Dag: 15. oktober 2020

+ Laget mat til medelevene

av

Det luktet godt fra skolekjøkkenet ved Røros Videregående skole på onsdag, da fire elever som går på Frisør, interiør, blomster og eksponering, Helse- og oppvekstfag og Salg, service og reiseliv laget mat som de serverte til sine medelever. Elevene Amina, Lyda, Ahmed og Josef laget ris og kylling med forskjellige grønnsaker. I tillegg ble det laget en rett med lammekjøtt. De tre klassene var samlet til et felles måltid denne skoledagen.

En av kokkene, Amina, kommer fra Eritrea. Hun synes det var greit å lage mat til tre klasser, selv om det var første gang hun laget mat til så mange personer. Men det gikk bra. Det var ikke sterk mat som ble servert, selv om Amina er vant med sterk mat fra hjemlandet.

– Jeg tenkte at de skal ikke spise så sterk mat, så jeg valgte å bruke kylling og grønnsaker. Jeg tenkte på dem, sier Amina. Kokkene fikk gode tilbakemeldinger på maten.

Det felles måltidet var en del av ett tverrfaglig prosjekt der elevene har jobbet for OD-dagen. Årets Operasjon Dagsverk skal støtte flyktningungdom fra Sør-Sudan sin kamp for en bedre fremtid. Elevgruppa ved Røros Videregående skole har har laget mat til inntekt for OD.

Amina synes det har vært interesant å ha dette tverrfaglige prosjektet. Det har vært litt utfordrende å finne ut hvordan man skal løse ulike oppgaver. Elevene har jobbet på tvers av tre klasser.

Tre av elevene som fikk servert mat: Josef som går Frisør, interiør, blomster og eksponering, Sara Sandnes som går Salg, service og reiseliv og David som går Helse- og oppvekstfag. Foto: Tove Østby

Skole siden 1650-årene (+)

av

I løpet av 1650-årene fikk Røros sin første skole. For de kondisjonerte sønner hadde skolen en latinavdeling.

I perioden 1699 – 1701 ble det første skolehuset på Røros oppført. Huset som er avmerket på det eldste Røroskartet, lå på østsiden av Kjerkgata like nedenfor kirka. Samtidig ble det også opprettet en skoleklasse.

Partisipantskapet skisserte i 1699 skoleordningen med både høgere og lavere undervisning. En latin-skolemester og organist skulle ansettes. Lønnen var 100 riksdaler årlig. I tillegg skulle det ansettes en ditto adjunkt eller medhjelper og klokker som hadde 70 riksdaler i årslønn, og en dansk skolemester og korholder med 80 riksdaler i lønn. De fem første lærerne på Røros var studenter, som hadde en faglig bakgrunn. Barna fikk undervisning i dansk, skriving og regning. Latinelevene lærte også karttegning.

Den 2. mars i 1697 fikk skolen en gave fra dødsboet etter etter den første organisten på Røros, Volqvart Jøns. Gaven var på 121 riksdaler.

Årlige bidrag fra Verkets folk var inntekter til skolekassen. I tillegg ble ilagte bøter innbetalt der. Direktør, sogneprest, bergskriver, overstiger, hytteskriver og hyttemester ga ga dalere til skoleklassen, mens berggeseller og knekter ytet sine årlige orter og skillinger. Det ble samlet inn 2500 riksdaler i løpet av årene 1699 – 1709. Kammerråd og kjøpmann Hilmar Meincke ga 3000 riksdaler til skolen og fattigvesenet på Røros i sitt testamente av 1771.

Peder Hiorts stiftelse ga blant annet premier til flittige og skikkelige skolebarn. Stiftelsen opprettet arbeidsskoler for jenter og gutter. Stiftelsen fikk også i gang håndgjerningsskoler på Bergstaden under sin første forstander overstiger Johannes Aas den eldre.

Skoleklassen lånte ut penger til 5% rente. Før konfirmasjonen ble innført i1736, og forordninger om skoler på landet kom tre år senere, hadde Røros fått sin verksskole med et sikkert økonomisk grunnlag. En ordnet undervisning skyldtes gruvesamfunnets helt spesielle struktur i Norge på den tiden.

Skolen lå under Røros Kobberverks administrasjon, men den lå ikke direkte under verkets kasse. Skoleforstander og kasserer var det en høg funksjonær som fungerte som. De utgiftene som skoleklassen ikke klarte å bestride ble dekket av verket, det holdt skolehuset i orden.

