Pressemelding

Fremtidspris til Ren Røros og ReNeo

av


Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har tildelt Ren Røros og prosjektet ReNeo tredjepris i KLPs fremtidspris for 2021. Begrunnelsen er at tiltaket kutter klimautslipp i landbruket på en måte som «gjør en forskjell».

Sammen med hederen får Ren Røros 100.000 kroner fra KLP. Nå har selskapet bestemt at de gir pengene til Røros kommune for å bidra til satsing på innovasjon og «bærekraft i praksis» i Røros-regionen. I tillegg vil Ren Røros bidra ekstra med 50.000 kroner til samme formål.

Administrerende direktør Arnt Sollie i Ren Røros sier at han er stolt over at det som startet som et «møkkaprosjekt» igjen har fått en annerkjennelse med en pris med betydelig tyngde. Han framhever samarbeidet med bøndene i Galåen Samdrift og Galåvolden Gård, der den første piloten er testet med stor suksess i år. Han viser også til samarbeidet med N2 Applied, og at selskapet ReNeo nå er etablert.

Dette er en pris som gis for spenstig innovasjon med vekt på bærekraft og løsninger for Distrikts-Norge. Det er akkurat det vi i Ren Røros skal bidra til. Det er bakgrunnen for at vi gir 150.000 kroner til kommunen slik at det kan stimulere til mer innovasjon i regionen.
Ordfører Christian Elgaaen var svært glad for at kommunen får ekstra midler til innovasjon og næringsutvikling.

Vi gleder over prisen til et konkret prosjekt som kutter klimautslipp samtidig som vi tar vare på matproduksjonen. ReNeo har et stort potensial for å rulles ut i hele landbruket. Vi tror dette kan være en stimulans også for andre kommuner.

Gjøre en forskjell
Det var ordfører Isak Veierud Busch som sendte inn forslaget om pris til det som fikk prosjektnavnet «Bøndene kutter klimautslipp». Formålet med KLPs fremtidspris er å finne tiltak, eller prosjekter, i kommunene som kan bidra til å løse de storesamfunnsutfordringene.

Det er lett etter tiltak som «gjør en forskjell», og som kan inspirere flere kommuner til handling og endring. Juryen begrunner tredjeprisen til Ren Røros/ReNeo med at det er et prosjekt som kan ha en betydelig effekt for å redusere klimautslipp i landbruket. Juryen mener at dette er et viktig prosjekt, med stor innovasjonsgrad.

Flere samarbeidspartnere og støttespillere er involvert, i tillegg til kommunen selv som har gått inn på investeringssiden gjennom energiselskapet.
Klimakutt og fornybart


Thomas Wiik Tønnesen utdelte prisen på vegne av KLP. Han understreket at tiltaket kan ha
avgjørende betydning for landbruket og dermed også for Distrikts-Norge fremover.

I dette tiltaket ser KLP kommunens rolle som samfunnsutvikler og som tilrettelegger for lokal verdiskaping gjennom Ren Røros og Galåen Samdrift.
Juryen beskriver prosjektet der lokal og fornybar energi brukes for å hente nitrogen fra lufta med hjelp av en maskin. Nitrogenet tilføres kumøkka som gjør at næringsstoff ikke går tapt. Langt på vei kan dette gjøre bonden selvforsynt med gjødsel. I prosessen tas klimautslipp fra møkka, som CO2 og metan, bort. Samlet er KLPs vurdering rundt fremtidsprisen at prosjektet «Bøndene kutter klimautslipp» fortjener en tredjeplass.

Doktortjønna – En tapt mulighet?

av

Pressemelding fra MiST Rørosmuseet

Doktortjønna ble ikke med det rød-grønne budsjettforliket, og det ligger dermed an til en avvikling av MiST Rørosmuseets virksomhet på området ved årsskiftet. «Leieavtalen vår går ut desember, og det har vært en forutsetning for en videreføring at vi kom med i statsbudsjettet for neste år. Vi er fryktelig skuffet og lei oss over at vi nå ser ut til å måtte avvikle tilbudet på Doktortjønna», sier Odd Sletten, museumsdirektør ved MiST Rørosmuseet.

«Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV var svært positive til planene for Doktortjønna under valgkampen og lovte høy prioritering. Vi hadde sterke forventninger til at vi med statens hjelp skulle få til en utvidet satsing i området. I og med at vi var inne i SVs alternative statsbudsjett hadde vi god tro på at dette skulle lykkes.»

Røros kommune og Museene i Sør-Trøndelag har sammen finansiert drifta på Doktortjønna de to siste årene, i påvente av statlig støtte. Både kommunen og museet har vært tydelige på at for 2022 var det helt nødvendig å få med staten på laget dersom en skulle få til en videreføring.

Planene for Doktortjønna har hatt et klart fokus på sammenhengen mellom menneskelig aktivitet, ressursbruk og naturmangfold. Rørosmuseet har fått mange gode tilbakemeldinger på at dette er en riktig og viktig vei å gå, både fra politisk posisjon og opposisjon.

«Her kunne vi skapt en formidlingsarena for barn og unge som satte fokus på noen av de viktigste utfordringene i vår tid. Alle forutsetningene for å få dette til ligger godt til rette, det var kun en statlig delfinansiering som manglet. At vi nå i stedet ser ut til å ende opp med en avvikling er bare leit», sier en svært skuffet museumsdirektør.

Sitat fra Prosjektbeskrivelsen:

Rørosregionen har en flerhundreårig historie hvor rike malmressurser og marginale skog- og beiteressurser har vært utnyttet side om side. Kobberet fra Røros skapte nasjonal rikdom, men har også skapt en evigvarende forurensing av både Gaula- og Glomma-vassdraget. Bergverksdrifta, jordbruket og samisk reindrift har hver på sin måte, og i svært ulik grad, påvirket naturen og naturmangfoldet i området.

Med utgangspunkt i rørosregionens natur- og kulturhistorie ønsker Museene i Sør-Trøndelag å trekke linjer mellom fortid, nåtid og framtidige miljøutfordringer. Dette vil vi gjøre ved å:

  • Engasjere barn og unge i utendørs aktiviteter som setter fokus på
    • naturens prosesser som forutsetning for menneskers virksomhet
    • menneskers påvirkning på miljø og klima – nå og før
    • eksempler på bærekraftig og ikke bærekraftig ressursbruk
    • fornybare og ikke fornybare ressurser
  • Bruke historien som ligger til grunn for verdensarvstatusen på Røros, som en inngang til refleksjon rundt hvordan vi tar vare på natur- og kulturverdiene våre.
  • Styrke lokal bærekraft gjennom synliggjøring av mattradisjoner og produksjon basert på lokalt samspill mellom menneske og natur

Femundløpet stiller krav om gyldig EU-koronasertifikat til utenlandske deltakere og veterinærer

av

Pressemelding fra Femundløpet

Femundløpet følger de til enhver tid gjeldende nasjonale og lokale bestemmelser. Vår informasjon ut til deltakere og publikum vil bli oppdatert løpende i tråd med endringer i nasjonale eller lokale bestemmelser. Utenlandske deltakere som har folkeregistrert bostedsadresse utenfor Norge må ha EUkoronasertifikat og sende bekreftelse på dette til sekretariatet innen 15.01.22.

Deltakere med EUkoronasertifikat slipper innreisekarantene, jfr covid-19-forskriftens vedlegg D. -Vi skal gjøre alt for at Femundløpet skal kunne gjennomføres som planlagt og hvis nødvendig innføre de smittevernrutiner myndighetene mener er nødvendig ut fra smittesituasjonen, sier covid19 koordinator i Femundløpet, Guro Mathisen.

Pr 26.11.21 er det ingen nasjonale eller lokale restriksjoner som vil påvirke gjennomføringen av Femundløpet, men dette kan raskt endre seg. Dialog med kommunelegen gir oss trygghet for at vi kan planlegge start, sjekkpunkter, folkefest og målgang slik vi ønsker.

Vi er i løpende kontakt med kommuneoverlegen i Røros og vil rett etter årsskiftet ha et felles møte med alle kommunene i regionen, for å bli enige om beste praksis ut fra status medio januar. Status lokalt medio januar vil avgjøre hvorvidt Femundløpet må forholde seg til lokale restriksjoner.

