Dag: 2. juli 2020

+ Suvenir og postkort er populært

av

Da Amneus Boghandel flyttet til Domussenteret for 20 år siden, mistet de 90 % av suvenirsalget sitt. Men etter at Mona Mobæk Strømmevold og Knut Strømmevold åpnet butikk i Amneusgården i Kjerkgata i fjor sommer, går suvenirsalget unna igjen. Det er i gata turistene leter etter suvenir. I tillegg til vanlige suvenirer som troll og kjøleskapsmagneter, ønsker Mona og Knut å tilby lokale suvenirer. 

Postkort

I løpet av en sommer blir det sendt mange postkort med motiv fra Røros. Kortsnurren i Amneusgården har fulgt med bokhandelen siden 1800-tallet. Her er prospektkort med Rørosmotiv samlet, kort både av eldre og nyere dato. Her står folk og snurrer og plukker kort. 

Postkort er populær suvenir. Foto: Tove Østby

– Det er mange som har gode minner med denne, sier Mona Mobæk Strømmevold. 

Postkortet «Dører på Røros» er veldig populært, motivet finnes også som plakat. Bergstadens Ziir er et annet motiv som mange ønsker. Butikken har også en del eldre farvepostkort fra Røros. Et av de mest populære, er et kort fra 1970-tallet med motiv fra nederst i Bergmannsgata. Det viser Finnegården i en annen farge enn den har i dag.

– Vi har Røros både sommer og vinter. Det har vi hele året, for det kommer gjerne folk her på sommeren, som ønsker kort med Hyttelva og Flanderborg, der det står Røros minus 40 grader. Det er en kuriositet å ha for mange, sier Mona. Hun legger til at turistene kjøper kort for å sende. Det ser hun i forhold til frimerker som blir solgt i tillegg. Postkort er også suvenir. Amneusgården har bøker og kort av nissetegner Kjell Midthun. Det er en helårssuvenir. 

Kladdebok

Dagbok om Røros. Foto: Tove Østby

Ei ulinjert kladdebok som har tittelen «Dagbok om Røros», blir mye brukt av turister til å skrive om sin opplevelse på Røros. Mens andre bruker den som kladdebok på jobben eller i skolesekken. Boka blir ofte brukt som et minne fra Røros. 

Dialekttempen

Dialekttempen har Amneus solgt veldig mange av de siste årene. Tempen henger på mange hyttevegger. Dialekttempen blir ofte brukt som gave. Den henger ikke bare utendørs, men også på innervegger. 

– Uansett hvilket vær det er, så må man trekke på smilebåndet når man ser på den. For når det står åtte grader og sommervær, kan man ikke gjøre annet enn smile litt. Linnvær når det er fem grader, sier Mona. Hun får mest spørsmål om underste håttå, som betyr at det nesten er et under at det kan bli så varmt. Det har man nesten aldri opplevd oppå her, kun i solveggen. 

Mat

Mat er også suvenir. Reinspølsa fra Rørosrein selges det mye av. Rørosbakern sin Knekks er populær å ta med seg som en smak av Røros. Tradisjonelle suvenir som kjøleskapsmagneter er fortsatt etterspurt. Det er noe som «alle» skal ha. Amneus Boghandel er de eneste som selger en miniutgave av Røros kirka, som er en tro kopi av kirka. Den blir det solgt mange av i løpet av en sommer. 

Samisk

Første juli i 2018 ble Røros kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Samiske suvenir er populært, blant annet samiske flagg og fat med sørsamisk motiv. Mona tror de samiske suvenirene ofte blir solgt til personer som har samiske aner. 

Garn

Garn fra Evavollen er populært hos strikkeglade damer som er innom. Garnet er laget av ull fra grå trøndersau. Det er en kjempesuvenir for de som er glad i å strikke, og som har god greie på garn. De strikker seg et minne om Røros. 

