Dag: 18. november 2020

+ Forvirring rundt unntaksregler for arbeidsreisende

av

Røros kommune og flere bedrifter som holder til i Røros, eller utfører oppdrag i Røros undersøker hva nye regler anbefalt av FHI innebærer. FHI anbefaler at et unntak i Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften), Dette skjer på grunn av økt smitte i Jämtalnds län.

Det er §6 i forskriftene som åpner for unntak fra hovedregelen, som er at alle som kommer over grensa fra røde områder, skal i en ti dager lang karantene. Det gjelder i utgangspunktet både jobb og fritid. Det er klare begrensninger knyttet også til unntakene, i form av krav til testing, og karantene i fritiden.

Unntaket FHI vil skal opphøre for Jämtland og Härjedalen er § 6c Unntak fra innreisekarantene for arbeidsreisende ved testing. Dette vil lukke en åpning for å slippe karantene ved å teste seg etter gitte regler. Det er knyttet flere krav for å kunne påberope seg karantenefritak etter § 6c.

Personer som er bosatt i EØS eller Sveits og som kommer til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, er unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden dersom de har testet negativt for SARS-CoV-2 etter ankomst til Norge, testes hver tredje dag i 10 døgn etter ankomst til Norge, har opphold på enerom i de ti første døgnene i Norge, ikke i løpet av de siste 10 døgnene før de kommer til Norge har oppholdt seg i områder med særlig høyt smittenivå.

Bruk av unntaket i første ledd organiseres, gjennomføres og finansieres av arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge. Ved positiv test skal personen i isolering, jf. § 7, og arbeids- eller oppdragsgiver skal varsle kommunen.

Unntak fra innreisekarantene for reisende med kortvarig opphold i land eller områder med forhøyet smitte, unntak fra innreisekarantene for visse arbeids- og oppdragstakere, samt særskilt unntak fra innreise- og smittekarantene for personell i kritiske samfunnsfunksjoner vil fortsatt gjelde. Kommunen og bedrifter arbeider nå med å kartlegge om noen av disse unntaksreglene kommer til anvendelse for sine medarbeidere.

+ Strømbrudd i Glåmos og sørover mot Galåen

av

Strømmen forsvant fra Glåmos og sørover mot Galåen like før klokken 15:00 i ettermiddag. Nettsjef hos Ren Røros Nett Lars Hofstad sier at det var en transformatorbryter som var årsaken til strømbruddet.

– Det er en transformatorbryter i Lerdalen ved Glåmos som har gått. Vi holder på å legge om nettet slik at folk får igjen strømmen, sier han.

Ren Røros Nett har fire mann som jobber med saken i følge Hofstad.

Transformatorbryterne står oppe i høyspentmasta og er slitasjedeler. Ofte skjer disse strømbruddene når det har vært tørt vær en periode og så kommer det mye nedbør. Væromslaget sørger for at belastningen blir større.

Råd for smittevern ved innenlandsreiser

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Planlegger du reiser i Norge i november og desember? Folkehelseinstituttet (FHI) har gått ut med råd for reiser innenlands.

Reiser fra områder med mye smitte i Norge medfører risiko for å spre smitten til kommuner med lite smitte. Hvis du reiser fra et område med mye smitte er det viktig at du er særlig forsiktig de 10 første dagene etter at du har kommet frem. Selv om du føler deg frisk, har du høyere risiko enn de rundt deg for å være smittet de 10 første dagene.

FHI har følgende råd til deg som skal reise:

  • Redusere antall kontakter.
  • Hold 2 meters avstand til personer i risikogruppen.
  • Vær særlig nøye med hånd- og hostehygiene.
  • Vær særlig oppmerksom på symptomer.
  • Ha lav terskel for å teste deg hvis du får symptomer eller tror du kan har vært utsatt for smitte.
  • Og før du reiser; tenk over hva du skal gjøre dersom du blir syk og må isolere deg, eller dersom du må i karantene.

Mer informasjon

Les hele anbefalingen fra FHI til reisende.

Se utfyllende råd ved reiser i Norge på Helsenorge.no

Kilde: FHI.no, 14.11.2020

+ Høyere eiendomsskatt for sentrumsnære boliger

av

Røros kommune innfører en ny måte å beregne eiendomsskatten for eneboliger. Blir dette vedtatt politisk i kommunestyremøtet neste torsdag vil det føre til endringer for mange huseiere.

