Dag: 3. september 2019

Naken på nett

av

Mia Landsem har vært rundt i Norge og holdt foredraget “Naken på nett” snart 100 ganger. I dag har hun vært på Røros for å holde foredraget sitt for elever og foresatte.

Utfordringene ved å være ung og vokse opp i et samfunn der mye av kommunikasjonen skjer elektronisk gjennom nett og mobiltelefon er stor. Landsem sier at det er like mye ulovlig spredning av bilder på et lite sted som Røros som det er i de store byene.

– Det er de samme trendene, og det er den samme ungdommen. Det er ekstra jævlig å få spredt nakenbilder på et sted som Røros, verre enn det ville vært i Trondheim eller Oslo. Det handler om at her kjenner alle hverandre, når jeg var her i forrige uke satt vi i en felles taxi fra flyplassen til Røros hotell, og jeg var den eneste i taxien som ikke kjente taxisjåføren. Slik er det på små steder, sier Landsem.

Hun mener at barn og unge skulle hatt bedre opplæring i bruken av ny teknologi og konsekvensene av feil bruk og uvettige handlinger.

– Barn skulle absolutt hatt opplæring i hvordan de bruker mobilen sin før de tar den i bruk. Det er som å sende ungen ut på sykkel uten støttehjul og uten opplæring. Bare at konsekvensene kan bli mye større av uvettig mobilbruk enn å velte på sykkel, sier Landsem.

Hun mener at vi generelt i Norge er dårlig på både opplæring i forhold til ny teknologi og seksualopplæring og mener at årsaken til at det er så mye ulovlig deling av bilder henger sammen med dette.

– I Norge har vi veldig dårlig nettopplæring, og veldig dårlig seksualopplæring. Slik at folk er nødt til å spre nakenbilder og se på porno for å lære om sex, kropp og samtykke. Det er helt på trynet at man først må voldta noen for så å lære seg hva samtykke er når man sitter i fengsel og soner en dom. Der er Norge akkurat nå, sier Landsem.

Drivkraft og studier

Hun valgte bort bacheloren sin fra Idrettshøyskolen for å kunne reise rundt å holde foredrag og studere nettverk og IT-sikkerhet ved Noroff.

– Selv om jeg har sovet lite og er sliten står jeg på scenen gang på gang og holder foredraget. Fordi vi henger slik etter i utviklingen i Norge, og jeg vet det hjelper. Dette er opplæring, det er informasjon og forhåpentligvis har jeg snakket vett inn i noen av dem i salen som sitter med et nakenbilde på mobilen sin som de ikke skal ha, eller får dem til å tenke seg om en ekstra gang om før de sprer noen ting. Ikke bare har jeg stoppet spredningen av et bilde som får et offer til å føle seg jævlig, men jeg har stoppet en fremtidig gjerningsperson som er kostnader for staten, sier Landsem.

Landsem er ærlig på at det hun gjør på en måte er politiets jobb. De har hatt folk på foredragene hennes som tar notater til sine egne foredrag. Men politiet og andre myndighetspersoner kommuniserer ikke med de unge på den måten som hun gjør.

– Jeg snakker direkte og ungdommelig, står uten sminke, og bruker ikke merkeklær eller tighte klesplagg. Det er ikke noe kroppspress, og ikke noe motepress. Jeg prøver å være helt basic og vise nakenheten og sårbarheten vi mennesker har i oss når vi møter hverandre på nett eller i virkeligheten. At jeg blir kontaktet av så mange handler om måten jeg møter folk på, sier hun.

Mia Landsem holder foredrag for elever fra Røros videregående skole. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Landsem sier at det som blant annet er en ulempe med arbeidet hun gjør er at hun mister tilliten til alle mennesker. For henne betyr det at hun stort sett er alene i arbeidet hun gjør bortsett fra noen få mennesker som hun stoler på og som hun har samarbeidet med i mange år.

– Det er folk som er helt anonyme, og kun meg som er ansiktet utad. Slik har det vært i alle år. Kun dem og ingen andre. Jeg velger også nøye hvem som får vite hva, hva vi sier til journalister, hva sier vi til foreldrene, og hva vi sier til media. På grunn av det blir man litt innesluttet og stoler mest på seg selv, noe jeg har gjort hele livet, sier hun.

Om fem år håper Landsem at hun har forsvunnet fra alle sosiale media, og kun jobber med dette på fulltid. Samtidig ser hun positive ting som skjer i samfunnet.