Troll

Hver dag står trollet på trappa til Amneusgården, og følger med på livet i Kjerkgata. Trollet kom til butikken på 1960-tallet, og har stått på trappa i alle år det har vært butikk i gården. Mona bruker trollet aktivt. For eksempel før jul. holder trollet ei kurv med gaver i. På Samefolkets dag står det med det samiske flagget i hånden. 

– Vi er veldig glad i trollet. Vi er redd for det. Trollet er gammelt, og begynner å bli litt skjørt. Det har holdt ut i 60 år i alt slags vær og vind, sier Mona. Troll er veldig populært hos utenlandske turister. De forbinder Norge med troll. I tillegg har de utenlandske turistene stor interesse for elg. 

Mange kjøper med seg bøker som suvenir, blant annet om lokalhistorie, bøker om og av Johan Falkberget, og kokebøker med tradisjonelle retter fra Rørosområdet. Jon Østeng Hov sin serie «Skal hilse fra fjellet», kjøper turistene med seg som suvenir, og sommerkrusene er også populære.

Mona Mobæk Strømmevold selger mange postkort i løpet av en sommer. Foto: Tove Østby

Opplæringsloven – en begrensning for samiske barn og unge

av

Kronikk av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR)

Jeg hadde store forventninger til NOU – Ny opplæringslov, men ble dessverre skuffet
på vegne av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk. Det er bra at forslaget
fra opplæringslovutvalget styrker norske barns rett til opplæring i samiske språk, men
jeg hadde ønsket at utvalget hadde hatt større fokus på samiske barns rettigheter til
opplæring i og på samisk. Riksrevisjonen viser med tydelighet at opplæringen ikke
kan fortsette som i dag.

Opplæringsloven er et av de sentrale styringsredskaper vi har for opplæring i Norge i
dag. Til tross for dette har opplæringsloven begrensninger for opplæring i og på
samiske språk. Det kan virke som om opplæringsloven er en diskriminerende lov
som avgrenser samiske barns rett til opplæring i og på samisk. Det er en utfordring
som står sterkt i kontrast til både internasjonale konvensjoner og tverrpolitisk enighet
i Norge i dag. Dermed gir ikke opplæringsloven i dag rom for utvikling av
undervisning i og på samisk, og det er en svakhet som også preger det nye forslaget.

En av mine første oppgaver som sametingsråd var å kreve å få samisk
representasjon og kompetanse i det nylig nedsatte opplæringslovutvalget.
Sametinget vant ikke fram med forslaget og jeg kan ikke annet enn å konstatere at
NOU 2019:18 – Ny opplæringslov bærer preg av manglende kompetanse om
situasjonen i den samiske skolen.

Målet med ny opplæringslov er å gi tilstrekkelig fleksibilitet til blant annet elever,
lærere, kommuner og fylkeskommuner. I prosessen med lovforslaget savner jeg en
helhetlig diskusjon på hvordan en slik fleksibilitet slår ut på opplæring i og på samisk.
Hvor er fleksibiliteten når forslaget til opplæringsloven begrenser samiske barns rett
til å få opplæring i to samiske språk, all den tid vi vet at dette allerede har skjedd og
skjer i dag og har fungert godt? Hvor er fleksibiliteten til skoleeier når loven ikke
åpner for opplæring på samisk kan skje med mindre det er en viss avtale som ber om
det?

Det er ulike argumentasjoner i utvalgets utkast for hvorfor samiske barns rett ikke
skal styrkes. Det kan være seg at kommuners selvstyrerett trumfer internasjonale
konvensjoner eller at det er viktigere at samiske barn får sosial stimulans enn at de
får opplæring på samisk, og de dermed ikke kan få opplæring i flere samiske språk .
Vi har ingen helhetlig vurdering av opplæring i og på samisk. En øvelse kan være å
bytte «samisk språk» med «norsk språk» og prøve å se en helhetlig og
gjennomgående argumentasjon og vurdering fra mandatet og inn i kapittelet om
opplæring i og på samisk

