Opp mot 1000 4H-ere fra Trøndelag sør, samles på Røros i juni. For første gang er Viken 4H vertskap for fylkesleir. Leiren blir liggende ved Egga fra Sundveien skole mot Sircusplassen. Der blir det en rekke telt og lavvoer. Verket blir arena for servering, konserter og aktiviteter. Deltakerne på den store leiren vil være mellom 10 og 18 år.
Hege Dalseg leirsjef og 4H-veteran Heidi Mølmann Klemmetvoll, som har mange roller i arrangementet. Foto: Tore Østby
Arrangørklubben Viken 4H har nå 16 aktive medlemmer. Snart inviteres 10-åringene til å melde seg som aspirant i klubben, som har vært aktiv siden 1978.
– Det er første gang det arrangeres fylkesleir på Røros. Viken 4H hatt store kursarrangementer på Glåmos tidligere, så dette er en historisk happening for oss, sier leirsjef Hege Dalseg til Rørosnytt.
– Planleggingen er i full gang, og frivillige som ønsker å delta med dugnad, er hjertelig velkommen til det. Det trengs dugnadshjelp til vakthold, rigging, kiosk og assistanse ved fagaktiviteter, sier Heidi Mølmann Klemmetvoll til Rørosnytt.
Neste tirsdag arrangerer Røros AUF og elevrådet på Røros videregående skole en demonstrasjon mot innføringen av konkurransebasert opptak for de videregående skolene i Trøndelag.
Regjeringen har bestemt at alle fylker skal innføre konkurransebasert opptak og selv om fylkestinget i Trøndelag sa nei til fritt skolevalg, ser det ut til å bli gjennomført i Trøndelag også.
– Vi mener at Rørosingene skal få muligheten til å gå på en videregående skole uten at man blir nødt til å mestre egen økonomi som 16 åring på hybel. Dette vil være realiteten hvis man fjerner nærskoleprinsippet til fordel for konkurransebasert opptak, sier Ivar Østby leder for Røros AUF.
Leder for elevrådet på Røros videregående skole, Sigve Morken Lange sier at Røros videregående er ekstra utsatt for konsekvensene av konkurransebasert opptak.
– For Røros videregående skole er dette ikke bra. Det kan føre til færre søkere og at linjer på skolen blir lagt ned. For en så liten skole som Røros videregående så er det ikke så store endringer som skal til før det får dramatiske konsekvenser, sier Morken Lange.
Selv om de ikke nødvendigvis får snudd regjeringens syn på saken sier de at motstanden mot innføringen av konkurransebasert opptak blir lagt merke til av politikere på Stortinget.
– Røros AUF, uansett hvor kule vi er, ligger ikke an til å få snudd regjeringen på at konkurransebasert opptak er en god ide, men det som er helt sikkert er at jeg har snakket med et par stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet og det snakkes om denne demonstrasjonen på Stortinget. Fordi de som sitter i Høyres gruppe syns ikke det er spesielt hyggelig at det er såpass mye motstand mot å innføre fritt skolevalg, og det tar jeg som en seier. Jeg mener at de skal syns det er litt ubehagelig når de potensielt legger ned den videregående skolen vår, sier Østby.
Morken Lange sier at ledelsen på Røros videregående skole støtter dem og er enige i markeringen.
– Ledelsen på Røros videregående skole støtter oss, jeg var nettopp på møte med dem og de er positive til det vi gjør. Selv om vi ikke får endret på innføringen av konkurransebasert opptak med denne demonstrasjonen kan det hende at det får konsekvenser ved neste valg, og forhåpentligvis blir det da regjeringsskifte, sier Morken Lange.
Fylkesmannen i Trøndelag var på tilsynsbesøk på Røros skole i går. Tilsynet går på forhold rundt elevenes læringsutbytte.