– Nå har det blitt et senter for cyberkriminalitet NC3, og det er bra, det skjer ting. Jeg håper at denne utviklingen fortsetter og at folk som jobber med dette i politiet får bedre betalt og mer ressurser, sier hun.

Det gode livet for Landsem er å være i fred med bikkja, gå ut og ta en pils, trene, og jobbe med noe som betyr noe.

– Jeg driter i kjendisstatus, det er morsomt i en periode å komme inn som VIP på fester og treffe kjendiser, men det er ikke noe for meg i det lange løp. Den eneste grunnen til jeg fortsatt er i media er at jeg ønsker å fremme denne saken. Jeg skriver og snakker om saker og blir hørt. Derfor vil jeg fortsatt engasjere meg fremover helt til jeg en dag bare kan forsvinne fordi systemet har blitt godt nok, sier hun.

Toppkandidatene braker sammen

av

I morgen kveld (onsdag 4. september) klokka 19.00 møtes alle de sju ordførerkandidatene på Røros til valgdebatt på Bergstadens hotell. Debatten er åpen for publikum, og produseres for TV med tre kamera. Partiene og debattleder Tore Østby håper mange finner veien til Bergstadens Hotell for å overvære debatten live. Publikum bes møte opp litt tidlig, slik at de er på plass før debatten starter.

‪Debatten starter med en innledning i trukket rekkefølge, og de sju kandidatene får et innlegg på 3 minutter hver. Så blir det replikkordskifte i 20 minutter basert på innledningene. Etter det stiller debattlederen et spørsmål til hver av kandidatene, før de får en sluttapell på 2 minutter, i trukket rekkefølge.

‪TV-opptaket av debatten publiseres på Rørosnytt fredag kveld.

Flere tog på Rørosbanen

av

Regjeringen varsler økt satsing og flere tog på Rørosbanen i 2020. Det blir flere ekstra avganger på slik at det blir er to timersfrekvens hele driftsdøgnet. På strekningen Røros-Trondheim økes det fra 3-4 avganger på hverdager. Endringene kommer som en konsekvens av det såkalte «bompengeforliket». Regjeringen har bestemt at at opsjon i trafikkavtalen inngått med SJ om pakke 2 Nord skal utløses. Denne opsjonen handler om flere togavganger enn det er i dag.

Jon Gunnes. Foto: Venstre

Bompengeforliket sikre også en eletrifisering av Trønderbanen mellom Trondheim S og Stjørdal, Meråkerbanen mellom Hell og Riksgrensen, samt Stavne – Leangenbanen. Elektrifisering av Rørosbanen blir det ikke denne gangen heller.

I 2020 vil mer moderne og mer miljøvennlige bimodale togsett blir satt i drift. Dermed skiftes mange av togsettene fra 80 og 90-tallet på museum. De nye togsettene har langt høyere komfort enn de gamle togene. Det er ikke klart enda om togsettene som går på Rørosbanen er blant de som skal skiftes ut. Det er bestilt 13 nye tog, og det er Trønderbanen som prioriteres først.

– Det er en seier for oss i Venstre at vi har fått til dette. Dette er en meget viktig seier for Venstre, sier Jon Gunnes, stortingsrepresentant for Venstre til Rørosnytt.

 

Et løft for jernbanen i Trøndelag

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach 

– Venstre har fått gjennomslag for en stor satsing på kollektivtilbudet, samtidig som vi sikrer at trafikken inn til byene ikke skal øke. Dette er en avtale som vil bidra til bedre byer og mer miljøvennlig transport over hele landet, som vi er veldig stolte av, sier Venstres leder Trine Skei Grande. Denne avtalen inneholder også 250 mill. kroner øremerket til kollektivtiltak i distriktene, blant annet for å sikre bedre busstilbud.

Det er også med glede jeg som Venstres 1. kandidat kan lese på adressa.no i dag at regjeringen har varslet et løft for jernbanen i Trøndelag i statsbudsjettet for neste år, og at de vil utløse opsjoner i trafikkavtalen som er inngått med SJ Norge. Det betyr ekstra avganger på Rørosbanen. En økning som gir totimersfrekvens hele driftsdøgnet og en økning fra 3 til 4 avganger på hverdager mellom Røros og Trondheim, kaldt lunsj til lunsj tilbudet.

I 2021 skal det komme 14 nye hybrid togsett som skal brukes både på Rørosbanen og Trønderbanen.  Det håper vi vil bety økt komfort som er tiltrengt på Rørosbanen. I følge Jernbaneverket vil SJ fortsette med å utvikle togtrafikken i Norge og SJ-direktøren sier de gjennom den norske konkurransen er blitt tvunget til å tenke nytt. «Det går på alt fra hva slags mat vi skal tilby til hvordan vi kan sikre bedre mobil- og internettdekning.»

