I 78 år har Ingrid Melien vært på Ljøsnåvollen seter. Første gang hun var på Ljøsnåvollen var hun bare tre måneder gammel. Etter det har hun vært på setra hver sommer. Mange har fått servert tradisjonsmat av vertinnen Ingrid.
Ljøsnåvollen er ei seter fra slutten av 1600-tallet. Fremdeles drives setra på den gamle måten med husdyr og budeie. De to siste somrene er det Karoline Grønvik som har vært budeie på setra. Om sommeren er det mulighet til å kjøpe seg tradisjonsmat hos Ingrid. Hun serverer spekemat, rømmegrøt, skjørost og rømme. Det er også mulighet for å overnatte på Ljøsnåvollen i enkle hytte uten innlagt vann eller strøm.
Den enkleste måten å komme til Ljøsnåvollen på er å sykle fra Feragen.
Rovdyr, forvaltning og byråkrati truer livsgrunnlaget i reinbeitedistriktet (Svahken sijte), skriver Lokalavisa 05. august side 2. I distriktet er det 6 siidaandeler/ hushold. Det dramatiske oppslaget foranlediger et par bemerkninger. Nedenfor følger en oppsummering på produksjon m.m. Alle tall er hentet fra Landbruksdirektoratets hjemmeside under fanene Ressurs-regnskapet og Totalregnskapet.
Antall tonn per år levert slakt:
11/12
12/13
13/14
14/15
15/16
16/17
17/18
18/19
19/20
33
32
29
22
38
36
40
60
23
Til slakt 19/20:
Kalver
Voksne
Sum
810
211
1021
Tap til rovdyr 19/20:
Kalver
Voksne
Sum
901
176
1077
Oppsummert ser det ut til at rovdyrene dreper og spiser mer enn levert til slakt. Tapstallene kan likevel påvirkes av andre faktorer, f.eks. det totale antall dyr på beite, feil ved rapporteringen, værforholdene i kalvingstida, beitetilgangen før kalving, stress i forbindelse med tidlig kalvemerkingen m.v. Elgå er et av de få gjenværende distrikter i landet som ennå bruker en unødvendig dyrebelastende merkemetode. I tillegg kommer såkalte «privatslakt» som ikke registreres på samme måte som leveranser til offentlig slakteri. Merkemetoden fører dessuten til at mange kalver ikke blir merket. Disse slaktes til fordel for «heløringskassen» som er skattefri, jf skatteloven § 2-32. Offentlige tilskudd er blitt en stadig viktigere del av næringsgrunnlaget. Totalregnskapet s. 38 viser gjennomsnittlige inntektsoverføringer fra staten år 2019 på kr 268 000,- per siidaandel. Staten har dertil bidratt med slaktebuss til Mortensson/ og en Danielsen. Øvrige reineiere, inkl. nabodistriktene, leverer slaktet til Stensaas AS, Røros. Staten har bekostet gjerder og annet for å spare anstrengelser med voktingen, statlig kjøp av livdyr m.m. Systemet som sådant, samt byråkratiets støtte og bidrag til stadig større pengeoverføringer fra skattebetalerne, gjør at man neppe kan hevde at livsgrunnlaget er truet.
Leserinnlegg fra Hanne Hauge Kommunestyrerepresentant for Røros SV:
To ganger den siste måneden har jeg vært hos tannlegen. Et lite hull ble oppdaget på en rutinekontroll, og måtte fylles. Heldigvis for meg har jeg ikke større problemer med tannhelsen enn noen hull (og en noe irrasjonell og flau tannlegeskrekk). Jeg kunne derfor smile med alle tennene på veien ut, også etter å ha betalt regningen.
Mange har mye større problemer med tennene enn et sjeldent hull, og trenger omfattende tannlegebehandling. Andre igjen lar vær å gå jevnlig til tannlegen for å slippe den økonomiske belastningen, og ender opp med store tannproblemer. Her snakker vi om utgifter som langt overgår fylling av et hull.
SV går til valg på å fylle hullet i velferdsstaten. Vi har gode tannleger i landet vår, som gir svært gode tjenester til kundene sine. Men disse tjenestene må være tilgjengelig for alle! SV vil gjennomføre en tannhelsereform, slik at det ikke koster mer å gå til tannlegen enn å gå til legen. God tannhelse skal være for alle, uavhengig av familiesituasjon og økonomi. SV vil også innlemme kjeveortopedi i det offentlige helsetilbudet, og innføre regulerte priser på nødvendige kjeveortopediske tjenester.
