Dag: 4. februar 2021

+ Svar på interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik

av

Svar på interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik – kommunestyret 4. februar 2021. 

Røros kommune står midt i prosessen med omstilling av omsorgstjenestene etter oppfølging av kommunestyrevedtak i 2015 som innebar bl.a. bygging av Øverhagaen, og en omfattende omstilling av tjenestene, som ofte blir belyst med omsorgstrappa. Den definerer hjelpebehov på ulike nivå, og som har til hensikt å gi mest mulig målrettet tilpasset bistand ut fra behov hos hver enkelt. Byggetrinn 2 startet rett etter at innflyttingen i byggetrinn 1 var ferdig, i september. Framdriften går etter planen. Øverhagaen inneholder både HDO- og sykehjemsplasser, og rent byggeteknisk ser rommene helt like ut. Det er innholdet i tjenestene som avgjør om en boenhet er en HDO-plass eller en sykehjemsplass. På denne måten skal beboerne i størst mulig grad slippe å flytte inn og ut av rom, i stedet skal bistand komme dit beboeren er, altså ikke omvendt. Kommunestyrets vedtak i 2015 var en erkjennelse av at vi får stadig flere eldre med hjelpebehov i kommunen vår, og vi har en plikt til å påse at kommunen vi er valgt til å styre settes i stand til å yte de nødvendige tjenester og hjelp nå –  men også i fremtiden. 

Kriterier HDO – plass i sykehjem

Utgangspunktet er Helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2a «kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.»

«Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom det etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester».

I samme paragraf (andre ledd), forpliktes kommunen til å lage egen forskrift med tildelingskriterier.

Vi har både den opprinnelige versjonen av forskriften, Kommunestyrevedtak 22.06.17, (også kunngjort i Norsk Lovtidend), og en kortversjon etter vedtak i samme kommunestyre..

Dette er tatt inn i Helse- og omsorgstjenesteloven med virkning fra 01.07.2016. Dette åpnet opp for en endring om å tilby heldøgns tjenester på to ulike måter. Den ene er tenkt å være mer bærekraftig i framtida med forventet endring i befolkningens alderssammensetning. Røros kommune arbeider intenst for å lykkes med dette, og mange kommuner har lyktes med dette. Kommunen vil vurdere kontinuerlig og arbeide slik at målene som er satt for omstillingen nås. Men det er krevende, og det forutsetter en god samhandling mellom ulike hjelpeinstanser internt i kommunen, og også mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 

Tilsvarende bolig er et vesentlige ord i lovteksten. Her åpnes ikke for ulike kriterier.

Både plass i sykehjem og HDO er heldøgns tjeneste på samme nivå i omsorgstrappa, nemlig det øverste.

Innbyggerne våre kan være trygge for at de får nødvendig hjelp gjennom hele døgnet uavhengig av om de har vedtak på varig plass i sykehjem og betaler vederlag for det, eller om de har vedtak på tilsvarende bolig med tilhørende tjenester og betaler for det. Betalingsordningen er regulert i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.

Ut fra dette, er inntakskriteriene for heldøgns omsorgstjeneste tilnærmet helt lik.

Prinsipper kommunen mener kommer beboerne til gode

  • Pasienter som får vedtak om varig plass, skal ikke måtte flyttes flere ganger uten at det er helt nødvendig for å kunne motta forsvarlig hjelp. Det kan f.eks. være avansert behandling som av praktiske grunner kun kan gis i institusjon eller når det er nødvendig med vedtak om tvang, som bare er tillatt i institusjon.
  • Kommunen ønsker å bruke personalets kompetanse der den trengs på hele ØBHV, heller enn å flytte beboerne. 

Overgangen fra gammelt til nytt

19.08.20 flyttet 36 beboere over i det nye bygget med 22 sykehjemsplasser, hvorav 1 er i beredskap som smitterom, og 23 HDO-plasser hvorav 2 brukes midlertidig til andre formål fram til byggetrinn 2 står ferdig. Sykehjem og HDO er i utgangspunktet i hver sin etasje. Hver etasje har tre fløyer, og i sykehjemsavdelingen brukes en fløy som ren korttidsavdeling..