To år etter Røros kommune gjennomførte taksering av alle boligene i kommunen går man over til Statens Eiendomsverdiregister som beregningsgrunnlag for eiendomsskatten. 

– Vi gjør dette fordi om det ikke gjøres endringer i grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt så vil det medføre en redusert inntekt for kommunen på om lag 6 millioner kroner neste år, sier økonomisjef Roger Mikkelsen til Rørosnytt.

For boligeierne vil det medføre størst endringer i eiendomsskatten hos de med lav og høy markedsverdi på boligene sier Mikkelsen. 

– Bor du i et stort gammelt bolighus i utkanten vil markedsverdien være lav og eiendomsskatten vil gå ned. Bor du i et attraktivt moderne hus sentralt så vil eiendomsskatten gå opp fordi markedsverdien beregnes å være høyere, legger han til. 

Økonomisjef Roger Mikkelsen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Dobbel redusering

Granavolderklæringen sa at eiendomsskattpromillen skal gå fra syv til fem promille, og så fra fem til fire promille. Når kommunen hadde sin retaksering i 2018 så visste de at det ville komme et krav om å legge inn en reduksjonsfaktor på 30 prosent før eiendomsskatten beregnes. Så kommunen reduserte alle sine takster med 30 prosent den gangen. 

Etter kommunen gjennomførte sin reduksjonen så kom kravet om at alle kommuner skulle legge inn en reduksjonsfaktor på 30 prosent uansett om de hadde gjort det allerede eller ikke. Dermed måtte kommunen gjøre tiltak som kompenserte for den doble reduseringen forteller økonomisjefen. 

– Da ble vi litt dømt fordi vi fikk halvert grunnlaget og ikke bare redusert det med 30 prosent. Så i fjor sa vi at hvis det blir slik som Granavoldenerklæringen sier med en endring i 2021 til  maksimum eiendomsskattpromille på fire, så må vi gå fra kommunale takster til Statens Eiendomsverdiregister for å nulle ut den doble reduksjonsfaktoren, sier han. 

Kontrabeskjed

I vår fikk kommunen beskjed om at på grunn av koronasituasjonen ble endringen i promillen utsatt. Dette ble begrunnet med at arbeidsmengden i kommunene økte på grunn av smitteverntiltakene. I september fikk kommunen kontrabeskjed om at endringen i promille til fire skulle gjennomføres likevel. 

– Da hadde vi to muligheter. Enten kunne vi gjennomføre det vi hadde planlagt i 2021,  å endre eiendomstakstgrunnlaget til Statens eiendomsverdi, eller å ta et tap på 6 millioner kroner, sier Mikkelsen. 

Kommunedirektør Jensås og økonomisjef Mikkelsen har diskutert endringen seg imellom og med politikerne. De har landet på en konklusjon om at den er nødvendig og har forberedt en sak til kommunestyret i neste uke der politikerne skal beslutte et vedtak. Dette skjer som en del av budsjettbehandlingen for 2021.

Vern gjennom aktiv bruk

av

Kronikk av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Kulturmiljøer reddes i dag først og fremst av motiverte eiere og en løsningsorientert forvaltning. Stadig færre reddes av paragrafer.

Kulturminnefondet har nå bidratt i over 6500 prosjekter over hele landet. Erfaringen vi har gjort oss er at vern og aktiv bruk må gå hånd i hånd. Eierne må bli sett og hørt, og merke at deres synspunkter er viktige. 

Simen Bjørgen

For det er de private eierne og frivillige organisasjonene som forvalter storparten av de verneverdige kulturmiljøene i landet vårt. Uten motiverte eiere, hjelper lite. Forvaltningen må forstå at eierne ikke bare vil berge sine kulturminner, men også bruke dem til å skape nye verdier i framtida. Dette er viktig for oss i Kulturminnefondet, når vi vurderer søknader om støtte til istandsetting.

Menon Economics har i en evaluering fra 2017 dokumentert at en krone fra Kulturminnefondet utløser dugnadsinnsats og private midler, verdt tre og en halv gang så mye. Tilskudd fra Kulturminnefondet er på mange måter utslagsgivende for den store innsatsen som legges ned av eierne. Det er også verdt å merke seg at pengene fra Kulturminnefondet i mange tilfeller utløser andre tilskudd fra for eksempel UNI-stiftelsen, SMIL-midler, fylkeskommuner, Fortidsminneforeningen, Norsk kulturarv og andre private fond og stiftelser.

Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet stod til forfall da arbeidet med restaurering startet, uten bruk. Et kulturminne i aktiv bruk er mer nyttig enn et som står ubrukt. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en funksjon i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst viktig for eieren. Bruken fører ofte til en økonomisk verdiskaping som gir eieren et bedre grunnlag for å ta vare på kulturminnet, men det er også til nytte for besøkende eller de som liker å vite at våre kulturminner tas vare på.

Derfor handler bevaringsarbeidet i dag om «vern gjennom aktiv bruk».

Kulturminnefondet skal se på fornuftige løsninger gjennom hele prosessen med bevaring og bruk av kulturminner. Ofte kommer vi i dialog med eierne i det avgjørende øyeblikket der det står om å sette i stand kulturminnet, eller fortsatt la det forfalle. Nå skjer dette i økende grad gjennom digitale befaringer og nettbaserte kurs og informasjonsmøter. Det er en løsningsorientert tilnærming og gode råd som skaper motivasjon og engasjement. Pengene som kommer med tilskuddet hjelper også, men det er avgjørende at eieren blir sett og hørt, og får tro på kulturminnet er viktig, lar seg redde og kan få en funksjon i framtida.

Vår viktigste erfaring, er hvor avgjørende det er å la vern og aktiv bruk vandre hånd i hånd, og at samarbeid med eierne av kulturminnene er avgjørende for å nå målene. 

Dette gjenspeiler seg både i Kulturminnefondets daglige virke og i det mer langsiktige arbeidet. Kulturminnefondet er i dag innrettet som et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere og frivillige organisasjoner som ønsker å bevare sine kulturminner. 

Derfor er det også viktig at Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud for eierne. En forvaltning som ser på gode løsninger og søker dialog og samarbeid med eierne, redder i dag flere kulturminner enn noen paragrafer tidligere har gjort.

Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

+ Underkjølt regn og såpeglatt

av

Underkjølt regn og til tider såpeglatte kjøreforhold gjør at det er utfordrende å ferdes langs veiene i distriktet i dag. Ved Pustbekken mellom Glåmos og Røros kjørte en lastebil ut av veien i dag tidlig på grunn av glatt vei og mangelfull strøing.

Lastebilen kom ut på veikanten og skled to meter ned i grøfta der den brakk flere bjørketrær. Sjåføren kom uskadd fra det men ble sendt til sykehus for sjekk. Utkjøringen må ha vært dramatisk for sjåføren som tross alt hadde englevakt denne gangen.

+ Lastebil kjørte av veien

av

I dag tidlig kjørte en lastebil av veien ved Pustbekken på riksvei 30 mellom Røros og Glåmos. 

– Vi fikk melding om at en lastebil hadde kjørt av veien ved Pustbekken mellom Røros og Glåmos klokken 06:40. Sjåføren er tilsynelatende uskadd men ble tatt med til sykehus for sjekk, sier operasjonsleder Svein Aakervik ved Trøndelag politidistrikt til Rørosnytt.

Bilen står ved siden av veien så den er ikke til hinder for trafikken. Det skal være svært glatt på stedet. 

+ Innreisekarantene også for arbeidsreisende

av

FHI anbefaler at det settes en stopper for pendling mellom Jämtland og Norge. Hittil har det vært untak fra kravet om karantene for de som bor i Jämtland og arbeider i Norge. Det har gjort det mulig å pendle mellom Røros og Funäsdalen, men nå anbefaler FHI innreisekarantene også for arbeidsreisende. Årsaken er at Regionen Jämtland har registrert
486,3 nye smittede per 100 000 innbyggere i uke 45 og 46 samlet og 4,5% andel positive blant testede.

På oppdrag fra regjeringen utarbeider Folkehelseinstituttet hver uke en rapport om hvilke land og regioner som tilfredsstiller bestemte kriterier for å unntas karanteneplikten ved innreise til Norge, hvilke land som ikke tilfredsstiller kriteriene, og hvilke land det ikke finnes tilstrekkelige data for å vurdere.

Denne uken anbefaler FHI innstramming i tiltakene, og generell karanteneplikt innføres nå også for Södra Savolax sjukvårdsdistrikt i Finland som nå har regitrert 76,1 nye smittede per 100 000 innbyggere i uke 45 og 46 samlet.Om Regjeringen følger FHIs råd, innføres Innstrammingen trolig ved midnatt natt til lørdag.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.