Dag: 7. desember 2021

Fikk 50 000 i julegave (+)

av

En hjelpende hånd, Fjellregionen har fått en stor julegave av Sparebank 1 SMN Røros. Banken har gitt kr 50 000 i julegave til organisasjonen. Pengene skal organisasjonen bruke til å sørge for at de som har bedt om støtte frem til jul får mat i matposene som de skal få, og får julegaver som de ønsker seg under treet på juleaften.

Banksjef, Eivind Langseth i Sparebank 1 SMN Røros, sier at dette er en julegave som utgjør en forskjell nå før jul. 

Eivind Langseth og Linn Ydse Høsøien ble intervjuet av Tove Østby.

– Jeg tenker at det er veldig lite som er viktigere enn dette, i det store og hele. Vi gir ut mye penger til mange prosjekt, som kanskje kunne finansiert seg på andre måter dersom vi ikke hadde bidratt. Det er selvsagt artig å være med der også, men her er det faktisk ei gruppe som virkelig trenger noe. Dersom du følger med på den jobben som En hjelpende hånd, Fjellregionen gjør i løpet av året så blir du litt sånn målløs, ofte når du ser hva folk ber om hjelp til over tid. Det er folk som er i lokalsamfunnet rundt oss, som vi kanskje ikke ser så godt da. Og kanskje ikke snakker så høyt selvsagt om slike ting. Men hjelpebehovet er stort, og de tar i den saken, og gjør dette frivillig uten at det går bort noen penger til administrasjon og penger til slike ting på veien. Jeg vil si at det er både viktig og artig å være med å hjelpe til, Langseth.

Banken hadde i vår en spørreundersøkelse blant sine kunder, om hva de ønsket at samfunnsutbyttet skulle brukes til fremover. Mange kommer fort med forsalg om idrettslag og korps, og de tingene som de er mest engasjert i. Men en av fire svarte at de ønsket at banken skulle bruke det til å redusere forskjellene mellom samfunnet som de er en del av, og til felles oppgaver som går ut over det som folk er engasjert i på fritiden.

Det var Linn Ydse Høsøien som tok imot julegaven på vegne av En hjelpende hånd, Fjellregionen.

– Vi er helt målløse. Vi er så takknemlige, med disse pengene her, så kan vi gjøre en så stor forskjell og virkelig sørge for at så og si alle får en så god jul som mulig, sier Linn.

Julegaven blir brukt til å supplere til matposene der de ikke får dekt opp det de trenger med gaver fra næringslivet. Pengene skal også brukes til å kjøpe de julegavene som ikke blir oppfylt fra ønske trærne.

Bok om hulder, nisser og marekatter (+)

av

Knut Brandstorp (89) har gitt ut boka «Tyrihuldra fra Langen». I boka møter leseren blant annet huldrer, nisser, nøkken og marekatter. Historien til boka starter med at Knut var på jakt etter et emne. Det fant han inne på Langen. Odd Langen hadde en stokk som hadde ligget på jordet i 30 år. Stokken havnet på verandaen til Knut, der den møtte tollekniven, og ble til ei hulder. Det var naturlig at boka fikk navnet Tyrihuldra fra Langen. Boka kan kjøpes hos Amneus Boghandel og Frivilligsentralen.

Knut husker mange historier som faren hans fortalte om hulder, vardøger, marekatter, nisser og gjengangere. Han minnes at dette var spennende å høre om. Det var også spennende å være med faren inn i skogen for å se om de kunne finne huldra eller nissefar.

Boka inneholder mer enn historier om hulder.

– Men det var noe som manglet. Det var noe vesentlig som manglet. Vel var huldra og marekattene stygge og fæle mennesker. Eller tilnærmet mennesker. Men så ser vi oss kring i dag, så opplever vi jo at det er like mye styggedom og kanskje mye mye mer i dag enn det var for 100, 200, 300 eller 1000 år siden. Dermed ble boka noe annerledes enn jeg hadde tenkt, sier Knut.