31 av pasientene som var med på flyttingen hadde opprinnelig vedtak om varig plass i sykehjem. Disse fikk beholde sine gamle vedtak og beholder dette til de går ut av tiden, selv om det i prinsippet kan ta noen år. De 5 siste hadde vedtak om korttidsopphold i påvente av varig plass i HDO (vedtak fattet i løpet av de siste 3 -4 månedene før innflytting), og fikk nye vedtak, med endret betaling gjeldene fra 01.10.20. 

Siden august har totalt 8 pasienter fått vedtak på HDO. Bare 7 av dem bor i dag på ØBHV.

Med andre ord. Per i dag er det 39 beboere på senteret, hvorav bare 7 med vedtak på HDO-plass og 25 med vedtak varig plass i sykehjem, (1 disponerer 2 boenheter), 2 HDO-enheter er ledige. På korttidsavdelingen er alle 7 boenhetene i bruk.

Det er viktig å holde på prinsippet i omstillingen om å fordele plassene mellom HDO og sykehjem. En glidende overgang til sykehjem er ikke mulig, og heller ikke ønskelig med tanke på mest mulig dedikerte hjelpetjenester ut fra behov hos hver enkelt. Det vil også sette oss mange år tilbake i framtidsrettet omstilling, også økonomisk, med å kunne tilby best mulig tjenester til denne brukergruppen vår.

Brukermedvirkning

Både pasienter og pårørende fikk god informasjon i individuelle samtaler i forkant av flyttingen. Det ble gjort en vurdering av de økonomiske konsekvensene med både sykehjemsplass og HDO-plass for hver enkelt.

Samtidig ble det kartlagt hvem som kjente hverandre og kunne ha utbytte av å være i samme fellesareal. Beboerne ev. med hjelp fra sine pårørende, fikk dermed muligheten til å påvirke hvilken fløy de skulle bo på.

Forvaltningskontorets rolle og ansvar

Tjenestetildeling er skilt fra tjenesteutøving. Forvaltningskontoret er innbyggernes garanti for at verken deres eller kommunens økonomi og tilgang på ressurser vektlegges når tjenester utmåles. Dette mener jeg er et svært viktig prinsipp. Folk skal være trygge på at de får de tjenestene de trenger, uavhengig av personlig og kommunal økonomi. Forvaltningskontorets ansvar er å utrede hjelpebehov og rett til kommunale tjenester

Forvaltningskontoret har derfor en avgjørende og viktig rolle nettopp med bakgrunn i å sikre rett til kommunale tjenester, uavhengig av kommunens økonomi. Like fullt er hele den omfattende omstillingen i omsorgstjenestene i Røros kommune grunnleggende viktig for at vi skal kunne forberede de forventede demografiendringene med økt antall eldre. Derfor er kommunestyret sitt vedtak fra 2015 så viktig.

Fastlege/tilsynslege – vurdering

En HDO-bolig er beboerens hjem. Derfor er også fastlegen legen deres, på samme måte som hos øvrige innbyggere. Når det gjelder sykehjemmene, så har pr i dag Røros kommune organisert tilsynslegetjeneste ved sykehjemmene. 

Pasienter på HDO bestemmer selv om den ønsker legetilsyn i god dialog med pleiepersonalet. Det er en pasientgruppe med nedsatt funksjon, som trenger ledsager for å komme seg på legesenter. Det er ikke alltid mulig at pårørende kan stille opp, og da betyr det at pleiepersonalet må følge pasienter. Man kan stille spørsmål ved om det er riktig ressursbruk. I tillegg må pasientene betale for drosjeutgifter. Derfor har det også vært dialog mellom tilsynslegene og HDO/Sykehjem om hvordan dette best kan ordnes. I tråd med erfaringer fra andre kommuner, viser dette at det i en overgangsfase i denne type omstillingsarbeid er viktig å bruke tilsynslege også ved HDO-plasser. Da det ble flyttet inn i ØBHVS fikk 5 pasienter en langtidsplass HDO, de øvrige pasienter flyttet inn med vedtak langtidsplass sykehjem som de hadde fra før. Det betyr at det siden innflytningen har vært en blanding av pasienter med langtidsplass sykehjem og langtidsplass HDO på den etasjen som er beregnet for HDO. Det er i en overgangsfase at det er slik, og som da kan bety at det er mest riktig å bruke tilsynslege ved HDO-plasser.

