Dag: 30. juni 2021

Leter etter flere skadde sauer (+)

av

Mannskaper er ute i terrenget i Brekken å leter etter flere skadde sauer. I går ble det oppdaget et kadaver i et prioritert beiteområde, og Stasforvalteren ga fellingstillatelse ved 23-tiden.

Ved hjelp av hunder ble en bjørn spora opp og skutt i tre-tida i natt. Det er også oppdaget at det er en bjørn til i området. Fellingstillatelse på den vil ikke bli gitt før det eventuelt blir funnet flere skadde sauer eller kadaver, der det er åpenbart at skade er gjort etter at den første bjørnen ble skutt.

Det advares mot sterke bilder i denne saken.

Foto: Odd Moen

Forbedringspotensial i utvikling og markedsføring av samiske læremidler

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingets organisering av læremiddelutvikling er evaluert, og resultatet viser at det er forbedringspotensial i organisering, utforming og forvaltning av læremiddelutviklingen og tilgjengeliggjøring av samiske læremidler. 

Vista Analyse har på oppdrag fra Sametinget evaluert Sametingets tilskuddsordning for læremiddelutvikling, og utredet hvordan læremidlene blir markedsført og tilgjengeliggjort for lærere. Utredningen omfatter perioden 2012-2020 og evalueringsgrunnlag er dokumentanalyse og intervjuer med Sametingsrådet, Sametingets administrasjon som forvalter tilskuddet, tilskuddsmottakere, brukere og formidlere av læremidlene.

Utredningen viser at vi har utfordringer innen samisk læremiddelutvikling, men viser også at utformingen og forvaltningen av tilskuddsordningen for læremiddelutvikling fremstår som relativt god.

– Jeg ser utfordringene vi står overfor, men er samtidig veldig glad for at evalueringen konkluderer med at dagens forvaltning av tilskuddsordningen er god, og at evalueringen derfor ikke anbefaler større endringer på dette feltet, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

Hovedutfordringen på produksjonskapasitet og fremdrift på læremiddelutviklingen ligger i knapphet på forfatter og oversetterressurser, og begrenset tilskuddsramme. Evalueringen anbefaler flere direkte og indirekte tiltak for å få til en mer effektiv produksjon. Den foreslår blant annet å øke tilskuddssatser og justere søknadsfrist og tildelingsdato for å bidra til styrket rekruttering.

Evalueringen viser at målet om å utvikle samiske læremidler i alle fag på tre samiske språk i en læreplanperiode, ikke er nådd. Kun 39 prosent av fagene hadde i 2018 helt eller delvis dekkende læremiddel på nordsamisk etter gjeldende læreplan, og for lule- og sørsamisk var andelen henholdsvis 19 og 24 prosent. De eksisterende økonomiske rammene tilsier at Sametinget må senke ambisjonsnivået i målformuleringen. 

Videre indikerer intervjuene at lærere opplever å ha dårlig oversikt over tilgjengelige læremidler. Det er viktig at lærerne kjenner til læremidlene som produseres, og at disse kommer frem til brukerne. Sametinget ser at markedsføring og tilgjengeliggjøring av samiske læremidlerkrever en tydelig og mer målrettet innsats både av Sametinget og forlagene.

Utredningen peker på at man må jobbe for å få til en mer effektiv terminologiutvikling og bedre koordinering av tilgjengelige ressurser innen opplæring og læremiddelproduksjon. 

Forbedringspotensialet ligger i å tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom tilskuddsmottaker, Sametingets læremiddelsentral og læremiddelportalen Ovttas. Læremidlene må merkes godt, slik at de er lett søkbare i forhold til læreplaner og kompetansemål på ulike årstrinn. Ifølge evalueringen oppleves læremiddelportalen som krevende å bruke. Denne bør forbedres, slik at flere lærere kan og vil ta den i bruk.

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen ser nytten av den eksterne evalueringen, og mener at Sametinget har fått et godt kunnskapsgrunnlag for å forbedre organisering, utforming og forvaltning av læremiddelutviklingen og tilgjengeliggjøring av samiske læremidler. 