Knut Brandstorp har skrevet ny bok. Foto: Tove Østby

Din stjerne kan redde liv

av

Leserinnlegg fra Tom Anders Stenbro, distriktsleder i Kreftforeningen Midt-Norge:

Kreftsyke Adrian og samboeren Emilie vet ikke hvor lang tid de har sammen. Når du kjøper en stjerne i desember, gir du par som dem et nytt håp om en felles framtid. 

Hver desember inviterer Kreftforeningen mennesker over hele landet til å gi håp til jul ved å kjøpe en stjerne. Når du kjøper stjerner, henger vi dem opp på det sykehuset eller sykehjemmet du velger. Julestjernen er et symbol på håp, både for dem som må tilbringe julen på sykehus, men også for alle andre som har fått eller vil få kreft. Kreftforeningens stjerneaksjon handler nemlig ikke bare om å lyse opp sykehus i en mørk førjulstid, men vel så mye om å støtte forskning, slik at flere skal få komme hjem til jul, nyttår og alle andre dager i året.   

28 år gamle Adrian levde et helt vanlig liv da han fra et sekund til et annet gikk fra å være student til å bli kreftpasient. Adrian hadde uflaks. Bare tre av en million mennesker får en så sjelden kreftform. I dag blir halvparten av dem som rammes av kreft i blindtarmen med spredning til bukhinnen, friske av en operasjon. Men for Adrian og den andre halvparten finnes det ingen behandling som kan gjøre dem kreftfrie. De vet ikke hvor mange flere julefeiringer de får sammen med sine nærmeste. Adrian og kjæresten Emilie drømmer om barn, men tør ikke satse før de vet at han kan leve en god stund sammen med dem. «Det er veldig vanskelig å være i etableringsfasen og skulle ta store livsvalg når jeg har en sykdom jeg ikke vet om jeg kan bli frisk av», forteller Adrian. 

Heldigvis har et nytt håp dukket opp. Takket være alle dere som kjøpte stjerner av Kreftforeningen i desember i fjor, kan forsker og kirurg Kjersti Flatmark endelig starte arbeidet med å utvikle en helt ny immunterapi for pasienter som Adrian med spredning til bukhinnen. Målet hennes er klart: Hun vil lage en helbredende behandling som gjør dem helt friske. Hvis alt går som det skal, vil hun gjennom forskningsprosjektet sitt kunne tilby en splitter ny kreftvaksine i kombinasjon med immunterapi om bare et par år. Uten støtten fra nordmenn ville det ikke vært mulig! Husk det når du kjøper en stjerne til et sykehus i år. Din stjerne gir lys, varme og håp, men den kan også redde liv. 

Nye tiltak ikke til hinder for julemarked (+)

av

Regjeringens nye smitteverntiltak setter ingen stopper for julemarkedet på Røros. Kravet som stilles er at varemesser og midlertidige markeder skal drives smittevernfaglig forsvarlig for å kunne holde åpent. Det er de samme reglene som gjelder for bibliotek, fornøyelsesparker, svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng, treningssentre, bingohaller, spillehaller, kjøpesentre, butikker og lignende.

Det er kommuneoverlegens tilrådning som vil veie tyngst i vurderingen om Julemarkedet drives smittevernfaglig forsvarlig, og det er kriseledelsen i kommunen som tar avgjørelsene. Det er åpenbart at de nye tiltakene vil legge en demper på tilstrømningen av julemarkedsgjester. Dette bidrar trolig i seg selv til å bedre smittevernet.

Det er tatt flere grep under planleggingen av årets julemarked, som har hatt et smittevernfokus. Markedet er spredt ut over flere områder, og mulighetene for å holde avstand er relativt gode. Etter det som er innført nå, vil det være naturlig å gå med ansiktsmaske/munnbind både i julemarkedet og i butikker og restauranter.

Nye nasjonale smitteverntiltak for å beholde kontrollen

av

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen har besluttet å innføre en rekke nasjonale smitteverntiltak for å få ned belastningen på helse- og omsorgstjenesten, og forsinke og begrense spredningen av omikron.

