Leif Hagen. Foto: Svend Agne Strømmevold

Humoristisk omvisning med Leif Hagen: Forskremt dyrekonge og fengselsgata

RS Servicenter

Leif hagen har i en årrekke guidet nysgjerrige gjennom røroshistorien, og er kjent for å sette ting på spissen og tilby humoristiske omvisninger i Bergstaden.

Dette er del av en serie i Rørosnytt hvor Leif Hagen forteller om røroshistorien og forklarer hvordan han gjennomfører sine populære omvisninger.

Forskremt dyrekonge

– Å komme til Røros kan være en skremmende opplevelse for mange og kan sette dype spor. Hvis jeg hadde vært dyrenes konge, og alle hadde vært redd meg så snart jeg åpnet kjeften, og ved en skjebnens ironi jeg hadde blitt plassert oppå en dørkarm på Røros, da hadde jeg kanskje blitt seende ut sånn i øynene jeg og, forklarer Leif og peker mot løven over døra på apoteket i Bergmannsgata.

– Der ser dere verdens mest forskremte løve, men det er faktisk et av Norges første løveapotek. Farmasien startet oppå her på 1820-tallet, og her flytta dem inn på 1850-tallet. Fremdeles den dag i dag – kanskje til og med i dag – så kommer det folk og river i døra og skal kjøpe seg paracet. Da må dem rive lenge, for her ble det stengt i 1992, men innenfor antikvarisk verneområdet så skal det stå apotek, fastslår Hagen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det gamle apoteket i Mørkstugata på Røros. Løveapoteket ble etablert i gården i 1855 av apoteker Henrik Georg Schamfogel. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Gatenavn og fengselsgate

– Gatenavnene på Røros har enten tilknytning til Johan Falkbergets diktning eller Kobberverket. Se på det skiltet der, der står det Rauveta. Kom hit på vinteren, pleier jeg å si, så går du på ræva nedover. Da flirer dem da vet du, men det har sin forklaring, for over hoveddøra på Farjargården så står det Farjargården. Da snakker jeg litt om Brødrene Krogs Uldvarefabrik, og der hadde dem fargeriet sitt. Så her dro dem i mange tilfeller garnet nedover for å skylle det i elven, og rørosfargen var jo rød. Det er en veldig troskyldig forklaring på hvorfor det heter Rauveta. Men så har du den verste, at sist på 1600-tallet så sto det et stort slag rett utenfor kirkedøra med norske dragoner og svenske karolinere, og blodet fløt som ei rød elv nedover her. Den likte dere, sier jeg da, humrer Hagen.

– Mørkstuggu var inne i hjørnet der. Det sies at det var den første mørkstuggu, og da snakker jeg litt om den store rebellionen. Sist på 1600-tallet samlet dem seg oppå isen på Hittersjøen og klaget på utidig betaling av lønn og dårlig proviant. Der sto de og hadde oppildnende slagord og paroler, og det ene var – Vi skal stå og falle som en. Først så drar dem ned i gata og juler opp bedriftsledelsen, og det står at ledelsen med nød og neppe kommer fra det med livet i behold. Hvis ikke det hadde vært for kona til direktøren som kom og la seg i mellom, så er det ikke sikkert de hadde berget, sier Leif.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Leif utenfor det man tror er den første mørkstua. Foto: Svend Agne Strømmevold.

– Deretter dro de til Mørkstuggu, men den er jo låst med kongens jern, og det er en sterk synd og dødsstraff for å bryte kongens jern. Men karene dro oppi Smelthytta og fikk tak i noen hus-skruer og skrudde opp hele huset, og Spell-Ola som var arrestert der, ble ført hjem i prosesjon, står det, og kongens jern var like helt, forteller Hagen.