Fullmånen lyste over Bergstaden i kveld. Her er glimt fra en kveldstur i måneskinn.
Kveldstur i måneskinn
Dag: 13. november 2019
Varm kveld på Kølplanken
Det er en varm novemberkveld på Kølplanken i kveld. Der brennes det kalk til istandsettingen av muren på Hyttstuggu. Kalkovnen ble tent i går, og skal brenne i to døgn. Da Rørosnytt var på besøk, var det håndverker Ole Bekkos og byggningsantikvar Kolbjørn Vegar Os som var fyrbøtere. Det var en nydelig kveld. Både kalkovnen og fullmånen lyste opp Kølplanken-området.
I kalkovnen brennes skiferstein som inneholder kalk. Det er en stein som ble dannet under havnivået for mange millioner år siden. Steinen finnes lokalt ved hoppbakken på Tolga. Der er det tatt ut stein til bl.a. Røros kirka. Det ble tatt ut 1000 lass med stein som ble brent på Røros til bruk i kirka.
På Kølplanken brennes det i ei kalkmile, basisvarianten av hvordan de har brent en gang i tiden. Hele steinen skal komme opp i 850 – 900 grader. Det tar litt tid å få gjennomvarm stein til så høy temperatur. I to døgn blir det fyrt natt og dag. Fyringsvaktene dytter på med furu og bjørk. Det er kontinuerlig jobbing med å få glødene til å friske opp. Utover kvelden og natten har fyringsvaktene seks timers vakter.
Det går med noen favner med ved til brenningen. Det fyres med ved fra ryddearbeid som har vært rundt Olavsgruva, og på Storwartz. Det er også noen rester etter rydding av stokker.
– Det er kulturlandskapsbjørk. Det er kobberverkets kulturlandskap som vi prøver å opprettholde, sier Kolbjørn Vegar Os .
Kalkmilen på Kølplkanken er ei forholdsvis lita kalkmile, av brenningen blir det toppen 1,5 kubikk med kalk. Det trengs ikke så mye kalk til Hyttstuggu, men det er kunnskapsbygging å ta hele prosessen.
– Husene uten kunnskap er ikke så interresante. Det er det å kjøre hele runden, å lage og bearbeide materialet på tradisjonelt vis en gang i blant, som er interessant. Det gir oss kunnskap. Kjører du to kubikk kull i fra Femunden til Røros i 4-5 dager så skjønner du litt av hvor stor betydning det kullet hadde for produksjon av kobber. Litt av det samme blir det med bygninger også. En gang i blant, tas hele prosessen med å felle tre eller ta opp stein i fra bakken og brenne, det er interessant, sier Os.
Prosjektet med Hyttstuggu skal ferdigstilles neste sommer. Det er noe arbeid som kan gjøres inne i vinter dersom de holder det varmt, men kalken trenger litt varme i været. Derfor må den jobben gjøres når årstiden tillater det.
Kalkbrenninga på Kølplanken er åpen for alle, så det er åpne porter i begge ender.
Gleder seg til semifinalen
Førstkommende fredag deltar Peder Angel Lundquist Langen i semifinalen i Norske Talenter på TV2. I dag reiste han og faren til Oslo for å slappe av på hotell, før det blir full jobbing på torsdag og fredag i forbindelse med semifinalen.
Peder Angel forbereder seg til semifinalen med å synge litt, og øve på sangen som han skal fremføre i semifinalen, som blir sendt direkte på TV2. Han får også høre fra TV-crewet hva som skal foregå.
– Det er ganske strengt. Alt må gå perfekt, sier Peder Angel.
Han kjenner noen av de andre deltaskerne som er med i fredagens semifinale. Han møtte dem på dommerutvelgelsen, men noen har han aldri møtt, bare sett dem på TV.
Peder Angel håper at han går videre fra semifinalen til finalen.
– Men dersom jeg ikke gjør det, så er det fortsatt en stor seier å komme seg inn til semifinalen. Det er stort, sier Peder Angel, som har fått mye respons etter at han gikk videre til semifinalen. Han er takknemlig for at folk støtter ham, og er glad for at han har kommet så langt.
