Veldhuis og snøskuterløyper på Røros

Leserinnlegg fra Christan B. Lind og Marit Ose:

Før ferien innledet Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis valgkampen med en varm støtte til nye snøskuterløyper. I et innlegg i Retten forklarer han at han har lest seg opp på snøskuterproblematikk, at han har vurdert og reflektert og ikke minst snakket med berørte parter før han har konkludert. Men til tross for all tankevirksomhet og oppsøkende virksomhet nevnes ikke dilemmaet i forhold til friluftsliv med ett ord. Hadde denne sentrale parten ingen ting å si? Pussig, men det gjør det jo i så fall litt enklere å konkludere slik Veldhuis gjør: Han ser egentlig ingen hensyn som veier tyngre enn hensynet til snøskuterinteressene. Men også innenfor det sterkt avgrensede feltet som Veldhuis konsentrerer seg om, er det atskillig å bemerke.


El-skutere redder miljøet?

Til tross for samtalene med berørte parter støtter Veldhuis seg utelukkende til snøskuterbransjens argumenter når han er ferdig med å reflektere. I likhet med bransjen snakker han som om støy og lukt fra snøskutere bare er en overgang – for snart kommer el-skuterne. Men det vil i beste fall gå flere tiår før skuterne som nå kjører rundt, og som fortsatt utgjør alt nysalg, eventuelt er skiftet ut med el-skutere. Det er bare å sammenlikne med overgangen til el-biler – det tar sin tid! Og det til tross for enorm subsidiering fra samfunnets side, noe som neppe er aktuelt for snøskutere. Og dessverre må det føyes til at det er et åpent spørsmål om ikke stillegående skutere kan bli et enda større problem for fugle- og dyrelivet. 

Dyrelivet som ikke lar seg affisere 
Veldhuis forteller at han med egne øyne har sett at «verken rådyr eller hare lar seg affisere» når han passerer med snøskuter. Dette er også en gjenganger fra skutermiljøene, og liknende meldes derfra om elg, skogsfugl, ryper, fjellrev – som heller ikke lar seg affisere. Og da er det jo bare å rulle ut nye løyper, dyrelivet bryr seg ikke uansett? Ansvaret for at slikt får passere, hører hjemme i Høyre/FrP-regjeringens mistrøstige forarbeid («Stortingsproposisjon 2014-15, 35 L») da Stortinget skulle ta stilling til endring av motorferdselloven til fordel for fornøyelseskjøring med snøskuter. I en høring for stortingsrepresentantene i Miljø- og energikomiteen innledet professor i offentlig rett, Ole Kristian Fauchald, regjeringens arbeid med denne karakteristikken: «Dette må være den dårligst forberedte lovendringen noen sinne …». 
Hva siktet han til?

Den overflødige kunnskapen
Med et visst unntak for villrein (og rovfugl – så vidt nevnt), lot regjeringen ganske enkelt være å konsekvensutrede virkninger for fugle- og dyreliv ved økt motorferdsel i utmark. Ikke en eneste forskningsreferanse ble anført. Regjeringen ble f.eks. gjort uttrykkelig oppmerksom på den svenske rapporten «Terrängkjørningens påverkan på djurlivet» fra juli 2014 – uten å la seg affisere. Rapporten sammenstiller 19 vitenskapelige studier om temaet. Den konkluderer med at snøskutere er den formen for terrengkjøring som har relativt størst negativ effekt «… eftersom snöskoterkörningen sker under en period då de flesta djur är i en negativ energibalans på grund av begränsad födotillgång. … Vid upprepad kontakt med motorfordon har studier visat att djur flyttar från annars lämpliga livsmiljöer», osv. Regjeringen ga nonchalant blaffen i dette. Herfra kunne debatten ha startet. Men hvorfor skulle dette bli diskutert seriøst på kommunenivå når ikke en gang landets lovgivere krever at relevant kunnskap skal på bordet?

Ulovlig kjøring kommer i tillegg
Milevis med snøskuterløyper i terrenget har selvsagt fortrengningseffekt og skader dyrelivet. Og med flere løyper, flere snøskutere og mer trafikk øker også den ulovlige kjøringen. Slik kjøring kjennetegnes av hensynsløs adferd som «bajaskjøring» og invadering i områder som nettopp skulle være skjermet. Generelt er det ikke slik bransjen hevder, at folk som kjører ulovlig slutter med dette idet lovlige løyper etableres. Diverse nettsteder med «snøskutervarsling» har tusenvis av følgere som blir advart om tid og sted for oppsyn og kontroll. Kort sagt: ved ikke å forholde seg til den ulovlige kjøringen, som kommer i tillegg til den lovlige, gjør også Veldhuis det enklere for seg selv enn det en debatt om dette temaet krever. 