I arbeidets rett den 19. august 2019 sto det også å lese at tog interessen har eksplodert, men at reisende klager over dårlig tilbud. Rekordmange nordmenn dro på togferie i sommer og Interrail-billetter økte med 35 % ifølge tall fra Entur. 

I tillegg til turisttrafikk må vi også markedsføre oss mot pendlere og sørge for en høyere standard for alle reisende. Jeg har selv pendlet mellom Røros og Trondheim i to år. Så lenge det var mulig, foretrakk jeg å ta toget fremfor bilen fordi jeg kunne slappe av, lese eller jobbe. Jeg behøvde heller ikke tenke på været eller dekkskifte. Toget har mange fordeler for en pendlere som kan benytte reisetiden effektivt. Hvis SJ Norge innfrir på økt komfort og bedre tilretteleggelse med mobil- og internettdekning er vi et stykke på vei.  

Vi må nå kjempe videre, og rådføre oss med lokalt nærings- og reiseliv, operatører og driftsledelse for å finne løsninger innenfor de rammene vi har. Vi må være kreative, og kan som en mulighet undersøke, om tre av de 14 nye togsettene, som skal hensettes på Støren over natten, kan ta kvelden på Røros istedenfor. 

Sophie Gjesdahl Noach, ordførerkandidat Røros Venstre 

Rigide fraværsregler skyver elevene ut av skolen

av

Leserinnlegg av Rakel S.Trondal og 4.kandidat Bjørn Salvesen

De videregående skolene har i dag ei svært rigid fraværsgrense. Ved 10 % fravær, som ikke er dokumentert som sykdom fra lege, får eleven stryk i faget. 10 % fravær kan høres mye ut, men i små fag med et par timer undervisning i uka, kanskje som én dobbelttime, skal det ikke mye fravær til før maksgrensa er nådd.

I dag er sykefravær kun gyldig fravær hvis eleven har fått en sykemelding fra lege. Dette betyr at hver eneste gang en elev får migrene, mageinfeksjon eller influensa, må lege oppsøkes og eleven må betale for en sykemelding. For elever som bor på hybel, har en kronisk sykdom eller bor langtur unna legen, gir dette unødvendig mye stress og ekstrakostnader. Reglene er med på å legge en ekstra sten til byrden for dem som allerede sliter.

SV er imot fraværsgrensa som er innført i den videregående skolen. Ofte er det komplekse årsaker til at en elev har høyt fravær. Det kan handle om motivasjon, mistrivsel, psykiske problemer eller en vanskelig familiesituasjon. En rigid fraværsgrense er ikke veien å gå for å få disse elevene på skolen. I stedet trengs nærvær, motivasjon, hjelp til livsmestring og tilrettelagt undervisning i skolen. Vi ser imidlertid at det ikke er politisk flertall for å fjerne fraværsgrensa. Derfor mener SV at det er på høy tid at Trøndelag Fylkeskommune krever at reglene for egenmelding i alle fall mykes opp.

Hvis det ble mulig for foresatte eller helsesykepleier på skolen å skrive sykemelding for elevene, ville fastlegene fått mindre å gjøre og elevene ville opplevd mindre stress ved sykdom. Elever med kronisk sykdom forteller at de har fått stryk i fag, selv om fraværet er relatert til sykdom. Det blir rett og slett for mye å holde styr på med sykemeldinger og dokumentasjon av fraværsgrunn for kronisk syke elever, som har mer enn nok med å følge opp skolearbeidet.

SV mener at Trøndelag Fylkeskommune bør kreve å være første fylke ut til å prøve ut en ordning der foreldre eller helsesykepleier kan skrive sykemelding ved elevenes fravær. Vi kan ikke ha det sånn at elever stryker i fag pga sykefravær. Når elevene opplever å få stryk i ett eller flere fag, kan vegen være kort til å droppe helt ut av skolen. Ei mer fleksibel fraværsgrense ville sikret at også de som er ofte syke har en mulighet til å fullføre videregående med karakterer i alle fag. Sånn får vi en inkluderende fellesskole for alle.

