En del av restaureringsarbeidet av gavlefeltet på Hiort-kapellet er restaurering av supraporten (dekorasjon over inngangen). Det er en rik utskåret del med en engel i midten. Vaabo Vainomaa jobber nå med engelen, og etter planen skal den være tilbake på plassen sin i høst. Det er den svenske treskjæreren Jöns Andersson Ljungberg fra Härjedalen som har laget engelen og hele portalen.
I følge Vaabo var Ljungberg en veldig bra treskjærer. Alt er perfekt utskjært. Andre detaljer som skal tilbake til engelen er ei sandklokke, en ljå, en hodeskalle og et bein som også er laget av Ljungberg. Alle de detaljene har betydning som symboler. Symboler for evighet, død, vitenskap, framtid og håp. Etter grunning og to strøk linoljemaling skal det henges tilbake på kapellet.
Den fine engelen skal snart tilbake på Hiort-kapellet, sier Vaabo Vainomaa.
Vaabo Vainomaa ble intervjuet av Tove Østby
Malingen er tatt av engelen, i tillegg skal han få en reparasjon i ene hofta. Der er det en stor sprekk som det har kommet linolje, vinduskitt og hamp inni. Vaabo har fjernet det og limt inn en trebit fra Hiort-kapellet. En trebit fra panelet som delvis er byttet ut p.g.a. råteskader, med samme alder som kapellet.
Farger
Vaabo begynte arbeidet på Hiort-kapellet i 2013. Da starter han med vinduet. Senere med dørene som så pyntet ut. Etter at det ble utført fargeundersøkleser, ordentlig Restaureringsrapport av Jon Brenne fra 2012, kom det frem at dørene var mørke røde og imiterer mahogni. Alle fargene på kapellet har en mening. Det gule imiterer sandstein, og det hvite imiterer italiansk marmor.
– Det er en fin kombinasjon, og det var veldig inn i Europa i 1780, da Hiort-kapellet ble bygd. To år før Røros kirken. Peder Hjort hadde tette kontakter med Europa – spesielt med København – og alt moderne derfra kom til Røros med en gang – sier Vaabo.
Tove Iren Gløtheim Ryttervoll og Geir Magne Ryttervoll utvider tilbudet på Kalsa Gårdsbakeri ved Aursunden i sommer.
Anna Dahl Haugen, Oda Brynhildsvold og Tove Iren Gløtheim Ryttervoll på stand under Bondens marked i helga. Foto: Tore Østby
I tillegg til kafe og bakst blir det nå muligheter for å leie alt som trengs for fiske i Aursunden. Fiskesorten som har gitt sjøen navnet, er nå i stor vekst, etter intenst fiske etter sik i flere år. De som allerede har hatt fiskelykke, kan får seg en romantisk rotur på Aursunden.
Anna Dahl Haugen og Oda Brynhildsvold sto på stand sammen med Tove Iren Gløtheim Ryttervoll under Bondens marked på Røros i helga. Det to blir også å møte på Kalsa Gårdsbakeri. Der blir det åpen kafè i Såmmårstuggu hver søndag til og med 15. september.
Tove Iren Gløtheim Ryttervoll intervjuet av Tore Østby
Innovasjon Norge har tro på satsingen på Kalsa Gårdsbakeri, og har gått inn med tilskudd gjennom ordningen «Tilskudd til tilleggsnæring på gården». Innovasjon Norge legger vekt på at:
Prosjektet skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting.
Prosjektet skal sannsynliggjøre tilfredsstillende lønnsomhet.
Nyskapings- eller innovasjonsgrad.
Evne til å gjennomføre og utnytte resultatene av prosjektet, herunder kompetanse og nettverk i dag.
I disse dager feirer Rørosmuseet sin 90-årsdag. Museet sin spede begynnelse startet 22. juni 1930, da en stor utstilling ble åpnet i Aasen-gården, Røros Museumsforening ble stiftet dagen etter.
– Det er utstillingen i Aasen-gården vi regner som starten av Rørosmuseet sin virksomhet. Det er noen viktige år i museets historie og forsvidt også regionens historie dette. Det ene er jo oppstarten og stiftinga som skjedde i 1930, det var et voldsomt fokus, ser vi på bildene så ser vi at det var 1000 mennesker på åpninga. Det var jo også en brytningstid, man så jo at her var det en del ting man må begynne å ta vare på eller så går det føyka, sier museumsdirektør Odd Sletten.
Iver Olsen sitt bilde fra åpningen av utstillingen i Aasen-gården i 1930. Foto: Rørosmuseet.
Arbeidet med å bygge opp de kulturhistoriske samlingene tok til i 1930. Først 25 år senere fikk museet permanente lokaler for samlingen i stenhuset ved Doktortjønna.
– Så kan man si at man fikk en ny runde på 50-tallet når man etablerte seg på Doktortjønna og fikk opp et brannsikkert museumsbygg. Steinhuset på Doktortjønna er jo det første ordentlige museumsbygget. Da hadde man samlet en del hus slik at man fikk etablert museumsparken i Doktortjønna området, sier Sletten.
I 1979 ble Olavsgruva åpnet som museumsgruve, og i 1988 ble samlingen flyttet til Smelthytta. De to museumsenhetene ble slått sammen i 1990 og omdannet til en stiftelse. Sletten sier at de to prosessene har vært viktig for utviklingen til museet.