– Jeg kommer til å storkose meg på scenen på Telenor Arena. Jeg kommer til å elske det, sier Peder Angel. Han er glad for at folk endelig kan få lov til å stemme på han, for å sende ham til finalen.
Premiere på Netflix-serie på Nilsenhjørnet
Torsdag 5. desember blir det ‘spark—in’ og premiere på Hjem til Jul på Nilsenhjørnet. Premieren er på ettermiddagen på åpningsdagen til årets Julemarked, 5. desember. Her blir det mulighet til å se de to første episodene av Hjem til jul. Her skal det lages et snø-amfi og ha en felles visning med høy julestemning og lav glam-faktor.
Hjem til jul
Hjem til jul er en serie på seks halvtimelange episoder med Ida Elise Broch i hovedrollen som Johanne. Det er en romantisk dramakomedie hvor hovedpersonen står mellom sine egne ambisjoner for livet og de sosiale forventningene til partner og barn. Johanne gir seg selv 24 dager på å finne en kjæreste som hun kan ta med seg hjem til jul. Serien har premiere på Netflix 5. desember.
Derfor valgte de Røros
Det knytter seg store forventninger til serien. Produsent Anders Tangen er spent på mottagelsen, men mener at serien vil kunne treffe et bredt publikum. Alle som ser på Love Actually før jul, vil også kunne se på Hjem til jul og kose seg minst like mye.
Tangen sier videre at Røros ble valgt som location fordi Bergstaden har en av de hyggeligste handlegatene i landet. Det gikk svært kort tid fra Netflix bestemte seg for at de ville ha serien, til produksjonsselskapet hadde opptaksstart. Dermed var det viktig å finne et sted som både hadde snø og kulde. Under opptak opplevde de likevel seks varmegrader og snø som smeltet i rekordfart. Så redningen ble hjelp fra Røros flyplass – de kjørte snø fra flyplassen til gata og sikret julestemningen.
Tangen sier de ble godt tatt imot av både næringssjef, reiselivssjef og butikkeiere på Røros, og han tror det kan være lettere å få hjelp fra folk på et lite sted enn det de opplever på større steder. Alle butikkene tok frem sin fineste julepynt og kommunen satte opp julegrana, og resultatet får vi se snart.
Handlingen er lagt til en fiktiv by i Norge, men det var viktig at stemningen på Røros skulle matche opptak fra Kampen i Oslo, sier Tangen. Dette er en serie som skal ut i verden, og da vil turister gjerne se noe med egenart. Og det finner vi på Røros, avslutter produsent Anders Tangen.
Tilsyn fra Fylkesmannen på Røros skole
Fylkesmannen i Trøndelag var på tilsynsbesøk på Røros skole i går. Tilsynet går på forhold rundt elevenes læringsutbytte.
– Dette er et bredt tilsyn der man ser på mange områder. Vi kan si at det omhandler kjernevirksomheten til skolen; hvordan skolen omsetter læreplanene til god undervisning slik at alle elever lærer mer. Vi ser også på hvordan skolen gir vurdering som fremmer elevenes læring, og at skolen bruker kunnskapen om elever sin læring, til å tilpasse opplæring bedre,sier Ragnhild Sperstad Lyng seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag som er tilsynsleder for tilsynet ved Røros skole.
I forhold til hvorfor Røros skole ble valgt så sier Lyng at det er en totalvurdering, og at det ikke blinker mer røde lys i tallgrunnlaget Fylkesmannen sitter på for Røros skole, enn for en del andre skoler i fylket.
– Røros skole er valgt ut fra en totalvurdering som går på hvor lenge siden man førte tilsyn sist, hvor mange elever man har på laveste nivå på nasjonale prøver, nivået på grunnskolepoengene, klager fra kommunen, resultat på Elevundersøkelsen og flere andre kilder. Det er ikke noen enkelttall som skiller seg ut automatisk i negativ retning som gjør at vi velger Røros skole, det er en gjennomgang av en hel del faktorer, sier Lyng.