Trøndelag SV

Fylkesordførerkandidat Rakel S.Trondal

4.kandidat Bjørn Salvesen

Orre kultuvre-nuepie Laavlomegåetesne

av

Torbjørn Maaø sæjhta orre kultuvre-nuepie Laavlomegåetesne öörnedh. Skïereden bearjadahken 13.biejjien dellie Maaø aktem konseertem Thomas Brøndboine Laavlomegåetesne öörnie. Maaø hååhkesje Laavlomegåetie almetjistie dïeves juktie dïhte maahta vielie konseertide öörnedh.

Torbjørn Maaø edtja aktem konseertem Laavlomegåetesne öörnedh.

Torbjørn aaj aarebi konserth Laavlomegåetesne vuartasjamme.

-Lij joekoen tryjjes, öövre tjaebpies gåetie onne jïh stoerre konseerti åvteste. Tuhtjem onnetje håjnoes ahte ij edtjh vielie konseerth desnie årrodh. Mahte naanh pop-konseerth jallh naanh åehpies musihke. Lea gaajh faavroes kultuvre Röörosisnie jïh jïjnjh deahpadieh. Ij leah naanh jïjnjh pop jïh dannasinie meehtim dam raejkiem skuvmiestidh, Torbjørn jeahta.

Jis gellieh almetjh Brøndbo-konseertese båetieh kaanne aaj vielie konseerth Laavlomegåetesne sjidtieh.

-Jïh numhtegh leam ussjedamme. Daate maahta aktem aarkebiejjien-prosjeekte munnjien årrodh, juktie manne musihkem ålvas lyjhkem. Sjïere dagkeres jieleme-musihke. Jis buektehtem Laavlomegåetie almetjistie dïeves aaj sïjhtem jeatjah aartisth diekie veedtjedh, Torbjørn jeahta. Torbjørn aaj jeahta daelie maehtede leahpah Brøndbo-konseertese åestedh.

Delfinalister i Det Norske Måltid

av

Med tidenes påmelding fra hele landet, har dommerne jobbet intenst for å vurdere seg frem til årets delfinalister. Mange spennende produkter er videre til delfinalene i Det Norske Måltid 2019 står det i en pressemelding. Flere av produktene kommer fra Røros: Tjukkmjølk fra Røros, Rørosmeieriet AS, Røros Smør Mild, Rørosmeieriet AS, RørosIs Tjukkmjølksis med tyttebær, Galåvolden Gård, Perlende Tyttebærdrikk, Røros Mineralvannfabrikk, og Røros Knekks – sprø påleggskjeks Rørosbaker´n AS,

–Nærmere 300 produkter meldte seg på i årets konkurranse. Det er ny rekord og viser betydningen Det Norske Måltid har for mat- og drikkeprodusenter over hele landet. Nå gleder vi oss til å følge deltakerne videre inn i de ulike delfinalene. Første stopp er Oslo, deretter reiser vi til Nordkapp, Kristiansand og til slutt Utskarpen i Nordland, sier leder av konkurransen Kristin Austigard.

Første juryering i årets konkurranse har vært gjennomført på Måltidet Hus i Stavanger den 28.-30. august, hvor anerkjente fagdommere har smakt seg gjennom produkter fra alle landets fylker.

–Vi i dommerpanelet har luktet, smakt, vurdert og diskutert, og vi er veldig fornøyd med delfinalistene som nå går videre. Med så mange påmeldte har det å velge bort vært utfordrende, da kvaliteten på deltakerne er generelt meget høy. I noen kategorier er konkurransen knivskarp, da mange produkter fortjener å vinne. Men oppgaven med å velge ut vinnerne skal de neste juryene få bryne seg på, sier juryleder for første juryering, Guro H. Rognså som til daglig jobber som forsker i Nofima.

Delfinalister Oslo 5. september:

Årets godbit: Nordlyssjokoladen, Jentene på Tunet – Chocolatier, Trøndelag
Årets godbit: Melk og Undredal brunostsjokolade, Fjåk Sjokolade, Hordaland
Årets godbit: Trøffeltang salt, Lofoten Seaweed, Nordland
Årets godbit: Brente mandler med smak av hav, Tango Seaweed AS, Møre og Romsdal
Årets godbit: ENRICHED (med basilikumsmak), Enriched Food AS, Møre og Romsdal
Årets godbit: Bringebær, Mjøderiet AS, Hordaland
Årets godbit: Bringebærlandets Dessertvin 2018, Bringebærlandet, Akershus
Årets godbit: Midsummer Hot Salt, Midsummer Hot Sause & North Sea Salt Works, Rogaland/Møre og Romsdal

