Domus teaser
Domus teaser

+ Fjälla og eierne bruker Røros Dyreklinikk

Hytteeierne Kaja Grøvdal Solberg og Svein Solberg fra Ringerike bruker Røros Dyreklinikk til hunden sin Fjälla. Når Kaja og Svein er på hytta har de god tid, i tillegg er de veldig fornøyd med Røros Dyreklinikk. 

– Vi tenker at det er greit å gå hit for å klippe klør, og den type ting, slik at hunden blir vant til å være her i tilfelle noe skulle skje, sier Kaja Grøvdal Solberg. Hun legger til at hunden liker seg der, og at hundeeierne er veldig fornøyd med tilbudet. 

Fjälla er en snart 13 år gammel Gordon setter, som ble kjøpt fra en oppdretter i Sverige. Hunden har fin avstamning. Da Kaja og Svein kjøpte henne var hun 1,5 år gammel. De fikk kun lov til å kjøpe henne dersom hun skulle brukes på jakt. Fjälla har vær på jakt hvert år etterpå. Hunden blir lånt bort til en venn for jakt. Fjälla pleier å jakte i det gylne triangel i Dalsbygda. Hvert år fyller de kvoten. I følge hundeeier er de fornøyd med hvordan hunden agerer på jakt. 

Hånesåsen er området som hundeeiere og hund er på hyttetur i. 

– Vi har hytte helt øverst i Hånesåsen, så der er det fritt og fint, sier Kaja. 

Svein setter pris på at det er kort distanse å komme til Røros Dyreklinikk fra hytta, og at man får time raskt. 

– Hyggelige mennesker, fin plass, sier Svein Solberg. 

At Røros Dyreklinikk etter noen dager ringer og spør hvordan det går med hunden, det synes hundeeierne er flott oppfølging, og hyggelig. De har anbefalt Røros Dyreklinikk til andre hundeeiere. 

Røros Dyreklinikk

Røros Dyreklinikk synes det er veldig koselig å få hytteeiere på besøk. Det er mange hytter i Røros kommune, og hytteeierne er en del av kundemassen, spesielt de som er mye på hytta. Mange bruker hyttene både som hjemmekontor og i ferier. 

– Vi har en del faste hyttekunder som vi kjenner igjen når de kommer tilbake, sier veterinær, Marit Sødal. Hun legger til at det er mange som er fornøyd med at det er litt roligere tempo, ofte enklere å få time og de har god tid når de er på hytta. 

Hytteeiere som har opplevd noe akutt fortsetter ofte å bruke Røros Dyreklinikk, fordi de synes det er enklere enn å bruke dyreklinikken hjemme. 

Det er mest hunder som er med på hytta, men også en del katter og noen kaniner. Dersom det er noe som skjer med dyret kommer de også innom Røros Dyreklinikk. Hytteeierne som bruker dyreklinikken fast kommer oftest innom for vaksine og tannrens. I tillegg kommer de innom dersom dyret blir syk eller skadd mens de er på hytta. 

Marit legger til at Røros Dyreklinikk også er en butikk. Det er mange som kjøper fôr der i stedet for å ta med seg hjemmefra. I butikken er det forskjellig typer fôr, blant annet fra Royal Canin, Hills og Specific til hund og katt. I tillegg har de kattesand fra EverClean og LitterPearls, leker, hunde- og katteutstyr og mye mer.

Veterinær Marit Sødal og Fjälla etter en operasjon som hun hadde i fjor høst. Foto: Røros Dyreklinikk.

Coop med verdifull støtte til Røros Soul Children

Pressemelding Coop Midt-Norge SA:

Etter et år med lite konsertvirksomhet og bortfall av viktige inntektskroner var det en rørt og fornøyd korleder Hanne Hauge og styreleder Tuva Rennemo Kjelsberg som mottok 15.000 kroner fra Coop Midt-Norge.


– Vant fram blant over 1.500 nominerte

Senterleder ved Domus Røros, Henriette Dahl overrakte sjekken på 15.000 kroner til Røros Soul Children utenfor Domus på mandag.

For å finne ut hvorfor dette skjedde nå må vi tilbake til høsten 2020, da Coop Midt-Norge utlyste en konkurranse der man kunne nominere sitt lag eller forening til å vinne penger i en merkelig tid.

-Vi kjente på behovet for å gi støtte til de som mistet både aktivitetsgrunnlaget og økonomisk grunnlag. Slik ønsker vi å bidra til at tilbudet skal være like godt når hverdagen blir mer normal igjen som det var før, sier Henriette Dahl

Over 1500 forslag kom inn, og etter flere runder med gjennomgang sto man igjen med seks kandidater. Disse kunne alle som ønsket det stemme fram via Facebook. Røros Soul Children fikk enorm støtte, og kuppet 1.plassen, og mottar således hele 15.000 kroner fra handelsgiganten.