Tiltakene baserer seg på råd fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet

– Vi skulle inderlig gjerne vært ferdig med pandemien. Nå er situasjonen likevel så alvorlig at vi må sette inn nye tiltak for å bevare kontrollen. Derfor blir det en annerledes julehøytid også i år. Faren for en overbelastet helsetjeneste og spredningen av det mer smittsomme omikron-viruset gjør det nødvendig med nye, strenge tiltak for å redusere sosial kontakt i samfunnet, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Statsministeren sier vaksinene gradvis vil gjøre oss mer immune.

– Håpet ligger derfor nettopp i vaksinen. Til dere som ikke har tatt vaksine: Gjør det. Til dere som får tilbud om oppfriskingsdose: Ta imot, sier statsministeren.

Helsetjenesten kan bli overbelastet
Det er stort og økende press på kommunehelsetjenesten og sykehusene. Ytterligere smittespredning og økning av innleggelser vil redusere kapasiteten til å behandle både covid-19-pasienter og andre pasienter.

– Tiltakene som innføres skal bremse spredningen av omikron. Vi vet ikke nå om omikron-varianten vil øke innleggelsene ytterligere. Men tiltakene vil gi oss tid til å innhente mer kunnskap om omikronvariantens smittsomhet og alvorlighet, og til å vaksinere flere, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Samtidig som det er over 300 pasienter innlagt på norske sykehus med covid-19, har sykehusene også mange pasienter med andre luftveisinfeksjoner, og barn innlagt med RS-virus. Sammen med høyt sykefravær hos ansatte og liten tilgang til vikarer, gir dette kapasitetsutfordringer i hele helse- og omsorgstjenesten. Flere sykehus har redusert planlagte pasientbehandlinger og undersøkelser. Det er også kapasitetsutfordringer i fastlegeordningen og legevaktstjenesten. Kommunene har i tillegg omfattende oppgaver med vaksinering og TISK (testing, isolering, smittesporing og karantene).

Når omikron kommer i tillegg til omfattende smitte med delta, og folk har mange nærkontakter, blir TISK-arbeidet i kommunene svært krevende.

– Kommunene gjør nå en stor og viktig jobb med vaksinering. Og kommuner med utbrudd har jobbet hardt for å få ned smitten. Det er en tøff jobb når både ansatte og befolkning er slitne av lange arbeidsdager og en pandemi som ikke slipper taket. Jeg er imponert over jobben som gjøres. Jeg er også imponert over alle fagfolkene i helse- og omsorgstjenesten som har jobbet hardt i snart to år. Vi har ingen sittende på reservebenken som kan ta over når folk trenger en pause. Dersom  helsetjenesten blir overbelastet, rammer det oss alle. Derfor må vi nå få ned smitten og redusere belastningen på helse- og omsorgstjenesten, sier helse- og omsorgsministeren.

Skjenkestopp
Regjeringen innfører nå meteren igjen, blant annet på serveringssteder.

– Det er viktig at alle tenker over hvor mange nærkontakter de har. Har du mange, bør du redusere antallet. Vi vet at mye av smitten skjer hjemme hos folk, derfor oppfordrer vi folk til å ha maks 10 gjester hjemme, sier Støre.

Regjeringen gjeninnfører regelen om at serveringssteder med skjenkebevillingen må ha sitteplass til alle. Alkohol kan kun serveres ved bordene, og det er skjenkestopp kl. 2400.

– Jeg forstår at dette er en veldig tøff beskjed for en næring som har hatt det vanskelig lenge. Derfor vil regjeringen også følge opp med økonomiske tiltak, sier statsminsteren Jonas Gahr Støre.

Regjeringen innfører også påbud om munnbind når det ikke er mulig å holde minst 1 meter avstand en rekke steder, blant annet i butikker, serveringssteder og i kollektivtransport. Det blir også plikt for arbeidsgiver å legge til rette for hjemmekontor der det er mulig.

Fritidsaktiviteter
Kjerkol understreker at gode muligheter til en aktiv fritid har stor betydning for vår fysiske og psykiske helse – også fordi det gir mulighet til å være sammen med venner.