Årets meieriprodukt: Rå jordbær youghurt, Rawsome AS, Akershus
Årets meieriprodukt: Rå melk jordbær, Rawsome AS, Akershus
Årets meieriprodukt: Tjukkmjølk fra Røros, Rørosmeieriet AS, Trøndelag
Årets meieriprodukt: Røros Smør Mild, Rørosmeieriet AS, Trøndelag
Årets meieriprodukt: Rømme – upasteurisert, syrna fløyte, Avdem Gardsysteri AS, Oppland
Årets meieriprodukt: RørosIs Tjukkmjølksis med tyttebær, Galåvolden Gård, Trøndelag
Årets meieriprodukt: Stølsrumme, Fagerdalen Støl, Ostebygda, Buskerud

Årets sjømat: Lysingfilet, Reinhartsen, Vest-Agder
Årets sjømat: Hel krabbe, Skalldyr Norge AS, Vest-Agder
Årets sjømat: Fylte krabbeskjell, hitramat, Trøndelag
Årets sjømat: Lysingloin fersk med skinn, Domstein Sjømat AS avd. Stavanger
Årets sjømat: Fersk, kokt sjøkreps fra Høgsfjord, Domstein Sjømat AS avd. Stavanger

Årets sjømat foredlet: Lofoten Umami, Lofoten Seaweed, Nordland
Årets sjømat foredlet: Juviksild søt & spiseklar kryddersildfilet, original, Juvikprodukt AS, Møre og Romsdal
Årets sjømat foredlet: Skreiperle (Bottarga Spherale), Hrogn AS, Troms
Årets sjømat foredlet: Skakkelaks, Skakke Røykeri AS, Hordaland
Årets sjømat foredlet: Halvors Tørrfisk Loin fra Ballstad, Halvors Tradisjonsfisk AS, Troms
Årets sjømat foredlet: Røkt Lakseloin med Pepper og Cognac, Garnviks Røkeri AS, Trøndelag
Årets sjømat foredlet: Røkt Lakseloin med Hvitløkspepper, Garnviks Røkeri AS, Trøndelag
Årets sjømat foredlet: Einerrøykt laks, Mikals Laks AS, Rogaland
Årets sjømat foredlet: Gryteklar tørrfiskfilet av skrei, L. Bergs sønner AS/Berg Seafood AS
Årets sjømat foredlet: Absolut tradisjon – einerrøykt laks, Mikals Laks AS, Rogaland
Årets sjømat foredlet: SALMA Taco, Bremnes Seashore/Salmon Brands, Oslo
Årets sjømat foredlet: Fiskekaken fra Mandal, Fiskelaget AS, Vest-Agder

Delfinalister Nordkapp 10. september:

Årets øl: Nøisom Kønnvin, Nøisom AS, Østfold
Årets øl: ØYA´99, Ringnes Brygghus, Oslo
Årets øl: Coolship Cherry – Farmer’s Reserve, Lindheim Ølkompani, Telemark
Årets øl: Nøisom Bringebær Chili Stout 9,2%, Nøisom AS, Østfold
Årets øl: Færder Gull, Færder Mikrobryggeri AS, Vestfold
Årets øl: Rekved nr. 8 Tyttebær, Kinn Bryggeri AS, Sogn og Fjordane
Årets øl: Grøftøl, Hubertus bryggeri, Oppland
Årets øl: Hi Sia – Brut Kveik IPA, Skifjorden Bryggeri AS, Sogn og Fjordane
Årets øl: Humlebonden, Jåttå gårdsbryggeri AS, Rogaland
Årets øl: Hoppy Simon DIPA 9%, Lysefjorden Mikrobryggeri, Hordaland
Årets øl: Draug Bokkøl, Bryggeriet Frøya AS, Trøndelag
Årets øl: Dead Cat Double IPA, Graff Brygghus, Troms
Årets øl: Fruit Fighters Mangolonen, Mack Mikrobryggeri (Macks Ølbryggeri AS), Troms

Årets drikk: Dyrebare Dråpar, nektar av jordbær & bringebær, Breievne Gard, Hordaland
Årets drikk: Perlende Tyttebærdrikk, Røros Mineralvannfabrikk, Trøndelag
Årets drikk: Surf Kombucha Lime (bringebær), Surf Kombucha, Trøndelag
Årets drikk: Musserande eplemost Idunn/Franskar, Ulvik Frukt & Cideri, Hordaland
Årets drikk: TIBI vannkefir – bringebær elsker vanilje, TIBI me AS, Akershus
Årets drikk: Bringebærlemonade, Lien Gård Hellekås, Telemark
Årets drikk: Filippa Eplemost, Slettene Hage, Aust-Agder
Årets drikk: Naturbrus Rabarbra, Berentsens Brygghus AS, Rogaland
Årets drikk: Rimols Ring, Blinde Bonde og Babe AS, Trøndelag
Årets drikk: Edel Muserande Eplemost, Åkre AS, Hordaland