– Dette er et bredt tilsyn der man ser på mange områder. Vi kan si at det omhandler kjernevirksomheten til skolen; hvordan skolen omsetter læreplanene til god undervisning slik at alle elever lærer mer. Vi ser også på hvordan skolen gir vurdering som fremmer elevenes læring, og at skolen bruker kunnskapen om elever sin læring, til å tilpasse opplæring bedre,sier Ragnhild Sperstad Lyng seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag som er tilsynsleder for tilsynet ved Røros skole.
I forhold til hvorfor Røros skole ble valgt så sier Lyng at det er en totalvurdering, og at det ikke blinker mer røde lys i tallgrunnlaget Fylkesmannen sitter på for Røros skole, enn for en del andre skoler i fylket.
– Røros skole er valgt ut fra en totalvurdering som går på hvor lenge siden man førte tilsyn sist, hvor mange elever man har på laveste nivå på nasjonale prøver, nivået på grunnskolepoengene, klager fra kommunen, resultat på Elevundersøkelsen og flere andre kilder. Det er ikke noen enkelttall som skiller seg ut automatisk i negativ retning som gjør at vi velger Røros skole, det er en gjennomgang av en hel del faktorer, sier Lyng.
Røros skole har også flest elever av de tre skolene i Røros kommune slik at man får dekket flest elever ved å velge Røros i stedet for en av de andre.
– Dette er et såpass stort tilsyn slik at den endelige rapporten er ikke ferdig før i månedsskiftet november/desember. Vi har hatt god dialog med skolen helt fra vi varslet tilsynet, og både skoleeier og skoleledelsen har vært positive og har sagt at de håper tilsynet kan bidra til læring og utvikling innenfor temaene for tilsynet, sier Lyng.
Tilstandsrapporten for rørosskolen som ble behandlet i kommunestyret tidligere i høst viste en skole som sliter med det psykososiale miljøet, har dårlige resultat på de nasjonale prøvene for femte klasse, og at disse problemene har vedvart i flere år.
Da saken ble behandlet i kommunestyret ble det vedtatt at det nye formannskapet skal følge tiltakene som er satt inn nøye fra et skoleeier perspektiv og at rørosskolen skal komme med en forpliktende plan for hvordan man løser problemene i løpet av høsten. Denne planen skal presenteres for formannskapet når den foreligger.
Sist Fylkesmannen hadde tilsyn ved Røros skole var i 2013/14.
Ungdomsrådet ved sekretær Haldor Bromstad inviterte ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen til kick-off med det nye ungdomsrådet på Røros i ettermiddag.
– Vi har som mål å finne oss en sak som angår ungdommen som vi skal kjempe for i løpet av det kommende året, enten via vår egen påvirkningskraft, eller å få en sak tatt opp i kommunestyret, sa Bromstad.
Haldor Bromstad er ansatt som sekretær i ungdomsrådet via sin stilling som medarbeider på ungdommens hus. Til daglig jobber Bromstad som lærer ved Røros videregående skole.
– Hittil har vi hatt et møte hvor vi valgte en ny leder, Martin, så skal vi videre jobbe med møtestruktur, møteledelse og prosessjobbing. Det er jo også spennende at det er forskjellige parti som er representert, det at de tar av seg partihatten før de møter i ungdomsrådet er viktig, og forhåpentligvis skaper det gode debatter fremover, sa han.
Både ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen var glade for invitasjonen og håper på et godt samarbeid fremover.
– Jeg har lyst til å takke for invitasjonen, det er veldig fint at dere gjør det på denne måten tenker jeg, at dere inviterer oss på et møte sammen med dere. Vi trenger et ungdomsråd, det har ikke fungert slik det burde har gjort, og at dere tar grep om det nå tror jeg er helt riktig. Jeg skal hvertfall gjøre det jeg kan for å hjelpe dere med å få saker frem til kommunestyret, noe av det viktigste vi tilrettelegger for er at vi viser at nytter å engasjere seg. Ingenting er bedre enn at dere som representanter for ungdommen kommer å forteller politikerne i kommunestyret hvilke saker som er viktige og opptar dere, sa Busch.
