Historie

Tilskudd til rassikring (+)

av

Den avgående regjeringens forslag til statsbudsjett er lagt fram, og det er lagt fram forslag om å bevilge penger til å sikre Øvre Storwarts mot ytterligere ras. Stigersboligen ligger på raskanten etter dagraset i 1950, som førte til at det ble et stort hull på det som var gårdsplassen foran Stigersboligen.

De siste årene har det stadig gått flere små ras der, og stigersboligen står i fare for å rase ut. I forslaget fra Regjeringen heter det at 3 millioner kroner skal gå til rassikring av gruveganger på Øvre Storwartz på Røros som ligger i populært statlig sikret friluftsområde. Svært grunne gruveganger ligger delvis under minst én fredet bygning fra kobberverkets drift. Denne kan bli ødelagt uten sikring, samt at rassikring er viktig av publikums- og personellhensyn.

Det er ventet at dette vil bli vedtatt i Stortinget, når endelig budsjett vedtas senere i høst.

Oppgjør med egen historiefortelling (+)

av

Administrerende direktør i Museene i Sør-Trøndelag Karen Espelund sier museene vil ta et ansvar for å korriger historiske feil. Nyere historiske funn gir grunnlag for en ny historieforståelse. Utstillingen «Hvem eier historien» , som åpnet i Rørosmuseet i går, viser noen av funnene som gjør at historien må skrives om.

Hun mener tiden er inne for å etablere en permanent utstilling, som viser den samiske delen av historie. Hun vil stå i spissen for et oppgjør med deler av museets egen historiefortelling.

https://vimeo.com/619265348

Karen Espelund tiltrådte stillingen som administrerende direktør, for Museene i Trøndelag i november 2020. Hun har en imponerende CV. Hun har blant annet vært styrets nestleder i Nidarosdomens Restaureringsarbeider, styremedlem i Technoport, styremedlem i RBK, styremedlem/visepresident i Norges fotballforbund, Generalsekretær i Norges Fotballforbund og styremedlem i UEFA.

Stort at det er lyd i Jensenorgelet igjen (+)

av

Glåmos kirke fikk låne ett Claus Jensen orgel fra 1879 fra Fengselskirka i Trondheim da Glåmos kirke ble bygd. Dette lånet ble senere omgjort til en gave, og orgelet var i bruk i kirka til slutten av 1940 tallet. Det var en stor dag for varamedlem i Glåmos Menighetsråd, Marthe Wang forrige torsdag, da det endelig kunne spilles på Jensen-orgelet igjen.

https://vimeo.com/607247243

Det er orgelbygger Jann-Magnar Fiskvik fra Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri som har jobbet med Jensenorgelet den siste tiden. På slutten av 1940-tallet ble orgelet erstattet av ett større orgel, og Jensenorgelet ble demontert og lagt på lager på galleriet i kirka.

Det har lenge vært ett stort ønske om å få restaurert dette smykket av ett orgel. Den siste tiden har Jann-Magnar Fiskvik, med hjelp av kantor/lektor Hans Jacob Tronshaug vært i gang med å montere opp orgelet.

Jensenorgelet i Glåmos kirke i 2021. Foto: Tove Østby

Jensenorgelet ferdig montert (+)

av

I 70 år har klenodiet ligget i kasser på loftet i Glåmos kirke. Nå er orgelet pakket ut igjen og satt sammen. Det viser seg at det er flott lyd i orgelet, som trolig aldri ville blitt pakket ned, om det ikke hadde blitt plassert helt feil i kirkebygget første gang det ble montert der, i 1926.

Orgelet lå på lager på loftet i 70 år. Foto: Tore Østby

Mannen som har satt orgelet sammen igjen, er Jan Magnar Fiskvik i Brødrene Torkildsen orgelbyggeri. Mens arbeidet har pågått, har han bodd i ei campingvogn på kirkegården. En annen viktig pådriver for å få realisert gjenoppbyggingen er orgelkonsulent og orgelhistoriker Hans Jakob Tronshaug fra Tynset. I dag fikk han æren av å spille på orgelet for menighetsrådet og inviterte gjester.

https://vimeo.com/606612057

Det har gått noen år siden ideen om å sette i stand det gamle Jensenorgelet i Glåmos kirke ble født, i 1984. Tidligere leder i menighetsrådet, Oddmar Haugsbak er blant dem som sto på for saken i mange år. Han var blant gjestene i dag, og gledet seg stort over begivenheten.

