården. Deler av gravgodset er datert til 900-tallet. Nå fortsetter undersøkelsene for å bringe klarhet i om bosettingen på stedet kan være eldre enn tidligere antatt.
Byantikvar Magnus Borgos tror undersøkelser av området rundt gården vil gi sikrere svar etterhvert.
Årets tilskudd er en økning på kr 150 000,- fra 2020. Tilskuddet skal blant annet gå til å drifte stillingen som verdensarvkoordinator og Uthusprosjektet. I tillegg til dette er kr 400 000,- øremerket “forbonde- og lasskjørerkulturen”, skriver Røros Kommune på sin hjemmeside.
Tilskuddet skal også benyttes til skjøtsel av hagalandskapet rundt bergstaden, verneverdig bebyggelse i og utenfor bergstaden, nyere tids arkeologi og gravminner rundt Røros kirke.
En undersøkelse Norstat har utført for Riksantikvaren viser at kulturminner er vel så viktig som naturopplevelser i Norgesferien.
På oppdrag for Riksantikvaren gjorde Norstat en undersøkelse om sommerferien 2020. Et av funnene er at de som besøkte kulturminner også melder om høyest tilfredshet med ferien sin.
Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2020. Tusen respondenter fikk spørsmål om alt fra naturopplevelser til hotell- og restaurantopplevelser, kulturliv og om de hadde besøkt kulturminner. Med kulturminner menes for eksempel historiske steder, attraksjoner eller bygninger.
Norge – ditt nærmeste ferieland
I undersøkelsen sier 73 prosent av de spurte at de er godt fornøyde med Norge som sitt nærmeste ferieland. Hele 57 prosent av dem som har besøkt kulturminner, sier at de er svært fornøyde med ferien sin. Til sammenligning sier 46 prosent av dem som prioriterte naturopplevelser, at de er svært fornøyde.
– Dette er oppløftende tall. Næring med utgangspunkt i kulturmiljø og kulturminner skaper arbeidsplasser i hele landet. Kortreist ferie er også bærekraftig. De som formidler mangfoldet av opplevelser Norge kan by på, gjør en fantastisk innsats for å ta vare på kulturhistorien vår for kommende generasjoner. Norge har fantastisk mye å by på. Vi trenger ikke dra til utlandet for å oppleve spennende kulturhistorie, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Blant ferieopplevelsene vi likte best i 2020 er natur, matopplevelser og kulturminner. Hjemmeferie skårer også svært høyt. Men myten om at det er kvinner som trekker med seg uvillige mannfolk til kulturminneopplevelser, stemmer ifølge undersøkelsen dårlig. Kulturminneopplevelser er eneste kategori med kjønnsforskjell, og det er menn som liker dette best.
Kortreist ferie
I undersøkelsen til Norstat bekrefter flere at de i 2021 vil bruke nærområdene og regionen sin mer, til kortere turer og opplevelser. Dessuten melder 65 prosent om en økt vilje til å bruke lokalt næringsliv.
– Vi vet at mange bedrifter som driver næring med utgangspunkt i kulturmiljøer og kulturminner sliter etter et år med korona og reiserestriksjoner. Mange står i fare for å miste jobbene sine. Når hensynet til smittevern igjen tillater det, håper jeg så mange som mulig besøker kulturmiljøer og kulturminner i sin region, sier Hanna Geiran.
Stor interesse blant yngre
Et annet funn i undersøkelsen er at 27 prosent av de yngste respondentene melder om økt interesse for kulturminner i 2020. Kulturminner blir også viktigere når vi planlegger sommerferien i 2021. Dette gjelder særlig for aldersgruppene mellom 18 og 29 år og de som er over 60 år.
– Dette er interessante tall. Også sammenliknet med andre undersøkelser som viser at historie og identitet opptar yngre mennesker på en annen måte enn før. Det kan være at vi, i et samfunn hvor vi flytter mer på oss, setter enda større pris på å sette oss inn i vår egen historie. Uansett er det fint å tenke på at kulturmiljøer er supre reisemål for oss alle, sier Hanna Geiran.