Det oppstår utfordringer når samiske barns rettigheter skal drøftes, når grunnlaget for
revideringen av opplæringsloven og diskusjonene rundt dette på side 1 ikke følger
med til side 409. Kapittelet om opplæring i og på samisk ser dermed helt annerledes
ut enn resten av forslaget. Når forslaget til ny opplæringslov har en annen
innfallsvinkel for opplæring i og på samisk enn øvrige bestemmelser i forslaget, så
medfører det at opplæringen i og på samisk blir betydelig annerledes. Utvalget har
dermed rett i sin vurdering om at opplæringen er skjør og at det er få elever. Hvorfor
ikke snu på tankerekken og spørre hvordan opplæringsloven kan sørge for
rekruttering til opplæring i og på samisk, eller hvordan vi gjennom opplæringsloven
sikrer at elever faktisk blir samiskspråklige? Hvordan kan vi gi kommuner nøklene
som sikrer at de lykkes i opplæringen i og på samisk? Hvordan sikrer den foreslåtte
regelstyringen til bedre oppnåelse av mål og prinsipper for samiskspråklig
grunnopplæring når vi vet at kommuner har store utfordringer med opplæringen i og på samisk?

Revideringen av opplæringsloven har som mål å plassere ansvaret på riktig sted og
sørge for at det finnes tilstrekkelig kompetanse hos aktørene. Det kan virke som at
opplæring i og på samisk anses som en nisje og et helt spesielt fagområde. Dermed
går opplæring i og på samisk også glipp av diskusjonen riksrevisjonsrapporten viser
til, nemlig at kommuner ikke jobber godt nok med noe så elementært som å
informere om tilbudet til opplæring i samiske språk. Er det da riktig at statlig
forvaltning uten videre kan henvise til kommuner, når utfordringer oppstår for noe så
skjørt?

Vi må ta diskusjonen som ligger bak forslaget til opplæringsloven. Opplæringsloven
slik den er i dag er et redskap for kommuner og fylkeskommuner som mer begrenser
samiskopplæring enn den er en nøkkel til å utvikle undervisningen og sørge for at vi
lykkes med målene. Det er vanskelig for meg å forstå hvorfor utvalget ikke foreslår en
tilstrekkelig styrking av samiske barns rett til opplæring i og på samisk.

Sametinget inviterer derfor til en egen høringsprosess hvor vi stiller spørsmål om hva
som skal til for å forbedre undervisningen i og på samisk. Vi ønsker å se det store
bildet fremfor å fortsette i et løp som ikke er bra for samiske barn og unge.
Høringsfrist er 1. september og vi inviterer bredt inn til høringen.

+ Byggeskred, roboter og mygg

av

Bergstaden Trelast har hatt en travel periode i vår og sommer med helt spesielle trender sammenlignet med fjoråret.

– Den dagen de stengte landet var det helt rolig og da ble vi redd for hvordan de neste ukene ville bli. Etter det økte omsetningen gradvis og så ble det travelt hele tiden, sier daglig leder Tore Sundt.

En sen vår og det faktum at folk har vært mer eller mindre frivillig hjemme hele perioden, gjør at forbruket slår ut annerledes enn i mer normale år.

– I år hadde vi en veldig sen vår slik at det ble veldig mye interiørrelatert salg frem til været ble slik at folk kunne holde på ute. Det var tydelig at folk startet med oppussing hjemme, malingsbiten tok virkelig av i mars, sier Sundt.

Trender

Sundt sier at det er helt klart to store trender som skiller seg ut i år, terrassebygging og robotgressklippere.

– Det som er den store trenden i år er terrasser og robotklippere, det er to ting som skiller seg skikkelig ut. Vi har leveringsproblemer med å få tak i nok planker til folk som ønsker å bygge. Både her til lands og i Sverige setter leverandørene begrensninger på hvor mye vi får lov til å bestille per uke. Vi fikk seks pakker med impregnert plank forrige torsdag klokka 14:00 og klokka 16:30 var vi utsolgt igjen. Så det er slik etterspørselen er hos oss. Vi prøver å fordele det vi får inn etter beste evne, sier han.