Jensenorgelet har en fengslende historie fra en tid med et annet navn på kirken, som kanskje sto bedre til orgelet. Da orgelet ble montert, het den nybygde kirken Jensvold kirke. Året var 1926. 20 år tidligere var det etablert en «hjelpekirkegård» på stedet de da kalte Jensvold. Jensvold ble navnet på bygda 16. januar 1877, da NSB åpnet Jensvold stasjon. NSB hadde for vane å gi stasjonene sine navn etter den nærmeste gården.

Fem år før kirka ble bygd kom et lite navneskifte, da Jensvold ble til Jensvoll. Jensvoll kirke ble bygd av tømmer gitt av Røros kobberverk. Både Hiortstiftelen og Kjerstine Langen ga kirkeklokker til kirken, og orgelet og alterbildet fra 1884 kom fra Trondheim Fengselskirke. De tenkte kanskje at det passet bra med et Jensenorgel i Jensvoll kirke.

Trondheim fengselskirke lå vegg i vegg med det gamle tukthuset, og ble nedlagt da lokalene skulle gi plass for Frostating Lagmannsrett i 1921. Orgel og alterbilde lå på lager, i fem år, før det ble fraktet oppover Gauldalen. Nå er Jensenorgelet hentet fram fra lager igjen, etter 70 år i kasser på loftet.

Jensenorgel er legendariske musikkinstrumenter, som det finnes i flere norske kirker. Mannen som lagde instrumentene het Claus. Han ble født i 1817 i Schleswig-Holstein, som er den nordligste provinsen i Tyskland. Dette området var da Claus ble født, en del av Danmark. Selv om Danmark hadde skilt lag med Norge tre år før Claus Jensen ble født, skulle han bli Norges mest betydelige orgelbygger.

Han kom til Norge rundt 1837 og bygde sitt første orgel for Korskirken i Bergen. Senere bygde han orgler til et stort antall norske kirker, hvorav mange fortsatt er i bruk, f.eks. i Brønnøy kirke i Brønnøysund, Trefoldighetskirken i Oslo, Ilen kirke i Trondheim (1889), Bjorbekk kirke i Arendal (1876), Tromsø domkirke og Veum kirke i Fyresdal.

Orgelet som ligger på loftet i Glåmos kirke var altså ett av to han bygde i Trondheim på slutten av 1880-årene. For musikk-kjennere kan vi fortelle at Jensen bygde pipeorgel i den «symfoniske» tradisjonen, en type som er knyttet til romantikken.

I 1939 skiftet Jensvoll navn til Glåmos, og ikke mange år senere, ble Jensenorgelet nedmontert og lagt på lager. Det var da misnøye med lyden. Nå vet vi at lydbildet ble ødelagt av at orgelet var feilplassert i kirkebygget. Det sto vendt mot siden av galleriet, og utformingen gjorde at lyden som kunne høres i kirkerommet, trolig ikke var som det er nå. Nå er orgelet montert ut mot kirkerommet og glåmosingenes hellige hus fylles med orgeltoner fra Jensens gamle mesterverk, som aldri før.

Under krigen ble Jensenorgelet erstattet av et Jørgensenorgel. Nå er det Jørgensenorgelet som ikke holder mål lengre. De siste årene har musikken i gudstjenestene på Glåmos kommet fra høyttalerne knyttet til et el-orgel. Nå har Glåmos kirke tre orgel organistene kan velge mellom, selv om Jørgensenorgelet trenger en real oppussing.



Fra blysats til Facebook-storm

av

Pressemelding fra Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner:

«Dialogen i det offentlig rom før og nå» er tema for et seminar i regi av Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner fredag 24. september. Seminaret vil trekke de historiske linjene fra den gang avisene ble produsert i bly og var ganske enerådende i det lokale mediebildet – til dagens virkelighet med en storm av meldinger som fyller Facebook og andre sosiale medier praktisk talt døgnet rundt.

– Vi har vært så heldig å få med oss flere interessante foredragsholdere til å belyse den rivende utviklingen som har skjedd gjennom de siste tiårene, sier Per Hvamstad, leder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venneforening.

Nils Kåre Nesvold, dagens redaktør av det tradisjonsrike Røros-organet Fjell-Ljom, har tatt avisa over fra å være en ukeavis på papir til å bli høyst tilstedeværende også på nett. Fjell-Ljom, i likhet med de fleste av dagens aviser, har ikke lenger deadline bare knyttet til papirutgivelsen. Nå er de våkne for nyheter – og dialog med leserne så å si døgnkontinuerlig.