Elgaaen fremhevet også viktigheten av tidspunktet ungdomsrådet blir revitalisert på.
– I tillegg til det Isak har sagt kan jeg tilføye at dette passer ekstra bra akkurat nå i høst fordi ungdomsråd nå blir lovpålagt, alle kommuner må ha et ungdomsråd. Mange har hatt det tidligere, men da har det vært mer valgfritt. Det gir jo ytterligere styrke til at dere har mulighet til å bli en reell påvirkningskraft. Vi politikere skal være lydhøre slik at dere faktisk kan fremføre de budskapene som dere ønsker å få frem. Jeg ser veldig frem til at dere kan komme med saker som vi kan diskutere og finne løsninger på, sa Elgaaen.
Sekretær Haldor Bromstad, de fire medlemmene i ungdomsrådet, ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Den nyvalgte lederen for ungdomsrådet, Martin Hage Stjern håper at de kan få utrettet en god del i tiden fremover. I tilegg til å være leder for ungdomsrådet er Stjern nestleder i AUF på Røros.
– Jeg syns dette hørtes interessant ut, de trengte en ny leder og da meldte jeg meg. Det er er spennende hvordan dette blir og jeg håper at vi kan få til mye sammen, sa Hage Stjern.
Emilie Emilie Ryen Løkken har allerede vært med i ungdomsrådet i fem år og vært leder i tre av dem. Hun sitter også i fylkesutvalget for Trøndelag som er et ungdomsråd på fylkesnivå, i tillegg til å være leder for Senterungdommen på Røros.
– Personlig er jeg interessert i å skaffe et nytt møtested ute for ungdommen på Røros, sa Ryen Løkken på spørsmål om de har noen saker de vil få tatt opp kommende år.
De andre medlemmene i ungdomsrådet per i dag er Hallvor Joon-Ha Sirnes, Ella Kverneng og Sara Ramsfjell. I tillegg til disse fem håper Bromstad og få inn et par til slik at det totale antallet i rådet blir syv.
– Dere er et talerør for undommen inn til de voksne. Hvis dere hører om saker ute blant jevnaldrende på Røros kan vi ta de opp i rådet og ta de med videre til politikerne. Dere er grunnpillaren i dette systemet og har en viktig rolle, sa Bromstad.
Røros AUF skal arrangere innebandy ut skoleåret. De viderefører tradisjonen med inkluderende lavterskelstilbud som Arbeidernes Idrettsforbund en gang hadde.
– Vi prøver å videreføre arven etter AIF, Arbeidernes Idrettsforbund. Ideen bak dette var å ha et idrettstilbud som alle kunne være med på som ikke er konkurranseorientert. Målet er å få til et mest mulig inkluderende innebandytilbud, sier Ivar Østby leder for Røros AUF.
Østby sier at man ikke må være flink for å bli med, han har selv ikke spilt innebandy før. Tilbudet er for alle under 35 år siden det er som AUF organiserer og betaler for aktiviteten.
– Jeg har ikke spilt innebandy før selv, men Petter Eide Hagen er med og organiserer kveldene og han har vært med å driftet innebandykvelder tidligere. Vi leier en hall i Verket og håper på støtte fra Røros kommune for å få det til, hvis ikke setter vi av frifondsmidler til å betale for det sier Østby.
Arbeiderpartiet ønsker en forpliktende plan for å bedre læringsmiljøet i Rørosskolenpå bakgrunn av tilstandsrapporten som ble presentert kommunestyret.
Kommunalsjef Marit Trollerud orienterte kommunestyret om tilstandsrapporten for Røros skole og de tiltakene som er satt inn for å bedre læringsmiljøet og resultatene på de nasjonale prøvene.
I rapporten lå det en formulering fra rådmannen om at tilstandsrapporten tas til orientering av kommunestyret.
Isak Busch og Arbeiderpartiet fremmet et endringsforslag der kommunen som skoleeier skal være tettere på arbeidet som gjøres i Rørosskolen.
– Vi ønsker at en forpliktende plan for å bedre læringsmiljøet skal presenteres formannskapet i løpet av høsten, sa Busch.
Sosialistisk Venstreparti med Christian Elgaaen ønsket ikke å pålegge skolen mer planarbeid.
– Sv ønsker ikke å pålegge skolen en ny plan. Vi lanserer et tilleggsforslag som sier at utfordringene det pekes på i årets rapport påpekes særskilt i rapporten for 2020, sa Elgaaen.
Tilleggsforslaget fra Røros Arbeiderparti ble vedtatt mot Sv sine fire stemmer.
Kommunestyret vedtok i kveld ny barnehagestruktur for Røros kommune.Det ble fremmet endringsforslag fra fire partier til innstillingen fra komite oppvekst.
Mange endringsforslag og flere gruppemøter måtte til før kommunestyret landet på en innstilling alle kunne enes om.
Den nye strukturen blir en 5-avdelingsbarnehage og en 7-avdelingsbarnehage. Barnehagen med 5 avdelinger blir ved Ysterhagaen. Hvor den siste 7-avdelingsbarnehagen skal ligge er ennå ikke bestemt.
Kommunestyrets flertall ønsket å få tidsfestet ferdigstilling av begge barnehagene før det var realistisk, ut fra administrasjonens vurdering. Det lå en bekymring for langvarige midlertidige løsninger bak endringsforslagene fra partiene i kommunestyret.
Et av endringsforlagene ble fremmet av Venstre. Essensen av forslaget var byggestart for 7-avdelingsbarnehagen senest i 2021, og at begge barnehagene skal være ferdige i 2022.
– Vi skal bygge begge! Ikke bare en, sa representanten Gard Erik Sandbakken(V) som begrunnelse for endringsforslaget.
Arbeiderpartiet, Sv og Senterpartiet fremmet også ulike endringsforslag.
Ut fra administrasjonen sine opplysninger i forhold til arbeidet med kommunedelplan sentrum er det realistisk at starten på byggingen av 7-avdelingsbarnehagen skjer først i 2023.
Dette var ikke ønskelig sett fra politisk hold.
– Økonomisk sett ville det vært gunstigt å bygge erstatningen for Kvitsanda barnehage først, sa økonomisjef Roger Mikkelsen. Han advarte også mot store utfordringer i forhold til kostnader for område oppvekst ved å fastsette ferdigstillelse så tidlig.
Komite oppvekst sin innstilling:
Kommunestyret vedtar ny barnehagestruktur med en 5-avdelingsbarnehage og en 7-avdelingsbarnehage
Kommunestyret vedtar å bygge barnehage med 5 avdelinger ved Ysterhagaen.
Plassering for 7-avdelings barnehage sees i sammenheng med kommunedelplan sentrum. Av tomtealternativer som er vurdert i prosessen er Kvitsanden og Bersvendsvollen de som gjenstår som aktuelle.
Det er ønske om geografisk spredning av barnehagene i sentrum.
Det etableres en arbeidsgruppe bestående av representanter fra sentrumsbarnehagene og tillitsvalgte for å utforme den nye barnehagen. Barnehagen skal stå ferdig i 2021.
Tronshart fremmet et kompromissforslag fra kommunstyret etter gruppemøter der ferdigstillingen av 7-avdelingsbarnehagen ble satt til 2023 og 5-avdelingsbarnehagen ble satt til 2021.
Bjørn Salvesen (Sv) var uenig med kompromissforslaget og fremmet forslag om nytt gruppemøte ut fra ønsket om å ferdigstille 7-avdelingsbarnehagen på Bersvendåsen først for å slippe midlertidige løsninger.
Etter dette gruppemøtet ble det fremmet et endelig endringsforslag som det ble votert over.
Dette forslaget innebærer at begge barnehagene blir ferdigstilt senest i 2023.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt med det endelige endringsforslaget.
I Øya barnehage var åtte av ti jordprøver over terskelverdiene for det som er tillatt til å ha i barnehager. Tidligere har man også funnet for høye verdier i Ysterhagaen barnehage.
Prøvene dreier seg om først og fremst tungmetaller som kobber, bly og zink.
– En av prøvene var på nivå fire som krever strakstiltak. Det var et begrenset område som vi har gjort tiltak på, der bygde vi opp terrenget. Den høye verdien ligger dypere ned i jorda enn 20 centimeter. Men vi har gjort et tiltak der vi har tilført tilkjørt masse over det aktuelle området, slik at forurensingen ligger minst 30 centimeter ned i jorda, sier Dag Øyen virksomhetsleder for tekniske områder i Røros kommune.
De forskjellige kategoriene av jordkvalitet. Illustrasjon fra rapporten i Øya barnehage.
Tilstandsklasse to eller bedre er normen for å kunne ha barnehagedrift, klasse tre er definert som moderat forurensing, men er ikke bra nok for barnehagedrift. 12 av de 20 prøvene på de ti prøvestedene hadde verdier i klasse tre.
– Det kreves det at vi planlegger noen tiltak på sikt, men det kreves ikke strakstiltak. Det utgjør ikke noen umiddelbar helsefare. Så vi kommer til å planlegge noen aktiviteter neste år på det som er mest utsatt. Det meste av det ligger fra 20 centimeter og ned i grunnen, sier Øyen.
Området med grus der det har blitt tilkjørt masse. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Øyen, virksomhetsleder Inge Aas for barnehagene og kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad vurderte hvilke tiltak som måtte settes i verk.
– Vi hadde møte med kommuneoverlegen og virksomhetsleder for barnehagene, hvor vi drøftet tiltak og verdiene på prøvene. Det er kommuneoverlegen som gjør vurderingene i forhold til hva som er helsefaglig forsvarlig, sier Øyen.
Miljøkartleggingen av barnehagene kom i gang ved en tilfeldighet når arbeidet med det nye helsesenteret på Øverhagaen startet opp.
– Det kan godt hende at vi burde gjennomført en slik miljøkartlegging tidligere, vi må bare være åpen på at vi ikke har tenkt så mye på det. Vi måtte jo gjøre det når vi skulle bygge Øverhagaen Bo- Helse- og Velferdssenter, der fant vi noen verdier som gjorde at vi måtte deponere masse, og da ble det selvfølgelig også spørsmål om Ysterhagaen barnehage. Det var en foresatt som etterspurte det, sier Øyen.
Røros kommune har også fått resultatene fra prøvene som er tatt i Kvitsanden barnehage men Øyen venter på uttalelse fra kommuneoverlegen før han går ut med resultatene.
– Det jeg kan si er at det er veldig gode prøver derfra sammenlignet med Øya barnehage. Det var to eller tre plasser som var opp i verdi tre. Vi vurderer om vi skal stenge av det aktuelle området siden det var helt i utkanten. Jeg regner med å ha uttalelsen fra kommuneoverlegen i løpet av et par dager, sier Øyen.
Øyen sier at de også vil kartlegge barnehagene i Glåmos og Brekken.
– Vi ønsker å kartlegge alle barnehagene og kartlegger også derfor Glåmos og Brekken, for sikkerhets skyld. Det er ingen grunn til å tro at det er forurensede masser der, men det er greit å ha dokumentert at det ikke er det, sier han.
Røros kommune har fått 950 000 kroner fra Fylkesmannen i Trøndelag for å se på muligheten til å få til et gratis bærekraftig skolemåltid for alle elevene på Røros.
Unicare Røros er innleid for å gjennomføre prosjektet som har anslått varighet frem til januar neste år. Christina Hilmarsen prosjektleder engasjert av Unicare Røros på vegne av Røros kommune informerte i går formannskapet om skolematprosjektet.
– Vi ser at det med tilstrekkelig næring er viktig for læringsmiljøet. Det påvirker roen konsentrasjonen og det å være sammen, sier Hilmarsen.
Prioriteringen i prosjektet er å få frem aktuelle modeller for hvordan man kan servere et gratis skolemåltid til alle elevene i grunnskolen i Røros kommune. Modellene skal beskrive hvordan dette kan gjennomføres i praksis i forhold til gjennomføring, samarbeid, økonomi og miljø. I tillegg skal man se på hvordan læringsmålene i faget mat og helse kan brukes inn i skolematordningen.
– Skolemåltidet skal bidra til bedre læringsmiljø, sosial utjevning og satsing på forebyggende folkehelsearbeid, sier Margareth Halle, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag.
Fem grovskisserte modeller
Prosjektet har satt opp fem grovskisserte modeller for hvordan dette kan gjennomføres. Disse modellene er som følger.
Medbrakt matpakke + gratis melk + gratis frukt og grønt (i klasserommet)
Selvsmurt brødmåltid + gratis melk + gratis frukt og grønt (i klasserommet)
Ferdigsmurt brødmåltid levert skolen + gratis melk + gratis frukt og grønt (i klasserommet eller matsal)
Varm mat leveres til skolen + vann + gratis frukt og grønt (i klasserommet eller matsal)
Varm mat tilberedes på skolen + vann + gratis frukt og grønt (i klasserommet eller matsal)
Disse fem alternativene varierer i pris og en del av det prosjektet skal finne ut av er hvordan man gir elevene det beste måltidet hver dag sett opp mot kostnaden for kommunen. Indre Fosen, Nærøy, Verdal, Hitra og Frøya er andre kommuner som også med i prosjektet.
Formannskapet i dag vedtok fordelingen av kulturmidler til idrettsformål. 285 000.- ble fordelt mellom ni søkere.
Saksopplysninger: Kulturmidler til idrett er annonsert i pressen, samt lagt ut på kommunens hjemmeside og facebookside. Søknadsfristen er 1. mai hvert år. Det har i år kommet inn 9 søknader.
Disse midlene har stått uforandret i flere år, og det vil si at det er 285 000,- til fordeling til idrettslagene. Det er Røros idrettsråd som leverer innstilling til hvordan disse midlene skal fordeles. Denne fordelingen skjer på bakgrunn av medlemstall og aktivitet. Av midlene er det 30 000,- som fordeles til idrettsrådet. Dette er øremerket trener- og lederopplæring i lagene, og det enkelte idrettslag søker idrettsrådet om midler til dette. Grunnen til at det har tatt så lang tid fra søknadsfristen til den nå blir behandlet er dels at idrettsrådet ikke har hatt tilgang på medlemstallene, og dels at idrettsrådet har hatt utskiftinger i styret. Årets søknader fordeler seg som følger:
Saksvurdering: Innstillingen fra Røros idrettsråd bygger på klare, tydelige og aksepterte kriterier. Det samme gjelder punktet om trener- og lederopplæring (Røros idrettsråd). Rådmannen har ingen innvendinger til rådets innstilling, og dette settes da også som innstilling til formannskapet.
Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar følgende fordeling på tilskudd til idrettsformål 2019: Søker- tilskudd Brekken IL – 27 909 Røros IL – 103 781 Røros pistolklubb – 9 186 Røros klatreklubb – 8 859 Røros hundeklubb – 5 364 Røros golfklubb – 14 533 Hitterdal og Feragen IL – 10 041 H.E.G. IL – 26 718 Glåmos IL – 48 611 Røros idrettsråd – 30 000