Det var sognepresten som ansatte lærere. Partisipantene ansatte klokkerne som hadde lønn og bolig av verket. Førstelærer på Bergstaden var klokkeren.

Den første kjente lærere på Røros er Hans Nielsen Cimber, han hadde 100 daler i året og fri bolig i skolen.

Det var bare en skole innenfor cirkumferensen i den første tiden til Røros Kobberverk. Skolen var plassert på selve Bergstaden. Det ble opprettet to omgangsskoler for landsognet i 1739 og 1741.

I 1776 organiserte verket undervisning ved gruvene for ungt mannskap «efter Schicht». Peder Schancke ble ansatt som som regne- og skrivemester ved Røros skole. Han fikk seks riksdaler i måneden. Peder var også regnskapsfører ved jernhammeren og for kolfogden. Det var ettertraktet å være lærer på Røros. De månedene det var skolefri fikk lærerne verksarbeid.

Den eldste skolen på Røros hadde bare et klasserom. To lærere underviste samtidig. Elevene ble etterhvert inndelt i formiddags- og ettermiddagsparti.

I følge Rørosboka bind 5 visiterte biskop Marcus Frederik Bang på Røros i 1772. Han ga denne overikten over skolen på Bergstaden: Ved Bergstadens skole var klokker Arendorph kateket, og Jens Gauldalen og Ole Reimers var lærere. De ble lønnet av partisipantene. Berger Pedersen Skancke var omgangslærer for barna på markagårdene. Han hadde fri kost hos foreldrene og 20 riksdaler fra verket.

Skolemester ved Kongens gruve var Mathias Ingebrigtsen. På Storwartz var det Tarvald Tarvaldsen som var skolemester. De ble lønnet av arbeiderne med tillegg fra skoleklassen slik ande kunne få 10 riksdaler hver i lønn.

I 1804 fikk de mest oppvakte guttene videregående undervisning i regning, naturlære, jordbeskrivelse, historie og moral. Undervisningen ble gitt av sogneprest Peter Schnitler og overstiger Didrik Aas. Fra 1802 hadde Bergstden allmuebibliotek og en skoleboksamling.

De barna som fylte sju år ble hvert år ved Mikkelsdag 29. september tegnet inn i skoleprotokollen. Alle skolebarna i hele distriktet ble ved årets slutt telt opp.

24. november 1797 skrev sogneprest Peter Schnitler Krag en instruks til skoleholderne, etter den skulle de blant annet bekjempe drukkenskab, svir og larm. Nye krefter og prinsipper kom til å prege ledelsen av de sosiale institusjonene i tidsrommet 1800. Instruksen er forfattet etter tysk mønster og har 26 paragrafer. Røros sogn blir inndelt i skoledistrikter: Bergstaden, Nyplassen, Femund med Hådalen og Galåen, Hitterdalen og Brekken. Lærerne må føre protokoll over elevene, som presten skal kontrollere. Skoleåret får en bestemt lengde. Det starter mandag etter hellig tre kongers dag, 6. januar, og varer til lørdag før palmesøndag. Deretter fortsetter skoleåret fra fjerde påskedag til fredag før pinse, og fra fjerde pinsedag til åtte dager før St.Hans. Høsthalvåret gikk fra åtte dager etter Mikkelsdag den 29. september til åtte dager før jul.

Skoleloven av 1827, Formannskapsloven av 14. janaur 1837 og loven om fattigvesenet av 20. desember 1845 var lover som skapte orden og fasthet i de kommunale innretningene på Røros.

Kilde: Rørosboka.

Artikkelen er laget med støtte fra Fritt Ord.

+ Overrasket heltene med kake

av

Ei elevgruppe bakte sjokoladekaker og kanelsnurrer, som de ga til noen arbeidstakere i Røros samfunnet, som de ønsket å hylle, i går. Elevene ga kake til bussjåførene, legesenteret og politiet.

– Vi bakte kaker til tre forskjellige plasser. Oppgaven var å hjelpe noen. Vi tenkte at vi kunne hjelpe med å bevisstgjøre folk på at vi setter pris på dem. Vise at vi setter i hvertfall pris på dem, og gjøre så de får en bedre dag på jobb, sier elevene.

I følge elevene ble de som fikk kake veldig glade og overrasket. Elevene synes det har vært greit å jobbe med tverrfaglig prosjekt. Greit å gjøre noe praktisk, det blir nok teori på studiespesialisering.

