Befolkningen i Härjedalen har levd med strenge smitteverntiltak i flere uker. Det er trolig både smitteverntiltakene og rask vaksinering som er årsaken til at pandemien nå endelig ser ut til å komme under kontroll i vår nabokommune i øst. I uke 20 er det registrert 7 nye smittetilfeller. Det er det laveste tallet siden uke 3, og smittetallene har hatt stø kurs nedover siden uke 14 da det ble registrert 91 nye smittetilfeller. I løpet av pandemien er det registrert 920 smittede, og det tilsvarer 9% av befolkningen.
Vaksineringen har kommet lengre på svensk side av grensen. Mer enn 50% av befolkningen i Härjedalen har fått minst en dose nå. 23% er ferdigvaksinert.
Ingen nye har testet positivt, og totalt antall smittede i perioden er fortsatt 18.
Ny midlertidig forskrift fra og 28.05.2021 kl 16.30 til og med 06.06.2021
Selv om store deler av Norge er i trinn 2 på den nasjonale gjenåpningsplanen, må vi i Os kommune fortsatt forholde oss til midlertidig forskrift. Formannskapet i Os kommune har i ettermiddag vedtatt en ny midlertidig forskrift.
Den nye midlertidige forskriften gir noen lettelser i forhold til næringslivet, samt idretts- og fritidsaktiviteter.
Sterke anbefalinger: Selv om vi nå gradvis åpner opp igjen samfunnet, er det viktig at alle innbyggere også kommende uke følger de sterke anbefalingene under.
· Ha færrest mulig nærkontakter
· Besøk folk helst utendørs, men inntil 5 gjester i tillegg til husstandsmedlemmer innendørs.
· Fortsatt holde en meter avstand, både inne og ute
· Unngå unødvendige reiser.
· Husk å ha svært lav terskel for å teste deg.
· Vask hendene!
Verjåtunet sykehjem og barnebolig TFF åpnes for besøkende Fra og med lørdag 29. mai åpnes sykehjem og institusjon igjen for at beboerne kan ta imot 2 besøkende pr. dag på rommet sitt.
Koronatelefonen: Koronatelefonen vil ha redusert åpningstid i helgen. Lørdag 29. mai og søndag 30. mai vil den være bemannet fra kl 10.00- 11.00. Telefon: 966 26 662.T
Testing: Testing vil også i helgen foregå ved Os legesenter. Timebestilling lørdag 29. mai og søndag 30. mai er mulig fra kl 10.00- 11.00 på tlf: 952 66 500.
Husk smittevern: • Rene hender • 1 meter avstand • Vær hjemme om du er syk.…
I år kan barn fra 6 til 18 år i Røros kommune være med på sommerskolen!
Gjennom ulike temaer, praktisk- og fysisk aktivitet og kulturopplevelser skal sommerskolen bidra til mestring og spennende opplevelser.
Målet med sommerskolen er å gi flere unge en arena der de kan delta i faglige, sosiale og kulturelle aktiviteter i skolens sommerferie i 2021, og at elever kan få mulighet til å faglig påfyll. Alle tilbud er gratis for elever, men elevene må være bosatt i Røros kommune.
Sommerskolene følger kommunale og nasjonale råd for smittevern.
Påmelding åpner onsdag 2. juni – “Førstemann til mølla”
Dette kan du være med på i sommer:
Svømming og smak av friluftsliv
Arrangeres på dagtid over fem dager (mandag til fredag) i uke 25 og 26, og deltakeren kan få velge en av ukene. Aldersgruppe 5.–7. trinn. Målet med sommerskolen er å gi en lystbetont introduksjon til friluftsliv og svømming. Svømmingen vil foregå både ute og inne. Det er gratis for alle som ønsker og være med, og det kreves ingen forkunnskaper for å delta.
Temaer
Svømming og livredning
Kartforståelse
Raste- og leirplass
Tur i nærområdet
Aktiviteter
Bading og vannaktiviteter ute og inne
Kanopadling
Orientering
Mat ute
Bruk av kniv, øks og sag
Praktisk informasjon
En normal sommerskoledag varer fra klokken 9.00–14.30, og det blir servert noe mat til deltakerne. Aktivitetslederne er Mari Grønnerøe og Anna Schjølberg.