– Sametinget vil følge opp anbefalinger i nær dialog med aktuelle samarbeidsparter og aktører, sier Mikkelsen.

Norge har mye å lære av Røros (+)

av

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland sier at resten av Norge har mye å lære av Røros når det gjelder å skape arbeidsplasser ved å satse på mat. 

– Resten av Norge har mye å lære av Røros. Det gjør jo at distriktsnorge mange andre steder også har muligheten til å skape næringsveier og lokale arbeidsplasser gjennom å satse på mat. Det bekrefter mitt inntrykk av at det arbeidet som gjøres på Røros og i Rørosregionen på lokalprodusert mat er jo helt i en egen klasse. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg er en lokalpatriot, ler Helleland hjertelig. 

Helleland peker på det samarbeidet man i Rørosmat på tvers av mange aktører og det at man er enig om et mål, har gjort gjennom mange år nå at man har bygd opp en helt unik posisjon som hun tror ellers mange i landet ser til. 

– Den jobben er med på å styrke særlig Trøndelag som matregion. Det som gjøres både på lokalproduksjon men også knyttet til restaurantene, gjør at vi tiltrekker oss turister som kommer hit til Trøndelag for å oppleve lokalprodusert mat og det skal Røros ha mye av æren for, fortsetter Helleland. 

Strategi for Fjellregionen

Helleland har nettopp lansert en strategi for Innlandet og Fjellregionen. Fjell- og Innlands-Norge har store naturressurser i fjellet, skogen og dyrket mark, samt en og innbydende og variert natur. I forrige uke lanserte Helleland og regjeringen en egen strategi som viser hvordan fjell og innlandet skal kunne øke verdiskapingen basert på disse ressursene.

– Nå har jeg jo også nettopp lagt frem en strategi for Fjellregionen og da har jeg jo hatt Røros mye i tankene fordi det man har klart å skapt her kan mange lære av ikke bare når det kommer til mat men også som en aktiv hyttekommune og også som nytenkende innenfor mange bransjer, sier hun.

Ta med jobben til bygda

Helleland er opptatt av at folk i distriktene skal kunne bo og leve gode liv. Nytt er at de også kan ta med seg jobben fra storbyen ut  til distriktene.  Regjeringen har nå foreslått at hvis man er ansatt i staten kan man ta med seg jobben fra Oslo eller fra Trondheim og flytte tilbake til bygda. Mange av utfordringene er jo at man ikke har jobb for to i familien hvis man flytter til distriktene sier Helleland.

– Veldig mange oppgir at det er en av barrierene for at en familie kan flytte hjem igjen at to i familien må ha en jobb.  Så hvis man får en jobb her da i Røros, om det er innenfor reiseliv eller kultur eller som sykepleier så må gjerne da den andre i familien også ha jobb. Og det at man da kan ta med seg jobben sin om det er i Skatteetaten eller Lånekassen og de kan da sitte å jobbe som en del av et arbeidsfellesskap så styrker det muligheten for familier til å ta steget om å flytte fra storbyen og ut til distriktet, sier hun. 

Helleland har vært mye på Røros siden hun var barn og har mange venner og bekjente med sterk tilknytning til Røros. 

– Jeg syns det er bestandig veldig hyggelig å ta turen hit til Røros når sjansen byr seg, sier hun.

Prioriterer vaksine til ansatte i barnehage, skole, SFO og kulturskole

av

Pressemelding fra Røros kommune:

22. juni besluttet regjeringen at kommunene kan velge å prioritere ansatte i barnehager, skoler og SFO, etter at helsepersonell og risikogruppene er vaksinert mot covid-19. Regjeringen vil legge til rette for at flest mulig er beskyttet til barnehage- og skolestart til høsten.

– Det er viktig at vi får en så tilnærmet normal og god start etter sommerferien som mulig. Barnehager, skoler og SFO planlegger for grønt nivå, med færre smitteverntiltak. Den forsinkede vaksineleveransen gjør at vi nå justerer prioriteringen for å sikre at flest mulig av de ansatte er beskyttet, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

I Røros prioriterer vi 10 % av dosene vi får, til ansatte i barnehage, skole, SFO og kulturskole som er bosatt i Røros kommunen.