Denne uken har Røros Videregående skole gjennomført ett tverrfaglig prosjekt. Elever og ansatte ved skolen har jobbet med problemstillingen: Hvem trenger oss og hvordan kan vi bidra? Elevene løste dette på ulike måter.

+ Hvem trenger oss og hvordan kan vi bidra?

av

Denne uken har Røros Videregående skole gjennomført ett tverrfaglig prosjekt som gikk over tre skoledager, fra tirsdag 13. til torsdag 15. oktober. Ett av målene med å starte et slikt prosjekt, er at alle elever skal jobbe tverrfaglig. Det andre målet er å få erfaring med et så stort prosjektarbeid som går går over flere dager, der timeplanen og alt det vanlige skolen gjør blir lagt bort, og alt fokus er på prosjektet. Tredje målet er å få erfaring med å løse en problemstilling.

– Jeg tenker at i arbeidslivet, det å få trening på å få en problemstilling som du skal løse, finne en god løsning for deg og den gruppa som du er i. Det opplever alle som er i arbeidslivet daglig. At vi får problemstillinger som vi må løse sammen med andre, sier rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen.

Alle elever og ansatte ved skolen jobbet denne uken med problemstillingen: Hvem trenger oss og hvordan kan vi bidra? Klassene løste problemstillingen på hver sin måte. Rektoren synes det er artig å se hvordan elevene har løst oppgaven. Blant annet VG2 Byggfag, transport, logistikk og industriteknologi har tatt på seg oppdrag for Frivilligsentralen. De har reparert sykler som frisklivssentralen skal bruke til utlånslageret. Ei gruppe har ryddet på utlånslageret, og ei gruppe har vasket klær og levert til Fretex.

VG1 Salg, service og reiseliv, Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign og Helsefagarbeider og barne-og ungdomsarbeider, har jobbet med å lage pakker med sunn mat som de selger. Noen jobber med demokrati og medborgerskap, som er et av de tverrfaglige temaene som er i fagfornyelsen.

I løpet av prosjektdagene har alle gruppene laget et digitalt produkt av det de har gjort. Alle klassene har valgt et digitalt produkt som de andre klassene kan gå inn å se hva de andre har jobbet med.

– Det er veldig mye som foregår her. Det er filmer som blir vist, det er foredrag og aktiviteter. De lager filmer, presentasjoner, de jobber litt sammen så møtes de igjen på klasserommet, så er de ute og jobber og tar på seg oppdrag. Det foregår så mye spennende på skolen. Dette er så artig å være rektor og se hvor det myldrer av energi og aktiviteter som er litt annerledes enn en vanlig skolehverdag. Kjempespennende, sier Hilde.

Skolen hadde ønsket å invitere gjester som representanter for kommunen, næringsliv og media, og hatt et arrangement i kantina, der elevene kunne presentert det de har gjort. Men på grunn av korona-situasjonen får de ikke til det.

Operasjon Dagsverk

Prosjektet avsluttes med en aksjonsdag i morgen, fredag 16. oktober der elevene deltar på Operasjon Dagsverk og gir ett dagsverk til ungdommer på flukt.

En politikers stemme har vært inne i klassene. Varaordfører Christian Elgaaen har snakket om hva politikerne lokalt tenker om flyktningkatastrofen i verden i dag, og hvordan et lite lokalsamfunn som Røros kan bidra, og fordeler og ulemper med å ta imot flyktninger. Carl Georg Konow som jobber på Voksenopplæringen har mye erfaring med flyktninger. Han har delt sine erfaringer og opplevelser med det å leve og bo i en annen kultur og ikke kunne språket, men også det å ta imot flyktninger.

Skolekantina har servert mat ifra Sudan. Årets OD-aksjon er om ungdom på flukt, og spesielt dedikert til ungdom på flukt fra Sudan. Kantinen har blant annet servert grønnsaks kaker og dessert fra Sudan.

Film

Ei gruppe har laget en film der de forteller hva de kan gjøre for å hjelpe folk som er på flukt, blant annet i form av donasjoner og bli fadder.

– Vi tenkte at det var en god ide og lage en film. Artig å gjøre noe annet enn bare lage en presentasjon, sier elevene.

Først fant elevene informasjon om de forskjellige organisasjonene som man kan donere til. Elevene har laget skuespill som viser hvordan det foregår. Filmen er rundt fem minutter lang.

