Historie

I dag feiret Husfliden Røros sitt 90-årsjubileum. Dagen ble feiret med et flott bunadstog som gikk fra Husfliden, opp Bergmannsgata og ned Kjerkgata til Plattingen. I bunadstoget kunne man bruke bunad/festdrakt. Rolf Feragen var blant de som gikk i bunadstoglet, og hans 1800-tallsfrakk og festdrakt fikk mye oppmerksomhet. (Reportasjen fortsetter under TV-vinduet).

Husfliden har vært i det samme huset i 90 år. Husfliden ble startet av Iver Tønseth til påsken i 1934. Bedriften forble i familien helt fram til 2003, da Rørosdraktstuggu kjøpte bedriften og etablerte seg i de samme lokalene.

– I og med at Handelsstanden nå var 70 år så hivet vi oss på og tok samme helga. Vi skulle jo ha bunadsopptog, og for å få til et opptog så må vi være mye folk. Vi har snakket med mye folk, og været var med oss også. Det er helt fantastisk, det kom så mye folk. Jeg er så fornøyd med dagen. Og alle som gikk i toget med bunad de fikk tilbud på Husfliden etterpå, så nå har det kokt en times tid. Men bare artig, sa dalig leder ved Husfliden Brit Elin Svenning når Rørosnytt var innom etter bunadstoget.

Husfliden i dag er en gave og interiørbutikk. I tillegg har de masse garn. En typisk turistbutikk. De har også Draktstuggu så de syr Rørosdrakten, Haltdalsdrakten og Trønder`n herre.

– Jeg vil takke alle sammen som har deltatt i dag og vært med oss. Det har vært helt fantastisk, sier Brit Elin.

Politiet har for lengst flyttet til nye moderne lokaler i samboerskap med Røros brannvesen. Statsbygg, som eier Bergskrivergården der lensmannskontoret hadde tilhold tidligere, har lagt ut gården for salg. Det bil ikke Reidun Roland (Røroslista) godta.

– Vi kan ikke tillate at Statsbygg selger en del av verdensarven. Bergskrivergården var Røros Kobberverks administrasjonsbygg i gjennom ca 300 år. Gården er en del  av grunnfjellet  etter Kobberverket. Uten Bergskrivergården som huset Kobberverkes administrasjon, så hadde Røros Bergstad trolig ikke vært noe verdensarvsted på UNESCOs liste, sier Reidun Roland til Rørosnytt.

Allerede 17. juli i fjor bekreftet eiendomssjef i Avdeling for eiendomsutvikling og forvaltning hos Statsbygg, Anne Marie Rabe Galtung, i intervju med Rørosnytt at Bergskrivergården skulle selges.

– Vi planlegger nå salg av eiendommen etter at Politiet flytter ut, skrev Galtung i en epost til Rørosnytt da.

Rørosnytt AS kontaktet Statsbygg for å undersøke om det hadde vært interesse for Bergskrivergården fra departementet eller andre potensielle leietakere. Anne Marie Rabe Galtung svarte at det ikke har vært noen registrert interesse fra noe departement vedrørende eiendommen. Politiet, som for tiden er lokalisert i Bergskrivergården, vil flytte ut i sommer, og leieforholdet opphører ved utgangen av september. Roland mener det må være muligheter for å legge offentlig aktivitet til den historiske gården.

– Bygningsmassen må beholdes i fellesskapets eie som administrasjonsbygg for den offentlige forvaltning.  Jeg er informert om at RørosMuseet er forespurt om de kunne tenke seg å flytte inn, men  men de trenger trolig mer plass og takket derfor nei. Men hva med om staten nå iverksetter noe det har vært pratet om i flere år, nemlig å desentralisere statlige enheter ut i kommune -Norge. Det vil gi en ny giv til mange kommuner og innbyggerne vil få tilbake noe av tilliten til Staten som en aktør som fortsatt spiller på lag med lokalsamfunnet i hele landet, også etter all den sentraliseringa som har foregått.

Reidun Rolands første ønske i Bergskrivergården er Kulturminnefondet.

– Hva med for eksempel Kulturminnefondet, som flyttet hit til Røros, men som nå leier av en privat huseier i stedet? Hvis de kan flytte inn i Bergskrivergården, så blir utgiften Klima- og miljødepartementet har i sitt budsjett som utgift. bli overført fra en statlig konto, til en annen.  På denne måten forblir kronene  innenfor offentlige forvaltning og kan «gjenbrukes « til fellesskapets beste i stedet for å gå til kommersielle aktører. De å forvalte en offentlig organisasjon og offentlig eiendom, altså fellesskapet som vi alle er med på å finansiere, er ikke det samme som å produsere og selge biler, båter møbler eller andre gjenstander som kan kjøpslås.  Konseptene kulturarv og verdensarv er skapt nettopp fordi de har en verdi som ikke kan måles i kommersielle kroner. De har langt større verdi. En historisk verdi, en menneskelig verdi og en kulturell verdi som ikke kan erstattes av en pengesum. Ved å Selge Bergskrivergården, velger Statsbygg å sette en kommersiell prislapp på et uvurderlig stykke verdensarv – et essensielt hus i historien om Røros kobberverk og gruvedrifta som  formet et lokalsamfunn og en region i flere hundre år. Dette kan ikke aksepteres. Denne unike kulturarven må forbli innenfor offentlig forvaltning.

Roland mener Bergskrivergården er et av det viktigste byggene når det gjelder å ta vare på gruvehistorien.

– Bergskrivergården, en historisk bygning på Røros, har en sentral beliggenhet og er en viktig del av byens rike kulturarv. Bygningen ble vedtaksfredet i 1940, og Kobberverket hadde sin administrasjon i bygningen helt til verket gikk konkurs i 1977, etter den tid har bygningen huset Røros lensmannskontor. Derfor må ikke denne viktige delen av verdensarvens historie selges på det private marked, hvor det for eksempel kan bli omgjort til et slags « intimhotell». Slik noen allerede har antydet. Staten fikk overta forvaltninga av  alle Kobberverkets eiendommen for å i vareta dem, fordi det er i fellesskapets interesse ikke å selge dem, sier Roland. Bergskrivergården er en bygning med mening og viktig historie om Rørossamfunnet og den gamle gruveindustrien. Den har betydd alt for at vi i dag har en Røros Bergstad som vi er meget stolt av og glad i.