I dialog med tilsynslege våren 2020, ble det enighet om at HDO-pasienter også får tilbud om bruk av tilsynslegen. Dette har utgangspunkt i erfaringer fra andre kommuner og at det har vært mest praktisk. Kommunen har derimot ikke anledning til å nekte at en HDO-pasient vil bruke sin fastlege. 

Imidlertid er dette problemstillinger som kommunedirektøren skal følge opp videre for å se på om det er mulig å organisere legetjenesten på en bedre og mer dedikert måte for HDO og sykehjem. I forbindelse med prosjektet «Framtidas trygghet, helse og omsorg», der også ombygging av legesenteret inngår, vil dette være en del av de vurderingene som skal gjøres for å sikre en best mulig organisering av helsetjenestene, ikke minst også for HDO- og sykehjemsbeboere. Dette er et pågående arbeid, og som det settes ekstra trykk på nå i forbindelse med den nevnte prosessen med ombygging legesenteret og også som del av utvikling av byggetrinn 2. I byggetrinn 2 er det avsatt et eget kontor/behandlingsrom til lege for HDO pasienter.

I denne prosessen vil også kompetanseutvikling og bruk og organisering av legetjenesten være et viktig tema, der involvering av ulik fagkompetanse innen utøvelse og organisering av helsetjenestene for eldre og brukerrepresentanter skal skje.

Røros kommune har svært god kompetanse innenfor både omsorgs- og helsetjenestene. Et godt samarbeid er en forutsetning for å lykkes i det videre omstillingsarbeidet, der kommunen hele tiden lærer av egne erfaringer og beste praksis hos andre kommuner og justerer tjenesten undervegs. Dette er kommunedirektøren sitt oppdrag nedfelt i vedtak i kommunestyret, og som er prioritert høyt i ulike deler av organisasjonen.

Kommunedirektøren har gitt meg beskjed om at det vil komme en orientering til kommunestyret undervegs i den videre prosessen av omstillingsarbeidet.

Omorganiseringen av helse- og omsorgstjenestene har vært en lang og godt forankret politisk prosess. Omstillingen innenfor helse og omsorg har vært en dyd av nødvendighet, siden vi er helt nødt til å rigge oss for å kunne gi lovpålagte og nødvendige tjenester også inn i fremtiden. Ved å gå bort fra dette nå risikerer vi det motsatte. Kommunestyret i Røros har gjennom sine vedtak de siste årene fastlagt en kurs som har vært helt nødvendig i omstilling fra ROBEK-kommune, men viktigst av alt er det at dette er grep som gjøres for å kunne gi gode tjenester også i fremtiden. 

Røros Venstre har ved gjentatte anledninger de siste årene fremmet forslag og holdt innlegg der det har kommet frem uenighet og motstand mot de vedtatte omstillingene innenfor helse og omsorgstjenesten i Røros kommune. Jeg skjønner at engasjementet fra Venstre i denne sammenheng er i beste mening. Men å sette en av de største organisatoriske endringene i kommunen i moderne tid i spill gjennom vedtak fremført i en interpellasjon mener jeg er svært risikabelt. 

Arbeidsformen i kommunestyret når man jobber med store strategiske endringer i organisasjonen innebærer langsiktige og forpliktende vedtak. Jeg mener det er uheldig for arbeidsformen at det er stadige runder med det som kan oppfattes omkamp om store omstillingsprosesser som har vært gjenstand for omfattende politisk og administrativt arbeid gjennom flere år. 

Dersom kommunestyret ikke ser den fulle rekkevidden av et eventuelt vedtak, kan kommunestyret eller ordfører motsette seg at det skal voteres over forslag fremsatt gjennom interpellasjon.

Jeg vil ikke motsette meg at det voteres over forslagene som fremsettes her, for jeg synes det er viktig at det politiske engasjementet fra kommunestyrets medlemmer blir grunnlag for skikkelig behandling fra kommunestyret som kollegialt organ. Men jeg vil samtidig gjøre klart at jeg ikke kommer til å støtte disse forslagene, med utgangspunkt i det jeg har redegjort for i svaret mitt.   

+ Vedtak for Coop tilslutt

av

Myke trafikanter ble satt opp mot Coop Midt-Norge sine behov i kveld under sluttbehandlingen av detaljreguleringsplanen for Havsjøveien 3 og 5.

Flere representanter understreket behovet for å ivareta de myke trafikantene i det som er et meget trafikkert område. Reidun Roland gikk lengst i dette ved å forlange at rundkjøring og kulvert skulle være etablert før Coop kunne åpne butikken sin. Et såkalt rekkefølgekrav som ble ønsket tatt inn i vedtaket og dermed ble et tilleggsforslag som kom til votering. 

Ordfører Isak Busch (Ap) minnet om at saken var til sluttbehandlig og at slike store krav så langt ut i saksbehandlingen ikke ville være ønskelig da saken har vært til politisk behandling tre ganger tidligere. 

– Det er Røros kommune som har hatt ansvaret for at trafikkmengden har økt slik i området at det er behov for en rundkjøring. Ikke Coop som etablerer en butikk nå  Dette skjedde når kommunen vedtok reguleringsplanen for Gjøsvika for 20 år siden, sa Busch.

Det ble også minnet om at en utsetting  av et vedtak ville få negative konsekvenser for etableringen av parkeringshus i området det Coop Prix ligger i dag. 

Likevel lanserte Rob Veldhuis (H) et utsettingsforslag som gikk ut på at trafikksikkerhetsutvalget skulle bli hørt som høringsinnstans i saken. Etter debatt og forsikringer fra Kokkvoll (Ap) om at de skulle klare å ivareta trafikksikkerheten i dialog med fylkeskommunen som vegeier frafalt Veldhuis endringsforslaget.

Tilleggsforslagene fra Roland falt mot 21 og 26 stemmer.

Tilleggsforslaget fra planutvalgsmøtet i forrige uke om at kommunen ved trafikksikkerhetsutvalget skal gå i dialog med fylkeskommunen om å sette ned fartsgrensen i området ble enstemmig vedtatt. Slik kan man si at de myke trafikantene blir ivaretatt videre i prosessen. 

+ Ruskjøring i sentrum

av

En UP-patrulje fra Innlandet stanset en bil for kontroll i Røros sentrum ved 18-tiden i dag. Prøve ble tatt av føreren, og den gjorde utslag på narkotika.

– Forholdet er anmeldt, og jourhavende ved ved Innlandet politidistrikt besluttet at førerkortet skulle beslaglegges, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Jørgen Lesund til Rørosnytt.

+ Følger med på minusgradene

av

Det går mot ei ny kald natt på Røros. Lufthavnsjef ved Avinor Røros lufthavn, Gudbrand Rognes er nysgjerrig på været og følger nøye med på minusgradene på Røros for tiden. Den offisielle målestasjonen på Røros er plassert på Røros lufthavn.

Lufthavna ligger litt utenfor Røros sentrum, på et lavt punkt i terrenget, derfor blir det naturlig nok ganske kaldt der. Det er en rimelig sjanse for at dette er et av de kaldere stedene i nærheten av Røros sentrum.

I dag tidlig viste målestasjonen minus 35 grader. På det kaldeste natt til torsdag var det målt minus 36,1. grader.

– Da er man noenlunde på linje med det som er den vanligste minimumstemperaturen i løpet av en hel vinter, sier Gudbrand Rognes.