Forskerfabrikkens sommerlab
Hva er Forskerfabrikkens Sommerlab? Sommerlab er en mystisk, kreativ og lærerik forskeruke for de som skal begynne i 5.–7. klasse til høsten.
Alle deltakere får:
T-skjorte
Forskerutstyr
Solcellebil
Naturvitenskap blir gøy gjennom spennende aktiviteter. Deltakerne skal utforske elektriske kretser, fornybar energi og kjemiske reaksjoner. Kursinnholdet er det samme som i 2020.
Hvert kurs ledes av to engasjerte kursledere og har plass til 26 deltakere. Alle kursdager inneholder eksperimenter, fysisk aktivitet og morsomme oppgaver.
Når og hvor: Mandag til fredag kl. 09–15 Uke 25 (21.–25. juni) Uke 26 (28. juni–2. juli)
Sted: Røros skole
Sommerlab på Røros arrangeres i samarbeid med Røros kommune og er støttet av Røros kommune, RørosBanken, Ren Røros, Flokk AS og Røros Dører og Vinduer AS.
En meter fred – kunstverksted
Norge har ikke alltid vært et fredelig land, noe av vår krigshistorie vises i utendørsteateret Elden på Røros. Karolinerne inntok Røros for å erobre Norge. Med dette bakteppet inviterer Elden, i samarbeid med Rørosmuseet, til barneverksted på Smelthytta og spillplassen til Elden (slagghaugan) i sommer. Her får barn og ungdom veiledning av Ellen Kristine Klemmetvold fra Kunst og kaos og inspirasjonskilden er FRED.
Vi lever alle i en felles verden, men ikke alle er like heldige som oss. Mange barn og unge lever i frykt hver eneste dag og kan bare drømme om vår fredelige og ressursrike hverdag. I dette prosjektet får barn og unge male sin versjon av fred på Osb plater ved hjelp av akrylmaling og til slutt vil dette bli et stort felles fredsmaleri!
Ungdommens hus (UH) – SommerGaming
I sommerferien har Ungdommens hus åpent hver uke på mandager og onsdager kl. 18.00 til kl. 21.00.
På klubbkveldene arrangerer UH i tillegg SommerGaming, som er et nytt sosialt og inkluderende kulturtilbud for ungdom fra 7. trinn til 18 år. En trygg og sunn møteplass for de som driver med eller er nysgjerrige på gaming og Esport. Dette er et gratis lavterskeltilbud for våre unge i Røros kommune.
Gjennomføring og tilrettelegging skjer i samarbeid med KlubbLAN, som har stor kunnskap og kjennskap om gaming, LAN, Esport og hva som trengs av utstyr. Her kan det spilles sammen eller alene. Det blir mulighet for ukentlige turneringer og konkurranser. Ungdommens hus har kjøpt inn 4 gode spillmaskiner (PC) til dette nye og spennende fritidstilbudet.
Vi ønsker våre medlemmer og nye fjes velkommen innom UH i sommer.
Golfskole og fotballgolf
Røros Golfklubb har følgende gratis sommertilbud for barn og ungdom:
Golfskole for barn i alderen 10-16 år
Hver golfskole varer i en uke, mandag til fredag fra klokken 10.00–13.00.
Det gjennomføres to golfskoler:
Golfskole 1: uke 26 (28.juni – 2.juli)
Golfskole 2: uke 27 (5.juli – 9.juli)
Hver golfskole har 10-12 plasser. Røros golfklubb stiller med utstyr.
Fotballgolfbane
Fotballgolfbanen er åpen i tidsrommet 10.00–14.00 i uke 26, 27 og 28 (28. juni–16. juli). Aktiviteten passer for barn i alderen 6-18 år. Gratis lån av fotballer.
Det serveres lunch i form av enkel bevertning.