Hvorfor folk bygger terrasser er en kombinasjon av finværet og at folk fortsatt stort sett har holdt seg hjemme sier Sundt.

– Det er nok to ting, det ene er finværet vi hadde i juni, og det at folk er hjemme i år. Derfor tror jeg at folk vil bruke pengene mer lokalt også, de ser viktigheten av å handle lokalt i stedet for å bruke pengene på ferietur til utlandet. Vi ser det med den andre trenden som har utmerket seg også, nemlig robotklippere. En periode har det vært mere montering enn vi klarte å gjennomføre. Vi graver ned kabel og installerer for kundene, de fleste velger det når de kjøper robotklipper. Slik at de får litt opplæring så er det bare å trykke på knappen og så går det av seg selv. Det markedet vil nok bare bli større i årene som kommer, sier Sundt som selger robotklippere fra 10 000 og oppover til 50 000 kroner(!).

Insektår

Sundt har også merket godt at dette er året til myggen. Både på det som blir solgt i butikken og når han har vært rundt og montert robotklippere.

– Vi merket veldig godt at det er mye mygg når vi var rundt og monterte robotklippere. Der var to uker hvor vi monterte ganske intensivt, den første uka var det ikke mye mygg, men den andre uka tok det helt av. Vi fører ThermaCell myggjagere og plutselig en dag var vi helt tomme. Det skjedde veldig brått, så nå prøver vi å bestille på nytt, men leverandøren sier at det ikke noe å oppdrive resten av sommeren. Da blir det retro myggdeodoranter og andre like manuelle ting fremover for de som trenger hjelp mot insekter, sier han.

Feirer med kake

Sundt og resten av de ansatte skal feire med bløtkake i morgen. Det gjør de hver måned hvor omsetningen passerer 3 millioner kroner.

– Våren var travel selv om det ikke gav så store utslag på omsetningen. Juni har også vært veldig bra og vi ligger såvidt over fjoråret i omsetning. Siden vi har byttet datasystem så er det nok et lite etterslep som vi drar med oss inn i juli også. I morgen blir det imidlertid bløtkake, vi feirer med kake hver måned vi kommer over tre millioner i omsetning, sier han.

+ Coronaviruset påvist i Spania for over et år siden

av

Forskere ved universitetet i Barcelona har påvist at coronaviruset var i Spania allerede fra mars i fjor.

Forskere fra Universitetet i Barcelona har påvist coronavirus i prøver tatt fra kloakken den 12. mars 2019 i en studie gjort sammen med vannverket i Barcelona. Funnet er publisert i medRxiv og tyder på at viruset allerede var i Spania “lenge før noen tilfeller av Covid-19 var kjent på verdensbasis” skriver avisen El Periódico.

Prøver fra kloakken er brukt som et verktøy for tidlig varsling, og allerede 15. januar i år ble Coronaviruset påvist, 41 dager før det første tilfellet ble meldt i Spania.

Disse resultatene fikk forskerne til å analysere nedfrosne prøver fra januar 2018 til desember 2019 med det resultatet at man fant spor av coronaviruset i en prøve fra 12. mars 2019.

For å utføre studien tok man ukentlige prøver fra to renseanlegg i Barcelona på grunn av hypotesen om at det finnes store mengder coronavirus-genom i menneskelig avføring. Genomet er det totale genetiske innhold (geninformasjon) i en organisme, bakterie eller et virus.

– Sars-CoV-2 genom-nivåene i prøvene fra renseanleggene viste en klar sammenheng med utviklingen av Covid-19 tilfellene i befolkningen, sier koordinatoren for studien Albert Bosch.