Dersom temperaturen er jevn gjennom et døgn så er det ofte kaldest omtrent i det sola rinner på morgenen. Gudbrand følger med på Yr.no sine langtidsvarsel, som går åtte – ni dager fremover.

– Det ser ganske så kaldt ut, så det beste rådet er vel å kle seg godt, følge med på værmeldingene og ikke minst fyre med ved for de som er så heldige at de har tørr ved, sier Rognes.

+ 85 over 85 vaksinert

av

I kommunestyremøtet i kveld orienterte kommunedirektør Kjersti Jensås om gruppevaksineringen som startet i Verket går.

De første som ble vaksinert var 85 personer over 85 år. Denne gruppen er de første etter de utsatte gruppene har blitt vaksinert. Kriteriene for gruppevaksineringen etter de utsatte gruppene går på alder, og de som ble vaksinert i går var den eldste gruppen av disse.

– Vi har fått flere doser tidligere enn det som var planlagt. Derfor kunne vi starte gruppevaksineringen i Verket i går. Den første gruppen som fikk vaksinen var 85 personer over 85 år, sa kommunedirektør Kjersti Jensås til kommunestyret.

Begge sykehjemmene i kommunen er tidligere vaksinert. 20 prosent av alle vaksinene som kommunen mottar går til helsepersonell. Disse blir prioritert lokalt hver uke men etter statlige føringer. 

Kommunen rapporterer også inn til Statsforvalteren i Trøndelag hver fredag om smittesituasjonen og risikovurderingen. Røros kommune ligger nå fremdeles på nivå en som er det laveste nivået av fem i forhold tiltakene som kan settes inn.

+ Valgte Dahlens erstattere

av

I kveldens kommunestyremøte ble det innvalgt nye representanter for Ivar Dahlen til to komiteer, vara til formannskapet og et nytt styremedlem til Røros Vekst AS.

Kveldens kommunestyremøte skjedde elektronisk via teams på grunn av råd rundt smittevern.

Saksopplysninger:
Representant Ivar Dahlen ble innvilget varig fritak for sine politiske verv i Røros kommune, i
sak 105/20 den 10. desember 2020. Representanten satt også som representant i
byggekomiteen for Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter, ny representant må derfor
også oppnevnes i komiteen.

Kommunestyret må vedta nye representanter til følgende verv:

  • 5. varamedlem til formannskapet
  • Fast medlem i utvalg for kultur og samfunnsutvikling
  • Representant i byggekomite for Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter

Vedtak/innstilling:

  1. Som nytt varamedlem til formannskapet ut perioden velges:
    Jon Anders Kokkvoll
  2. Som nytt fast medlem til utvalg for kultur og samfunnsutvikling ut perioden velges:
    Nytt medlem til utvalg for kultur og samfunn: Arne Drøyvollsmo
    Nytt medlem til utvalg for helse og omsorg: Erling Sven Busch
  3. Som ny representant i byggekomiteen for Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter
    velges: Rune Tørresvold

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Røros Vekst

Dahlen har også av den grunn fratrådt styrevervet i Røros Vekst AS. Røros kommune skal derfor innstille til et nytt fast styremedlem i Røros Vekst AS som kan velges på en ekstraordinær generalforsamling i selskapet.

Kjell Bakke ble i kveld enstemmig innstilt til nytt styremedlem i Røros Vekst AS.

Bakke sitter som styreleder i Verket Røros AS og er også involvert i prosjektet med å etablere en folkehøgskole på Røros.

+ Ungdom feirer 10 år med matglede

av
Oi! Trøndersk Mat og Drikke feirer 10 år med Trøndersk Matmanifest. Som første region i verden fikk Trøndelag et eget matmanifest i 2011. 10. februar skal ungdom på rundt 50 av fylkets ungdomsskoler i 30 kommuner feire matglede med å lage en to-retters lunsj av trønderske råvarer i verdensklasse.  