Artut hele juli – aktivitetstilbud fra Røros IL
Hver dag (mandag–fredag) i hele juli blir det organisert aktivitet for aldersgruppen 8–18 år på Øra Stadion mellom klokken 11.00–13.30.
Tilbudet er gratis for alle, og det blir ulike aktiviteter hver dag med hovedvekt på fotball. Idrettslaget stiller med instruktører og veiledere som legger planene og utfører aktiviteten, og ivaretar barn og unge som ønsker å delta.
Tilbudet er åpent for både medlemmer og ikke-medlemmer. Arrangementet utføres i trygge rammer og i tråd med gjeldende koronarestriksjoner og tiltak.
Påmelding for de aktuelle dagene er åpen både på forhånd og under hele arrangementet.
I nattens kommunestyremøte svarte ordfører Isak Busch på interpellasjonen fra Rob Veldhuis (H) som ønsker å stoppe ekspropriasjonsprosessen i Gjøsvika.
– Jeg synes på ingen måte det er gledelig å bruke ekspropriasjon som et verktøy, men i enkelte tilfeller er det etter mitt syn et nødvendig virkemiddel som kan tas i bruk når samfunnets behov er så stort som vi ser at det er hos oss, sa Busch i svaret til Veldhuis.
Ekspropriasjon betyr at noen, med tvang, blir fratatt eiendom eller rettigheter mot erstatning. Det offentlige har i følge loven anledning til å gjøre det, blant annet i forbindelse med boligbygging.
Ønsker utbygging andre steder
Røros Høyre har flere ganger foreslått boligbygging i et område ovenfor eksisterende boligfelt i Vola. Området ble også utpekt av administrasjonen under et arbeidsmøte i planutvalget som ett av de alternativene som er forventet minst konfliktfylt i forbindelse med ny etablering av et større boligfelt.
Høyre har et prinsipielt syn om at ekspropriasjon bør brukes ytterst sjeldent.
– Det er en inngripen i råderett over egen eiendom som Høyre prinsipielt er imot. Vi kan ikke se at det er nødvendig med et så inngripende tiltak som ekspropriasjon er, overfor menigmanns eiendomsrett, når det beviselig finnes andre tilgjengelige områder for boligbygging sentralt på Røros, og hvor eiere er villige til å regulere og selge. I tillegg vil alle utgifter til juridisk bistand i første instans måtte dekkes av eksproprianten, dvs kommunen i dette tilfellet. Dette vil, slik vi ser det, være en unødvendig kostnad for en kommune som må se på hva innbyggernes penger brukes til, skriver Veldhuis i Interpellasjonen.
Enighet om Vola
Busch er enig i at Vola bør bygges ut som boligfelt men ser ikke at det dekker behovet for tomter slik situasjonen er i dag.
– Jeg mener Røros må stille seg i en posisjon der man til enhver tid har tilgjengelige tomter for boligbygging for de som ønsker å bygge, og da med en god variasjon både med hensyn til beliggenhet og pris. Vi må ikke gå i den samme fella igjen, der man kun ser på et område og tenker at dette skal dekke behovene for tomter de neste 10-15 årene. Det har blitt gjort tidligere, og resultatet ser vi i dag der det er en kritisk mangel på byggeklare tomter på Røros.
I voteringen over forslaget fra Veldhuis om å stoppe eksproprieringsprosessen i Gjøsvika falt forslaget mot 22 stemmer. Det vil si at fem stemte for å stoppe eksproprieringen.
Fastlege gjennom mange år ved Røros legesenter, Per Arne Gjelsvik, går nå av med pensjon den 1. juni. Nå når han går av med pensjon blir hans stilling gjort om til to kommunale legestillinger. De vil ha inntil 850 pasienter på sine lister. Per dags dato har vi ikke lyktes å skaffe en erstatter fra 1. juni, men prosessen med å ansette to nye leger er godt i gang.