Røros skole har også flest elever av de tre skolene i Røros kommune slik at man får dekket flest elever ved å velge Røros i stedet for en av de andre.
– Dette er et såpass stort tilsyn slik at den endelige rapporten er ikke ferdig før i månedsskiftet november/desember. Vi har hatt god dialog med skolen helt fra vi varslet tilsynet, og både skoleeier og skoleledelsen har vært positive og har sagt at de håper tilsynet kan bidra til læring og utvikling innenfor temaene for tilsynet, sier Lyng.
Tilstandsrapporten for rørosskolen som ble behandlet i kommunestyret tidligere i høst viste en skole som sliter med det psykososiale miljøet, har dårlige resultat på de nasjonale prøvene for femte klasse, og at disse problemene har vedvart i flere år.
Da saken ble behandlet i kommunestyret ble det vedtatt at det nye formannskapet skal følge tiltakene som er satt inn nøye fra et skoleeier perspektiv og at rørosskolen skal komme med en forpliktende plan for hvordan man løser problemene i løpet av høsten. Denne planen skal presenteres for formannskapet når den foreligger.
Sist Fylkesmannen hadde tilsyn ved Røros skole var i 2013/14.
Trivelig med drop-in dåp og vielse
Lørdag 25. januar 2020 blir det for tredje gang arrangert drop-in dåp og vielse i Røros kirke. Det er Røros Menighetsråd som har tatt initiativ til drop-in i Røros kirke. For å gjennomføre denne koselige dagen har de med seg prester, organist og staben på Kirkekontoret.
-Det er et trivelig arrangement med tanke på at menighetsrådet og staben gjør noe felles. Det er en veldig trivelig dag ellers også, som tydeligvis dekker et behov, sier leder for Røros Menighetsråd, Rutt-Karin Engzelius.
Populært
I løpet av de to årene tidligere som det er blitt arrangert drop-in har det vært 10 vielser, og fem dåp. Folk ønsker å ha det litt enklere og ikke de store prangende bryllupene og familieselskapene.
Fin ramme
Menighetsrådet skaper ei fin ramme rundt dagen. Sakristiet blir det pyntet og dekket opp med kake, kaffe og champagne. Hvert par og dåpsbarn har sin seremoni. Det blir satt av en halv time til hver. Begge prestene, Vivi og Harald har hver sin seremoni inne i kirkerommet med orgelbrus av Stephen Hicks.
-Det er høytidelig, sier Rutt-Karin.
Det kan være dåp og vielser om hverandre. De som ønsker å delta på drop-in kan signalisere når det passer best for dem at seremonien er, kirken prøver å tilpasse seg det. De som kirken har været i kontakt med på forhånd får et tidspunkt de skal møte, men det er også rom for å droppe innom på dåp. Det er det kapasitet til å håndtere.
Bryllup
Selv om det heter drop-in kan man ikke bare bestemme seg når man går forbi kirka, og gå inn å si at man skal gifte seg. Man må ha gjort et vist forarbeid før man kommer dit. Det er noe papirarbeid som må være på plass, vigselsdokumentet blir ordnet av Folkeregisteret. Derfor blir det mye kontakt i forkant. Det er ikke alle som har med seg forlovere. Menighetsrådet er tilstede denne dagen og kan gå inn som vitner. De kan også være faddere til dåpsbarn. Det er ikke alle som forteller til familien sin at de skal gifte seg eller døpe barnet sitt. Dette er en skjermet setting, det er bare deres dag. Det er ikke alle som ønsker store selskap, det er det mange grunner til.
-Det blir en veldig konsentrasjon om selve handlingen. At de sier ja til hverandre. Det er veldig sterke øyeblikk. Det er rørende å se hvor sterke disse øyeblikkene blir når man står inne i kirka. Det blir et slik øyeblikk da tiden står stille, sier sogneprest, Harald Hauge.
-Du har hele kirka for deg selv, går inn her og møter orgelbruset, det er ganske mektig. Skjønner godt at de tar litt til tårene, sier Rutt-Karin.
