Humoristisk omvisning med Leif Hagen: Forskremt dyrekonge og fengselsgata

Leif hagen har i en årrekke guidet nysgjerrige gjennom røroshistorien, og er kjent for å sette ting på spissen og tilby humoristiske omvisninger i Bergstaden.

Dette er del av en serie i Rørosnytt hvor Leif Hagen forteller om røroshistorien og forklarer hvordan han gjennomfører sine populære omvisninger.

Forskremt dyrekonge

– Å komme til Røros kan være en skremmende opplevelse for mange og kan sette dype spor. Hvis jeg hadde vært dyrenes konge, og alle hadde vært redd meg så snart jeg åpnet kjeften, og ved en skjebnens ironi jeg hadde blitt plassert oppå en dørkarm på Røros, da hadde jeg kanskje blitt seende ut sånn i øynene jeg og, forklarer Leif og peker mot løven over døra på apoteket i Bergmannsgata.

– Der ser dere verdens mest forskremte løve, men det er faktisk et av Norges første løveapotek. Farmasien startet oppå her på 1820-tallet, og her flytta dem inn på 1850-tallet. Fremdeles den dag i dag – kanskje til og med i dag – så kommer det folk og river i døra og skal kjøpe seg paracet. Da må dem rive lenge, for her ble det stengt i 1992, men innenfor antikvarisk verneområdet så skal det stå apotek, fastslår Hagen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det gamle apoteket i Mørkstugata på Røros. Løveapoteket ble etablert i gården i 1855 av apoteker Henrik Georg Schamfogel. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Gatenavn og fengselsgate

– Gatenavnene på Røros har enten tilknytning til Johan Falkbergets diktning eller Kobberverket. Se på det skiltet der, der står det Rauveta. Kom hit på vinteren, pleier jeg å si, så går du på ræva nedover. Da flirer dem da vet du, men det har sin forklaring, for over hoveddøra på Farjargården så står det Farjargården. Da snakker jeg litt om Brødrene Krogs Uldvarefabrik, og der hadde dem fargeriet sitt. Så her dro dem i mange tilfeller garnet nedover for å skylle det i elven, og rørosfargen var jo rød. Det er en veldig troskyldig forklaring på hvorfor det heter Rauveta. Men så har du den verste, at sist på 1600-tallet så sto det et stort slag rett utenfor kirkedøra med norske dragoner og svenske karolinere, og blodet fløt som ei rød elv nedover her. Den likte dere, sier jeg da, humrer Hagen.

– Mørkstuggu var inne i hjørnet der. Det sies at det var den første mørkstuggu, og da snakker jeg litt om den store rebellionen. Sist på 1600-tallet samlet dem seg oppå isen på Hittersjøen og klaget på utidig betaling av lønn og dårlig proviant. Der sto de og hadde oppildnende slagord og paroler, og det ene var – Vi skal stå og falle som en. Først så drar dem ned i gata og juler opp bedriftsledelsen, og det står at ledelsen med nød og neppe kommer fra det med livet i behold. Hvis ikke det hadde vært for kona til direktøren som kom og la seg i mellom, så er det ikke sikkert de hadde berget, sier Leif.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Leif utenfor det man tror er den første mørkstua. Foto: Svend Agne Strømmevold.

– Deretter dro de til Mørkstuggu, men den er jo låst med kongens jern, og det er en sterk synd og dødsstraff for å bryte kongens jern. Men karene dro oppi Smelthytta og fikk tak i noen hus-skruer og skrudde opp hele huset, og Spell-Ola som var arrestert der, ble ført hjem i prosesjon, står det, og kongens jern var like helt, forteller Hagen.

Sirkusmagi på Øra

Tirsdag og onsdag denne uka er det endelig klart for sirkus igjen på Øra, men det var ingen selvfølge når sirkus-sesongen startet. 

– Dette kommer du aldri til få til. Disse ordene har Jan Ketil Smørdal fått høre mange ganger i de siste ukene. Dette har han hørt før.

I Ukraina er alle hans tekniske spesialpersonell som vanligvis er Norge nå. For nå er det nemlig tid for sirkus igjen. At sirkusdirektør Jan Ketil Smørdal er klar for å underholde Røros er intet mindre enn et under. Det er faktisk samme pågangsmot eller ekstrem form for stahet som gjør at han i år kan feire 40 år som artist.

– Det så ganske mørkt ut, for bare noen få uker siden, forklarer Smørdal.

