– Kulturarven bør være en viktig valgkampsak

Karstugu, Fokstugu på Dovre, Oppland fylke. Foto: Einar Engen
Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet. Foto: Kulturminnefondet

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Vi står overfor ett spennende kommune og fylkestingsvalg nå i høst. Vi skal velge politikerne som vil få ansvar for å ta vare på kulturarven i bygder og byer. Hittil har dette temaet fått liten oppmerksomhet i valgkampen.

La meg derfor gi noen grunner til at kulturarven bør være en viktig valgkampsak.

Vår felles hukommelse

I mer enn 10.000 år har det bodd folk i det området vi i dag kaller Norge. De har brukt naturen rundt seg, og satt sine fysiske spor i landskapet. De har bygget hus for å bo i, båter som fraktet varer, folk og fe, og samfunnshus for å samles til fest og møter. De har trasket langs de samme stiene og kjørt de samme kjerreveiene som folk i tidligere tider. Alt dette er en del av Norges felles hukommelse.

Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap om tidligere tiders samfunn og levekår. Sporene etter bruk gir oss forståelse for og tolkning av fortida, og kan hjelpe oss å forme vår egen framtid. Ved å forvalte og forstå kulturarven, kan vi formidle til kommende generasjoner for at de også skal kjenne sin historie og være stolte av den. De som skal leve i framtida vil takke oss som lever i dag for hvert eneste kulturminne vi klarer å ta vare på. Ingen kan redde alle kulturminner, men alle politikere kan gjøre noe.

Kulturminnevern er godt miljøvern

Det er bedre for miljøet at vi setter i stand kulturminner som alt er bygd, enn at de rives for å bygge noe helt nytt. Bevaring og gjenbruk av opprinnelige bygningsdeler er høyt verdsatt ved restaurering av kulturminner. Det kommer ikke bare kulturminnet til gode, men også miljøet.

Miljøet spares ved at man unngår utslippene ved ny produksjon av materialer, mange av kulturminnene er bygget med kortreiste materialer, og man slipper transportbelastningen. I tillegg inneholder materialene lite eller ingen giftstoffer og krever heller ingen avfallshåndtering hvis de må skiftes ut.

SINTEF anslår at i 2050 er opp mot 80 prosent av bygningsmassen vi skal bruke, allerede bygget. Det betyr at store deler av disse bygningene allerede eksisterer, og Kulturminnefondet er en viktig aktør for å sikre en ressursbesparende bruk og ivaretakelse slik at miljøbelastningen blir minimal.

Vern gjennom bruk gir nye verdier

Et kulturminne får større verdi når folk bruker det, og når kulturminnet gir folk opplevelser. Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet stod til forfall da jobben med restaurering startet, uten bruk. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en nytte i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst til den private eieren, som har et bedre økonomisk grunnlag for å ta vare på kulturminnet inn i fremtiden, men det er også til nytte for besøkende, eller de som rett og slett liker å vite at våre kulturminner tas vare på.

Restaureringen av kulturminner gir også verdiskaping og næringsmessige virkninger lokalt. Det skaper aktivitet blant håndverkere med kunnskap om bevaring og restaurering av kulturminner, og det samme skjer hos leverandører av byggevarer. I tillegg fører restaureringen til økt aktivitet hos underleverandører som regnskapsførere, bensinstasjoner, butikker og vareleverandører. Gjennom «Vern gjennom bruk» skaper kulturminner store verdier inn i fremtiden.

Sluttord

Tenk deg om hjemstedet ditt ikke hadde noen synlige spor etter alle generasjoner som har levd sine liv der tidligere. Tenk deg en reise til en by, langs kysten eller til en fjord der alle minner etter våre forgjengere var borte. Tenk om alle spor etter mennesker var nye og laget i vår egen tid.

Kulturminnene forsvinner fortere enn vi aner dersom ingen ser verdien eller nytten i å ta vare på den arven vi har fått ansvaret for å forvalte.

Kulturminner er en ressurs som representerer kvaliteter av stor betydning for utviklingen av våre lokalsamfunn. Både som identitetsskaper og som grunnlag for sosial, økonomisk og kulturell verdiskaping. Dette håper jeg nyvalgte og gjenvalgte politiker tar tak når de nå skal sette seg sammen i kommunestyre og fylkestingsmøter etter valget.

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for å ta vare på verneverdige kulturminner i privat eie. Vi står klare til å hjelpe til.

Med beste helsing

Simen Bjørgen
direktør

Ola Lysgaard åpner maleriutstilling på Røros

Ola Lysgaard. Foto: Kunst og kaos.

Kunstneren Ola O. Lysgaard bruker å si at han vokste opp i keramikkverkstedet til foreldrene nederst i Kjerkgata på Røros. Søndag åpner han sin aller første maleriutstilling. Det skjer i galleriet Kunst og kaos på Røros.

Folk flest er rare, og i maleriene til Ola Lysgaard er de enda rarere.

– Jeg lager historier for å skjønne hva jeg tenker. Jeg lager bilder for å skjønne hva jeg føler, sier Ola Lysgaard.

I denne utstillingen er mennesket som motiv i fokus, om ikke slik vi faktisk ser ut, så kanskje mer slik vi faktisk føler oss. Salgsutstillingen presenterer en fargerik samling karakterer det er vanskelig å bli klok på – men lett å bli glad i!

FOLK FLEST, maleri av Ola O. Lysgaard. Foto: Ola O. Lysgaard

Ola O. Lysgaard er en mangfoldig kunstner. I dag er han bosatt i Bergen, og har etter fullført bachelor ved fakultetet for Kunst på Universitetet i Bergen praksis som freelance tegner. Han arbeider med illustrasjon, animasjon, utsmykning, design, tegneserier, kunstbøker og annen fri kunst. Utstillingen hos Kunst og kaos er hans første utstilling med malerier.