Leserinnlegg av Tor Anders Bekken Martinsen
NRK meldte tirsdag 2. mars at det er kulturminner norske turister er ute etter! Landslaget for lokalhistorie synes dette er kjempespennende, og vi håper Visit Norway også tar med de frivillige historielagene idet de nå skal legge mer vekt på kulturminner! Rundt om i hele landet formidler våre medlemslag rotekte kultur – det være seg norsk, samisk eller kvensk lokalhistorie. De legger til rette for at du og jeg kan ta del i en liten bit av landet vårt og se det store i det lille.
Takket være prosjektet «Kulturminne i kommunen» i regi av Riksantikvaren får lokale kulturminner- og miljøer økt oppmerksomhet og anerkjennelse. Og nå har vi også en undersøkelse som viser at dette er noe folk virkelig vil se og oppleve! Selvsagt kan du også få deg en god trimtur, de aller fleste historielag arrangerer vandringer i lokalmiljøet. Folkehelse med en særdeles lav terskel, og du vil helt garantert få fantastiske selfie-motiver!
Det drives det en aktiv og utadrettet virksomhet – fra Birkenes bygdemuseum i Agder, til Sámiid Vuorká-Dávviriid musea i Karasjok, fra Asker og Bærum historielag på Østlandet, til Skudenes historielag på Karmøy. Disse er bare noen eksempler blant hundrevis av frivillige som nedlegger tusenvis av dugnadstimer for at nettopp du kan få oppleve lokal historie. De viser frem og formidler håndverkstradisjoner, legger til rette for kulturstier, de kan fortelle deg om kystkultur og innlandsfiske, om hvordan det egentlig var på skolen for hundre år siden, ja, alt levd liv formidles av historielagene.
Alle disse lokalhistoriske formidlerne trenger besøkende så snart det blir mulig – etter en lang periode hvor smittevernet har måtte gått foran, håper vi nå at ikke bare de store institusjonene får oppmerksomhet. Legg gjerne turen innom et lokalt kulturminne i sommerferien. Støtt opp om ditt lokale historielag og bygdemuseum, bli kjent der du er og la deg overvelde av kunnskap og positive lokalhistoriske impulser.
Tor Anders Bekken Martinsen
Generalsekretær
Landslaget for lokalhistorie
Tirsdag 16. februar 2021er en historisk dag på Røros. Dette er den første nest siste tirsdagen i februar siden 1854 at ikke Rørosmartnan starter. Selv om dette var en merkelig dag for martnassjef Lillian Sandnes, er hun veldig glad for den avgjørelsen som ble tatt om utsettelse av Rørosmartnan nr. 168, når man ser hvordan koronasituasjonen har utviklet seg.
– Dette er en merkelig følelse, rett og slett, sa Lillian Sandnes, da Rørosnytt møtte henne på Malmplassen i formiddag. Hun legger til at kroppen pleier å være full av adrenalin på den tiden, på denne dagen. Med sommerfugler i magen og en skrekkblandet frydfølelse. Før åpningen er det mye som kontrolleres og være på plass.
Stille
Det var stille i gatene da Lillian gikk oppover til Malmplassen i formiddag.
– Det gir tid til ettertanke, hva vi egentlig er med på å stelle i stand. Hele Rørossamfunnet blir jo snudd på hodet. Dette er veldig merkelig, men desto mer å glede seg til neste år tenker jeg, sier Lillian.
Om mye var annerledes på Malmplassen i dag, var været som det pleier under åpningsseremonien. Solen skinte frem fra mellom skyene.
Hilsen
Martnassjefen sender en hilsen til alle i Rørossamfunnet som i større eller mindre grad pleier å være i sving i forbindelse med Martnan.
– Jeg håper alle stiller opp igjen neste år, og at vi får ladet batteriene litt nå, det trenger vi. Neste år skal vi ta tilbake Rørosmartnan, sier Lillian Sandnes.