Han referer til den pågående krigen i Ukraina. Der bor nemlig alle hans tekniske ansatte og gode venner. Jan Ketil ble så satt ut av krigen, at han var en av initiativtakerne til å samle inn mat og utstyr til vennene sine der nede. I tillegg til dette satte han seg i traileren og kjørte likså godt alt utstyret helt inn i Ukraina, der han møtte sine venner.

– Dette var et sterkt møte. Mange følelser som jeg ikke klarer å legge fra meg på en stund. Denne tragedien treffer en på en måte man aldri kan forberede seg på, sier Smørdal.

Vel hjemme igjen, har Jan Ketil altså klart det «umulige» nok en gang. Han er nå på veien igjen og reiser rundt og underholder det ganske land. Denne uka er det Røros som står på turnelista.

Elden oppsummert

Med et flunkende nytt kreativt team, har årets Elden blitt godt mottatt og har gjennomført ti forestillinger i sommer. 

I år ble det solgt 10800 billettter, og i fjor ble det solgt 6500. I 2018 og 2019 ble det solgt 12000 billetter. 

-Vi er meget fornøyde med at 10 800 publikummere så musikkteatret Elden i 2022. I tillegg har arrangement som Mini-Elden, restaurant Slagg og Mal en meter med fred også trukket mye publikum, sier daglig leder i stiftelsen Siri Gellein i en pressemelding.

Mini-Elden

Det var tre oppsetninger av Mini-Elden i år. Første foretilling ble avlyst grunnet sykdom i ensemblet.Barna i Mini-Elden bestemte at inntektene fra Mini-Elden på 11000, skille gå til Røde Kors sitt arbeid for barna i Ukraina. 

Frivillige

Elden er i stor grad tuftet på frivillighet, og i år var det 342 som var registrert som frivillig. 

Frivillige ble hyllet og satt pris med  avslutningsmiddag i Galåen Samfunnshus. Flere fikk diplomer for både 20, 15 og ti  års frivillig deltagelse i Elden. De fleste frivillige aktørene kommer fra Røros, men Elden har også hatt frivillige fra Tromsø, Namsos, Levanger, Trondheim, Averøya, Ålen, Tolga, Tynset, Stockholm, Tännås, Oslo, Sylling og Moss. Flere priser ble også delt ut blant annet hedersprisen som i 2022 gikk til hesteeier og kusk i Elden , Rune Randen.

Flere lag og organisasjoner bidrar også med rigging og vakthold i øving- og spillperioden. 

65% av aktørene på scenen er under 25 år. Det betyr at Elden fortsatt er et en at Norges største barne- og ungdomsteater.

Rollebytter

Ekstra nerver ble det også lørdag ettermiddag da en av de profesjonelle aktørene ble akutt syk. I løpet av noen timer overtok Per Ivar Lundli som general De la Barre, mens Snorre Ryen Tøndel overtok Kalle-rollen. Publikum ble informert på forhånd av regissøren om rollebyttene.

Miljøfyrtårn

Elden ble også det første arrangementet på Røros som ble sertifisert som Miljøfyrtårn i sommer. Det innebærer at stiftelsen kan dokumentere at strenge kriterier innen arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall, utslipp og estetikk er tilfredsstilt.

Kunstnerisk team i perioden 2022- 2024 er Maren E Bjørseth, musikalsk leder Alf Lund Godbolt, scenograf Olav Myrtvedt, lysdesigner Ingfrid Skanke Høsøien og koreograf Ida Wigdel.

Former nyhetsbildet i leire

Keramiker og skulptør, Per Sverre Dahl, har drevet galleriet sitt i Mørkstugata siden 1984, og i de senere år har han blitt kjent for å kommentere nyhetsbildet med skulpturene sine.

– Som liten gutt så hadde vi en keramikkfabrikk rett oppi gata her, og der var det mye leire og få tak i. Det var rester som vi ungene kunne få. Vi tok det med oss, og brukte opp igjen. Det var starten. Til stor fortvilelse for moren min så var det leire utover alle gulv, og til slutt fikk jeg beskjed om at – Du, Sverre, du må komme deg ut og leke med de andre ungene du også, forteller Per Sverre.

Kommenterer nyhetsbildet

Da Donald Trump var president i U.S.A fulgte Per Sverre stadig med på nyhetene, og lagde skulpturer av nyhetsbildet, og da først og fremst med figurer av Trump selv. 

– Når jeg lagde Trump-serien, så tok jeg ikke vare på det etter jeg lagde det, jeg bare knøvla det sammen og lagde nye neste dag. Det er litt avis-tegner over flere av skulpturene jeg lager, forklarer Dahl. 