På dåp er det mulig å bestemme seg på drop-in-dagen, og komme innom. Men det må undersøkes at man ikke er medlem fra før eller døpt tidligere.
Åpner dørene
-Kirken åpner dørene og folk får komme med livene sine. Det er en viktig del av det å være kirke, det er helt inn i kjernen på hvorfor kirken er her, sier Harald.
Det har totalt vært flere vielser de to årene tilbudet med drop-in har vært der. Det er ikke slik at de som kommer på drop-in dagen ville ha giftet seg uansett. Det tilbys et rom å gå inn i som noen ellers villet kviet seg litt for å oppsøke. Med dette tilbudet når kirken enda flere.
Drop-in-dagen er lagt til januar fordi det er gjennomførbart på alle måter. Etter jul er det ei periode, mens det er på det kaldeste skjer det ikke så mye annet i kirka. Dette har blitt et lyspunkt midt i den mørkeste tiden på året. Menighetsrådet vet ikke hvem som har meldt seg til drop in, det går gjennom Kirkekontoret.
Vi kaster for mye mat – hva kan du gjøre?
Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:
Totalt sett ble det kastet 73 kg. mat pr. innbygger i Norge i 2017, og størstedelen av dette (58%) kom fra private husholdninger. Dette er ikke bra hverken for økonomien eller miljøet. Det er et mål å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, og alle kan bidra med noe. Her er noen tips til hva du kan gjøre hjemme hos deg.
Velg gjerne de «rare» grønnsaken i butikken
Det er mye jobb som legges ned i produksjonen av grønnsaker. Grønnsaker, som ikke passer inn i de definerte formatene, selges ofte som kjedenes egne merkevarer som et rimeligere alternativ, som First Price i Norgesgruppen, Snåle grønnsaker fra Bunnpris og Rema og Coops egne merkevarer. Bli med å ta i bruk de «rare» grønnsakene når du får mulighet. Dine valg påvirker utvalget i butikken på sikt.
Et vannbad gir nytt liv til grønnsakene
Det som oftest kastes hjemme i husholdningene er middagsrester, frukt, grønnsaker og ferske bakervarer. Andelen som oppgir å ha kastet disse matvarene er økende, samtidig som stadig flere sier de er opptatt av å tenke miljøvern. Kvinner kaster sjeldnere mat enn menn og eldre, (65 +) kaster minst. [1]
– Kiloprisen på matvarene spiller en rolle med tanke på hvor mye som kastes. Det er trist å tenke på at kål, gulrøtter, poteter og løk kastes, fordi de er blitt litt slappe og fordi de er rimelig i innkjøp, sier Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønt. Svært mange grønnsaker kan reddes hvis de får et isbad.
Handleliste og ukeshandel bidrar til mindre matsvinn
Vi har en svært høy tetthet av dagligvarebutikker i landet vårt, og det viser seg at mange handler fire ganger i uken. Ved å redusere dette til en eller to ganger kan vi spare både tid og penger.
Det er også bevist at god planlegging gir mindre matsvinn. Det er når vi kommer sultne til butikken uten en plan at det oftest går galt. Da kjøper vi på impuls, og ender ofte med et måltid som både er dyrere og kjedeligere enn om vi hadde hatt en plan. De fleste varierer mellom 7 – 14 ulike middagsretter, så start gjerne med dem som et utgangspunkt, men forsøk å variere litt på tilbehøret, oppfordrer Gerd. Gulrøtter kan serveres revet med litt sitron på sammen med fiskekakene, som staver i matpakken og i en rotmos sammen med kjøttboller senere i uken.