Solidaritet

Elevene som går Helse- og oppvekstfag har hatt fokus på solidaritet. De har laget plakater og ulike produkter som skal få frem ulike begrep som menneskerettigheter, solididaritet, krig og flykte fra hjemlandet sitt til Norge. Elever som går i klassa og som har flyktet til Norge, fortalte om sin opplevelse.

Elevene har også laget et program om hva de på Røros Videregående skole kan gjøre for å integrere fremmedspråklige. Elevene har planlagt en aktivitetsdag der de er sammen med dem som ikke snakker samme språk som dem, og få de til å føle seg inkludert. Alle skal lære av hverandres kulturer. De har laget sin egen versjon av TV-programmet «Fingrene av fatet».

Elevene synes det er greit å ha ei uke der de gjøre noe annet enn vanlig skolearbeid. I tillegg er det lærerikt. De synes også det er artig å samarbeide med andre klasser.

Tuva Tamlagsrønning Berg, June Haugom Wintervold og Anna Aas. Foto: Tove Østby

+ Fem forelegg utstedt

av

Utrykningspolitiet har gjennomført adferdskontroll i trafikken på Røros i dag. Det resulterte i fem forelegg, og bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring utløste tre av dem. Det ble ilagt to forelegg for manglende bruk av bilbelte.

Bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring fører til et forelegg på 1 700 kr samt 2 prikker i førerkortet. Manglende bilbelte utløser et forelegg på 1 500 kr. Hvis barn under 15 år ikke er sikret vil fører av bilen få et forenklet forelegg og tre prikker i førerkortet.

+ Kan bli nordmenns foretrukne vinterdestinasjon

av

Tove Martens og Destinasjon Røros sier at Røros har en mulighet til å bli nordmenns foretrukne vinterdestinasjon etter at man utsatte Rørosmartnan 2021 til 2022.

Martens sier at man nå har tid til å ta grep for å få det til.

– Derfor er det med forutsigbarhet så viktig. Fordi hvis vi får tiden på oss nå til å posisjonere oss slik at vi kan bli den foretrukne vinterdestinasjonen, kanskje allerede i 2021, men også på sikt. Da kan vi bygge videre på den gode merkevaren Røros allerede er, og ta posisjonen som den foretrukne vinterdestinasjonen i Norge, sier hun.

Martens sier at nordmenn førstkommende vinter ikke kommer til å dra til utlandet slik at man nå har en mulighet til å posisjonere seg.

– Det er slik at nordmenn kommer ikke heller til neste år, ihvertfall ikke til neste vinter, til å reise til utlandet. Skiferien blir i Norge. Så her har vi en mulighet. De finner vinteropplevelsene hos oss, og vi kan tilby vinteraktiviteter som strekker seg over tid. Ikke bare i en vinterferieuke, sier hun.

Martens sier også at det allerede har vært aktører i kontakt med Destinasjon Røros som vil selge inn Røros som en vinterdestinasjon.

– Og vi har allerede aktører som har tatt kontakt med oss fordi de ønsker å selge inn Røros som et vinterpakkeprodukt. Det er veldig positivt. Vi ser allerede at aktørene lokalt her på Røros og i regionen er veldig innstilt på å tilby alternativer. Dette her ønsker vi å jobbe videre med, og i den samme arbeidsgruppen. Vi ønsker å være med videre for å foredle Røros som vinterdestinasjon, sa Martens.

Hun sier at de jobber med ulike pakker og aktiviteter og tenker å følge samme markedsføringsstrategi som de brukte i sommer.

– Det vi tenker og gjøre er å fortsette det arbeidet med å sy sammen pakker med overnatting og reise i første omgang, og lage aktiviteter som skal selges på ulike plattformer. Vi i Destinasjon Røros ser for oss at vi skal bruke de markedsmidlene vi har og søke eksterne midler for å markedsføre dette her på lik linje som vi markedsførte Røros i sommersesongen. Noe som var veldig vellykket, sier Martens.

+ Enstemmig Formannskap utsetter Rørosmartnan

av

I et ekstraordinært formannskapsmøte i dag ble det bestemt at man ikke gjennomfører Rørosmartnan i 2021. De samlede rådene fra FHI, kommuneoverlegen og Visit Røros veide for tungt.

– Jeg har tenkt mye på dette den siste måneden, og har kommet frem til at Røros ikke kan bli noe nytt Ischgl på min vakt, sa ordfører Isak Busch og pekte på det østerrikske vintersportsstedet der myndighetene gjorde grove feilvurderinger som bidro til akselerasjon og økt smitte av covid-19 i Europa. 