Årets sider: Vindpust Eplesider, Hardangergutane, Hordaland
Årets sider: Bøddel, Aga sideri, Hordaland
Årets sider: Humlepung, Aga sideri, Hordaland
Årets sider: Hardanger Sider, Jonstøl, Hardanger saft og siderfabrikk AS, Hordaland
Årets sider: Edel Sider, Åkre Gard, Hordaland
Årets sider: Hylleblomsider, Ulvik Frukt & Cideri, Hordaland
Årets sider: Solglimt Eplesider, Hardangergutane, Hordaland
Årets sider: Skrikjo, Ekspedisjonen bryggeri, Hordaland

Delfinalister Kristiansand 12. september:

Årets grønne: Mandelpotet fra Engeløya, Fonn-Holand Gård, Nordland
Årets grønne: Gresskar Crown Prince, Brimse, Rogaland
Årets grønne: RÅGO Bondebønner, Trondheims Kjøkkenhage AS, Trøndelag
Årets grønne: Aspargespotet, Gåtes Jordepler, Møre og Romsdal
Årets grønne: Hestebønner, Brimse, Rogaland
Årets grønne: Nebula cherrytomat, Hesnes Gartneri, Aust-Agder
Årets grønne: Tindved, Lærdal Grønt, Sogn og Fjordane
Årets grønne: RÅGO Mangold, Trondheims Kjøkkenhage AS, Trøndelag
Årets grønne: Snackpaprika, Vårsol Gartneri, Rogaland

Årets grønne foredlet: Granola håndlaget, Lykkemat AS, Trøndelag
Årets grønne foredlet: Bringebærsyltetøy, Askim Frukt- og Bærpresseri AS, Østfold
Årets grønne foredlet: Katastrofe produkter – Tørket tomat naturell, Wiig Gartneri AS, Rogaland
Årets grønne foredlet: Bjørnebærsorbet, Bamsrudlåven, Østfold
Årets grønne foredlet: Bringebærdrøm, Vintlands Bringebær, Vest-Agder
Årets grønne foredlet: Rødbet kompott, Heimstølen – Hemsedal Sylteri, Buskerud
Årets grønne foredlet: Stikkelsbærsyltetøy, Lien Gård Hellekås, Telemark
Årets grønne foredlet: Butare Flak, TANGO Seaweed AS, Møre og Romsdal
Årets grønne foredlet: Sylta Rødløk, Trine På Gården, Vest-Agder
Årets grønne foredlet: Litlestøl Chilimarmelade, Litlestøl…det lille ville AS, Rogaland

Årets bakst: Røros Knekks – sprø påleggskjeks, Rørosbaker´n AS, Trøndelag
Årets bakst: Elin’s drøm knekkebrød Original, Elin’s drøm, Buskerud
Årets bakst: Ølkjeks på boks, Ringnes Brygghus, Oslo
Årets bakst: Alvhildslefse, Bæstes Bakeri, Møre og Romsdal
Årets bakst: Ølsprøtt med ramsløk, Attåtnæring, Trøndelag
Årets bakst: Rømmelefse, Bæstes Bakeri, Møre og Romsdal
Årets bakst: Svedjerugkjeks, Lykkemat AS, Trøndelag
Årets bakst: Ferdabrød, Melhus bakeri, Trøndelag
Årets bakst: Telemarkskling, Klingeling, Telemark

Delfinalister Utskarpen i Nordland, 24. september:

MERK: Grunnet slaktetidspunkt i september, vil det bli gjennomført prekvalifisering av flere produkter innen kategorien Årets kjøtt foredlet og Årets kjøtt før delfinalen i Utskarpen. 