Originalemballasjen tar vare på grønnsakene
Har du tenkt over hvorfor ulike frukt og grønnsaker har ulike emballasje? Noe er pakket i tett plast og andre produkter har lufthull. Noen produkter er i faste skåler og noen kan plukkes løst. Oftest er dette emballasje som er valgt fordi produktene skal holde seg best mulig. Grønnsaker er levende produkter og kan bli slappe hvis de får for mye luft og de kan råtne hvios det blir for tett. De trenger å puste. Poteter er oftest pakket i lystett emballasje, fordi potetene ikke skal eksponeres for lys og varme. Produkter som er sårbare for slag og klemskader er oftest å finne i en skål, som skåner produktene. Dette gjøres fordi vi ønsker å unngå matsvinn underveis i verdikjeden. Et godt tips er derfor å bevare originalemballasjen og pakke resten inn i denne.
Suppetorsdag er bra for både kloden og lommeboken
Uansett vil de fleste av oss ende med noen rester i bunnen av kjøleskapet, og en god vane er å sette av en dag i uken til å rydde kjøleskapet og lage mat av restene. Vi kaller det gjerne suppetorsdag, fordi alle grønnsaksrester fint kan bli med i en deilig suppe, en omelett eller en wok. På den måten slipper vi å kaste mat og vi kan handle inn friske og fine råvarer til helgen.
[1] Kilde: Matsvinn i Norge, rapportering av nøkkeltall.
Verdens diabetesdag markeres i morgen
Pressemelding fra Diabetesforbundet:
I Norge markeres dagen med myteknusing og folkeopplysning i form av en quiz og informasjonsspredning, i tillegg til mange lokale aktiviteter.
Årets tema er «Diabetes – ingen sukkersykdom». Både fagfolk og pasienter forteller om myter og misforståelser som eksisterer rundt diabetes. Derfor er det på tide med folkeopplysning. Vanlige misforståelser er blant andre: Spiser du for mye sukker så får du diabetes, du kan spise deg frisk fra diabetes type 2 og enkelte matvarer kan erstatte insulin. Dette stemmer ikke. Med kampanjen ønsker vi å spre informasjon om blodsukker, insulin, symptomer, behandling og førstehjelp.
I denne quizen kan du teste ditt kunnskapsnivå om diabetes:
Mer oppmerksomhet kan hjelpe mennesker med diabetes
Temaet viser seg å være brennaktuelt også da barn med diabetes oftere har syreforgiftning nå enn før. Barnediabetesregisterets årlige rapport viser at 28 % har syreforgiftning ved diagnosetidspunkt. I forrige rapport var tallet 24%. Syreforgiftning skjer når blodsukkeret er veldig høyt og man har alvorlig insulinmangel. Uten behandling vil man raskt blir alvorlig syk med bevisstløshet.
Torild Skrivarhaug, leder for Barnediabetesregisteret sier at tallene har økt og er bekymringsfullt høye.
─ Dette sier ingenting om kvaliteten på sykehusene, men kan si noe om oppmerksomheten og kunnskapen om type 1 diabetes i primærhelsetjenesten og hos befolkningen, sier Skrivarhaug.
Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, sier seg enig med Skrivarhaug i at det er svært bekymringsverdig at stadig flere barn får syreforgiftning.
─ Syreforgiftning krever akutt behandling i form av innleggelse. Opplevelsen skremmer foreldre og barn. Det påvirker livskvaliteten og gir negative følelser knyttet til diabetes. Dessuten er det veldig ressurskrevende for helsevesenet, sier Allgot.
Over 230 000 personer i Norge har diabetes. Mer enn 200 000 har diabetes type 2. Ca. 30 000 har diabetes type 1. Globalt har 425 millioner mennesker diabetes.
Diabetes type 1 og type 2 er to forskjellige sykdommer. Felles for dem begge, er at de er kroniske og skyldes mangel eller dårligere virkning av insulin. Det er en gåte hvorfor noen får diabetes type 1. Det vi vet, er at sykdommen ikke forårsakes av matvarer eller manglende aktivitet. Diabetes type 2 derimot er svært arvelig, selv om levevaner spiller en rolle.
14. november er Verdens diabetesdag – en FN-dag som markeres over hele verden. Dagen ble initiert av WHO Og IDF i 1991. I 2006 ble dagen en FN-dag.
Dagen er satt til Sir Frederick Bantings bursdag. Banting oppdaget insulinet sammen med Charles Best i 1922.