Det viktigste vi alle kan gjøre er å ta smittevern på alvor: – Vask hender. – Hold avstand – Hold deg hjemme hvis du er syk. Tar vi alle hensyn til at pandemien ikke er over, bidrar vi alle til at vinterens løp kan arrangeres etter planen. Denne informasjonen har blitt lagt ut på våre nettsider og alle utenlandske kjørere med bostedsadresse utenfor Norge har fått informasjon pr mail. 

Oppdatering 25.11.: koronasituasjonen i Røros kommune

av

Pressemelding fra Røros kommune

Vi har i dag fått svar på 3 nye positive pcr-tester. Med disse har vi nå 11 bekreftede smittede i kommunen i løpet av de siste 14 dagene. Vi har god oversikt over nærkontakter og smittesituasjonen. Vi tester og isolerer, og benytter karantene i nærmiljøet til de som er smittet. Vi følger også opp og gjør tiltak i miljøet rundt hvert smittetilfelle. Barnehager og skoler blir tett fulgt opp ved smitte her – både barn, elever og foresatte.

Vi håndterer fortsatt pandemien

Røros kommune har ikke trappet ned håndteringen av pandemien. Vi følger fortsatt med på smittesituasjonen, kartlegger nærkontakter og smitteveier.

Smittestatus lokalt oppdateres jevnlig på vår koronaside, for de som ønsker å følge denne. Her finner du smittestatus

Det er ikke lenger nødvendig å slå ned smitte raskt. Nå er det antall sykehusinnleggelser som er viktig å følge med på. Dette er i tråd med nasjonale myndigheters strategi og gjenåpningsplan. Det er derfor ikke lenger kritisk å informere om hvert enkelt tilfelle. Hurtigtester kan være falskt positiv, og er ikke med i smittestatusen.

Ingen lokale tiltak nå

Per i dag er det fortsatt ikke behov for omfattende lokale tiltak. Vi ser det som viktig at fritidstilbud, handel- og næringsliv og arrangementer går som normalt.

Dette er viktig nå:

  • Å takke ja til vaksinen. Det er fortsatt mulig å bestille 1. og 2. dose hos oss. Bestill vaksine her.
  • Bli hjemme når du er syk, og teste deg ved symptomer. Se hvordan du tester deg
  • Ha rene hender og god hostehygiene

Mer informasjon

På vår koronaside på nett finner du informasjon om når og hvordan du tester deg, lenker til nasjonale råd fra helsemyndighetene og status smittede i kommunen.

Reduserer åpningstid for å verne om barn og ansatte

av

Pressemelding fra Røros kommune

I store deler av landet utfordres barnehagene av et svært høyt sykefravær og at det nesten er umulig å få tak i nok kvalifiserte vikarer. Slik har det også vært på Røros over lengre tid. Ledelse og ansatte i barnehagene opplever å gå på akkord med kvaliteten på barnehagetilbudet og brukernes opplevelse av trygghet. Dette fører til høy slitasje på de ansatte, og arbeidsgiver setter nå inn tiltak for å verne om de ansatte. Kommunedirektøren berømmer både ansatte og ledere for en formidabel innsats hver eneste dag. De er løsningsorienterte og fleksible, og de strekker seg svært langt for å få dagene til å gå opp. 

Å stå i dette over så lang tid er svært krevende. Vi mottar nå nesten daglig signaler fra ansatte som er slitne, og som vi frykter kan bli sykmeldte. De opplever det som belastende å ikke ha nok tid til barna, å daglig gå med en vond følelse av utilstrekkelighet, eller dårlig samvittighet for ikke å ha fått gjort jobben sin på en skikkelig måte. I denne situasjonen er barnehagene avhengige av å dele på tilgjengelig personell, for å få kabalen til å gå opp best mulig. Dette medfører rokkering av personell både mellom avdelinger og mellom barnehager, noe som gir en uforutsigbarhet både for barn og ansatte. 