Årets kjøtt foredlet: Fenalår skivet, Hognamat AS, Trøndelag
Årets kjøtt foredlet: Hjortepølse, Ikeland Gard, Hordaland
Årets kjøtt foredlet: Gilde Ekte kokt skinke, Nortura SA Sarpsborg, Østfold
Årets kjøtt foredlet: Spekeskinke av utegris, skivet, Hognamat AS, Trøndelag
Årets kjøtt foredlet: Kjøttbolle + Grønt, JÆDER Ådne Espeland AS, Rogaland
Årets kjøtt foredlet: Jæren Smak Midsummer pølse, Slakter A.Idsøe, Rogaland
Årets kjøtt foredlet: Utbeinet og fylt kjelår, Hallingdal Lokalmatsenter AS, Buskerud
Årets kjøtt foredlet: PABLO mr.chorizo, ASK Gård foredling AS, Buskerud
Årets kjøtt foredlet: TIND Vellagra Coppaskinke, Grilstad AS, Trøndelag
Årets kjøtt foredlet: Pancetta, Stene gård, Trøndelag
Årets kjøtt foredlet: ASK Fenalår 5mnd. Modnet, ASK Gård Foredling AS, Buskerud
Årets kjøtt foredlet: Gilde Siliana, Nortura SA Sogndal, Sogn og Fjordane
Årets kjøtt foredlet: TIND Marinert Lammelår, speka på beinet, Grilstad AS, Trøndelag

_

MERK: Grunnet slaktetidspunkt i september, vil det bli gjennomført prekvalifisering av flere produkter innen kategorien Årets kjøtt foredlet og Årets kjøtt før delfinalen i Utskarpen. 

Årets kjøtt: Spareribs av kalv, Humstad Gård, Trøndelag
Årets kjøtt: Kystvilt Indrefilet Vill Norsk Kronhjort, Kystvilt AS, Sogn og Fjordane
Årets kjøtt: Mjøskjøtt indrefilet, Nortura/Gilde, Oslo
Årets kjøtt: Entrecôte av NRF modnet i tørrmodnet fett, Annis Pølsemakeri Mathallen AS, Oslo
Årets kjøtt: 60 Dagers Tørrmodnet Entrecôte av NRF, Annis Pølsemakeri Mathallen, Oslo

Årets ost: Valdresost Bufar vellagra 2 år, Valdresmeieriet AS, Oppland
Årets ost: Ekte bronost, Lega, Telemark
Årets ost: Valdresbeta salatost, Valdresmeieriet AS, Oppland
Årets ost: Kronblom, Gurostølen – Hol Ysteri – Ostebygda, Buskerud
Årets ost: Lord Garvagh, Rueslåtten Ysteri- Ostebygda, Buskerud
Årets ost: Kubbeost Geit, Rueslåtten Ysteri – Ostebygda, Buskerud
Årets ost: Bufast, upasteurisert vellagra, Avdem Gardsysteri AS, Oppland
Årets ost: TINE Pultost Løiten, TINE Meieriet Trysil, Hedmark
Årets ost: Kvitlin frå Ørsta, OsteCompagniet/TINE, Oslo
Årets ost: Lykjlost, Hamarsbøen Gard – Hol Ysteri – Ostebygda, Buskerud
Årets ost: Trøgost med karve, Fagerdalen Støl – Ostebygda, Buskerud

Nytt kulturtilbud i Sangerhuset

av

Torbjørn Maaø ønsker å få til et nytt kulturtilbud i Sangerhuset. Fredag 13. september arrangerer han konsert med Thomas Brøndbo i Sangerhuset. Maaø håper på fullt hus slik at han kan investere overskudd i flere konserter.

Torbjørn Maaø er klar til å arrangere konsert i Sangerhuset.

Torbjørn har vært på konserter i Sangerhuset tidligere.

-Det var fryktelig trivelig, veldig fint lokale for små og mellomstore konserter. Synes egentlig at det er litt synd at det ikke var flere konserter der. Gjerne pop-konserter eller litt sånn populærmusikk. Det er veldig mye flott kultur på Røros, det er mye som skjer. Det er kanskje ikke så mye pop. Så det var et hull jeg kunne dekke da, sier Torbjørn.

Kommer det mange på Brøndbo-konserten kan det bli flere konserter i Sangerhuset.

-Det er det jeg har tenkt da. Det er vil jo være en sånn liten hobby for min del. Jeg er fryktelig glad i musikk. Livemusikk. Dersom jeg greier å fylle Sangerhuset nå så skal jeg investere overskuddet i å få hit andre artister, tenkte jeg, sier Torbjørn. Han legger til at billettsalget til Brøndbo-konserten allerede er i gang.

Røros Høyre’s ordførerkandidat Rob Veldhuis

av

Leserinnlegg av Mona W Slettum

Ved årets kommunevalg i Røros Kommune står vi foran et stort skifte. Omtrent alle partier har nye ordførerkandidater og listene er fylt opp med noen kjente, erfarne politikere, noen mindre kjente men likevel erfarne politikere og noen kandidater er helt ny i politikken og dermed også ny på et parti’s liste. 