Fastlegene våre vil ivareta alle som har hatt Gjelsvik som fastlege
Dere som har hatt Per Arne Gjelsvik som fastlege vil fortsatt ha et legetilbud ved Røros legesenter. Selv om hver enkelt av våre fastleger har sin egen pasientliste, så er alle pasienter som er registrert med fastlege ved Røros legesenter på en fellesliste. Fastleger med fellesliste har felles ansvar for legetilbudet til alle på denne listen. Det er likevel én av fastlegene som har hovedansvaret for journal og oppfølging. Men du kan bli tatt imot og behandlet av en annen fastlege hos oss når du har time. Med andre ord – du vil bli godt ivaretatt av fastlegene ved Røros legesenter.
Også mulig å velge fastlege i nabokommunen
Per i dag har du, hvis du ønsker, mulighet til å velge deg ny fastlege ved legekontorene i både Os og Holtålen. Dette kan du endre på senere, når det blir ledig hos fastlegene på Røros. Du kan bytte fastlege 2 ganger i løpet av et år.
Hilde Fjorden (Ap) ble i nattens kommunestyremøte valgt til ny fungerende varaordfører for perioden hvor Isak Busch er ute i pappapermisjon.
Perioden det gjelder er fra midten av august til ut året. Christian Elgaaen (Sv) vil fungere som ordfører i perioden hvor Busch er ute i pappaperm. I behandlingen av permisjonssøknaden fratrådte Busch junior og senior siden begge er inhabile i saken.
Oskar Tørres Lindstad (Ap) lanserte Fjorden som ny varaordfører i perioden og Per Arne Gjelsvik (V) lanserte Guri Heggem (Sp) som motkandidat.
Gjelsvik stilte også spørsmål rundt hvorvidt det var forsvarlig at Fjorden som jobber som fastlege på legesenteret går ut i permisjon mens man har rekrutteringsproblemer av nye fastleger til senteret.
Tørres Lindstad beroliget Gjelsvik med å si at Fjorden tiltrer rollen under forutsetning av at det går greit for arbeidsgiver å gi permisjon.
I voteringen endte man på 14 stemmer for Fjorden og 11 til Heggem.
Som settemedlem for Isak Veierud Busch i formannskap, utvalg for plansaker, administrasjonsutvalg, og valgutvalg ble Henrik Grønn (Ap) valgt.
Kronikk av Ole Herman Sveian, fylkesleder i KS Trøndelag, Tomas Iver Hallem, leder av fylkesvalgstyret og fylkesvaraordfører i Trøndelag Nils Kristian Moe, politimester i Trøndelag politidistrikt og Frank Jensen, statsforvalter i Trøndelag
Hat og trusler mot politikere og andre samfunnsdebattanter utgjør en trussel mot demokratiet. Fylkeskommunen, politiet, statsforvalteren og KS samarbeider om å forebygge hatefulle ytringer fram mot stortings- og sametingsvalget i høst.
Fire av ti lokale folkevalgte har blitt utsatt for hatefulle ytringer eller trusler i kraft av sin rolle, viser en undersøkelse fra KS (2019). De hatefulle ytringene kommer i ulike former og kanaler. Hoveddelen skjer på internett, og som regel via sosiale medier, og omfanget har økt jevnt siden 2015.
Trusler og hatefulle ytringer bidrar til å spre utrygghet blant de som deltar i det offentlige ordskiftet, og mange som engasjerer seg i politikken opplever at debattklimaet er i ferd med å bli hardere. Det kan føre til at flere vegrer seg fra å delta i den offentlige debatten eller i politikken, som igjen utgjør en trussel mot ytringsfriheten og demokratiet vårt i Norge.
Det er felles samfunnsansvar å sikre at ytringsfriheten og demokratiet får gode rammevilkår. For å lykkes er det nødvendig med flere tiltak fra mange aktører på tvers av sektorer. KS, statsforvalteren, fylkeskommunen og politiet går derfor sammen for å øke innsatsen mot hatefulle ytringer og trusler i valgåret. Dette står vi sammen om.
Kommunestyrene skal være en arena for levende lokaldemokrati, med aktiv involvering av innbyggere, god folkevalgt styring og høy etisk standard. Da må vi sammen sikre at politikerne kan utøve sin rolle som folkevalgte, uten å risikere å bli utsatt for hat og trusler.