-Det har vært et merkelig år for alle, og de unge har stått i det på en fantastisk måte. At vi kan være med å gi en slik støtte til barn og unge er ekstra hyggelig nå. Vi håper dette kan bidra til et løft for koret og at de på sikt kan realisere ønsket om en kor-tur og en større konsert, sier Dahl.

Onsdag forrige uke fikk koret telefon fra Dahl med gladnyheten: Koret har vunnet 15.000 kroner!

Hauge ble svært overrasket da de fikk beskjeden fra Coop Midt-Norge om at de hadde vunnet. 

-Vi er veldig overrasket, men selvsagt også veldig glade for denne støtten! Dette er et viktig bidrag til koret etter et år med lite konserter. Samtidig ble det heller ikke noe av vår årlige martnaskafé i menighetshuset, så dette kommer ekstra godt med. Vi takker den som nominerte oss! avslutter hun.

Uakseptabelt å ta bort direktebussene mellom Røros og Trondheim

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Spørsmål til fylkesordfører som stilles på Fylkestinget i Trøndelag 3.-4.mars:

Ikke før var den underlige kampen om fortsatt wc på bussene mellom Røros og Trondheim vunnet, før en ny og dessverre dårlig ide fra AtB dukker opp: Flere ruter mellom Røros og Trondheim foreslås nå ikke lenger gå direkte, men medføre bytte av buss på Støren.

«Frostaerklæringen», som er de rød-grønnes politiske styringsdokument, utrykker store ambisjoner om å utvikle kollektivtilbudet, både som et middel til det grønne skiftet, og for å styrke bo- og arbeidslysten i distriktet i Trøndelag.

Bjørn Salvesen (Uavhengig). Foto: Iver Waldahl Lillegjære

På første side i innledningen står det blant annet:

– Trøndelags styrker og fortrinn skal utvikles videre gjennom en satsing på «transport og kommunikasjoner i hele fylket».

Under kapittelet «Transport i Trøndelag» er et av punktene:

– Vi vil jobbe for et godt gjennomgående kollektivtilbud der tog, buss og båt korresponderer med hverandre for å unngå lang reisetid ved kollektivreiser.

AtB sine egne undersøkelser viser at Trondheim er hovedreisemålet for kollektivreisende i både Røros og Holtålen kommuner, blant annet for viktige sykehusbesøk. Og buss er brukt av barn og unge som naturlig nok kun har kollektivtilbud som eneste alternativ når reisen ikke skal foretas sammen med foresatte. Et bussbytte på Støren vil utvilsomt oppleves som en forringelse av busstilbudet, som igjen vil ha som konsekvens økt bilbruk eller at reisen ikke vil bli foretatt. Mindre bruk av busstilbudet vil ved neste korsvei øke presset på at tilbudet kuttes helt.

Spørsmål: Mener fylkesordfører at oppstykking av bussreiser mellom Røros og Trondheim med bussbytte på Støren er forenelig med de nevnte ambisjonene i Frostaerklæringen?

Bjørn Salvesen (uavhengig)

Fylkestingsrepresentant Trøndelag

HURRA! Røros kommune er miljøfyrtårnsertifisert!

Pressemelding fra Røros kommune

Røros kommune kan nå gladelig si at vi er et miljøfyrtårn. Eller retter sagt 23 miljøfyrtårn. Og det kan over 50 personer fordelt på 25 virksomheter ta æren for. Omtrent samtidig som at Greta Thunberg og hundretusenvis av barn marsjerte i gatene for miljøomstilling bestemte en samlet kommuneledelse at vi skulle ta grep – at vi skulle bli et fyrtårn for miljøet.  Og det kan vi nå stolt si at vi har fått til.  

Vi mente at om Røros skulle bli mer miljøvennlig, så måtte vi starte med oss selv først. Vi måtte feie for egen dør før vi kunne be andre om det, sier samfunnsplanlegger Hanne Bryde. Og ja – vi har klart det! Å bli miljøfyrtårnsertifisert er et av de store tiltakene vi hadde i kommunens klima og miljøplan «Fra kobber til klima», og en stor milepæl er nådd, sier ordfører Isak Veierud Busch. 