– Jeg ble jo så engasjert at jeg måtte lese alt det som ble skrevet om han, og det var det som var utgangspunktet for at jeg begynte å lage det her, og jeg har aldri noensinne fått så mange positive tilbakemeldinger som på de små filmsnuttene jeg la ut av skulpturene, sier Per Sverre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Her ser man Trump som holder et grep om skulptøren selv. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Falkberget & The Rolling Stones

– Da jeg åpnet galleriet, så tok jeg for meg Falkberget. Jeg har jobbet med Falkberget hele veien, og det er litt takknemlig og lage, fordi han beskriver typene veldig godt. Han beskriver alt fra små arr i ansiktet til fingrene til smeden, og det er ikke noen illustrasjoner i bøkene, så jeg kan bestemme selv hvordan typene skal se ut, forklarer Dahl.

På 80-tallet lagde Per Sverre skulpturer av The Rolling Stones, og figurene ble så populære at det hele endte med at Per Sverre fikk møte musikerne i1988.

– Så har vi skulpturene jeg har laget av The Rolling Stones, og det er kanskje den største suksessen jeg har hatt, uten at jeg selger dem, for jeg vil ikke selge dem. Det ble så populært at til slutt endte det med at jeg ble invitert til Rolling Stones-konserten på Valle Hovin, og tok med skulpturene og hilste på dem backstage før konserten, forklarer skulptøren.

Fokus på unge

Per Sverre mener at det fokuseres for lite på barna, som for ofte blir gående rundt og kjede seg når foreldrene er rundt på gallerier og utstillinger.

– I sommer har jeg begynt å snakke mer med ungene som er innom, forteller Per Sverre, – De blir så glad hvis jeg gir dem oppmerksomhet, og hvis jeg tar med dem og viser dem leira mi og det jeg holder på med. Da kommer dem tilbake ihvertfall en gang til i løpet av dagen, så det er lite skal til. Jeg tror ofte ungene går og kjeder seg litt i gata her, og det skal ikke mye til å gi dem litt oppmerksomhet

Sommeråpent i Hagakoia

I sommer har Rørosrein hatt Hagakoia åpent for bordbestilling med egen sommermeny.

Hagakoia er bygd etter samisk tradisjon. Den er laftet i tømmer og formet i en 8-kant som symboliserer de åtte samiske årstidene og de åtte årstidenes folk. Rørosrein er en familiebedrift som bringer familiens tradisjoner og kulturhistorie inn i virksomheten.

På torsdag var Koia full av besøkende. Flere skulle i vei på Elden, og alle fikk nyte sommermenyen på tre retter og bålkokt kaffe.

De åtte årstidenes folk

Laila Haugom Nordfjell åpnet kvelden med å fortelle om de åtte samiske årstidene og om hvordan familien driver med reindrift i de ulike tidene av året.

De samiske årstidene følger reinens liv gjennom årsløpet, og starter ikke på bestemte datoer, men når tiden er inne for en ny etappe i reindriftåret. De samiske årstidene er gïjre-daelvie, gïjre, gïjre-giesie, giesie, tjahktje-giesie, tjahktje, tjahktje-daelvie og daelvie.

– For oss så er det ikke en jobb, det er en livsstil. Vi lever etter vær og vind, sier Haugom Nordfjell

Artikkelen fortsetter under bildet.

Laila Haugom Nordfjell, – Det er ikke en jobb, det er en livsstil. Vi lever etter vær og vind. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Mer enn mat

Kokken Tomas Joma Nerås forteller at Hagakoia skiller seg fra andre steder han har jobbet, og sier at i Hagakoia får man en kulturell opplevelse i tillegg til maten.

– Det blir alltid en spesiell atmosfære i her, med bålet og lukta. Det er også veldig sosialt her på grunn av måten man sitter på, og det er lett å få god stemning her, forklarer Nerås, – Det blir noe annet enn å sitte i en restaurant-hall eller noe sånt. Det er en opplevelse like mye som det er bare mat. En ting er at vi satser på lokal mat og lokale råvarer, men jeg føles også at det er litt mer historie, og at vi selger en pakke her, hvor folk får lært om samisk historie og tradisjon.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bålkokt kaffe. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Sommermeny

Årets sommermeny er en 3-retters, som inkluderer en appetittvekker før forretten. Alt av ingredienser er lokale, og rettene baserer seg på samisk mat-tradisjon.

Forretten er bakt ørret med salat, beter og soyabakte mandler, med en Syrlig smørsaus.

Hovedretten er en reinsdyrfilet med rotgrønnsaker, urtebakte poteter og vaniljesjy.

Desserten er norske jordbær med vaniljerømme.

Maten tilberedes i Koia. Foto: Svend Agne Strømmevold.