– Organiserte kultur- og idrettstilbud er viktig for  barn og unge. Det har også stor verdi for voksne. Selv om smitteutviklingen krever at vi reduserer gruppestørrelsene for voksne over 20 år, innfører vi ikke 1-meterskrav der det ikke er mulig å gjennomføre aktiviteten med avstand. Vi gir heller ikke anbefaling om gruppestørrelse for barn og unge under 20 år når de trener og deltar på idretts-, kultur- og fritidsaktiviteter. De kan fortsatt trene sammen som de har gjort, påpeker Kjerkol.

– Det er viktig at vi fortsatt har sosial kontakt, men at vi reduserer antall nærkontakter. Vi skal ikke isolere oss med mindre vi har fått påvist smitte. Og når det er mulig bør vitreffe andre utendørs, sier helse- og omsorgsministeren.

Dette er de nasjonale tiltakene

Råd og anbefalinger

Avstand og sosial kontakt

  • Alle bør holde 1 meters avstand til andre enn husstandsmedlemmer og tilsvarende nære.
  • Anbefalingen gjelder ikke barn i barnehager og barneskoler. Det er også unntak for voksne som jobber med tjenester for barn og unge og sårbare grupper.
  • Man bør ikke ha flere enn 10 gjester hjemme ut over egen husstand. Man kan ha inntil 20 gjester en gang i løpet av jule- og nyttårshøytiden, men det bør være en meters avstand mellom gjestene. Alle må tenke gjennom hvor mange nærkontakter man har samlet sett.
  • Barn i barnehager og barneskoler kan ha besøk fra egen kohort/klasse/avdeling selv om det overstiger anbefalt antall gjester.
  • Reduser antall nærkontakter, men ikke isoler deg.
  • Treff andre utendørs når det er mulig.

Organiserte fritidsaktiviteter

  • Fritidsaktiviteter bør gjennomføres utendørs så langt det er mulig, og garderober bør holdes stengt.
  • Ved organiserte fritidsaktiviteter innendørs anbefales det at voksne over 20 år er i grupper på inntil 20 personer. Videre anbefales det at voksne innendørs holder avstand der det er mulig for å utøve aktiviteten, og at man holder 2 meter avstand ved høyintensiv trening.
  • Det gis ikke konkret anbefaling om avstand og antall når barn og unge under 20 år trener og deltar på idretts-, kultur- og fritidsaktiviteter.
  • Toppidrett kan gjennomføres som normalt.

Skoler, barnehager og SFO

  • Jevnlig testing i skoler med høyt smittetrykk.
  • Kommunene skal ved behov igjen ta i bruk trafikklysmodellen i skoler og barnehager. Utgangspunktet er grønt nivå, med mindre noe annet besluttes lokalt.
  • Det kan arrangeres sammenkomster for barn i barnehage eller barneskole med hele klasser/avdelinger/grupper med nødvendig antall voksne til stede.
  • Universiteter, høyskoler og fagskoler bør så raskt som praktisk mulig innføre undervisning i mindre grupper og mer digital undervisning. Studenter som er avhengige av å gjennomføre forsøk i laboratorier eller ferdighetstrening, bør prioriteres for fysisk undervisning.
  • Universiteter, høgskoler og fagskoler bør legge til rette for eksamen og obligatoriske kurs, enten digitalt eller fysisk der det er praktisk mulig med godt smittevern. Det samme gjelder for andre utdanningsinstitusjoner for voksne.

Se egen nettsak om tiltak i skole/barnehage og høyere utdanning.

Arbeidsliv

  • Anbefaling om 1 meters avstand og økt bruk av hjemmekontor.
  • Anbefaling om munnbind om det ikke er mulig å holde avstand, med mindre det er tatt i bruk fysiske barrierer som bruk av skillevegger eller liknende.
  • Hjemmekontor og munnbind gjelder ikke for tjenester der dette er til hinder for at ansatte kan utføre nødvendige og lovpålagte oppgaver i møte med sårbare grupper og barn og unge.