Men det faktum at man har påvist coronaviruset lenge før noen ble diagnostisert med Covid-19, viser for forskerne at man i behandling og diagnostisering av pasienter kan ha forvekslet tilfeller av Covid-19 med influensa. Symptomene er såpass like og det kan ha ført til feildiagnostisering som gjorde at viruset ikke ble oppdaget tidligere.

Resultatene fra forskningen i Barcelona kan endre oppfattelsen av både hvordan og hvorfor Covid-19 oppstod.

Bevilger nærmere 2 millioner kroner til samisk litteratur

av

Pressemelding fra Sametinget

Sametingsrådet har behandlet søknadene til litteratur våren 2020, og prioriterer å gi støtte
til lule- og sørsamisk barnelitteratur.

Sametinget hadde fått et titalls søknader fra mindre forlag og andre litteraturaktører. Det
søkerbaserte litteraturbudsjettet for 2020 er på 2,85 mill.

– Når sametingsrådet velger å bevilge nesten 2 millioner kroner til litteratur i denne omgang, så
forteller det at det var høyt nivå på litteratursøknadene, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).

Søknadene var varierte og omfavner bredt i skjønnlitteraturen, og det var søknader til litteratur både for barn, ungdom og voksne. Også faglitteratur er dekket i denne søknadsrunden, når duodjebøkerfra Varanger-området har fått tilskudd.

Fylkesbiblioteket i Trøndelag og Árran lulesamiske senter får tilskudd via rammeavtale til å fremme
barnebøker på sør- og lulesamisk. Dette er første gang at Árran lulesamiske senter får rammeavtale til å sørge for barnebøker på lulesamisk språk. Via rammeavtalen oversettes mange bøker på både sør- og lulesamisk, og slik utgis det skjønnlitteratur til både sør- og lulesamiske barn.

– Dette tiltaket har lyktes utrolig godt i sørsameområdet, hvor det har blitt gitt ut mange barnebøker
på sørsamisk de siste årene, sier Olsen.

Det er også stort behov for ungdomslitteratur, og i denne søknadsrunden har mange prosjekter som prioriterer ungdom fått støtte. Thomas Hansen får tilskudd til å oversette den tredje og siste boka i Jápmingilvu/The Hunger Games-trilogien.

Neste søknadsfrist i tilskuddsordningen Litteraturproduksjon er 1. oktober 2020.

Vil ha mer ambisiøst jordvernmål

av

Pressemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag

Det nasjonale jordvernmålet på omdisponering av maksimalt 4 000 dekar dyrka jord er nådd for tredje året på rad. Men fortsatt omdisponeres svært mye dyrka mark, ikke minst her i Trøndelag.

KOSTRA-tallene (Kommune-Stat-Rapportering) viser at 3 617 dekar dyrka jord ble vedtatt omdisponert til andre formål enn landbruk i 2019. Dette er omtrent på samme nivå som for 2018 og 2017, da omdisponeringen av dyrka jord var på henholdsvis ca. 3 600 og 3 900 dekar. På samme tid øker godkjente arealer for nydyrking, som i de tre foregående årene.

Det meste av omdisponeringen skjer i pressområdene Akershus/Oslo, Rogaland og Trøndelag. Store deler av arealene går til veibygging og andre samferdselstiltak.

Mer omdisponering i Trøndelag

For Trøndelag sin del økte omdisponeringen av dyrka jord i fjor, med 595 dekar mot 502 dekar i 2018. Størst var omdisponeringen i Rennebu kommune med 122 dekar. 
Der står samferdselstiltak for hovedtyngden av formål det ble omdisponert til, noe som har sammenheng med at det ble vedtatt reguleringsplan for ny E6 i 2019. Deretter kommer Steinkjer med 88 dekar og Malvik med 77 dekar.

– Samferdselstiltak er viktig for samfunnet, men matjorda som blir omdisponert er tapt for alltid. Det er på tide med et mer ambisiøst jordvernmål, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.