Åpner søndag

Ola Lysgaards utstilling Folk flest åpner søndag 14. juli kl. 13.00. Galleriet Kunst og kaos på Røros inviterer til vernissasje og treff med kunstneren. Dette er den andre utstillingen til Kunst og kaos etter at de flyttet inn i helt nye lokaler i den gamle Finborudgården i Mørkstugata for en måned siden.

– Vi gleder oss stort til å vise fram Ola Lysgaards malerier, forteller galleristene Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen. – Mange på Røros kjenner nok Lysgaards strek som tegneserieskaper og illustratør. Vi er glade for å være det første galleriet i Norge som presenterer Ola Lysgaard også som maler.

Utstillingen som åpner 14. juli, blir stående gjennom hele sommeren og er en del av Kunst og kaos sommerutstilling.

Lærerbehovet kartlagt

(Foto: pexels.com)

Kommunene i Trøndelag har behov for minst 185 flere lærerårsverk fram mot 2030 sammenlignet med i dag. Det viser en kartlegging Fylkesmannen i Trøndelag har gjennomført. 

Fylkesmannen har bedt kommunene i Trøndelag om å stipulere lærerbehovet i årene fremover. Undersøkelsen er gjennomført med bakgrunn i at flere kommuner har utrykt bekymring for lærerrekrutteringen fremover.

39 av fylkets 48 kommuner har avgitt svar. I undersøkelsen ble de bedt om å oppgi hvor mange lærerårsverk kommunene har i dag, og hvor mange lærerårsverk de ser for seg som framtidig behov. Alt i alt svarer kommunene som har deltatt at de har et samlet behov på 185 flere lærerårsverk i 2030 sammenlignet med i dag.

Noen ned andre opp

19 av kommunene som svarte melder om mindre lærerbehov i framtiden, mens 14 kommuner melder om større behov. Trondheim kommune alene anslår at de har behov for 130 flere lærerårsverk i 2030. Seks kommuner oppgir at det ikke vil bli noen endringer i behovet for lærere.
 
Generelt kan vi si at kommunene i og rundt Trondheim melder om økt lærerbehov i årene som kommer, mens mindre sentralt beliggende kommuner melder om det motsatte. Men dette er likevel ikke gjennomgående, presiserer seksjonssjef Knut Olav Dypvik hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Den kommunen som melder om størst nedgang i lærerbehovet er Verdal. Kommunen oppgir at de i dag har 178 lærerårsverk. Det framtidige behovet stipuleres til 150, noe som henger sammen med at kommunen planlegger å redusere antall skoler fra ti til sju.

Hvorfor endret behov?

Det er i hovedsak tre årsaker kommunene oppgir som forklaring på endret lærerbehov i framtiden. 71 prosent svarer endringer i elevtallet i skolen, elleve prosent oppgir alderen blant lærerne i kommunen og ni prosent oppgir de kommende kompetansekravene til lærere fra 2025. Flere av kommunene melder at det kan være en viss usikkerhet i tallmaterialet, blant annet som følge av kommende kommunesammenslåinger.

Rundt 60 prosent av kommunene som har gitt svar oppgir at de i noen eller i stor grad har problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere til yrket. Likevel er det få kommuner som tror blir problematisk å oppfylle kravene til den nye lærernormen i grunnskolen. Her skiller dog Trondheim kommune seg ut, og kommunen oppgir at det blir utfordrende å oppfylle kravene som er satt. Det økte behovet for nye lærerstillinger, sammen med de som skal erstattes på grunn av naturlig avgang, viser et betydelige rekrutteringsbehov i årene fremover.

Fakta:

Samtlige kommuner ble invitert til å delta i undersøkelsen
39 av fylkets 48 kommuner svarte innen fristen
Funnene bygger på det kommunene selv har svart
Dette er ikke en vitenskapelig undersøkelse, mer en kartlegging

Naturglede med Røros Guide

I fjor sommer møtte Nils Henning Øglænd en tysk familie på tur med Fæmund II. De fortalte at de gjerne skulle vandret i Femundsmarka, men at de opplevde det som litt utrygt. Mange moderne mennesker er vant til å ferdes gatelangs, og ukjent med villmark og natur. Nå satser han som Røros Guide for å hjelpe flere til flotte naturopplevelser her i området.

– Jeg synes det er litt trist at ikke flere kommer seg ut i den flotte naturen rundt Røros. En tur i naturen vil gi de besøkende til Røros noe mer, og så blir de kanskje litt lengre her på Røros, sier Røros Guide Nils Henning Øglænd til Rørosnytts sommermagasin.

Det er mange som forbinder Nils Henning Øglænd med sykkel, og gjennom Røros Guide tilbyr han også sykkelturer, og sykkelutleie. Rørosområdet har svært mange fine sykkelstier, og Nils Henning kjenner de fleste.

Nå satser han minst like mye på vandring. Det er tre faste turer å velge mellom; Tur fra Langen Gjestegård inn til Femundsåsen, Tur til ville Femundsmarka med innlagt cruise med Fæmund II og fottur til Fløtarbua i Møllmannsdalen.

– Dette er ikke ekstremturer, men turer alle kan ta. Vårt mål er at de som er med på tur skal få en trygg og god opplevelse ved å bli guidet av en kjentmann. Vi går til de fineste stedene vi har her på Røros. Vi har turer til alle nivå og ambisjoner, alt fra korte dagsturer til heldagsturer, sier Nils Henning Øglænd.