Lufting

  • Det anbefales god ventilasjon/lufting i situasjoner der man oppholder seg i samme rom over tid med personer som ikke er hustandsmedlemmer og tilsvarende nære.

Forskriftsfestede tiltak

Arrangementer og sammenkomster

  • Maksimalt 20 personer på privat sammenkomst på offentlig sted, i lånte eller leide lokaler
  • Minnestunder etter begravelser og bisettelser kan ha maksimalt 50 personer. Selve begravelsen regnes som et offentlig arrangement med faste tilviste sitteplasser, se nedenfor.
  • 3 x kohorter av 200 personer med 2 meter avstand mellom kohortene hele tiden på offentlige arrangementer med faste tilviste sitteplasser.
  • Maksimalt 50 personer på offentlige arrangementer uten faste tilviste sitteplasser.
  • Ved innendørs arrangementer skal det utpekes en arrangør som skal ha oversikt over hvem som er til stede og gjennomføringen skal være smittevernfaglig forsvarlig.
  • Skjenkestopp klokken 24:00 på arrangementer med skjenkebevilling.
  • Arrangøren skal sørge for at alle som er til stede ved innendørs arrangementer skal kunne holde minst 1 meters avstand til andre som ikke er i samme husstand eller er tilsvarende nære. Det gjøres unntak for flere grupper, bl.a. for utøvere på kultur- og idrettsarrangement, deltakere på enkelte kurs og de som er i samme kohort i barnehage eller barneskole.
  • På arrangement hvor alle i publikum sitter på faste tilviste plasser er det tilstrekkelig avstand dersom arrangøren legger til rette for at publikum har minst ett ledig sete mellom seg på samme seterad fra de ankommer arrangementet. Personer fra samme husstand kan sette seg nærmere hverandre etter ankomst.

Serveringssteder

  • Påbud om at serveringssstedet skal sørge for at alle kan holde 1 meters avstand til andre enn husstandsmedlemmer og tilsvarende nære. Det skal være minst 1 meters avstand mellom sitteplassene ved gjesters ankomst, likevel slik at personer i samme husstand eller tilsvarende nære kan sette seg nærmere hverandre.
  • Serveringssteder med skjenkebevilling skal ha sitteplasser til alle gjester, men det er ikke et krav ved kulturarrangementer på serveringsstedet.
  • Alkohol kan kun serveres ved bordene.
  • Skjenkestopp klokken 24.00.
  • Serveringsstedet skal registrere kontaktopplysninger til gjester som samtykker til det.

Smittevernfaglig forsvarlig drift

  • Påbud om smittevernfaglig forsvarlig drift for barnehager, skoler og annen opplærings- og utdanningsvirksomhet. Kommunene skal igjen ta i bruk trafikklysmodellen. Tiltaksnivået er grønt med mindre det besluttes noe annet lokalt. Det kan bli aktuelt å igjen sette alle barnehager og skoler i landet på gult nivå.
  • Følgende virksomheter skal drives smittevernfaglig forsvarlig for å kunne holde åpent: Bibliotek, fornøyelsesparker, svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng, treningssentre, bingohaller, spillehaller, kjøpesentre, butikker, varemesser, midlertidige markeder og lignende.
  • Dette innebærer krav om å sørge for at det er mulig å holde minst 1 meters avstand til personer som ikke er i samme husstand eller tilsvarende nære, og at virksomheten har utarbeidet rutiner for god hygiene, godt renhold og lufting.
  • Med unntak av bibliotek, butikker og kjøpesentre skal virksomhetene registrere kontaktopplysninger til de gjestene som samtykker til det.
  • Bransjeveiledere bør gjeninnføres for bl.a. treningssentre og svømmehaller.

Munnbind

  • Påbud om bruk av munnbind når det ikke er mulig å holde minst 1 meter avstand i butikker, kjøpesentre, serveringssteder, kollektivtransport, taxi og innendørs stasjonsområder. Påbudet gjelder også for ansatte med mindre det er tatt i bruk fysiske barrierer.
  • Munnbindpåbud gjelder også hos frisører, hudpleiere og andre en-til-en-virksomheter.
  • Det er allerede nasjonal anbefaling om å bruke munnbind der det er mye folk og vanskelig å holde avstand, for eksempel når du skal hente jakken din etter et arrangement samtidig med mange andre eller på vei ut av en fotballstadion.