Er du ansatt i en barnehage, skole, SFO eller kulturskolen, vil du få en SMS fra oss med vaksinetime når det blir din tur – og i løpet av de kommende ukene.

Ost med eksklusiv ingrediens (+)

av

Ingulf Galåen som lanserte en ny ost i vareutvalget til Galåvolden Gård i går med ministerhjelp og mange prominente gjester, sier at de ikke kunne takke nei til å bli med på samarbeidsprosjektet.

– Når vi fikk forespørselen om å bli med å lage denne historiske Rausjødalsosten så kunne vi ikke takke nei til det. Derfor har vi hivd oss på, vært med på utvikling, og bygd et spesielt lagerrom som er tilpasset denne osten, sier han.

Osten har en ingrediens som ikke er vanlig å finne i oster nemlig safran. Galåen sier at det eksklusive krydderet er en dyr råvare men som gir god uttelling i smak.

Ingulf Galåen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Ministerlansering av ny ost fra Galåvolden Gård (+)

av

Galåvolden Gård lanserte sin nye ost Rausjødalsosten i går naturlig nok på Rausjødalen setermeieri. Til stede var blant annet distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

– Etter en rekke prøveystinger og testing med Arnt og Gunn og Rasa fra Galåvolden i spissen, så har vi dag klart et produkt vi er stolte av. Som i den opprinnelige oppskrifta så inneholder osten safran, og den vaskes med bare saltvann i stedet for bakteriekultur den første tiden. Osten er uten hullsetting slik som alle oster var på den tiden, sa Ingulf Galåen under lanseringen.

Tilstede under lanseringen var en rekke prominente gjester med distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland i spissen. Tre ordførere fra regionen, Marit Haugen som er styreleder i Tine, og Nina Sundquist direktør for stiftelsen Norsk Mat var blant andre av de prominente gjestene.

– Jeg er veldig stolt over det som regionen her har klart med Rørosmat i spissen har klart å utvikle seg til norges mathovedstad. Det arbeidet som er lagt ned her de siste årene fra veldig veldig mange og ikke minst det samarbeidet som man har utviklet på tvers av produkter og aktører gjør at man lykkes også med lokal verdiskapning og reiseliv og skaper arbeidsplasser ut fra lokalmaten, sa Helleland under sin tale ved lanseringen.

Fra venstre distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland, direktør Nina Sundquist, fra Norsk Mat, Arve Bjørnstad, Ingulf Galåen, Marit Strand fra Norsk Mat, Marit Haugen styreleder i Tine. Foran: Arnt Langen, Rasa Augustinaviciene og Gunn Brønnum fra Galåvolden gård. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Gammel oppskrift

Historia om Rausjødalsosten starter i nyere tid starter på Tine sin avdeling på Røros for nesten 30 år siden.  Arnt Langen og Reidar Sommer jobbet med å utvikle nye produkter for å sikre fremtiden for meieriet. De tok blant annet da tak i den spennende historia rundt Rausjødalsosten, og de fikk tak i originaloppskrifta som var publisert i Romsdal Amtsblad i 1861. Oppskrifta var trykket med gotisk skrift så de fikk tak i historieekspert Amund Spangen på Røros til å skrive den av. De startet med prøveysttinger men fikk aldri fullført produktet.

Senere ble det etter initiativ fra Arve Bjørnstad i Rausjødalen dratt i gang forsøk med ysting på setra Bjørkjølen men der ble det slutt på drifta og dermed ystinga. Bjørnstad tok så kontakt med Galåvolden Gård for fire år siden om å utvikle og produsere Rausjødalsost. 

Det ble inngått en samarbeidsavtale der også Tine forpliktet seg å bidra og prosjektet fikk støtte fra Innovasjon Norge. Galåvolden tok med seg Arnt Langen som hadde jobbet med osten på 90-tallet og Tine koblet på May-Liss Heggeland. Sammen dro disse til Sveits på studietur for å lære mer om ystetradisjonene som sveitseren Hiestand hadde med seg til Rausjødalen i 1856 når den orginale oppskriften ble utviklet.