Over 50 ungdomsskoler i Trøndelag skal lage en 2-retters lunsj av trønderske råvarer i faget Mat og Helse på 9. trinn. Over 30 av fylkets 38 kommuner er involvert. De får veiledning og hjelp fra elever og kokker fra restaurant- og matfag på videregående skole.
9.trinn ved Røros skole deltar med et storslått opplegg i Verket Røros.

-Vi er glade for å ha fått med oss så mange ungdommer fra hele fylket til å feire trøndersk matglede sammen med oss. Dette skaper kjennskap til vår matregion og bidrar til å styrke både identitet og stolthet. Vi skulle gjerne invitert til stor fest, men på grunn av korona kan vi ikke det. Vi har et godt samarbeid med restaurant- og matfag på ti av fylkets videregående skoler. De skal veilede og inspirere 9.klassinger til å lage en to-retters lunsj med trønderske råvarer. I tillegg er det ni ulike virksomheter som skal signere Trøndersk Matmanifest denne dagen. Nesten alle kommunene har tilsluttet seg det trønderske matmanifestet nå, sier prosjektleder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, som er selskapet som står bak Trøndersk Matmanifest.  

-Matmanifestet har hatt en utrolig stor betydning. Før matmanifestet var det enkelte miljø som engasjerte seg for matregionen vår. Det var behov for å skape et tettere samarbeid mellom forvaltning og næring for å styrke arbeidet med å bygge Trøndelag som matregion. Det var årsaken til at Oi! Trøndersk Mat og Drikke ble etablert i 2005. Deretter kom matmanifestet. Dette arbeidet har ført til at vi har blitt en nasjonalt viktig matregion og nå har vi også fått internasjonal anerkjennelse med å få status som European Region of Gastronomy i 2022, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.   

Trøndelag går foran som nasjonalt eksempel 

Oi! Trøndersk Mat og Drikke (Oi!) drifter i dag to av de største mat- og drikkefestivalene i Europa. I tillegg har Oi! virksomhetsområder innen rekruttering, rådgivning og forskning og utvikling.  

 – Trøndersk Matmanifest er en bærebjelke for alle våre aktiviteter og prosjekter. Nå ser vi at vår virksomhet har skapt mønsterpraksis på flere områder, som blant annet Trøndersk Matmanifest. Det kan vi være stolte av. Flere fylker og landsdeler har nå etablert egne matmanifest inspirert av Trøndelag for å synliggjøre lokal mat og drikke, sier daglig leder Aslaug Rustad. 

 -Oi! Trøndersk Mat og Drikker er det som klarer å binde sammen alle de ulike aktørene i en felles merkevare, og som har økt matbevisstheten gjennom matmanifestet og forankra dette I bedrifter, institusjoner, myndighetsorganer og hos produsentene. Vi har blitt et lag. I Trøndelag har vi en felles oppfatning av at maten er viktig for oss og vi klarer å formidle den identiteten ut til de som gjester Trøndelag og til hverandre. Og dermed sikrer vi ikke bare store opplevelser med maten, men også at det er mulig å tjene penger på den. Fylkesordfører Tore O. Sandvik   

Fakta om Oi! Trøndersk Mat og Drikke 
Oi! Trøndersk Mat og Drikke er et non-profitselskap med 102 eiere fordelt på 460 aksjer. Selskapet ble etablert i 2005, som også var det første året Trøndersk Matfestival ble gjennomført. De største eierne er Trøndelag fylkeskommune, deretter følger NTNU, Tine SA, Nortura SA, Trondheim kommune, Grilstad AS, Stiftelsen Sparebank 1 SMN Utvikling, Sør-Trøndelag landbruksselskap og Felleskjøpet Agri. I tillegg eies Oi! av mange små aksjonærer, som representerer lokale matprodusenter, serveringssted, hoteller, organisasjoner med tilknytning til trøndersk mat- og drikkeproduksjon.    