Hjemmekontor

  • Påbud om at arbeidsgiver skal legge til rette for hjemmekontor der det er mulig uten at det går ut over tjenester som krever tilstedeværelse som er viktig og nødvendig for virksomheten, for eksempel for å ivareta barn og sårbare grupper.

Karantene

  • Karanteneplikt for nærkontakter med en bekreftet smittet hvor det er mistanke om omikron, utvides til også å gjelde øvrige nærkontakter, ikke bare husstandsmedlemmer og tilsvarende nære.

Innfører krav om munnbind på flyene (+)

av

Air Leap følger anbefalinger fra svenske Folkhälsomyndigheten, og innfører krav til ansiktsmaske/munnbind med godkjent standard, for alle flypassasjerer fra og med i morgen. Påbudet gjelder også flyenes besetning.

Det gjøres unntak ved inntak av mat og drikke. Påbudet om ansktsmaske/munnbind .gjelder ikke barn under 6 år.

The way ahead i Thomasgaarden fredag

av

Pressemelding fra Utpost

Fredag er det konsert med The Way ahead i Thomasgaarden på Røros. Bandet består av Tollef Østvang (trommer), André Roligheten (saksofon/klarinett), Kristoffer Alberts (saksofon), Niklas Barnö (trompet), Mats Äleklint (trombone), Jesper Söderqvist (vibrafon) og Ola Høyer (kontrabass)

The Way Ahead er en jazzseptett under ledelse av osingen Tollef Østvang (trommer) og André Roligheten (saksofon/bass klarinett). Med et helt eget uttrykk og særpreg opererer bandet i brytningspunktet mellom det komponerte og det fritt improviserte. Kollektiv improvisasjon står i sentrum der sterke melodier, vakre harmonier, fengende groover og eksplosiv dynamikk forenes.

Høsten 2018 slapp bandet sin første plate på plateselskapet Clean Feed. «Septetten favner bredt i velsekvenserte stemninger gjennom platen og fremstår som en helhjertet understreker av frijazzens uendelige virkefelt – og for tilfellet: Musikk til å bli glad av! (Jazznytt)»

Bandets musikere er meget aktive stemmer på den Norske og Europeiske jazzscenen, og mange kjenner de fra prosjekter som Gard Nilssen Acoustic Unity, Trondheim Jazzorkester, Angles 9, Universal Indians, Friends & Neighbors, Paal Nilssen-Love Large Unit, Team Hegdal, Albatrosh og Cortex.

Arrangøren

Utpost er en konsertserie på Røros initiert av folkemusiker Olav Luksengård Mjelva og jazzmusiker Tollef Østvang. Initiativet startet opp i 2018. Målsetningen er å presentere internasjonale, nasjonale og lokale musikere av høy kvalitet for fjellregionens publikum, samt skape et mer regelmessig og sjangeroverskridende konserttilbud som spenner fra folkemusikk til fri-improvisasjon. 

For at du skal lykkes med din samiskspråklige utvikling så vil Sametingsrådet ha flere samiskspråklige med på laget

av

Kronikk av Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR):

Tidligere sametingspresident og professor emeritus i samisk Ole Henrik Magga har ved mange anledninger sagt at om samiske språk skal ha en fremtid, da må flere begynne å bruke samisk. Språkforsker Berit Anne Bals Baal har sagt at vi kan snakke i det uendelige om at samisk språk er viktig, men det eneste som kan redde de samiske språkene er at samisk språk kommer ut av munnen.

Biejveálggo-erklæringen til Sametingsrådet sier at vi ønsker å bygge opp et samiskspråklig fellesskap hvor hver enkelt får mulighet til å lykkes med sin språklige utvikling. Denne formuleringen er ikke tilfeldig. Hvis hvert enkelt menneske lykkes med sin språklige utvikling så har vi utrettet noe stort. Hvis hvert enkelt menneske lykkes med sin språklige utvikling da lykkes vi som samfunn. 

