Oslo 25.05.20. Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: John Trygve Tollefsen / Nasjonalforeningen for folkehelsen

Trist merkedag for folkehelsen

Leserinnlegg fra Mina Gerhardsen

I fjor drakk vi ni milliarder sukkerbiter i sukkerholdig brus i Norge. Hva er da hensikten med å kutte
avgiften og gjøre det mer attraktiv å kjøpe denne usunne brusen?

Første juli kuttes den norske sukkeravgiften, en avgift som har bidratt til sunnere kosthold her til lands siden 1920-tallet. Nasjonalforeningen for folkehelsen synes det uforståelig at flertallet på Stortinget gjør dette kuttet. Det siste året har vist hvor viktig en grunnleggende god folkehelse er i krisetider.

Flertallet av norske menn og kvinner har overvekt eller fedme. Vårt råd, i likhet med råd fra andre fagmiljøer, er at det aller viktigste vi kan gjøre for å få folk til å spise sunnere, er å bruke pris og avgifter. Om hver enkelt nordmann drikker bare litt mindre sukker, vil det ha stor positiv betydning for folkehelsen. Men når prisen går ned gjør vi det motsatte, vi drikker litt mer sukker. Dette gir tilsvarende stor negativ innvirkning på folkehelsen. Dette vet fagfolk. Dette vet politikerne. Det er derfor et informert valg politikerne nå har tatt om å svekke folkehelsen.

Vi har utfordret både myndigheter og matvarebransjen på å ta hensynet til folkehelsen på alvor. Med avgiftskuttet på sukkerbrusen viser stortingsflertallet at de ikke vil lytte. Et lite lyspunkt akkurat nå er den priskrigen noen av matvarekjedene nettopp har startet om den sukkerfrie brusen. Det hilser vi velkommen, og oppfordrer til mer av det samme. Vi trenger at den sunne maten blir billigere og denusunne dyrere.

Norge har noen store helseutfordringer. Nær 90 prosent av sykdomsbyrden vår er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes. Dette er alle sykdommer som påvirkes av levevaner og som kan forebygges. Men for å lykkes med det, må vi ha strategier som treffer hele befolkningen. Vi er alvorlig bekymret over hvor skjevt den dårlige helsa rammer.

Det skiller hele 14 år i levealder mellom menn øverst og nederst på den sosiale rangstigen.
I gjennomsnitt drakk hver nordmann fem sukkerbiter daglig i fjor, men forbruket er ikke jevnt fordelt.

Noen grupper er mer utsatt og denne sosiale urettferdigheten og ulikheten i helse øker.
Undersøkelser viser at det er stor støtte til å nettopp gjøre sunnere mat billigere og usunn mat
dyrere. Ønsket er ikke billigst mulig brus og sjokolade, men tilrettelegging som gjør det lettere å velge sunnere. Etter høstens valg har de nyvalgte stortingsrepresentantene en ny mulighet. Vi håper de tar ansvar for helsen vår, lytter til fagråd og er villig til å gjøre det som virker for å snu dårlige trender.

Av Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn