Jensenorgelet på plass i Glåmos kirke. Foto Tore Østby

Jensenorgelet ferdig montert (+)

RS Servicenter

I 70 år har klenodiet ligget i kasser på loftet i Glåmos kirke. Nå er orgelet pakket ut igjen og satt sammen. Det viser seg at det er flott lyd i orgelet, som trolig aldri ville blitt pakket ned, om det ikke hadde blitt plassert helt feil i kirkebygget første gang det ble montert der, i 1926.

Orgelet lå på lager på loftet i 70 år. Foto: Tore Østby

Mannen som har satt orgelet sammen igjen, er Jan Magnar Fiskvik i Brødrene Torkildsen orgelbyggeri. Mens arbeidet har pågått, har han bodd i ei campingvogn på kirkegården. En annen viktig pådriver for å få realisert gjenoppbyggingen er orgelkonsulent og orgelhistoriker Hans Jakob Tronshaug fra Tynset. I dag fikk han æren av å spille på orgelet for menighetsrådet og inviterte gjester.

https://vimeo.com/606612057

Det har gått noen år siden ideen om å sette i stand det gamle Jensenorgelet i Glåmos kirke ble født, i 1984. Tidligere leder i menighetsrådet, Oddmar Haugsbak er blant dem som sto på for saken i mange år. Han var blant gjestene i dag, og gledet seg stort over begivenheten.

Jensenorgelet har en fengslende historie fra en tid med et annet navn på kirken, som kanskje sto bedre til orgelet. Da orgelet ble montert, het den nybygde kirken Jensvold kirke. Året var 1926. 20 år tidligere var det etablert en «hjelpekirkegård» på stedet de da kalte Jensvold. Jensvold ble navnet på bygda 16. januar 1877, da NSB åpnet Jensvold stasjon. NSB hadde for vane å gi stasjonene sine navn etter den nærmeste gården.

Fem år før kirka ble bygd kom et lite navneskifte, da Jensvold ble til Jensvoll. Jensvoll kirke ble bygd av tømmer gitt av Røros kobberverk. Både Hiortstiftelen og Kjerstine Langen ga kirkeklokker til kirken, og orgelet og alterbildet fra 1884 kom fra Trondheim Fengselskirke. De tenkte kanskje at det passet bra med et Jensenorgel i Jensvoll kirke.

Trondheim fengselskirke lå vegg i vegg med det gamle tukthuset, og ble nedlagt da lokalene skulle gi plass for Frostating Lagmannsrett i 1921. Orgel og alterbilde lå på lager, i fem år, før det ble fraktet oppover Gauldalen. Nå er Jensenorgelet hentet fram fra lager igjen, etter 70 år i kasser på loftet.

Jensenorgel er legendariske musikkinstrumenter, som det finnes i flere norske kirker. Mannen som lagde instrumentene het Claus. Han ble født i 1817 i Schleswig-Holstein, som er den nordligste provinsen i Tyskland. Dette området var da Claus ble født, en del av Danmark. Selv om Danmark hadde skilt lag med Norge tre år før Claus Jensen ble født, skulle han bli Norges mest betydelige orgelbygger.

Han kom til Norge rundt 1837 og bygde sitt første orgel for Korskirken i Bergen. Senere bygde han orgler til et stort antall norske kirker, hvorav mange fortsatt er i bruk, f.eks. i Brønnøy kirke i Brønnøysund, Trefoldighetskirken i Oslo, Ilen kirke i Trondheim (1889), Bjorbekk kirke i Arendal (1876), Tromsø domkirke og Veum kirke i Fyresdal.

Orgelet som ligger på loftet i Glåmos kirke var altså ett av to han bygde i Trondheim på slutten av 1880-årene. For musikk-kjennere kan vi fortelle at Jensen bygde pipeorgel i den «symfoniske» tradisjonen, en type som er knyttet til romantikken.

I 1939 skiftet Jensvoll navn til Glåmos, og ikke mange år senere, ble Jensenorgelet nedmontert og lagt på lager. Det var da misnøye med lyden. Nå vet vi at lydbildet ble ødelagt av at orgelet var feilplassert i kirkebygget. Det sto vendt mot siden av galleriet, og utformingen gjorde at lyden som kunne høres i kirkerommet, trolig ikke var som det er nå. Nå er orgelet montert ut mot kirkerommet og glåmosingenes hellige hus fylles med orgeltoner fra Jensens gamle mesterverk, som aldri før.

Under krigen ble Jensenorgelet erstattet av et Jørgensenorgel. Nå er det Jørgensenorgelet som ikke holder mål lengre. De siste årene har musikken i gudstjenestene på Glåmos kommet fra høyttalerne knyttet til et el-orgel. Nå har Glåmos kirke tre orgel organistene kan velge mellom, selv om Jørgensenorgelet trenger en real oppussing.



RS Servicenter