Sametingets visjon er at samiske språk skal være en naturlig del av samfunnet, og at alle skal gis mulighet til å høre, se og bruke samiske språk på alle samfunnsområder. Samiske språk skal være en naturlig del av hverdagen for både samisk- og norsktalende. 

Vår viktigste oppgave i dette arbeidet vil være å skape rom for samiske språk. Det innebærer at vi må legge til rette for opplæring i samisk og bruk av samisk på alle arenaer i samfunnet. Samisk språkpolitikk handler derfor både om å ta tilbake et tapt språk, og utvikling av samiske språk i de områder hvor samisk brukes i dagliglivet.

Dette målet åpner opp for deltakelse fra oss alle og er på denne måten en inkluderende målformulering. Vi kan alle være med på å sørge for at samiske språk høres i fremtiden. De som kommer fra samiskspråklige hjem kan bidra med å ta samiske språk inn i nye arena, og de som kommer fra norskspråklige hjem kan begynne å bruke samiske språk.

For å at samiske språk skal være samfunnsbærende språk og for at du skal lykkes med din samiskspråklige utvikling så har Sametinget etablert 20 språksentre over hele Norge. De samiske språksentrene er viktige samarbeidspartnere for Sametinget. De samiske språksentrene er viktige aktører i arbeidet med å styrke og utvikle samiske språk lokalt og regionalt. 

Sametinget ønsker at språksentrene satser bredt på språkopplæring og utvikling av språkareaner slik at vi sammen arbeider mot målet om å få flere språkbrukere de neste årene. Vi vil gi de samiske språksentrene utviklingsmuligheter, og gjøre dem til sentrale aktører for voksenopplæring og videreutdanning.

Sametingsrådet vil at samiske språksentrene skal ha en viktigere og mere sentral rolle i tilbud om språkopplæring for voksne slik at flere begynner å snakke samisk. Det er viktig for at flere skal kunne mestre og lykkes med sin samiske språkutvikling. 

Sametingsrådets forventning er at språksentrene bidrar med språkopplæring for foreldre/foresatte og språkarenaer for familier. Språkarenaer er viktige verktøy for å skape møteplasser hvor samisk høres og synes. Særlig viktig er dette i områder hvor samisk ikke er majoritetsspråk.

Språkforsker Inga Lill Sigga Mikkelsen har uttalt at “om barna ikke lærer å snakke samisk, så har vi ikke lyktes. Vi har ikke råd til at barn går 10 eller 13 år med samisk som fag i skoleløpet, men likevel ikke lærer å snakke samisk. Det er en alvorlig krise, for den enkelte, men også for det samiske samfunnet og den samiske nasjonen».

Det samme kravet gjelder også språksentre og Sametinget. Vi må derfor ha stramme prioriteringer for å nå de målene som vi setter politisk. I budsjettforslaget for 2022 har sametingsrådet foreslått at de samiske språksentrene skal få litt over 28 millioner kroner. 

Sametingets mål med språksentrene er at de skal jobbe med språkopplæring og å tilrettelegge for bedre og bredere språkarenaer. Målet er at den samiske befolkningen skal få gode tilbud om samisk språkopplæring og tilgang til sterke og trygge språkarenaer hvor samisk språk blir brukt. På den måten når vi målet om å få flere språkbrukere blant både barn, unge og voksne. 

Vi ser et stort potensial for at språksentrene kan bidra med revitalisering og økt motivasjon slik at flere ønsker å delta på språkkurs eller språkbad. Noen språksentre har allerede utviklet gode metoder for språkopplæring, slik at de som går på kurs begynner å snakke samisk. Sametinget ser at de språksentre som arbeider godt med språkopplæring kan få ekstra midler til å jobbe med metodeutvikling og utvikling av veiledningsmateriell og andre hjelpemidler som andre språksentre kan bruke til språkopplæring. 