Litt fra eller til?
Veldhuis mener at turister ikke ser forskjell på nyttekjøring og kjøring som er tilrettelagt for turister, og at en «snøskuterfri kommune» neppe lar seg realisere. Det siste er selvsagt riktig. Nytte- og særlig dispensasjonskjøring burde nok strammes inn, men å eliminere slik kjøring er utenkelig. Men er det dermed det samme om vi pøser på med privat og kommersiell kjøring i tillegg? Andre kommuner som satser seriøst på naturbasert reiseliv, uten å høvle over kvaliteter norsk natur er kjent for, går så det suser.

Christan B. Lind, Naturvernforbundet 

Marit Ose, Naturvernforbundet i Rørosregionen

Nytt styre for Kulturminnefondet

Pressemelding fra Kulturminnefondet:

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har utnemnt nytt styre for Kulturminnefondet.

Styret har fått slik samansetning.

• Styreleiar: Tine Sundtoft
• Nestleiar: Hanne Kristin Jakhelln

Styremedlemmar:
• Knut Aastad Braathen
• Elisabeth Sjo Jespersen
• Kjetil Reinskou

Det nye styret er utnemnt med verknad frå 27.juli 2019. 
Styret har fire års funksjonstid.

Kulturminnefondet er ei reindyrka tilskotsordning og eit lågterskeltilbod for private eigarar av verneverdige kulturminne. Sidan starten i 2002 er det gjeve støtte til 5500 restaureringsprosjekt over heile landet.

– Vi gler oss til å ta fatt på oppgåvene som ventar i Kulturminnefondet, seier styreleiar Tine Sundtoft. Ho er opptatt av å utvikla eit godt samarbeid med dei private eigarane av kulturminna, der «vern gjennom bruk» vil vere ein viktig strategi for arbeidet framover.

Kulturminnefondet er direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondets administrasjon er lokalisert til Røros.

Kulturminnefondet. Foto: Kulturminnefondet

Raeresth vitnijem Saemiedigkien gïelelutnjemeåasese

Saemiedigkie daam åasam voestes aejkien vadta 2019:s Saemien gïelevåhkoen jïh Gaskenasjonaale aalkoealmetjegïelejaepien 2019 sjïekenisnie. Båetieh raeriestimmine sïelten jallh siebrien bïjre mij hijvenlaakan saemien nuhtjie jïh våajnoes dorje sov biejjieladtje barkosne. Åasa lea 30 000 kråvnah jïh akte tjeahpoediplome. Saemiedigkieraerien tjirkijh jallh Saemiedigkien reereme eah maehtieh åasam åadtjodh. Gaajhkesh maehtieh raeriestimmine båetedh gïen bïjre mij byöroe gïelelutnjemeåasam vitnedh. Tjaelieh åenehks buerkiestimmiem dov raeriestæmman jïh seedth dam Saemiedægkan skïereden 9. b. 2019 åvtelen. Saemiedigkieraerie nænnoste gie edtja åasam åadtjodh. Åasa vadtasåvva Gïelevåhkoen öörnedimmien sjïekenisnie golken 24. b. Karasjohkesne.


Foreslå vinner til Sametingets språkløftepris

Prisen blir for første gang delt ut i 2019 i forbindelse med Samisk språkuke og det internasjonale urfolksspråkåret 2019. 

Foreslå en virksomhet eller organisasjon, som på en god måte bruker og synliggjør samisk(-e) språk i sin daglige drift. Prisen består av kr. 30.000,- og et kunstdiplom. Prisen kan ikke deles ut til Sametingsrådets medlemmer eller Sametingets administrasjon.

Alle kan komme med forslag om hvem som bør vinne språkløfteprisen. Skriv en kort begrunnelse for forslaget ditt og send den til Sametinget innen 9. september 2019.

Det er Sametingsrådet som bestemmer hvem prisen skal gå til. Prisen vil bli delt ut i forbindelse med Språkukas arrangement 24. oktober i Karasjok. 


Utnytt beiteressursene i våre utmarksområder

Leserinnlegg  fra Røroslista:

Innlandets gull er våre utmarksområder. Våre drøvtyggere har den unike egenskap at de kan gjøre om gress og beite-ressurser til mjølk, kjøtt, ull m.m.