Rob Veldhuis.

Å gjøre et valg er ikke enkelt, og spesielt ikke når valget du skal gjøre innebærer endringer for Røros Kommune. Den og de som styrer kommunen vår har direkte innflytelse på hvordan jeg som innbygger får det i de kommende 4 årene, og da blir for noen ordførerkandidaten viktigere enn partipolitikken og valget kan blir vanskelig – iallefall om man ikke kjenner kandidatene godt. 

Å styre Røros Kommune bør sammenlignes med det å styre en stor, norsk bedrift mener jeg. Alle bedrifter, også kommunene må gjøre seg i stand til å være med på de endringer som skjer i verden idag. Endringer innenfor teknologi, klima og miljø skjer hurtigere og i mye større skala enn tidligere. Gjennomføringsevnen må økes og det må tenkes nytt.  

For å være med på disse endringene og møte kravene fra en verden i hurtig omstilling,  bør vi i Røros Kommune gjøre som enhver konkurranse dyktig bedrift ville gjort. Vi må tørre å gjøre et valg som gir oss andre forutsetninger for å styre kommunen og det gjør vi ved at vi endrer deler av den politiske topp ledelsen.  Nye krefter tenker nytt og vil bidra til et skifte som er sunt for lokalsamfunnet og innbyggerne i Røros Kommune.

Røros Høyre’s ordfører kandidat, Rob Veldhuis har bodd på Røros i snart 15 år. Han kommer fra Nederland og har familile her på Røros. Han er gift og hans kone jobber i privat næringsliv på Røros og deres 2 barn går på Røros Skole. Rob har internasjonal erfaring og  er åpen og lyttende til andres ideer. Han er målrettet, engasjert og har stor arbeidskapasitet. Gjennom sitt arbeid som gründer og selvstendig næringsdrivende har Rob et stort nettverk i ulike fagmiljøer innenfor både privat og offentlig sektor. 

Når Røros Høyre ønsket Rob som sin ordførerkandidat til kommunevalget iår er det fordi vi vet at han er særdeles dedikert og jobber målrettet, hardt og langsiktig overfor fylkes- og stortingspolitikere for å få gjennomført de saker som er til det beste for Røros Kommune. 

Rob sammen med Røros Høyre ser viktigheten av at vi endrer oss, tenker utenfor gitte rammer når det er nødvendig og at vi har innbyggernes interesser i fokus – ved å lytte til velgerne våre og gjøre de endringer som trengs. De viktigste endringen vi kan jobbe med, er å øke inntektene til Røros Kommune ved å jobber for et økt innbyggerantall og å redusere utgiftene til Røros Kommune ved å redusere lånegjeld og å kombinere privat og offentlig drift av lovpålagte tjenester for å holde driftskostnader på et så lavt nivå som mulig men likvel tilby gode, lovpålagte tjenester.

Røros Høyre og jeg er klar for et skifte! Er du også? – stem Røros Høyre 9.september!  

Leder Røros Høyre 

Mona W Slettum 

SáMOS pilovtemaanagïerth ohtsede

av

Saemiedigkien maanagïerteprosjekte SáMOS, saemien maanah orre ektietjiehtjielinie, daelie nuepiem vadta saemien maanagiertide syökedh pilovtemaanagïertine sjïdtedh.

Ulmie SáMOS:en pilovtemaanagïerteöörneginie lea maanagïertem saemiedehtedh jïh dan tjïrrh våaromem bïejedh Saemiedigkien SáMOS-prosjektese, juktie saemien maanagïertepedagogihkem jïh barkoevuekiem evtiedidh saemien ussjedimmievuekien mietie.

Aajkoe SáMOS-prosjektine lea pedagogeles barkoem evtiedidh saemien aarvoej mietie, eatnemedaajroe, gïele, kultuvre, stuvreme jïh aerpievuekien daajroeh. Edtja pilovtemaanagïertebarkoem tjïrrehtidh dotkijigujmie ektine Saemien jïlleskuvleste.

Mijjieh aelkebe njieljie pilovtemaanagïertigujmie, jïh dan mænngan jienebh maanagïerth edtjieh meatan vaaltasovvedh. Ohtsememierie golken 15.b. 

–  Daelie SáMOS-prosjekte dan gåhkese båateme guktie edtja vihtieslaakan saemien barkoevuekieh dotkedh jïh evtiedidh, saemien maanagïertigujmie ektine. Ïedtjie sjædta dam saemien pedagogeles evtiedimmiem dåeriedidh, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta. 


Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.