Tidsrekning
Rørosingene har en egen tidsrekning, før og etter martnan. Slik er det ikke i 2021.
– Fortsatt snakker folk om det, selv om vi ikke har noen martna. Det er som vi kommer av litt. Nå er vi ferdig med jul og nyttår, så er det neste store Martnan. Så er det ikke martna, og så virker det liksom at folk har gått litt i dvale. Tror nesten jeg må minne enkelte på at de må ta inn julepynten. Det er merkelig det der, vi har en egen tidsrekning på Røros, og når Martnan blir borte så er det som vi ikke helt har våknet helt fra vinterdvalen. Med Martnan så kommer lyset tilbake. Vi er ferdig med den verste kulden også, sier Sandnes.
2021 er altså første gang siden 1854 at det ikke er Rørosmartnan. Til og med under 2. verdenskrig og under spanskesyken var det vintermarked på Røros i større eller mindre grad. Under krigen var det martna da også, men kulturuttrykket var ikke så godt synlig. De som torde å spille og danse, gikk på en måte «under jorden». Ordets makt måtte de være forsiktige med. Men det var helt klart martna. Behovet for handel og bytting av varer var helt nødvendig. Slik er det ikke lenger. Nå kan man handle hva som helst, hvor som helst, når som helst. Primærbehovet er ikke her.
– Dette er faktisk historiens første avlyste martna siden den ble vedtatt i Kongelig resolusjon i 1853. Det er faktisk en historisk dag, at vi ikke sparker i gang Rørosmartnan, sier Lillian. Hans Majestet Kongen er invitert til Rørosmartnan neste år. Lillian håper at Hans Majestet Kongen kommer til Rørosmartnan i 2022, da den 168. Rørosmartnan er planlagt arrangert. Det er foreløpig ikke kommet svar fra Kongen om han takker ja til invitasjonen eller ikke.
– Han vet ikke hva han går glipp av dersom han ikke kommer hit. Jeg håper inderlig. Det hadde vært veldig stas med en Royal åpning neste år, sier Lillian.
Rørosmartnan er den eneste martnan, som i en uavbrutt rekke har forholdt seg til Kongelig resolusjon. Rørosmartnan er også en viktig uformell møteplass.
– Under pandemien er vi blitt minnet på hvor viktig den er. Det er veldig få igjen i landet av de uformelle plassene. Her kan du komme som du er, og være glad. Du kan dra frem instrumentet ditt, selv om du ikke er proff. Folk tørr fordi det er lov å være seg selv. Det tror jeg er så viktig, akuratt den møteplassen og den arenaen som Rørosmartna er. Jeg håper at vi kan bevare den for kommende generasjoner. Den er kjempeviktig. Legg igjen mobilen og se hverandre i øynene og ha det trivelig, sier martnassjefen.
Utstillingen Skiboksen er på plass på Malmplassen, og åpnes for publikum i dag. Utstillingen viser den trønderske skihistorien i en ubemannet container. Skiboksen skal være åpen i Rørosmuseet sin åpningstid.
Utstillingen er på utlån fra Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum, som har laget den i samarbeid med Trondhjems Skiklub. Skiboksen skal stå på Malmplassen til 11. april i år.
I et år der reiselivet vil merke kanselleringen av Martnan er det viktig for Rørosmuseet å kunne tilby smittesikre opplevelser som et utvidet tilbud i vinter. Containeren er 12,2 meter lang, 2,44 meter bred og 2,89 meter høy.
Skiboksen er første trinn i Trondhjem Skiklubs og Sverresborg Trøndelag folkemuseums plan for etablering av en moderne utstilling om trøndersk skihistorie. Skiboksen er en kreativ og innovativ måte å presentere samlingen ved å sende museet ut på «skitur». En stålcontainer er bygget om til et flyttbart utstillingslokale!
I utstillingen presenteres skihistorien som viktig del av trøndersk kulturhistorie. Utstillingen gir et innblikk i ski som fremkomstmiddel i nord, ski som sportsgren, ski som friluftsliv og som barnekultur.