Folkehelseinstituttet, kommuneoverlegen og Visit Røros anbefalte å avlyse Rørosmartnan 2021. Det var en enighet om at det ikke vil være forsvarlig å arrangere Rørosmartnan på grunn av risiko for massesmitte av covid-19. Martnasgeneral Lillian Sandnes sa at martnan 2021 er den første som ikke blir gjennomført.

– I tråd med kongelig resolusjon av 1853 så har Rørosmartnan gått av stabelen hvert eneste år. Til og med under krigen og Spanskesyken. Dette betyr at neste års martna blir den første martnan i historien som ikke avholdes. Det beklager vi på det sterkeste men som ansvarlig arrangør føler vi at den avgjørelsen kan vi stå for, og det er den som føles helt rett, sa Sandnes.

Formannskapet vedtok enstemmig det de beskrev som en utsettelse av Rørosmartnan, men som i realiteten er en avlysning av neste års vinterfest. Den neste Rørosmartnan blir avholdt 15. – 19. februar 2022.

+ 70.000 må finne på noe annet å gjøre

av

18. februar skulle Rørosmartnan 2021 ha startet. 250 utstillere og 70.000 besøkende var ventet til Bergstaden. Nå har Formannskapet vedtatt å utsette arrangementet i ett år, og de 70.000 må finne på noe annet å gjøre. Næringslivet får seg en alvorlig knekk i 2021.

Årsaken til utsettelsen er pandemien som er over oss, og et sterkt ønske om å hindre en massesmitting av Covid-19. Rådene fra Visit Røros, kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet la rammene for et mer eller mindre uungåelig vedtak.

Rørosmartnan har lange tradisjoner, og er fundert på en kongelig resolusjon. I den fastslås det at det skal være martna hvert år, men den 168. Rørosmartnan er utsatt til 2022. Den 167-ende Rørosmartnan rakk akkurat å gå av stabelen, uten smittespredning. Vedtaket prioriterer sikkerheten øverst, og for fremtiden vil det trolig være gunstig at arrangementet ikke forbindes med massiv smittespredning.


Søknadsfrist 1. november for kultur og idrett

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Snart er det søknads- og nominasjonsfrist på flere ordninger innenfor kulturfeltet i Røros kommune.

Disse ordningene har søknadsfrist 1. november

Både støtteordninger og kulturpris har søknads- eller nominasjonsfrist 1. november.

  • Arrangementsstøtte
  • Tilskudd til fritidskulturlivet
  • Prosjektstøtte – NB! Ny ordning for både profesjonelt og frivillig kulturliv.
  • Røros kommunes Kulturpris

Utsatt frist til 15. november:

  • Idrettslag som skal fornye anleggssøknader, eller søke for nye anlegg er utsatt til 15. november.

Trenger du å spørre noen om ordningene eller kulturprisen?

Ta kontakt med kultursjef Morten Tøndel.

+ Nr 8 på Stortingslista

av

Nominasjonskomiteen i Trøndelag SP foreslår Guri Heggem på sjuendeplass på Senterpartiets liste for Sør-Trøndelag valgkrets til Stortingsvalget høsten 2021. Selv om Trøndelag er slått sammen til ett fylke, beholdes valgkretsene som før. Ola Borten Moe topper lista foran Heidi Greni.

– To fra Røros-regionen på lista er veldig bra, jeg personlig er ydmyk og litt stolt over å få lov til å stå på denne lista sammen med så mange flinke og engasjerte mennesker. Nominasjonskomiteen har gjort en god jobb og fått til en liste der hele valgkretsen er representert mht geografi, demografi og kjønn, sier Guri Heggem til Rørosnytt.

Sør-Trøndelag har ti seter på Stortinget, og i inneværende periode er Heidi Greni eneste faste representant. Guri Heggem har tro på at det kan bli flere etter valget.

– Sp har medvind i ryggen og det er lov å håpe på at vi får inn de to øverste på fast plass. Men aller først skal det være nominasjonsmøte. Nominasjonsmøtet 21.november blir et spennende møte og her skal delegatene vedta den endelige lista. Det blir starten på en lang og svært spennende valgkamp, så får vi se hvor mange trøndere som må ta turen til Oslo neste høst.

Dette er Nominasjonskomiteens forslag til nominasjonsmøtet 29. november:

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.