Når Sametingsrådet nå så tydelig prioriterer hva samiske språksentre skal arbeide med, er det Sametingets forventning at vi får god hjelp til dette fra sentrale myndigheter. 

I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at de vil lansere en reform for desentralisert utdanning over hele landet, blant annet gjennom lokale utdanningssenter.

Mange samiske språksentre tilbyr allerede studier i samisk i samarbeid med universitet og høgskoler. Jeg vil jobbe for at flere språksentre får den muligheten.

Det samiske samfunnet har et stort behov for flere samiskspråklige. Dette gjelder hele det samiske området. Sametinget har i samarbeid med samiske språkmiljøer og kommuner bygd opp 20 samiske språksentre over hele landet. Sametinget er derfor klare til å fortsette arbeidet med å bygge opp et godt utdanningstilbud i samisk språk over hele landet med hjelp av språksentrene. 

Årets Fjell-Folk / Vaerien Almetjh er lansert

av

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Rørosmuseets årbok for 2021 er nå i salg! For alle som er interessert i røroshistorien, er Fjell-Folk / Vaerien Almetjh et skattekammer av spennende kunnskap presentert på en lett tilgjengelig måte.

Årbokas redaksjon har satt sammen et utvalg artikler av dyktige skribenter, som gir gode leseropplevelser til alle. For mange er lesing av Fjell-Folk / Vaerien Almetjh en juletradisjon, men nye lesere vil også finne innholdet givende.

Årets utgave inneholder ti spennende og interessante artikler av ulike forfattere. Variasjonen i temaer er stor, fra statsreformer på 1680-tallet, til istandsetting av Hyttdammen i 2021, men alle artikler er som vanlig knyttet til ulike sider av røroshistorien. Høydepunktene kommer som perler på en snor, blant dem finner vi historien til industrieventyret HÅG, som startet med produksjon av hårkammer og nå er et varemerke innen kontorstoler med marked i flere deler av verden.

Mange har lagt merke til den triste tilstanden på Direktørgården i Bergmannsgata. Da bygget ble oppført av Catharina Borchgrevink på 1780-tallet, var det trolig den mest påkostede fasaden på et bolighus på Røros, og her har flere berømte personer overnattet. Nå er fasaden istandsatt etter alle kunstens regler, og i Fjell-Folk / Vaerien Almetjh får du innblikk i prosessene og arbeidet som er utført.

Årets Fjell-Folk / Vaerien Almetjh inneholder i tillegg bla artikler om lokale stedsnavn, istandsetting av Hyttdammen og sporene etter drifta på Mugggruva. Her gjengis også Kaare Granøyen Rogstads varme erindringer om sitt møte med den sørsamiske befolkningen, og et intervju med Ellen Gjelsvik som forteller om smått og stort fra oppveksten på Stormoen.

Jevn smitte tross varierende tall (+)

av

Tallene på personer som får bekreftet smitte i PCR-tester svinger mye, på grunn av opphopning av prøver hos laboratoriet på St Olavs hospital. Dette gir et noe misvisende bilde, for i realiteten er smittetrykket jevnt, med mellom tre og fire nye smittetilfeller hver dag.

I skrivende stund er det 14 personer bosatt i Røros, som har testet positivt på hurtigtest, og som venter på resultatet av PCR-test. I går og i formiddagstimene i dag har sju personer som testet seg på Røros, fått tilbake et positivt resultat fra St. Olavs hospital. En av de sju har ikke bostedsadresse på Røros. De positive hurtigtestene, og de som er bekreftet i en PCR (Til sammen 21), skriver seg fra en periode på fem – seks dager.

– Selv om det ser ustabilt ut, har vi et stabilt smittetrykk på Røros. Vi ligger på mellom tre og fire positive tester hver dag, og det dreier seg hele tiden om kjent smittevei. Undertegnede og kriseledelsen følger situasjonen nøye, og har ikke bestemt noen lokale tiltak på Røros. I kveld legger Regjeringen fram ny nasjonale tiltak, og vi vil fortsette å følge den nasjonale linjen, sier kommuneoverlege Marius Kaland til Rørosnytt.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.