Disse skal signere Trøndersk Matmanifest 10.februar 2021 
Skaun kommune v/ordfører Gunn Iversen Stokke, Ole Vig vgs, Hitra kommune v/ ordfører Ole Haugen, Frøya kommune v/ ordfører Kristin Furunes Strømskag, Tydal kommune v/ ordfører Jens Arne Kvello, Midtre Gauldal kommune v/ ordfører Sivert Moen, Rindal kommune v/ ordfører Vibeke Langli og Visit Namdalen v/ Bente Snildal  

+ Gjør grep med tomtene i Vollberget

av

Røros tomteselskap ønsker å gjøre grep for å få tomtene i Vollberget mer attraktive for utbyggere. Derfor har de tatt kontakt med kommunen for å endre reguleringsplanen for området.

– Når vi ser på reguleringsplanens bestemmelser så er det store begrensninger oppi der både når det gjelder utnyttelsesgrad og muligheten til å slå sammen tomter.  Får vi endret på dette pluss noen andre små punkter så vil det være mulig å bygge rekkehus og mindre leiligheter for entreprenører. Vi ønsker med dette å gjøre boligfeltet mer attraktivt for utbyggere. Det er et fantastisk boligfelt med nydelig utsikt, sier leder for Røros Tomteselskap Rune Krogh til Rørosnytt.

Per dags dato er det syv tomter i Vollberget som er byggeklare og man har muligheten for å regulere et tjuetalls andre tomter hvis det blir behov. Prisen på de syv tomtene varierer mellom 250 000 til 300 000 kroner. I det feltet det er snakk om i denne saken så er det enda ikke solgt noen tomter. På spørsmål om hvorfor det ikke har vært solgt noen tomter i området peker Krogh på de begrensningene som ligger i reguleringsplanen for området. 

– Dette blir rene spekulasjoner, men når bygdelaget i Glåmos kontaktet oss i tomteselskapet og påpekt de utfordringene som ligger i reguleringsplanen så tenker jeg at de begrensningene som ligger der kan være en medvirkende årsak til at vi ikke har solgt noen tomter enda. Vi så på reguleringsplanen og registrerte det samme som bygdelaget og søkte derfor kommunen om å gjøre de nødvendige endringene, sier Krogh.

Problemet med utnyttelsesgraden på tomta har også vært oppe i forbindelse med Gjøsvika IV. Der ble det også gjort en omregulering fra en utnyttelsesgrad på 20 prosent opp til 25 prosent. Krogh sier at det førte til økt salg i Gjøsvika. 

– Den samme problemstillingen ble også diskutert i forbindelse med Gjøsvika IV og når den omreguleringen ble gjort der så økte salget av tomter, sier han.

Endring av bruksareal

Kommuneplanlegger i kommunen Øystein Engan som er saksbehandler i saken sier at hovedendringene i omreguleringen dreier seg om endring av bruksareal.

– Hovedsaken her er en endring i bruksarealet fra 20 prosent til 30 prosent. Det er fotavtrykket til bygget på tomta det er snakk om. Så med en endring til 30 prosent så kan man på ei tomt på ett dekar bygge et hus på opp til 300 kvadratmeters grunnflate, sier Engan.

Reguleringsprosesser behandles på to måter ut fra hvor store endringer i planen det er snakk om. I dette tilfellet er det sannsynlig at man slipper unna med å gjøre mindre endringer noe som medfører kortere behandlingstid forteller Engan.

– Det er i hovedsak to måter å gjøre en reguleringsplanprosess på. Det ene er en full endring som er en prosess som tar syv til åtte måneder, mens det andre alternativet er en mindre endring. Vi må i dette tilfellet vurdere om det her er en slik mindre endring som berører færre interesser og da er det jo en kortere prosess, sier han. 

Saken blir først sendt ut på høring i fire uker før den sluttbehandles i formannskapet. I dette tilfellet går det fort en par måneder før omreguleringen eventuelt er vedtatt.

+ Fortsetter som leder

av

Christian Elgaaen har fortsatt full tillit fra sine partifeller, og fortsetter som leder i Røros SV. Marianne Moseng Breigutu er nestleder, og styret består ellers av Thorleif Thorsen, kasserer, Berit Konstad Graftås, Signe Nordermoen og Jon Are Dahl. Trøndelag SVs andrekandidat til stortingsvalget i høst, Hilde Danielsen, er vara til styret i Røros SV.