– Så tar hele museumsarbeidet ei ny vending ut over 70-tallet når man begynner å se på Malmplassprosjektet. Sverre Ødegaard skreiv jo to utgreiinger i løpet av 70-tallet om hvordan museumsarbeidet skulle bli fremover. Så ender det på den ene sida opp med Smelthytta som det nye museumsbygget, og det er jo et kjempeprosjekt. Virkelig enormt i forhold til foreningens størrelse og økonomi. Så har du den parallelle prosessen som går rundt Olavsgruva med Bergmannsdagan i 1976 hvor man da ender opp med å ta vare på Olavsgruva og få etablert den som museumsgruve. Så der er to parallelle prosesser som skjer samtidig, som er veldig viktig for museet, sier han.
Oppe i alt dette så blir jo Røros Verdensarvsted i 1980, uten at det egentlig er en veldig stor sak på den tiden. For det første er ikke Verdensarvlista i nærheten av å være like godt kjent da som den er i dag, og det er heller ingen prosess i forkant. Sletten sier at bevisstheten rundt UNESCO og verdensarvstatusen kom utover 2000-tallet.
– Det er nok en viss dialog men det er ingen prosess rundt den innskrivinga. Det er først med utvidelsesprosessen etter år 2000 og opp mot utvidelsesprosessen i 2010 at verdensarvbegrepet setter seg i denne regionen. For det første så får vi en helt annen prosess, kommunene er tungt involvert, det diskuteres hva som er viktig. Det kommer inn internasjonale eksperter her og vurderer hva som bør være med i denne utvidelsen. Samtidig har det skjedd veldig mye med Verdensarvlisten, det har jo blitt UNESCO´s mest populære konvensjon, og det er veldig mange land og steder som ønsker seg inn på denne lista. Så det har vært flere prosesser her som har dratt inn i de retningene som gjør at vi står der vi står i dag etter 90 år, sier han.
Rørosmuseet er i brytningspunktet mellom fortida og fremtida i sitt arbeid med å ta vare på vår historie og kulturarv. Fordi de er med på å bestemme og definere hva som skal fortsette å være en del av kulturarven for de kommende generasjonene. Sletten sier at mye av jobben handler om å se fremover.
– Vi mener at vi er er en viktig institusjon både for å formidle historien, men også for å ta vare på historien. Vi bruker jo å si at museene er jo ikke først og fremst for å ta vare på fortida, vi er jo faktisk for å legge noen føringer inn i fremtida. For oss handler det om å prøve og se inn i fremtida for å finne ut hva våre etterkommere syns vi burde ta vare på, sier han.
Kommuneoverlege i Røros kommune Anne Lajla Westerfjell Kalstad har fått melding om at det er påvist to tilfeller med covid-19-smitte i Funäsdalen.
Generelt vurderer vi at risikoen for smitte på Røros nå er større enn den har vært på en stund. Dette er en ventet utvikling, da smittesituasjonen i Jämtland Härjedalen er økende.
Det er fremdeles et nasjonalt råd om å unngå unødvendige reiser til Sverige. Vi minner også om at man bør unngå store folkemengder, vaske hendene ofte og unngå å gå ut når man er syk.
Sykehjemmene og omsorgsboligene i Røros kommune tar imot besøk, men kun etter avtale. Av erfaring vet vi at det kommer mye besøk om sommeren. I år ønsker vi å begrense besøket til den nærmeste familien og andre som står beboerne nær.
For å beskytte pasientene på sykehjemmene og brukerne av hjemmetjenestene mot smitte kan du ikke komme på besøk hvis du:
Har symptomer på influensa eller forkjølelse, eller har hatt kontakt med personer som smittet eller mistenkt smittet.
Har vært i utlandet i løpet av siste 10 dagene. På grunn av smittesituasjonen i Jemtland og Herjedalen, gjelder dette også deg som har vært i Sverige.
Fra høsten 2020 utvides skoledagen med 190 årstimer på 1.-7.trinn melder Røros kommune på sine nettsider.
Dette grunngis med at Røros kommune er en samisk forvaltningskommune, og skal følge fag- og timefordeling etter læreplanen Samisk, LK-20S.
Det fører til at skoledagen utvides med 45 minutter på mandag for alle trinn fra 1.-7.trinn. Denne timen vil gå til å styrke norskopplæringen for elever som ikke har samisk.
Dette medfører noen endringer:
● Buss-ventetid utgår for småtrinnet på mandag
● Midtskyss på onsdag går klokken 12:45, for å gjennomføre leksehjelp
Dette vil si at fra høsten slutter undervisningen mandag, tirsdag, torsdag og fredag kl.13:40. Selve grunnopplæringen styrkes med et utvidet timetall. Midtskyssen er flyttet fra kl.12:00, for å kunne tilby leksehjelp på småtrinnet for 3. og 4.trinnselevene. Det blir da ventetid etter skoleslutt klokken 11:50 for elever som er avhengig av buss, dersom de ikke deltar på leksehjelp og/eller ikke går på SFO.
Røros kommune mottar et engangstilskudd på anslagsvis 2,5 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av kommunale bygg.
Regjeringen la 29. mai fram en ny krisepakke, Proposisjon 127S (2019-2020) som følge av virusutbruddet. Denne pakken inneholder et stort antall tiltak, hvor flere av dem kan eller vil ha effekt for kommunene. Et av disse tiltakene er at Regjeringen foreslår at det bevilges 2,5 milliarder kroner i øremerket tilskudd til kommunene til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg og anlegg. Formålet med bevilgningen er raskt å kunne stimulere sysselsettingen innen bygg- og anleggssektoren, og det vil bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet i kommunene.
For Røros kommune anslås det at et Stortingsvedtak av dette forslaget vil utsløse et tilskudd på omlag 2 500 000,-.
Kommunedirektør Kjersti Jensås i innstillingen prioriterer omsorgsboligene på Øverhagaen, Ungdommens hus, Sundveien skole og de kommunale boligene på Mælan for vedlikehold og oppussing som følge av dette engangstilskuddet.