Spesialmerket

Under lanseringen i går ble også osten tildelt Spesialitet som er et offisielt merke for utvalgt lokalmat. Spesialitet er et offisielt informasjonsmerke som tildeles den beste lokalmat- og drikke. Merket skal løfte fram lokalmat- og drikke med særlige kvaliteter og gjøre den enkel å finne i butikken.

– Det er slik at Rausjødalsosten blir laget så tett opptil den originale ystemåten som mulig. Den lages med råvarer som gjør at det her er solid og god håndverkstradisjon. Så er det slik at for å få Spesialitetsmerket så må produktet godkjenne av en uavhengig fagjury. Denne juryen består av folk med bred matfaglig kompetanse. Bare mat- og drikkevarer i det helt øverste sjiktet kommer gjennom det her trange nåløyet. Fagjuryen har gjennom nøye testing kommet frem til at Rausjødalsosten i alle høyeste grad fortjener å få det merket, sa Marit Strand fra Stiftelsen Norsk Mat som delte ut Spesialitetsmerket til Rausjødalsosten under lanseringen.

Osten vil i likhet med andre produkt bli distribuert gjennom Rørosmat og er allerede å finne i både lokale butikker og butikker i Trondheim og Oslo.

Trist merkedag for folkehelsen

av

Leserinnlegg fra Mina Gerhardsen

I fjor drakk vi ni milliarder sukkerbiter i sukkerholdig brus i Norge. Hva er da hensikten med å kutte
avgiften og gjøre det mer attraktiv å kjøpe denne usunne brusen?

Første juli kuttes den norske sukkeravgiften, en avgift som har bidratt til sunnere kosthold her til lands siden 1920-tallet. Nasjonalforeningen for folkehelsen synes det uforståelig at flertallet på Stortinget gjør dette kuttet. Det siste året har vist hvor viktig en grunnleggende god folkehelse er i krisetider.

Flertallet av norske menn og kvinner har overvekt eller fedme. Vårt råd, i likhet med råd fra andre fagmiljøer, er at det aller viktigste vi kan gjøre for å få folk til å spise sunnere, er å bruke pris og avgifter. Om hver enkelt nordmann drikker bare litt mindre sukker, vil det ha stor positiv betydning for folkehelsen. Men når prisen går ned gjør vi det motsatte, vi drikker litt mer sukker. Dette gir tilsvarende stor negativ innvirkning på folkehelsen. Dette vet fagfolk. Dette vet politikerne. Det er derfor et informert valg politikerne nå har tatt om å svekke folkehelsen.

Vi har utfordret både myndigheter og matvarebransjen på å ta hensynet til folkehelsen på alvor. Med avgiftskuttet på sukkerbrusen viser stortingsflertallet at de ikke vil lytte. Et lite lyspunkt akkurat nå er den priskrigen noen av matvarekjedene nettopp har startet om den sukkerfrie brusen. Det hilser vi velkommen, og oppfordrer til mer av det samme. Vi trenger at den sunne maten blir billigere og denusunne dyrere.

Norge har noen store helseutfordringer. Nær 90 prosent av sykdomsbyrden vår er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes. Dette er alle sykdommer som påvirkes av levevaner og som kan forebygges. Men for å lykkes med det, må vi ha strategier som treffer hele befolkningen. Vi er alvorlig bekymret over hvor skjevt den dårlige helsa rammer.

Det skiller hele 14 år i levealder mellom menn øverst og nederst på den sosiale rangstigen.
I gjennomsnitt drakk hver nordmann fem sukkerbiter daglig i fjor, men forbruket er ikke jevnt fordelt.

Noen grupper er mer utsatt og denne sosiale urettferdigheten og ulikheten i helse øker.
Undersøkelser viser at det er stor støtte til å nettopp gjøre sunnere mat billigere og usunn mat
dyrere. Ønsket er ikke billigst mulig brus og sjokolade, men tilrettelegging som gjør det lettere å velge sunnere. Etter høstens valg har de nyvalgte stortingsrepresentantene en ny mulighet. Vi håper de tar ansvar for helsen vår, lytter til fagråd og er villig til å gjøre det som virker for å snu dårlige trender.

Av Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.