Vi vil fylle hullet i velferdsstaten – for alle skal ha råd til å smile!
Stikkveien mellom fylkesveiene gjennom Amneusgjellan er stengt på prøve helt oppe ved An-Magrittsveien. Trafikksikkerhetsutvalget har gjort dette, for å se om det bedrer trafikkforholdene.
Veien er skolevei for mange, og det er også mange som krysser denne veistumpen når de går eller sykler på gang og sykkelveien langs Trondheimsveien.
Leder i Trafikksikkerhetsutvalget, Jon Anders Kokkvoll håper prøvestenging skal gi klare svar på om dette bør bli en permanent løsning.
Neste uke begynner vi å vaksinere 16- og 17-åringer ved Røros videregående skole. Selve vaksineringen skjer i skolens lokaler. De vil få Pfizer-vaksinen, slik FHI anbefaler.
Vi vaksinerer også våre elever som er bosatt i andre kommuner
Vi har valgt å tilby vaksine til alle som går på Røros videregående. Det er en fordel at elevene som er sammen daglig får vaksinen samtidig. Elevene slipper også å få fravær i forbindelse med transport til og fra bostedskommunen til skolen. FHI har åpnet for at kommunene selv kan vurdere om de ønsker å tilby samtidig vaksinering av elever ved samme videregående.
Andre 16- og 17-åringer kan bestille vaksine selv
Er du innbygger i Røros, men ikke elev ved Røros videregående skole skal du bestille vaksinetime selv. Gjelder alle som er født i 2004 og 2005, og som ikke får tilbud gjennom en skole.
Røros Hundeklubb arrangerer dobbeltstevne i rallylydighet nå i helga. Arrangementet gjennomføres på Øra stadion lørdag 28. og søndag 29. august, og starter kl. 0900 begge dager.
Stevnet har i år fått tildelt status som regionmesterskap for Region Midt, dvs. Trøndelag. Forutsetning for å bli regionmester er deltakelse begge dager, samt at ekvipasjen må være bosatt i Region Midt. Deltakere fra alle klasser deltar i konkurransen om å bli Regionmester for Region Midt 2021.
Rallylydighet er en relativt ny konkurransegren i Norge som bygger på glede, samspill og holdninger mellom hund og fører. I rally er det lov å rose hunden så mye man vil underveis. Rally består av øvelser både fra lydighet, agility og freestyle og hund og fører går en bane bestående av 15 – 22 skilt. Det konkurreres i 4 klasser – klasse 1, 2, 3 og elite. Man kan oppnå mellomtitler og championat i rally i Norge.
Stevnet er fulltegnet med totalt 60 påmeldte ekvipasjer lørdag og søndag med deltakelse i alle klasser. Dette er lokale deltakere fra Røros og Nord-Østerdal, og i tillegg mange tilreisende fra hele landet. Vi er svært fornøyd med oppslutningen til stevnet sier Terje Roar Brænd, leder i Røros Hundeklubb. Stevnet er svært positivt for hundemiljøet og utvikling av sporten i regionen. Dette gir helt klart inspirasjon til å jobbe videre mot flere stevner, og vi håper å rekruttere nye til hundesporten. Terje oppfordrer alle hundeinteresserte til å ta en tur på Øra i helga og gjøre seg kjent med rally-lydighet og i tillegg stikke innom den innholdsrike kiosken på plassen. Dette blir gøy, legger han til.
Det er gledelig å se at kultur- og idrettslivet sakte men sikkert starter opp igjen. I den forbindelse gjør vi oppmerksom på at alle arrangører fremdeles må registrere sine arrangement. De gjør dere ved å fylle ut skjema for risikoanalyse og for godt smittevern.
Anne Brunborg Lund ble ikke lenge i pensjonistenes rekker, før hun igjen meldte seg til tjeneste. Hun ble spurt om hun kunne ta over på Helsestasjonen nå, etter at det ikke meldte seg søkere med tilstrekkelig erfaring.
Anne Brunborg Lund er fortvilet over at fastlegeordningen er i fritt fall, og at det er vanskelig å få tak i leger til primærhelsetjenesten. Hun legger ikke skjul på at det er kjærligheten til den gamle arbeidsgiveren, som gjør at hun i likhet med «pensjonistkollega» Per Arne Gjelsvik, har valgt å ta ansvar.