På grunn av volum har dette blitt erstattet med kraftfor som blir importert i hovedsak fra Brasil. Hvor regnskogen blir rasert.

Vi er i dag på grunn av stor import av kraftfor lite sjølforsynt med mat. Hvor er miljøregnskapet i denne transporten? 

Det må igjen lønne seg å fòre våre drøvtyggere med gras.

Skal vi få rekruttering til landbruket må vi la ungdommene se at det er økonomiske rammevilkår for næringa slik at de uten frykt for sin fremtid kan satse på å drive jordbruk og reindrift.

Ved evaluering av kommunens arealplan må vi være så fremtidsrettet som det er mulig, i å se hvordan vi best kan ivareta og bruke kommunens areal på best måte for matproduksjon i balanse med helårsboligbygging og andre næringers behov for areal.

Røroslista vil stimulere  og gå for et allsidig næringsliv, men ha spesiell fokus på jordbruk og reindrift. Røros kommunestyre vedtok enstemmig i juni i år et forslag fra Rørosliste som gav et tydelige positivt signal for de positive verdiene disse primær-næringene skaper, ikke minst klimamessig. 

Så vil du være med for å sikre at Lokalmathovedstaden Røros  får lokale råvarer i egen kommune,

 Stem Røroslista –  din lokale stemme – dov voenges gële

Godt valg Buerie veeljeme

Reidun Roland og Rune Kurås

Klart for Handverksdagene for 20. gang

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

Høyre vil ha 400 nye fagarbeidere i Trøndelag hvert år

Leserinnlegg fra Henrik Kierulf:

Mens næringslivet skriker etter flere fagarbeidere dropper hver fjerde elev ut av den videregående skolen i Norge.  Hvis flere fullfører sin utdannelse på Røros videregående skole vil det ikke bare være bra for den enkelte, men også for næringslivet på Røros som får flere dyktige fagarbeidere.

Høyre går derfor til valg på at flere skal fullføre videregående opplæring. Denne høsten starter et nytt kull med 16-åringer på videregående. Vårt mål er at 400 flere skal fullføre videregående i Trøndelag hvert år innen 2025. Innen 2030 skal ni av ti gå ut med vitnemål eller fagbrev i hånden. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner har nylig lansert 50 tiltak som skal sørge for at flere fullfører.

Mye går bedre i norsk skole etter seks år med Høyres skolepolitikk. Fraværsgrensen fører til at elevene er mer tilstede og de lærer mer. Flere fullfører videregående, men av 65.000 elever som startet videregående i 2013 i Norge, er det fortsatt 16.000 som ikke har fullført. 

Dette kan få store konsekvenser for de det gjelder – både sosialt og når de skal inn i jobb. Derfor er det en plikt for oss politikere å gjøre det som skal til for å motivere og hjelpe elevene gjennom skolen.

Men det hjelper ikke å styrke skolen, og spesielt yrkesfagene nasjonalt hvis vi ikke følger opp i fylkene som har ansvaret for den videregående opplæringen. Derfor vil Høyre sette inn et krafttak for skolen i Trøndelag. Det dreier seg ikke først og fremst om penger, men om å organisere tilbudet på en bedre måte og om å være villige til å tenke nytt. 

Det som er bra er at vi har et næringsliv som skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Hvis vi greier å utdanne flere fagarbeidere står næringslivet og arbeidslivet for øvrig klar til å ta i mot nye arbeidstagere. Høyre har besøkt utallige arbeidsplasser over hele fylket det siste året. Overalt kommer beskjeden om at de trenger flere fagarbeidere. Og det samme gjelder naturligvis kommunene.

Såkalte profilskoler, skoler som satser spesielt på fag som det lokale næringslivet har behov for og hvor skolene har et godt fagmiljø, vil bidra til bedre skoler, større motivasjon blant elevene og flere som gjennomfører. Alle skoler må være ekstra gode på noe.

Henrik Kierulf 

2.kandidat ved Fylkestingsvalget (H) 

SV beskytter urørt natur

Leserinnlegg fra Christian Elgaaen:

Den 6. mai 2019 la det internasjonale naturpanelet (IPBES) frem sin rapport om utviklingen i verdens naturmangfold. Rapporten er den mest omfattende som er laget om tap av natur og arter noensinne.  