Økt nydyrking

Arealet som er godkjent for nydyrking er det høyeste siden KOSTRA-rapporteringen startet i 2005. I alt ble om lag 28 100 dekar godkjent for nydyrking i 2019. Størst er nydyrkingen i Trøndelag, Hedmark og Møre og Romsdal.

-Den omfattende nydyrkingen viser at det er behov for mer arealer for matproduksjon til en økende befolkning, men nydyrkingen veier imidlertid ikke opp for omdisponeringen som skjer,advarer Bjørkli.

Han viser også til at de beste arealene for nydyrking allerede er dyrka opp og at disse ligger rundt byene, der omdisponeringen er størst. Arealene som nydyrkes nå blir som regel ikke av like god kvalitet.

Jordflytting løser ikke omdisponeringen

I forbindelse med forslag om omdisponering av dyrka jord til andre formål blir det av og til argumentert med at man kan flytte matjorda til et areal som verken er dyrka eller dyrkbart. Erfaringene fra jordflytting tilsier at det er svært vanskelig å oppnå samme kvalitet på et nytt areal. Selv om det finnes eksempler på at tilsvarende kvalitet kan oppnås i forskningssammenheng, der alle forhold er optimalisert, vil det være store utfordringer med dette i større skala. På lik linje med at det er utfordrende å finne alternative arealer for utbyggingsformål, er det også utfordrende å finne arealer å flytte matjorda til i en klimasone som er minst like godt egna for matproduksjon som der jorda flyttes fra.

Vurderer å endre målet

Tallene og utviklingen på omdisponering er, på nasjonalt nivå, så god at landbruks- og matminister Olaug Bollestad vurderer å sette målet enda lavere ved neste korsvei. Samtidig takker hun kommunene og Fylkesmennene for innsatsen som er lagt ned for å nå jordvernmålet.

Landbruksdirektør Tore Bjørkli slutter seg til at det er på tide med et mer ambisiøst jordvernmål.

-Vi må ta vare på den dyrka jorda vi har. Dyrkajord utgjør ikke mer enn tre prosent av landarealet i Norge, sier han.

Han har dessuten store forventninger til at Regional plan for arealbruk, som Trøndelag fylkeskommune er godt i gang med å utarbeide, kan bidra til å løfte fram jordvernet. Fylkesutvalget vedtok i 2018 at jordvern skulle være en tydelig del av planen, og ses i sammenheng med den nasjonale jordvernpolitikken.

+ Air Leap tilbake etter permitteringer

av

I en pressemelding sier Air Leap at de at fra og med i dag er tilbake i full drift etter en periode med permitteringer.

– Jag vill börja med att tacka alla fantastiska kollegor som tillsammans kämpat sig genom denna storm. Nu går vi in i ett nytt skede där vårt mål är att bli en ledande aktör på den regionala marknaden i Norden, säger Jon Melkersson, VD Air Leap.

Til tross for pandemi og tøffe tider for flybransjen er Air Leap et av få selskap som ekspanderer og søker nye ansatte både til den operative og kommersielle delen av driften.

Air Leap har fått hjelp av både Sveaflyg og Nyxair med tre stykk Saab 2000 for å klare ekspansjonen. Air Leap planlegger i tillegg å ta i bruk sine egne ATR 72 i løpet av august for så i høst ekspandere med flere ATR 72.

– Vi har sett ett flertal öppningar till nya linjer under pandemin som gör att vi vill flytta fram våra positioner när andra drar ner. Vår expansion nu, är en del av vår långsiktiga vision och satsning, fortsätter Jon Melkersson.

Air Leap flyr disse rutene:

  • Arlanda – Visby, Mariehamn og Åbo fra Mariehamn. 
  • Bromma – Visby, Ronneby og Halmstad og senere i høst Göteborg, Malmö, Ängelholm pluss Kalmar.
  • Oslo/Gardermoen – Røros og Ørlandet.
  • Visby – Arlanda, Bromma og i tillegg fra 3. juli Göteborg

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.