Årsmøtet ble avholdt digitalt, på grunn av pandemien. Digital deltaker i møtet var også Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken. Han innledet om aktuelle politiske saker, og signaliserte det som blir de viktigtiste sakene til SV i valgkampen:

Forskjellene skal ned, klimagassutslippene skal ned og arbeidsløsheten må bekjempes. Haltbrekken snakket også om det internasjonale forbudet mot atomvåpen og flyktningpolitikk.

Energi for framtida

av

Uttalelse fra Røros SVs årsmøte

Regjeringen la nylig fram sin klimamelding. Regjeringa ser ut til å mene at behovet for elektrisk energi vil bli ubegrenset fremover. I tillegg vil regjeringa at vi skal fortsette å lete og pumpe opp mer olje i nord. 

Bruk av fossil energi må fases ut

Vi må fase ut bruken av fossil energi i Norge. Vi må øke CO2–avgiften, satse på energieffektivisering og bruk av fornybar energi. 

Å spare energi er smartere enn å bruke mer og stadig bygge ut på bekostning av natur og miljø. Smarte bygg kan være sjølforsynt med energi ved hjelp av solceller, bergvarme og god varmegjenvinning. Vestsiden Ungdomsskole i Kongsberg er eksempel på et bygg som produserer mer energi enn det bruker i hele byggets levetid. 

Derfor vil vi: 

  • Fase ut bruken av fossil energi i Norge gjennom å satse på energieffektivisering og mer bruk av fornybar energi  
  • Storstilt satsing på solceller og annen desentralisert energiproduksjon for eksempel bergvarme (geotermisk energi).  
  • Utvikle nye former for fornybar energi, slik som 2. generasjons biodrivstoff og flytende havvind. 
  • Satse på flytende havvind og energilagring ved å produsere hydrogen for transportsektoren 
  • Utviklingen må skje på en måte som er forsvarlig for klima, natur og annen fornybar ressursutnyttelse. 

Vi redder ikke klima ved å ødelegge natur 

Ubegrenset økning i bruk av elektrisk energi vil gi et stort press for utbygging og mer energiproduksjon i Norge.  Man kaller det «fornybart» når energi skal komme fra vind og vann, men her må vi være på vakt. 

Befolkning og folkevalgte trodde vindkraft kunne redde verden fra klimaendringer. I stedet ble vi lurt av smarte selskap og forretningsfolk som gjør raske penger på å rasere natur og selge fellesskapets ressurser ut av landet.  

Samisk land er ikke fornybart. Når landet til samene er tatt fra dem, får de det aldri igjen. Da forsvinner kulturen, da forsvinner den tradisjonelle næringen, da forsvinner også urfolket. Landets arealer er heller ikke fornybare. Når anleggsveier og vindturbiner har tatt myrområdene på Stokkfjellet i Selbu, får vi ikke naturmangfoldet tilbake. Myr som karbonlager, må vernes fra vindkraftinvestorer og veiutbyggere. 

Derfor vil vi: 

  • Legge større vekt på hensynet til naturmangfold og miljøinteresser. 
  • Utbyggingen av landbasert vindkraft må settes på pause.  Gamle konsesjoner må trekkes tilbake der utbygginga ikke allerede er gjort. 
  • Si nei til utbygging i samiske områder. 
  • Vindkraft både til lands og til havs må eies av det offentlige på lik linje med vannkraft.  
  • Vi bør innføre naturressursskatt for vindkraft slik at inntektene i større grad kan komme fylker og kommuner til gode. 
  • Vannkraftverk må oppgraderes der det er mulig for å øke kapasiteten og sikre produksjonen. 
  • Gå imot flere eksportkabler før det er høstet erfaringer fra de to påbegynte kablene til Tyskland og Storbritannia. Samfunnsnytten må være tydelig dokumentert før det eventuelt kan bygges flere.  
  • Alle strømkabler til utlandet fra Norge skal være eid og kontrollert av Statnett.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.