I forrige uke ble det i samråd med verneombud og tillitsvalgte tatt en beslutning om å redusere åpningstida i Kvitsanden barnehage med en time. Åpningstida har den siste uka vært 7.00–16.00. Tilbakemeldingene på tiltaket har vært positive fra både ansatte og ledelse. Også mange foreldre har ytret forståelse og respekt for tiltaket, og at de klarer å finne løsninger for å tilpasse seg endringen. Foreldre har også uttrykt at deres barn har respondert positivt på tiltaket, som har bidratt til styrket voksentetthet og mer stabilitet i personalgruppa. 

Bemanningssituasjonen er fortsatt kritisk og uforutsigbar, og det er behov for å sikre forsvarlighet i barnehagetilbudet og for de ansattes arbeidssituasjon. Det vil være svært kritisk for opprettholdelse og kontinuitet i barnehagetilbudet, om sykefraværet eskalerer ytterligere. Røros kommune har forpliktelser både som barnehageeier og arbeidsgiver, og ser det derfor som sin plikt å forebygge at situasjonen forverres ytterligere.

Kommunedirektøren, i samråd med sine ledere, beslutter at alle kommunale barnehager reduserer åpningstiden med en time, og holder åpent 07.00 – 16.00. Tiltaket trer i kraft mandag 29. november, og varer foreløpig til og med torsdag 23. desember. 

Angående flygoperationer på Röros flygplats

av

Pressemelding fra Air Leap

Den 12e augusti införde EASA ett nytt operativt regelverk. ICAO och därmed också EU och dess flygsäkerhetsmyndighet EASA har beslutat att alla flygplatser ska rapportera bromvärden (friktion) på landningsbanan till piloter enligt en gemensam standard, d.v.s. Global Report Format (GRF). En rapport av bromsvärde är ett krav för en kontaminerad landningsbana. Den äldre metoden där flygplatser använder en vagn eller bil för att säkerställa friktion på landningsbanan är inte längre tillåten. GRF innebar att alla involverade i processen ska säkerställa korrekt prestanda och rapportering av friktion och är tvungna att implementera detta nya regerverk.

Flygplanstillverkare har skrivit om sina manualer, ansökt att få dessa godkända av EASA och gett ut Bulletiner till de bolag som opererar flygplanstypen

Operatörer (flygbolag) har varit tvungna att anpassa bolagets manualer och få dessa godkända av respektive Transportstyrelse. Air Leap har i god justerat sina manualer och procedurer och fått dessa godkända av Svenska Transportstyrelsen för att uppfylla GRF-regelverket.

Saab Aircrafts första uttalande och den första korrekta beröringspunkten angående GRF fick Air Leap i april 2021, där VI begärde ett mer detaljerat statement om hur man bör hantera de kommande föreskrifterna. Saabs första formella uttalande om hur GRF-bestämmelserna ska hanteras blev kända i en bulletin från den 24 juni 2021. I detta dokument beskrevs att de skulle använda ICAO:s standardberäkningar, vilket ger stora operativa begränsningar vintertid.

Jon Melkerson Foto: Tore Østby

Flygplatser har i vissa fall (om flygplatsen har vinterklimat) varit tvungna att anpassa sina rutiner och ansöka om ett så kallat Special Prepared Winter Runway (SPWR) tillstånd. Denna certifiering har inte Röros flygplats. SPWR är ett sätt att kompensera för den restriktivare hantering och rapportering av kontaminerad rullbana som blir följden av det nya GRF-regelverket.

Kontentan blir att kombinationen av att Saab Aircraft inte har tagit fram ett prestandaunderlag för vinterbruk anpassat för GRF-regelverket utan endast följer ICAO-standard och att inte Röros Flygplats har vintercertifiering (SPWR-tillstånd) är huvudorsaker till de begränsningar i max landing weight som uppstått.

Air Leap för diskussioner med Samferdselsdepartementet för att hitta en lösning på problemet och en väg framåt, vi för också parallellt en intensiv dialog med Saab Aircraft och leverantör av prestandaunderlag.

Jon Melkersson

CEO and Accountable Manager

Ny verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Circumferensen er tilsatt

av

Pressemelding fra Røros kommune

Røros kommune har tilsatt Odd Sletten som ny verdensarvkoordinator. