Arbeidsliv

En rekke stillinger vurderes

av

Røros kommune har lyst ut en stilling som avdelingsleder for Kulturskolen og Ungdommens Hus. Sammenslåing av de to stillingene er i samsvar med en bestilling vedtatt i kommunestyret. Kommuneadministrasjonen er pålagt å snu hver stein for å finne steder å spare penger. Det betyr blant annet at stillinger som blir ledig kanskje ikke blir utlyst, eller de blir slått sammen med en annen stilling.

Avdelingslederen for Kulturskolen og Ungdommens Hus får ansvar for resultat-, økonomi- i tillegg til personalansvar. Kulturskolen og Ungdommens Hus er begge avdelinger under virksomhet for kultur og fritid. Den nye stillingen vil være forbeholdt personer med bred kompetanse.

Det trengs kompetanse på faglig, pedagogisk og administrativ ledelse av Kulturskolen, samt kompetanse som administrativ leder av Ungdommens Hus.

Samtidig foregår stillingsanalyser i helse og omsorgssektoren. I disse analysene skal nytteverdi måles opp mot kostnad, og hvilke tjenester og bemanning som er lovpålagt.

Det blir gjennomført analyser av en rekke stillinger innen alle virksomhetsområdene i kommunen. Vikariater vurderes i forhold til om de skal lyses ut, eller ikke besettes. Resultatet kan bli at oppgavene til de som slutter blir pålagt andre ansatte.

Disse analysene startet i 2024, og fra starten fram til nå finnes 140 interne notater om stillingsanalyser i kommunens postliste. Notatene er alle sammen unntatt offentlighet på grunn av personvernet.

Høyteknologisk høyborg i verdensarven

av

Øverst på Øverhagaen, der veien til hardt prøvede Unicare Røros går ligger en fabrikk som heter Norbit. I lokalene finnes Europas raskeste produksjonslinje for kretskort, og fabrikken produserte en halv milliard slike i fjor.

Fabrikkens hypermoderne indre står i sterk kontrast til byggenes fasade og farge, som samsvarer med takene til de små bygningene i Småsetran, og fargen er gårdsbrun. Nå er enda et tilbygg i samme stil ferdig bygd, og de nye fabrikklokalene er klare til å taes i bruk. Som i tidligere runder er også nybygget satt opp i samråd og samarbeid med byantikvaren.

Daglig leder i Norbit Per Jørgen Weisethaunet sier han trives trives godt med å arbeide innenfor verdensarvens rammer. Nå vil han gjerne ha med seg politikerne og kommuneledelsen på tur til Selbu slik at de kan hente inpirasjon fra Selbu kommunes engasjement i næringslivet.

Per Jørgen Weisethaunet intervjuet av Tore Østby
Per Jørgen Weisethaunet gledet seg til å flytte produksjonen inn i den nye fabrikkhallen i 2020.
Foto: Tore Østby
Nå er enda et påbyggbygg i bruk.
Nå er enda et påbygg i ferd med å bli ferdigstilt.
Foto: Tore Østby

Slutter i Ren Røros

av

Ren Røros har sendt ut en pressemelding om at nettsjef Lars Hofstad har fratrådt sin stilling.

– Vi erkjenner at det har vært en periode med uro rundt selskapet; ulike konsernsjefer og andre endringer. Vi er gjennom disse endringene nå, og det kommer ingen endringer i konsernstrukturen. Vi er stolte av Viermie og de andre selskapene i konsernet. Vi registrerer at det går rykter om at Viermie er til salgs – det er ikke riktig, heter det i pressemeldingen.

Ren Røros varsler at selskapet skal fortsette arbeidet for å sikre Røros nok strøm og en god forsyning, utvikle selskapene videre og være et interessant selskap å arbeide i som skaper verdier og arbeidsplasser lokalt.

Avviser at det er gjort ulovlig batterikjøp

av

Interim konsernsjef i Ren Røros Anne Strømmen Lycke avviser at Ren Røros har gjort noe ulovlig innkjøp av batteri, slik Fjell-Ljom (Lenke til sak som krever abonnement). Batteriet er innkjøpt og skal driftes av firmaet Batteri AS. Ren Røros undersøker nå om innkjøp av grensesnitt mellom batteriet og høyspentlinja skulle vært ute på anbud. Det er Batteri AS som har gjort dette kjøpet også, men etter det Rørosnytt forstår, Viermie som skal drifte. Viermie er som monopolist i sitt område pliktig til å legge innkjøp over 100.000,- kroner ut på anbud.

Innkjøpet av grensesnittet undersøkes nå nærmere, og Ren Røros har engasjert anbudseksperter for å se på det. Anne Strømmen Lycke sier det ikke er noen tvil om at selve batterikjøpet er lovlig.

Anne Strømmen Lycke intervjuet av Tore Østby

Rørosnytt er kjent med at det er pågående oppsigelsessaker, som Arbeidet Rett har omtalt i dag. Rørosnytt velger å ikke gå inn i det nå, siden det dreier seg om pågående og kanskje uavklarte personalsaker, og av hensyn til personvern.

Denne saken omhandler flere selskaper.

Ren Røros Batteri AS har kjøpt inn og skal drive selve batteriet som skal noteres på Røros. Selskapet er heleid av Ren Røros. Dette selskapet er ikke monopolist i området, og dermed ikke pålagt å utlyse innkjøp på anbud.

Viermie AS leverer strøm til alle abonnentene i Rørosområdet. Selskapet er 100% eid av Ren Røros. Strømnettet ble skilt ut i et eget AS på grunn av at strømabonnentene skal se tydelig på strømregningen at de som krever inn nettleie ikke er samme aktør som de som selger strømmen. Viermie har ansvaret for levering av strøm til batteriet, og fra batteriet til kundene når vanlig strømleveranse stopper opp. Viermie er som monopolist i sitt område pliktig til å legge innkjøp over 100.000,- kroner ut på anbud.

Ren Røros

Ren Røros er videreføringen av Røros E-verk. Dette ble opprinnelig etablert av private aktører, men da Stortinget vedtok krav om offentlig eierskap, kom Røros kommune inn som eier. Nå har Røros kommune 66,871% av aksjene i selskapet, mens resten av aksjene har private eiere. Ren Røros har eierskap i flere firmaer. Se oversikt nederst i saken.

Batteriet

Batteriet, som er kjøpt inn, skal etter planen komme i drift i høst. Industribatteriet vil ha en kapasitet på 5 MW/12 MWh, som tilsvarer strømforbruket til 3000 husstander – hele Røros kommune – i nesten to timer. Batteriet blir det største av sitt slag i Norge og rettes mot industrikunder.

Ren Røros har kjøpt tomt til batteriet fra Jan Tamnes i Stamphusveien. Nå pågår byggesaksbehandling i kommunen. Batterihuset kommer trolig til å bli Europas største. Nå er likevel innkjøpsprosesser en større snakkes enn det store batteriet.

Mobilisering for inkluderende arbeidsliv

av

9. april inviterer JobLearn og Rørosregionen Næringshage, i samarbeid med NAV, til frokostmøte i Fondahuset på Røros. Tema for dagen er inkluderende arbeidsliv. Målet for frokostmøtet er å nå både private, kommunale og statlige virksomheter. Arrangørene ønsker å gi økt forståelse og kunnskap om utenforskap og å skape et engasjement for å inkludere de som faller utenfor et aktivt yrkesliv.

Det vil bli presentasjoner, panelsamtale, og rom for diskusjon mellom innleggsholdere og publikum. Anne Kristin Vie, næringskoordinator i Røros kommune, skal lede møtet. Virksomhetene Optimus, Norbit og Vy vil komme og dele av sine erfaringer.

Kvart million til rekruttering

av

Samarbeidspartene i regionen får 250 000 kroner til styrket rekruttering i helse- og oppvekstfag. Det er Trøndelag fylkeskommune som har innvilget kr. 250 000 kroner til Fagopplæring i Fjellregionen for et omfattende samarbeidstiltak som skal styrke rekruttering, motivasjon og gjennomføring i helse- og oppvekstfagene på Røros og i nabokommunene. Midlene gis gjennom tilskuddsordningen Samfunnskontrakten, og prosjektet gjennomføres i 2026.

Prosjektet skjer i samarbeid mellom Fagopplæring i Fjellregionen, Nav Røros, Os og Holtålen, Røros kommune og Røros videregående skole. Søknaden peker på både økende behov for fagarbeidere og utfordringer med rekruttering og gjennomføring i utdanningsløpet.

Vil styrke hele utdanningsløpet

Tiltakene skal favne både ungdomsskoleelever, elever på videregående skole og lærlinger, og inkluderer bl.a. karrieredager, yrkesorientering, faste samarbeidsmøter, tettere dialog med elever, utvidet samarbeid med NAV og økt praksis ute i bedrift gjennom hele skoleløpet.

– Vi ser et tydelig behov for å skape mer forutsigbare løp for ungdom som vurderer helse- og oppvekstfag. Med dette prosjektet kan vi jobbe systematisk med hele kjeden – fra ungdomsskole til fagbrev, sier prosjektleder ved Fagopplæring i Fjellregionen, Per Erik Sandnes.

Nav Røros: – Tidlig innsats kan hindre frafall

Nav blir en viktig del av prosjektets arbeid med tidlig identifisering av elever som står i fare for å falle ut.

– Vi vet at tidlig innsats virker. Når skoler, opplæringskontor og Nav samarbeider tett, blir det enklere å sette inn riktige tiltak på riktig tidspunkt. Dette prosjektet gir oss strukturen vi trenger, sier veileder Nav Røros, Os og Holtålen, Ola Kirkhus.

Røros kommune: – Helt avgjørende for framtidig bemanning

Kommunal sektor i hele fjellregionen melder om økende behov for fagarbeidere.

– Dette tilskuddet er svært viktig for oss. Kommunen står foran store rekrutteringsutfordringer, og tiltak som skaper interesse og stolthet rundt fagene er helt nødvendige. Vi ønsker å vise ungdom at det finnes trygge, meningsfulle og stabile jobber her i regionen,» sier kommunalsjef oppvekst og inkludering i Røros kommune, Ingvild Prøsch-Moen.

Kommunen er blant aktørene som vil bidra på karrieredager, ekskursjoner og i faste møtepunkter mellom skole og praksisfelt.

Røros videregående skole: – Mer praksis og bedre oppfølging

Røros videregående skole vil også få sentrale roller i prosjektet, særlig knyttet til å gjøre praksis mer integrert i skolehverdagen.

– Vi har allerede hatt gode erfaringer med karrieredager og vårt tette samarbeid med lokalt- og regionalt næringsliv. Midlene gjør det mulig å videreutvikle dette og sikre tettere kontakt mellom elever, lærere og praksisfeltet,» sier rektor ved Røros VGS, Martin Løvø.

Skolen trekker særlig frem betydningen av de planlagte dialogsamtalene som skal gjennomføres med alle elever på Vg1 og Vg2.

Krever avtaler og tett oppfølging

Tilsagnsbrevet fra fylkeskommunen presiserer at prosjektet forutsetter formelle avtaler med både Nav og kommunen, og at midlene vil bli fulgt opp gjennom rapportering og oppfølgingsbesøk.

Prosjektet skal evalueres i november 2026, og resultater deles i relevante regionale og fylkeskommunale fora.

En kraftfull satsing for hele regionen

Samlet sett representerer tiltakene en av de mest omfattende satsingene på rekruttering til helse- og oppvekstfag i fjellregionen.

– Dette er en kraftfull og målrettet satsing som vil gi varig verdi for ungdom, arbeidsliv og lokalsamfunn. Vi er svært glade for at fylkeskommunen har tro på arbeidet vårt, sier prosjektleder Sandnes i Fagopplæring i Fjellregionen.

Må bli bedre på næringsutvikling

av

Bjørn Børresen ble i dag gjenvalgt som styreleder i Næringsforum i Fjellregionen. Han sier 2025 var et godt år for NiF, men han mener det er mye å gå på når det gjelder å skape arbeidsplasser.

Næringsforum i Fjellregionen er en interesseorganisasjon for næringslivet i kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Rendalen og Folldal. Styrelederen glad for at han fikk fornyet tillit.

Bjørn Børresen intervjuet av Tore Østby

Bjørn Børresen, direktør av Norsk helsearkiv. Han var tidligere prosjektleder i Helse Nord Han har også jobbet som prosjektleder i A-2 Norge og som seniorrådgiver i Riksrevisjonen.

Avviser påstand om skattetilpasning

av

Midlertidig konsernleder i Ren Røros Anne Strømmen Lycke avviser at selskapet skal ha tilpasset kraftproduksjonen sin for å unngå grunnrenteskatt, slik energiminister Terje Aasland (Ap) sa til E24 i november.

– Du kan ta Ren Røros, som potensielt hadde 14 megawatt, men på grunn av innslagspunktet bygget ut 9,9 megawatt. Reduserer vi innslagspunktet til 1,5 megawatt, så hadde det vært større innslag, ja, men man hadde også tjent mer penger med 14 megawatt, sa Aasland til avisen da.

Anne Strømmen Lycke gir et tydelig svar på dette til nettavisen Energywatch.

– Dagens kraftverk har en installert kapasitet på 10,6 MW, og vi betaler grunnrenteskatt. At vi oftest drifter anlegget med 9,9 MW skyldes de reguleringsavtalene som gjelder vannføringen fra Aursunden, sier Anne Strømmen Lycke, midlertidig konsernleder i Ren Røros, til EnergiWatch.

– Aursunden er første dam i Glommavassdraget, og vannuttaket er strengt regulert. Ren Røros understreker at dagens drift følger avtaler og konsesjoner i vassdraget – ikke skattetilpasning.

Det er ifølge Lycke ikke grunnrenteskatten som stopper en eventuell oppgradering til 14 MW.

– Vi har jevnlig vurdert om en oppgradering kan være lønnsom med dagens teknologi. Regnestykkene går ikke opp. Siden vi allerede betaler grunnrenteskatt fordi vi kan benytte 10,4 MW, er ikke skatteposisjonen avgjørende for vurderingen, sier Lycke til Energywatch.

Forslaget om å innføre grunnrenteskatt på små kraftselskap er ute på høring. Ren Røros har kommet med sitt høringsnotat. Der kommenteres energiminister Terje Aasland (Ap) sin påstand om skattetaktikkeri fra Ren Røros.

– Dette må bero på en misforståelse fra ministerens side da konsesjonen det er snakk om her er gammel og investeringene ble gjort ut fra datidens teknologi og forståelse av vannføringen.» skriver Ren Røros i et høringsinnspill til regjeringens forslag om redusert nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft.

Kraftverket som omtales er Kuråsfoss kraftverk, et av Norges eldste kraftanlegg. Det ble først bygget ut for 130 år siden, og fikk sin nåværende konsesjon i 1952.

– Dagens kraftverk har en installert kapasitet på 10,6 MW, og vi betaler grunnrenteskatt. At vi oftest drifter anlegget med 9,9 MW skyldes de reguleringsavtalene som gjelder vannføringen fra Aursunden. Aursunden er første dam i Glommavassdraget, og vannuttaket er strengt regulert. Ren Røros understreker at dagens drift følger avtaler og konsesjoner i vassdraget – ikke skattetilpasning, sier Anne Strømmen Lycke, midlertidig konsernleder i Ren Røros, til EnergiWatch.

Ifølge høringsinnspillet har Ren Røros planer om to – tre nye småkraftprosjekter, men frykter nå at de blir nødt til å vurdere disse på nytt og i verste fall skrinlegge prosjektene.

– Småkraft i vårt område har generelt lave fallhøyder, og det er små vassdrag. Dette gjør at mulige utbygginger i utgangspunktet er marginale og en skatt på toppen drar i feil retning. Vi mener det er viktig å øke egenproduksjonen i vårt område som er underforsynt og helt avhengig av at kraftlinjene fra syd fungerer. Ny kraft, selv om det er relativt lite, vil bidra positivt til robustheten i kraftforsyningen på Røros sier Lycke til EnergiWatch.

Unicare straffes for kvalitet

av

Unicare har satset tungt på kvalitet i sin rehabilitering. Nå sier Konserndirektør Strategi, Marked og Prosjekter i Unicare Vidar Johansen de straffes for sin høye kvalitet. Både Unicare Røros Rehabiliteringssenter og Unicare Helsefort Rehabiliteringssenter er valgt bort av Helse Midt-Norge etter en anbudsrunde på rehabilitering av tidligere kreftsyke.

Dette har vakt sterke reaksjoner i fagmiljøet på rehabiliteringsområdet, og lokalt ved de to rehabiliteringsinstitusjonene. I går fikk Unicare politisk drahjelp fra SV og Sp, som tar det mange omtaler som anbudsskandalen, opp i Stortinget.

Konserndirektør Strategi, Marked og Prosjekter i Unicare, Vidar Johansen, gleder seg over den varme støtten og håper at klagene på anbudsrunden skal vinne fram.

Vidar Johansen intervjuet av Tore Østby

Unicare kjøpte Røros Rehabiliteringssenter av LHL 16 januar 2017. Nyheten slo ned som en bombe lokalt, og Unicare ble først møtt med stor skepsis. SV og SP var blant partiene som kom med sterkest kritikk mot virksomheten og eierne som de da kalte velferdsprofitører.

I årene som har gått, har Unicare fått større og større anerkjennelse både lokalt og blant politikere. Det har likevel vært en lang vei fra sterk kritikk til allianse for Unicare for både SV og Sp.

Nå står Unicare Røros Rehabiliteringssenter sammen i en klage prosess mot den siste anbudsrunden. Det har heller ikke alltid vært tilfelle. I 2017 ble den gamle militærforlegningen Hysnes Fort i Hasselvika helsefort. Den nyetablerte virksomheten vant et anbud om rehabilitering innen kronisk utmattelsessyndrom, hjerneslag og traumatiske hjerneskader, kronisk muskel- og bløtdelssmerte og sykelig overvekt. Etter den anbudsrunden måtte Betania Malvik og Røros LHL (senere oppkjøpt av Unicare) legge ned deler av sine tilbud.

Alliert i kampen for rehabilitering

av

SV og Senterpartiet kom dårlig overens da begge partiene ble invitert med i regjeringa av Arbeiderpartiet. Nå har de funnet sammen i kampen mot nedtrapping av rehabiliteringstilbudet. Sammen tar de to partiene saken til Stortinget.

Initiativtaker til dette samarbeidet kom fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby

Lars Haltbrekken har søkt etter allierte i Stortinget for å omgjøre Helse Midt-Norges anbudsrunde, der Unicare Røros Rehabilitering tapte. Hos Senterpartiet kom han til en åpen dør. Stortingsrepresentant Maren Grøthe (SV) har vært med å utforme saken som nå fremmes for Stortinget.

Maren Grøthe intervjuet av Tore Østby

Selv om de to partiene kom til at forskjellen mellom dem var for stor til at de kunne sitte i samme regjering, har de hele tiden hatt samme syn på foretaksmodellen i helsesektoren i Norge. Det langsiktige målet er å skrinlegge helseforetakene, og organisere helse som en statlig offentlig virksomhet. Det handler på sikt om å ta den politiske makten over helsekronene tilbake. 

På Unicare Røros i dag møtte stortingspolitikerne lokale politikere fra sine egne partier. De møtte ledelsen ved Unicare Røros og Unicare Helsefort. De møtte også ledelsen i Unicare Norge, som er hardt presset nå. Aktiviteten ved Unicare Røros står i fare for å krympe dramatisk, og Unicare Helsefort står i fare for å bli nedlagt.

Konserndirektør Strategi, Marked og Prosjekter i Unicare Vidar Johansen, varaordfører i Røros Christian Elgaaen (SV), 1. vara til Stortinget Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV), stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV), Daglig leder Unicare Røros Rehabilitering Carina Øglænd, stortingsrepresentant Maren Grøthe (Sp) kommunestyrerepresentant Kristoffer Nepås Tamnes (Sp), fylkestingsrepresentant Guri Heggem (Sp) og daglig leder Unicare Helsekort Kristian Lyng-Jørgensen står sammen for å bevare rehabilitering på Røros.
Foto: Tore Østby