+ Nå må alle jobbe sammen

Det var nok mange som pustet lettet ut, da flertallet i kommunestyret sa nei til å legge ned skolene i Glåmos og Brekken i går kveld. Ordfører Isak V. Busch sier at det ikke er tid til å puste ut lenge, siden det er nå den store jobben starter. Nå skal bygdene få ny vekst.

Det er økt bosetning ute i bygdene flere steder i Europa nå. Særlig i Nederland, er det mange som velger å flytte ut av trengselen, og noen av dem har kommet til bygde-Norge. Ordføreren og hans familie, er blant dem som har valgt en slik løsning de siste årene. Isak V. Busch er godt fornøyd med vedtaket som ble fattet i går, og mener det er bred politisk oppslutning om å satse på bygdene.

https://vimeo.com/473852890

+ Årets ildsjel i Rørosidretten

Seks karer satt samlet på ordførerens kontor i kveld, og fulgte utdeling av priser som Årets ildsjel i kommunene på storskjerm. Hedersgjest var Dagfinn Moen, som ble utropt til årets ildsjel i Rørosidretten. Med det glassplaten, som synlig bevis (Selv om den ikke er så lett å se i bildet) fikk Dagfinn Moen varme ord med seg fra ordfører Isak V. Busch:

– Ildsjelen er veldig viktig i bygdesamfunnene. Vi skulle hatt flere Dagfinner på Røros. Vis skulle hatt flere Dagfinner i Norge og for såvidt i hele verden. Denne har du virkelig fortjent!

Dagfinn Moen takket pent for utmerkelsen, og for at han får lov til å være med å jobbe for idretten.

https://vimeo.com/473959161
Dagfinn Moens tale etter å ha fått prisen som årets ildsjel i Rørosidretten.
Isak V. Busch, Morten Tøndel, Vidar Kojan Grind, Francis Konow, Rune Johnsen og Dagfinn Moen fulgte kåringen av årets ildsjel på storskjerm på ordførerens kontor.

+ Den siste kemneren i Røros takket av

Det er 20 år siden Karstein Eid begynte i jobben på kemnerkontoret på Røros. I dag var hans aller siste arbeidsdag, og etter ham kommer det ingen ny kemner her. Kemneren er slått sammen med skattekontoret, og det ligger utenfor kommunegrensene.

Karstein Eid har bidratt med god fagkunnskap og nøyaktig arbeid i to tiår. Det ble nokså vemodig, da hans kolleger i sentraladmninistrasjonen i Røros kommune tok farvel med sin siste kemner i dag. Det ble både gave og kake, og teksten på kaka sier nok en del om hvordan Karstein Eid har vært å jobbe sammen med:

» Tusen takk for laget skatten vår!»

Opphavskvinne bak kaketeksten er kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Hun holdt også avskjedstalen for historiens siste kemner på Røros.

https://vimeo.com/473834350
Karstien Eid intervjuet av Tore Østby

Karsten Eid har ikke skiftet bransje, men skal fortsatt utføre kemneroppgaver, men denne gang i Steinkjer kommune,

+ Best på bærekraft

Rørosmeieriet har blitt nominert som beste produsent i Matprisen 2020. For leder Trond Vilhelm Lund er det nok et tegn på at folk legger merke til måten Rørosmeieriet jobber med bærekraft.

– Det behøver ikke å være bærekraftig å tenke at du som bedrift skal vokse så mye som mulig. For oss er det andre verdier enn bunnlinja som gjelder.  Vi skal ikke vokse på bekostning av fornuftig bærekraft, men heller øke verdiskapingen gjennom å styrke merkevaren vår, sier Lund til Rørosnytt.

Trond Vilhelm Lund kommer fra Tolga, noe som er synd i denne sammenhenger her. Jeg hadde egentlig ønsket at han kom fra Os. For da kunne jeg brukt overskriften “Trollmannen fra Os”. Den forvandlingen Rørosmeieriet har gått gjennom de siste 10 årene fra 4 til 40 ansatte, en tidobling på 10 år, er en trollmann verdig. På den samme tiden har det vært gjort innovative grep som alle dreier seg om bærekraft i det store perspektivet. Noe som gjør tidoblingen enda mer imponerende. 

– Jeg syns det er morsomt at vi blir lagt merke til og at det er flere som har fått meg seg at vi har vært fossilfri i tre år, og at vi har redusert CO2 avtrykket fra melkekartongene med 40% og at vi har skiftet ut plastteip med papirteip. Slike små og store ting ligger i ryggmargen og i kjernen av det vi driver med. Jeg tror kanskje at det er litt av det budskapet som folk har lest mellom linjene på det vi gjør når vi har fått den prisen her, sier han. 

Når Rørosmeieriet i 2019 kom på fjerde plass i kåringen “Best sustainable brand” som er en stor bærekraftpris så viser det at de er langt fremme på det området nasjonalt. De kom foran andre store bedrifter som Q-meieriene, Coop og Kavli. Kun slått av Kiwi, Ikea og Tine. 