KS har satt hat og trusler på dagsorden gjentatte ganger de senere år. Blant annet ved å bestille forskning som retter søkelyset på hat, trusler og sjikane mot lokale folkevalgte. Det er et klart behov for å styrke de rettslige rammene for lokale folkevalgte som utsettes for dette. KS har også tatt opp tematikken i de faste møtene med regjeringen.
Statsforvalteren er opptatt av å praktisere de rettslige rammene som ligger i kommuneloven på en slik måte at de folkevalgte best mulig skal kunne utøve et fritt og lokalt selvstyre. Statsforvalteren skal legge til rette for et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Statsforvalteren skal også bidra til at folkevalgte selv kan tilrettelegge for gode tjenester, riktig myndighetsutøvelse og drive samfunnsutvikling til beste for innbyggerne. Hvis særlige grunner tilsier det, kan også Statsforvalteren på eget initiativ kontrollere om et vedtak er fattet på bakgrunn av en fremsatt trussel.
Fylkeskommunen er opptatt av å ha et godt, friskt og tolerant offentlig ordskifte. Debattene må imidlertid være saklig og ulike synspunkt og meninger må kunne fremmes uten at det skal gå på bekostning av enkeltpersoner. Vårt demokrati er tuftet på ytringsfrihet og retten til å stå opp for det du tror på. Et velfungerende demokrati i fremtiden er helt avhengig av rekruttering av nye unge politikere. For å verne om demokratiet og forankre dette hos kommende generasjoner må vi alle ta ansvar for å skape en trygg og fri ytringskultur. Det er derfor et kollektivt ansvar å sikre at ingen skremmes bort fra å delta i debatter, meningsutvekslinger eller politisk deltakelse.
Politiet har et ansvar for å verne mot det som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet. Det betyr at vi gjennom økt informasjonsinnhenting skal få oversikt over hvem som kommer med trusler mot folkevalgte, hatefulle ytringer eller har en skremmende og plagsom opptreden. Forebygging er vår hovedstrategi, blant annet gjennom forebyggende samtaler og trygghetstiltak rundt valgarrangementer. Politiet skal også etterforske lovbrudd i form av trusler og hatkriminalitet som rammer lokale folkevalgte. Men, kanskje viktigst av alt, politiet må opplyse om hvor grensen går mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer og trusler. Og vi må forebygge slik at det ikke skjer.
Det er en viktig oppgave å beskytte demokratiet og ytringsfriheten. Det ansvaret hviler på oss alle.
Dette blir også tema på et webinar vi holder onsdag 2. juni kl 16.
Ole Herman Sveian, fylkesleder i KS Trøndelag
Tomas Iver Hallem, leder av fylkesvalgstyret og fylkesvaraordfører i Trøndelag
Nils Kristian Moe, politimester i Trøndelag politidistrikt
Frank Jensen, statsforvalter i Trøndelag
Dette er noen eksempler på ytringer som er straffbare: True med at noen skal utsettes for en straffbar handling Oppfordre til straffbar handling Dele info om forholdene i noens private samliv En diskriminerende eller hatefulle ytring mot noen på grunn av deres: a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn.
I nattens kommunestyremøte ble det klart at Røros kommune beholder sin eierandel i Røros Slakteri A.S. Arbeiderpartiet fikk med seg flertallet til å støtte beslutningen om å fortsatt stå som eiere.
– Jeg ønsker at vi fortsatt at vi skal være eier. Det vil sikre virksomheten på Røros og er i tråd med vår satsing på landbruk. Jeg vil derfor fravike prinsippet i eierskapsmeldingen og bruke muligheten vi politikere har til å se på hver enkelt sak. Lokalsamfunnet best tjent med fortsatt eierskap i Røros slakteri, sa ordfører Busch som begrunnelse til endringsforslaget.
Strider mot eierskapspolitikken
Det er særlig 2 argumenter for at en offentlig aktør som en kommune ikke skal delta i næringsmessige formål. En kommune har mange viktige oppgaver innen tjenesteproduksjon til befolkning og næringsliv. En klar holdning til hvilke oppgaver og roller som ligger til en kommune er helt vesentlig for å sikre viktige kommunale oppgaver i en tid med stramme økonomiske rammer. Eierskap i selskaper bør i hvert enkelt tilfelle vurderes opp imot dette.