Lars Os er odelsgutten fra Os som brått dukket opp på skjermen da NRKs faste korrespondenter ble hjemkalt fra USA da pandemien slo til. Lars gjorde en så god jobb som reporter at han fikk tilslag på søknaden om å bli NRKs neste korrespondent i Washington. Under seminaret vil han fortelle blant annet om hvordan han arbeider som one-man-team i det krevende nyhetsbildet i Amerika.

Marit Brandsnes er lærer i grafiske fag ved Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole i Ringsaker. Hennes elever er så unge at de ikke selv har opplevd hvordan livet var før Internett, smarttelefoner og sosiale medier. Marit benytter settekasser med løse typer, gamle trykkemaskiner og forrige generasjons teknikker for å lære elevene grunnleggende dialog.

Liv Maren Mæhre Vold er redaktør for nettavisene Tynsetingen, Alvdal midt i væla og Folldalsportalen. Der har de tatt utviklingen enda et skritt videre og helt kuttet ut papirutgavene. Som rene nettaviser er de med å sette dagsorden i lokalsamfunnet 24 timer i døgnet.

Seminaret holdes i Bergstadens Hotel fredag 24. september. Styreleder i Pressemuset Fjeld-Ljoms venner, Per Hvamstad, vil innlede og være møteleder sammen med Jan Erik Øvergård.

Samme uke har den flittige dugnadsgjengen i Venneforeningen samling i avishuset. Dagene brukes til vedlikehold av det tekniske utstyret og trykking av årets museumsavis, landets eneste avis som fortsatt trykkes ved hjelp av blysats. Lørdag 25. september er det åpen dag i Pressemuseet, og alle er velkommen til å komme og se hvordan aviser ble produsert før moderne trykketeknikk og internett gjorde sitt inntog i mediebildet vårt.

10-årsjubileum i smia (+)

av

Årets Handverksdager er historie. Et av årets kurs var smiing av eggverktøy og beslag til vinduer. Årets kurs var det 10. kurset i rekken. Hvert år har smed Mattias Helje fra Lima i Dalarna tatt turen til Røros og vært læremester i smia i Kurantgården. Helje tok turen til Røros og Handverksdagene i år også.

Avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten forteller at det også var en kursdeltaker som hadde 10-årsjubileum.

Smikurset ga innføring i bruk av ulike smi-teknikker for å utforme beslag til vinduer og eggverktøy til vindusproduksjon.













Faglig og sosial møteplass (+)

av

Årets Handverksdager er i gang for fullt på Røros. Arrangementet som startet onsdag og varer til søndag, ble åpnet av direktør for museene i Trøndelag, Karen Espelund. Åpningen var i Raugarasjen i Kurantgården.

Årets Handverksdager er de 21. i rekken, og har vært fulltegnet i lang tid. Over 70 kursdeltakere og instruktører fra hele landet møtes på Røros disse dagene. Avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten er glad for at Handverksdagene kunne arrangeres i år. Arrangementet er både faglig og sosialt for deltakerne.

Publikumsdagen som tradisjonelt arrangeres på lørdag blir i år digital og over flere dager. Det blir filmet litt hver dag, som settes sammen til en daglig visning av dagen på Handverksdagene. Dette gjøres i forhold til smittevernsituasjonen. Det er viktig å være tilgjengelig for publikum selv om dørene er stengt. Markedsrådgiver hos Rørosmuseet, Erik Sandnes Høsøien oppfordrer folk til å følge med på Facebooksiden til Bygningsvernsenteret for der kommer det oppdateringer hver dag.

Berit Bakosgjelten forteller at ledelsen på Rørosmuseet har hatt en god dialog med kommuneoverlegen og at de sammen har kommet fram til en løsning som gjør at arrangementet kunne gjennomføres.

Årets handverksdager inneholder fire kurs; Mur i terreng, tradisjonell overflatebehandling interiør, fra blysprosser til trevindu, og smiing av verktøy og beslag til vinduer. Alle kurs ble tidlig fulltegnet, og en venteliste ble påbegynt lenge før sommerferien.

Hvert år i Handverksdagenes historie har det vært arrangert malekurs. Årets malekurs handler om interiør. Det tas utgangspunkt i sveitserdører som både skal forbehandles, males opp og dekoreres. Det blir både dekormaling og sjablongmaling. Årets kurs har ny instruktør, Cecilie Marie Ski Breen som overtar for Jon Brænne som har gått av med pensjon. Bygningsantikvar Sophie Gjesdahl Noach forteller at Brænne likevel skal bidra på årets Handverksdager.

Bygningsantikvar, Kolbjørn Vegar Os forteller at det er spennende kurs på årets Handverksdager.

Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNBs prosjekt ‘Kulturminner for alle’ er en stipendordning for unge tradisjonshåndverkere. Målet er å bidra til å styrke vår immaterielle kulturarv gjennom kompetanseoverføring innen tradisjonelle håndverksteknikker. Det er åtte deltaker med stipend i år.

Bruktmarked på Nilsenhjørnet

av

Pressemelding fra Framtiden i våre hender Røros:

Framtiden i våre hender Røros arrangerer bruktmarked på Nilsenhjørnet lørdag 4. september og vi håper å gjenta dette minst én gang i året.

Det er gratis for alle å sette opp bord og telt for å selge brukte ting. Vi forsøker å skaffe noen telt for å holde uønsket uvær unna.
Vi ønsker å oppfordre til gjenbruk, og Røros trenger en enkel måte for folk til å selge og kjøpe brukte gjenstander, klær og annet. Forbruk er den største kilden til klimakrisen og naturkrisen, og verden trenger en mer rettferdig fordeling mellom nord og sør på jordkloden. Gjenbruk hjelper også til økonomisk utjevning lokalt.

Selgere som ønsker standplass, kan enten kontakte Ingerlise Prytz i Framtiden i våre hender Røros eller bare dukke opp med loppene sine og utstillingsbord på lørdag.
Alt utstyr som bringes til markedet og alt som ikke blir solgt må tas med tilbake av hver selger.

Foto: Hanne Feragen

Her hver sommer i 78 år (+)

av

I 78 år har Ingrid Melien vært på Ljøsnåvollen seter. Første gang hun var på Ljøsnåvollen var hun bare tre måneder gammel. Etter det har hun vært på setra hver sommer. Mange har fått servert tradisjonsmat av vertinnen Ingrid.

Ljøsnåvollen er ei seter fra slutten av 1600-tallet. Fremdeles drives setra på den gamle måten med husdyr og budeie. De to siste somrene er det Karoline Grønvik som har vært budeie på setra. Om sommeren er det mulighet til å kjøpe seg tradisjonsmat hos Ingrid. Hun serverer spekemat, rømmegrøt, skjørost og rømme. Det er også mulighet for å overnatte på Ljøsnåvollen i enkle hytte uten innlagt vann eller strøm.

Den enkleste måten å komme til Ljøsnåvollen på er å sykle fra Feragen.

Ljøsnåvollen sommeren 2021. Foto: Tove Østby

Veldig rart å bli pensjonist (+)

av

Geir Jostein Wagnild fra Singsås har i 42 år vært Statskogs mann på barikadene som eiendomskonsulent. Statskog forvalter enorme eiendommer i Trøndelag, og Wagnild satt med ansvaret blant annet for Statskogs eiendommer i Røros kommune. Geir Wagnhild sier det er en merkelig følelse å ikke lengre ha ansvaret. Han nyter likevel pensjonstilværelsen, og er takknemlig for tiden i Statskog.

Geir Waghild intervjuet av Tore Østby.

I stormen

Geir Wagnhild beskriver jobben i Statskog som et lykkelig eventyr. Det betyr ikke at det har vært fritt for strid. En årelang konflikt mellom hytteeiere i Langegga og Røros IL om bruk av en vei på statskogs grunn, gikk helt til lagmannsretten i 2018.

Rørosnytt fanget øyeblikket, da en stor stein ble lagt i veien for å sperre for biltrafikk. Foto: Tore Østby

Hytteeierne hadde bygslet hyttetomter på Statskogs eiendom, og veien langs egga er adkomstvei til hyttene. Vinterstid ble det anlagt skiløype langs egga. Noen av hytteeierne mente de hadde veirett hele året, og brøytet bort skiløypa. Statskog reagerte med å sperre veien fysisk med en stor sten. Nå ligger stenen som et slags monument over Wagnhilds virke i Statskog.

Lagmannsretten konkluderte til slutt med at ingen av de sju hytteeiendommene har rett til å brøyte vegene i Langegga, eller til å bruke vegene til motorisert ferdsel når bakken er snødekt. Nå er det skiløyper på Langegga igjen vinterstid.

Statskog og hytteeierne på befaring på Langegga i forbindelse med rettssaken om veirett. Foto: Tore Østby

Statskog har enorme eiendommer i Norge, og har 110 ansatte fordelt på 18 kontorer i fire regioner. Det er Sør-Norge, Midt-Norge, Nordland og Troms, og hovedkontoret ligger i Namsos. Statskog rår over 20% av fastlands-Norge. I Statskogs områder ligger 130 åpne buer og koier som står klare og til fri bruk. I tillegg har Statskog nærmere 90 utleiehytter.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.