– Det er egentlig en utrolig spennende effekt når du begynner å se på merkevaren og kjennskapen til Rørosmeieriet blant folk. På slike undersøkelser begynner vi å bli kjent og en slik pris viser jo at vi blir lagt merke til, forteller Lund. 

– Blir kompetansen deres på bærekraft brukt av andre i regionen og nasjonalt?

– Jeg må si ja. Senest for 14 dager siden hadde vi besøk av ledergruppen i Geno. De skal bygge nytt fjøs og har hørt på hvordan vi tenkte når vi bygde her. Alt fra det at vi valgte en heis som produserer strøm når den går nedover og at vi bruker CO2 varmepumper og tenker en total gjenvinning. Vi bygger ut over standarder og krav, og bruker tre og forbereder oss på at vi skal bidra positivt til miljøet. Slike løsninger koster mer, men vi velger å gjøre det slik fordi det gir mer tilbake i det lengre perspektivet, legger Lund til. 

Lund sier at også konkurrenter som Q-meieriet har vært på besøk og har latt seg påvirke av det de har sett og hørt på Sollihagaen. 

– Q-meierene har vært her og jeg tror de likte det de hørte. Jeg har sett at de har blitt veldig tydelig på sin miljøprofil etter de var på besøk hos oss. Jeg syns det er bra at vi påvirker på den måten. Uansett om det er konvensjonell eller økologisk produksjon så er vi med på å sette dagsorden. Da er vi midt i kjernen på målet til Rørosmeieriet. Det er at vi skal være norges fremste økologiske meieri, sier Lund. 

– Er dere ikke det allerede?

– Jo i forhold til volum så er vi det. Men målet vårt er ikke knyttet til volum og det å være stor. Vi vet at vi har nådd målet når aktører og kunder begynner å spørre oss om hvordan vi gjør ting. Da føler jeg at vi er i nærheten av målet. Nomineringen til Matprisen 2020 er jo et tegn på at vi nærmer oss. Det er slike markører jeg putter inn i måloppnåelsen for Rørosmeieriet. Ikke omsetning, volum og slike ting man kan putte inn i et regneark, avlutter Lund. 

Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og de som bryr seg om bærekraftige måltider. Vinnerne vil bli offentliggjort under prisutdelingen på Facebook og Matkanalen 7. desember. 

Topptung delegasjon besøker Røros

Pressemelding fra Kulturminnefondet:

Bakgrunnen er etatsmøtet med Kulturminnefondet, og besøk hos Røros kommune og Rørosmuseet står også på dagsorden. Tema for besøket er kulturminner og verdensarv.  

– Vi ser frem til å ønske statsrådens delegasjon velkommen til Bergstaden og verdensarven. Vi vil vise konkrete eksempler på at det er store muligheter for næringsutvikling og verdiskaping med grunnlag i lokale kvaliteter av universell verdi, sier Isak Busch, ordfører i Røros kommune. 

Omvisning og byvandring 

På Rørosmuseet vil statsråden få presentert utviklingen av verdensarvsenteret, bygningsvernsenteret, og koblingen mellom museumsarbeidet, verdensarvformidlingen og kulturminnevernet. Rotevatn skal få en omvisning i Smelthytta i både de nye og de faste utstillingene. 

– Rørosmuseet har gjennom mange år hatt et godt samarbeid med departementet, fastslår museumsdirektør Odd Sletten. 

Det blir også tid til byvandring i Bergstaden med byantikvaren og befaring i Røros kirke. 

Etatsbesøk med full ledelse 

I etatsmøtet med Kulturminnefondet vil statsråden få presentert resultatene av arbeidet med prosjekter som er støttet over hele landet. Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning direkte underlagt Klima-og miljødepartementet, lokalisert til Røros.  

– Det er første gang Kulturminnefondet får etatsbesøk medså stor politisk deltakelse fra departementet, og vi ser frem til besøket. Vi vil orientere om Kulturminnefondets virksomhet og samfunnsnytte, forteller Simen Bjørgeni Kulturminnefondet.  

+ Kjenner på ansvaret

Oda Mari Skott Svendsen driver med næring i Brekken og på Vauldalen. Hun er lettet over at skolen i Brekken ikke ble nedlagt, men kjenner samtidig på ansvaret for å utnytte den sjansen som politikerne nå har gitt folket i grendene. 

https://vimeo.com/473767571
Oda Mari Skott Svendsen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

– Med de her vedtakene som ble vedtatt i kveld så følger det en del forpliktelser som jeg kjenner på. Jeg er veldig klar for å sette i gang nye prosjekt for å prøve å bidra sånn at ikke Brekken og bygdene skal være en utgiftspost, sa hun.

Tidligere på kvelden var hun klar på nettopp på ansvaret for å få bygdene til å blomstre hvis bygdene fikk en sjanse til. 

– Hvis det blir vedtatt å gi bygdene en sjanse til må vi i bygdene gjøre en kjempeinnsats for å få til en ny giv. Det er ikke godt nok å vise seg her i kveld, hvis vi ikke gjør jobben med å få bygdene til å blomstre etterpå, sa Oda Marie Skott Svendsen til Rørosnytt.

Reportasjen er produsert med støtte fra Fritt ord.

+ Røros rammes av regjeringsskandale

Christian Elgaaen (SV) reagerer kraftig på at Røros kommune taper penger på manglende flyktninger. Røros kommune ligger an til et merforbruk på 500.000 kroner i flyktningetjenesten, fordi det ikke kommer integreringstilskudd fra Staten. Årsaken til at tilskuddet ikke kommer, er at Røros kommune ikke får de flyktningene de har sagt ja til å ta imot.

Kommunen har rigget seg til å ta imot flyktningene på bakgrunn av henstilling fra Staten i utgangspunktet. Elgaaen karakteriserer dette som en skandale, spesielt fordi mange mennesker sitter fast i flyktningeleire nå, og trenger et sted å bo.

https://vimeo.com/473766563

+ Handler om å tro på grendene

Per Arne Gjelsvik sier at saken om skolestruktur egentlig handler om man har tro på om folk i grendene er i stand til å produsere næringsvirksomhet og bolyst.

https://vimeo.com/473753281
Per Arne Gjelsvik (V) intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære

Gjelsvik sammen med Reidun Roland fra Røroslista, Ole Jørgen Kjellmark og Senterpartiet lanserte et tilleggsforslag for å hjelpe folk som ønsker å bygge hus i Brekken.

– Ordfører tar initiativ og sjekker mulighetsrommet for at finansielle institusjoner kan garantere finansiering av topplån ved nybygging utenfor Røros sentrum, heter det i forslaget.

+ Spør statsministeren om flyruta

Stortingsrepresentant og medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen Arne Nævra (SV) har sendt skriftlig spørsmål til statsministeren om flyruta mellom Røros og Oslo. Nævra er lite fornøyd med måten Air Leap løser denne oppgaven. Det er slovenske Lipician air som flyr ruta nå siden selskapet er leid inn av Air Leap. Nævra stiller spørsmål ved om Lipician air respekterer norske lønns- og arbeidsforhold. Her er Nævras spørsmål til statsministeren:

Arne Nævra (SV): Svenske Air Leap vant anbudsruta Røros – Oslo. Men disse leier igjen inn fly med mannskap (wet lease) av slovenske Lipican Aer. Damferdseldepartementet må godkjenne slik innleie, som et unntak fra avtalen som sier at flyvningene skal utføres av tilbyderen selv.
Statsministeren snur ryggen til selskapet Wiss Air, slik det hittil har blitt driftet, men hvordan forklarer hun regjeringens tillatelse til LIpican Aer, og er alt klarert i forhold til norske lønns- og arbeidsforhold og det norske modellen her?

Begrunnelse

Det er ganske underlig at myndighetene aksepterer at slovenske Lipican Air betjener anbudsruten mellom Røros – Oslo på vegne av svenske Air Leap. Driftingen av strekningen har også vært gjenstand for hard kritikk – etter at Widerøe tapte anbudet:


Air leap kan ikke ha leid inn Lipican Aer til å fly for seg (wet-lease) uten SD’s godkjennelse. Anbudsavtalen åpner opp for at myndighetene unntaksvis kan (ikke må) akseptere slik løsning gjennom pkt 5.12 i anbudsavtalen:

«Flygingane som er omfatta av kontrakten skal utførast av tilbydaren sjølv. Leige av luftfartøy med mannskap (”wet-lease”) er berre unntaksvis tillat, og berre dersom oppdragsgjevar aksepterer dette på førehand.
Oppdragsgjevar kan likevel tillate wet-lease i avgrensa periodar.»

Statsministerens kontor har varslet at det er Samferdselsminister Knut Arild Hareide som skal svare på spørsmålet, og at svaret ikke er klart enda.

+ Positiv smitteutvikling i Jämtland

Etter en periode med svært mye smitte i Jämtland og Härjedalen, ser det regionale utbruddet til å ha kommet under kontroll. I uke 43 er smittetallet nesten halvert i forhold til uke 41. I Härjedalen er det bare registrert ett smittetilfelle i uke 43. Siden pandemien startet er det registrert 102 smittetilfeller i Härjedalen, og 1.610 i Jämtland og Härjedalen totalt.

Mens det er økende tall i nesten hele Europa. Det gjelder også Sverige og Norge sett under ett. Nedgangen i Jämtland gir håp, siden det fremstår som et stort regionalt utbrudd som er i ferd med å komme under kontroll.

Smittetallene er fortsatt langt over de grensene den norske regjeringen har satt for innreise uten krav til karantene. Utviklingen nå gir håp om at vi er på veg mot en normalisering, forutsatt at det ikke kommer flere store utbrudd.

Smittetallene i Norge er for tiden på det høyeste siden pandemien tok til. Røros har så langt sluppet veldig lett unna, med bare to smittede totalt i hele perioden. Det er lave tall også i nabokommunene og i Midt-Norge. Siden pandemien startet er det registrert 855 smittetilfeller i Trøndelag. Det er 115.000 innbyggere i Jämtland og Härjedale. I Trøndelag er det 469.000 innbyggere i Trøndelag.