Det andre argumentet er at en offentlig aktør benytter offentlighetens og samfunnets midler i sin virksomhet. Dersom en kommune sitter som eier eller deleier i et selskap som har et næringsmessig formål og som opererer i et konkurranseutsatt marked, vil det kunne tolkes som offentlig støtte til enkeltvirksomheter og virke konkurransevridende i markedet.
– Eierskapspolitikken sier at kommunen ikke skal delta i selskaper med næringsformål. Kommunens kapital bør gå til kjerneoppgaver som er tjenesteproduksjon. Offentlighetens midler og eierskap vil da i dette tilfellet regnes som offentlig støtte, sa kommunalsjef Elisabeth Wikan Heidtmann om kommunens eierskap i slakteriet.
Konfronterte rykter
– Jeg er glad for flertallet i formannskapet. Røroslista mener at slakteriet er en samfunnsviktig aktør og at kommunens reglement gir unntak for eierskap i slike selskap. Det er trist at ikke SP ser det beredskaps og samfunnsansvaret som slakteriet har, sa Roland i debatten.
Guri Heggem (Sp) konfronterte ryktene som i følge henne har gått rundt prosessen rundt eierskapet i slakteriet.
– Det er det rene sprøyte tull å bli konfrontert med slike rykter om at vi i Sp vil legge ned slakteriet. Det er trist å bli tillagt slike påstander, sa Heggem.
– Det er viktig for vår samfunnsstruktur med et aktivt jordbruk i kommunen med lange verdikjeder. Det å utøve samfunnsansvar er viktig for en kommune. Men betyr ikke at det er det å være direkte eier. Hvis det blir flertall for å eie så må vi heller debattere eierskapsstrategien. Jeg går for innstillingen til kommunedirektøren, konkluderte Heggem.
Uheldig tidspunkt
Blant flere av representantene i kommunestyret ble det pekt på at tidspunktet for å drøfte salg av kommunens aksjer i slakteriet ødela for emisjonen.
– Vi har et handlingsrom i eierskapspolitikken til å videreføre et slikt eierforhold. Det er en uting som eier å skape tvil i eierskapet midt under en emisjon, sa Oskar Tørres Lindstad (Ap).
Tørres Lindstad fikk støtte fra Per Arne Gjelsvik (V) og Ole Jørgen Kjellmark (H) i dette. Gjelsvik lanserte et endringsforslag som også gikk inn for å beholde aksjene i selskapet til man hadde funnet riktig kjøper.
– Kommunestyret gir kommunedirektøren fullmakt til å selge kommunens aksjer i Røros slakteri når det finnes en kjøper som betaler riktig pris og som har kvaliteter som bedriften Røros slakteri verdsetter, sa forslaget hans.
Kommunedirektørens Innstilling: 1. Kommunestyret gir kommunedirektøren mandat til å gå i forhandlinger med Røros Slakteri AS for hvordan Røros kommune kan avhende sine aksjer til beste for selskapet.
2. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å legge frem en sak for kommunestyret som beskriver hvordan salget av aksjene skal gjennomføres.
Formannskapets innstilling
I formannskapet lanserte Ap og Isak Busch det som ble den nye innstillingen.
– Formannskapet mener fordelene ved å stå som eier i Røros Slakteri er større enn ulempene, og ønsker fortsatt eierskap i Røros slakteri AS. Røros Slakteri er en viktig virksomhet i regionens lokalmatssatsing, og et eierskap i Røros Slakteri støtter opp under satsinga på landbruk som kommunen viser gjennom den nylig vedtatte landbruksplanen, het forslaget fra Busch.
Formannskapets innstilling fikk 19 stemmer, kommunedirektørens innstilling fikk fem stemmer og Gjelsvik sitt forslag fikk tre stemmer. Dermed beholder kommunen eierskapet i slakteriet.