El-biler, reisepolicy og miljøvennlige anskaffelser 

Vi har fortsatt en lang vei å gå, men vi har virkelig gjort grep og stilt om organisasjonen, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Vi har blant annet anskaffet el-biler både til hjemmetjenesten, men også administrasjonen. Nå får ikke ansatte kjøregodtgjørelse ved bruk av egen bil om det er en el-bil tilgjengelig. I tillegg så endrer vi måten vi gjør innkjøp på slik at pengene vi bruker retter seg i mye større grad mot miljøvennlige produkter og tjenester. Vi er også i ferd med å rulle ut avfallsmøbler til sortering rundt om i organisasjonen. Vi begrenser papirutskriftene våre, lager barnehageplaner og skoleplaner med fokus på miljø, vi legger om til miljøvennlige kjemikaliebruk og endrer våre reisevaner. Dette er noen av tiltakene vi er godt fornøyd med at vi har fått til. Og så er dette bare starten, nå er det viktig at vi får disse tiltakene til å leve, og at vi får utviklet dette ytterligere, sammen med alle våre ansatte, fortsetter Jensås. 

Over 50 miljøfyrtårnansvarlige i organisasjonen

Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Foto: Tom Gustavsen

25 virksomheter har jobbet iherdig mot målet om å bli miljøfyrtårn. Det er to miljøfyrtårnansvarlige på hvert av våre bygg, som betyr at over 50 dedikerte personer har bidratt. I tillegg hadde ikke dette vært mulig uten en aktiv kommuneledelse. Ledere på alle nivå har gjort en utrolig god organisatorisk jobb for å få dette til. Dette viser god samhandling både internt i virksomhetene og på tvers av nivå og virksomheter, avslutter kommunedirektøren. 

I tillegg til de ansatte i kommunen har vi også hatt uvurderlig hjelp fra miljøfyrtårnkonsulent Jøran Martin Johansen med gjennomføringen. “Som miljørådgiver for Røros kommune under arbeidet med miljøfyrtårn, så har jeg opplevd en kommune som virkelig er framoverlent og målrettet i sin miljøpolitikk. Det har vært en fryd å samarbeide med alle de som er miljøfyrtårnansvarlig på hver enkelt avdeling og miljøgruppa i kommunen.”, sier konsulent Johansen.  

Daglig leder i Miljøfyrtårn gratulerer 

Daglig leder i miljøfyrtårn Ann-Kristin Ytreberg

Ann-Kristin Ytreberg, Daglig Leder for Stiftelsen Miljøfyrtårn sier følgende om sertifiseringen; «På vegne av Miljøfyrtårn vil jeg gratulere Røros kommune med sertifiseringen av alle sine 25 enheter. Kommunen har en viktig rolle i det grønne skiftet, både som foregangsvirksomhet for befolkningen og som inspirasjon og pådriver for næringslivet. Det at kommunen nå har jobbet effektivt med sitt miljø- og klimaarbeid viser at engasjementet er genuint. Vi håper nå at det også vil gjøre seg gjeldene i kommunens innkjøpspraksis og at det private næringslivet henger seg på.» 

Fra kobber til klima

Røroshistorien forteller oss hvordan et lite sted kan ha store ringvirkninger. Kobberet og gruvedriften bygget opp et samfunn, og Røros er kjent for sin kobbergruvevirksomhet. Samtidig hadde gruvedriften omfattende konsekvenser for naturen og miljøet.  

Røros er allerede kjent for å være bærekraftig. Mange bedrifter er allerede svært miljøorientert. I tillegg er merkevaren Røros ofte forbundet med god kvalitet – enten det er håndverk og bevaring, bedrifter og enkeltprodukter, eller som reisemål. Omdømmet er møysommelig bygget opp gjennom mange år ved at man har vært opptatt av lokalt særpreg og kvalitet. På Røros er også er kultur- og opplevelsesbasert økonomi i høysetet, og innbyggere her har gode alternativ til tanketomt forbruk. 

Et bærekraftig lokalsamfunn

Nå har vi tatt steget videre og ønsker virkelig vise hva det vil si å være et bærekraftig samfunn.  Vi skal bli kjent for alt fra kobber til klima, og håper innsatsen vi nå gjør inspirerer andre kommuner og bedrifter til å bli med. Sammen står vi sterkere, avslutter ordføreren. 

Vil ha flere miljøfyrtårn på Røros – søk økonomisk støtte 

Ønsker du at bedriften din også skal bli et miljøfyrtårn? Da skal du vite at Røros har laget en økonomisk støtteordning akkurat for dere. Både for små og store bedrifter. Les om støtteordningen her  

+ Bukkeritt med politieskorte

Bygningsvernsenteret er i gang med restaurering av taubanen på Storwartz, og i dag ble en stor bukk fraktet fra Rørosmuseets verksted i Stamphusveien til Storwartz med politieskorte. Lasten var omfangsrik, og politiet måtte kjøre foran, og sikre trygg transport gjennom Røros til bestemmelsesstedet.

Den største bukken kjøres igjennom Røros. Video: Tore Østby

Taubanene var viktig for gruvedriften, og utgjorde en effektiv transportvei. Bygningsvernseteret holder kunnskapen om kjøringen og hvordan taubanen fungerer ved like. Maskineriet må brukes med jevne mellomrom slik at det ikke ruster fast.

Martin Herrmann

Det er fire bukker som skiftes ut i det prosjektet som nærmer seg fullført nå. Bukk en og fire, sett fra Olavsgruva, kom på plass sist sommer Bukk to og tre kommer på plass nå. De to bukkene er prefabrikert i Rørosmuseets verksted i Stamphusveien. Bukken som ble fraktet opp i dag, er den største i rekka.

– Vi fikk en smertefri transport i samarbeid med Skott maskin som sto for transporten, politi som kjørte eskorte, kommune som var ute og strødde veien, Jan Tamnes som gjorde forarbeidet med gravemaskin og Johan Kjellmark stilte med kran. Dette gikk helt fint, sier Bygningsantikvar Martin Herrmann til Rørosnytt.

Jan Tamnes som gjorde forarbeidet med gravemaskin. Foto: Tore Østby
Taubanene var viktig for gruvedriften, og utgjorde en effektiv transportvei. Foto: Tore Østby

+ Konfirmasjonen utsatt til oktober

Konfirmasjonen som skulle vært i kirken den 15. mai er utsatt til 15. oktober. Prest Harald Hauge har i dialog med konfirmantene og foreldrene bestemt dette.

– Konfirmasjonen skulle egentlig vært den 15. mai på Røros og den nye datoen er 16. oktober. Det vil si at den er utsatt med omtrent fem måneder. Dette er en avgjørelse som er tatt i dialog med konfirmantene og foreldregruppa, sier Hauge til Rørosnytt.

Hauge hadde et digitalt møte med foreldrene hvor de drøftet saken og kom frem til at en utsettelse var den beste løsningen. 

– Vi hadde et digitalt møte med foreldrene denne uka hvor vi gikk gjennom en del ulike scenarier på hvordan det kunne bli. Det som er det avgjørende og det viktige her er at vi skal gjennomføre en seremoni ikke bare i kirkerommet, men vi vil at konfirmanten skal kunne samle så mange som mulig til festen etterpå, sier han.

Han sier at det var for mange usikre momenter for å gjennomføre konformasjonen på den måten man ønsket i mai men at til høsten så ser det bedre ut. 

– Når vi først møtes igjen etter såpass lang tid så vil vi kunne samle mange personer uten å ha noen begrensninger. Da kan vi synge og le og ha trivelig i lag, legger han til.

Bedre resultater på årets elevundersøkelse

Pressemelding fra Røros kommune

Elevundersøkelsen er en landsomfattende undersøkelse, som er viktig for skolenes arbeid for å få et godt skolemiljø.

Gledelig med bedre resultater på trygt miljø

Vi har bedre resultater på mange av områdene. Det er spesielt gledelig at resultatene innenfor trygt skolemiljø er bedre i år enn i foregående år.

På spørsmålet «Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?» svarte 8,5 % av elevene på 10. trinn i fjor bekreftende, mens i år er tallet så lavt at de ikke vises i statistikken. På 7. trinn svarte 15,1 % ja for to år siden, 6,8 % ja i fjor, mens i år er tallet så lavt at det ikke vises i statistikken. Totalt sett for kommunen har resultatet gått ned fra 6,7 % for to år siden til 5,1% i fjor til 4,1% i år.

Det forebyggende arbeidet fortsetter

Vi kan aldri være helt fornøyd så lenge det er noen som blir mobbet, og tiltak for å få et best mulig skolemiljø er et kontinuerlig arbeid. Vi jobber systematisk etter planen for trygt skolemiljø, med tett oppfølging av elever og gjennom er et tett samarbeid mellom skole og hjem. Planen for trygt skolemiljø skal nå revideres av utvalg for oppvekst og skal til politisk behandling i kommunestyret i juni.

Lærere og skoleledere gjør en formidabel jobb hver eneste dag for at alle elever skal oppleve skoledagen som trygg, et godt sted å være og lære, sier virksomhetsleder Marit Agnethe Trollerud.

Dette får vi kunnskap om

Det er Utdanningsdirektoratet som gjennomfører undersøkelsen i desember hvert år blant elever på 7. og 10. trinn. Undersøkelsen omhandler:

  • Trivsel
  • Motivasjon, arbeidsforhold og læring
  • Hjem-skole-samarbeid
  • Støtte fra lærer
  • Vurdering for læring
  • Medvirkning
  • Regler på skolen
  • Trygt miljø
  • Rådgiving
  • Fysisk læringsmiljø (er med hvert tredje år, og er med årets undersøkelse)

Hvis du vil se flere tall fra årets elevundersøkelse vil de bli publisert på Skoleporten.no i løpet av februar.