Den viste at vi mister urørt natur og biologisk mangfold i en dramatisk fart. Det er ingen tvil om at dette vil ha alvorlige konsekvenser for mennesker og naturen over hele verden. Over én million arter er truet. Det er flere enn på noe tidspunkt i menneskets historie. Derfor er det viktig å ha en sterk miljøpolitikk på to felt samtidig: på nedbygging av natur, og på de alvorlige og menneskeskapte klimaendringene.  

Tapet av natur foregår i like stort tempo i Norge. Minst 114 arter dødd ut de siste 200 årene. Hver femte art i norsk natur står i større, eller mindre fare for å dø ut om man ikke gjør noe.  

Store deler av denne nedbyggingen skjer stykkevis og delt, uten at noen har overordnet oversikt over verdiene som går tapt. Det blir stadig mindre villmark. Et hyttefelt, en motorvei, et vindkraftanlegg eller småkraftanlegg. Kanskje ikke dramatisk hver for seg, men alvorlig når vi ser det i sammenheng. For å hindre tapet av naturen er det behov for flere tiltak og sterkere virkemidler. Den nye arealplanen for Røros kommune blir et viktig redskap lokalt.

SV vil ha en mer gjennomtenkt planlegging for hvordan vi skal benytte areal i kommunene og fylkene. SV går inn for et sterkere lovverk, og kommunene må i større grad ivareta klimahensyn, vern av landskap, utmarksressurser og kulturmiljøer og sikring av jordressurser. SV sier nei til snøskuterløyper i Røros kommune.

SV har i sitt alternative statsbudsjett for 2019 satt av 680 millioner kroner mer enn regjeringen for å ta vare på natur, truede arter og plastforsøpling. Vi vil ha arealregnskap i hver kommune og styrke innsigelsesretten til faglige instanser. Den konkrete jobben må vi gjøre lokalt når vi skal sette urørt natur opp mot andre og ofte gode formål. Derfor er en stemme til SV en stemme for framtid – ikke forurensing. 

Christian Elgaaen

ordførerkandidat Røros SV

Debatt på Bergstaden i kveld

I kveld klokka 19.00 møtes partiene som stiller liste til valget i år, til ny debatt på Bergstadens Hotell. I kveld er det tre tema som skal opp til debatt. Det er Fremtiden for grendene, med vekt på skole og barnehage, næringsutvikling og befolkningsutvikling og økonomi med vekt på eiendomsskatt, det grønne skiftet og helsesektoren.

I kveld vil også publikum slippe til med spørsmål, og intervjuer i salen er Iver Waldahl Lillegjære. Debattleder er Tore Østby. Debatten legges ut på Rørosnytt fredag. Velkommen til valgdebatt på Bergstaden Hotel!

Coop lanserer mobilbetaling

Pressemelding

Nå kan du la lommeboken ligge og betale med mobiltelefonen når du handler hos Cleo på Domussenteret eller i andre av Coop sine butikker. 

Hos Cleo på Domus er butikksjef Tomina Villenfeldt klar for å ta imot betaling i kassen med Coopay, som er Coops egen mobilbetalingsløsning. Dermed kan Coops 1,7 millioner medlemmer betale dagligvarene sine ved å bruke Coops medlemsapp.

– Vi gleder oss over endelig å kunne tilby mobilbetaling til medlemmene våre. Coop-appen benyttes allerede i dag for å registrere kjøpeutbytte og andre medlemsfordeler, og ved å legge inn muligheten for å betale vil handleturen forenkles ytterligere, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Coop er første dagligvareaktør med egen mobilbetalingsløsning. For å bruke Coopay må du aktivere tjenesten i Coops medlemsapp. Videre scanner du QR-koden i appen når du skal betale i kassen – på samme sted hvor medlemskortet scannes i dag. Med Coopay vil du registrere medlemsfordeler og betale i én enkelt handling, og alle kjøp registreres i fordelsregnskapet.

– Coop har alltid vært tidlig ute når det gjelder bruk av teknologi i dagligvarebransjen. Vi ser at løsningene gjør hverdagen enklere og mer effektiv for medlemmene våre, som også er våre eiere, sier Vik-Mo

Det har skjedd en stor utvikling i dagligvarebransjen den siste tiden når det gjelder apper, digitale handlelister og personlige rabattkuponger- og lojalitetsprogrammer. 

– Som medlemseid er det ekstra viktig for oss tilpasse oss utviklingen i samfunnet og være innovative. Coop har de siste årene sørget for enklere handleturer gjennom bruk av eksempelvis Shop Express, selvskanningskasser og tilpassede medlemskuponger på mobil, sier Bjørn Vik-Mo.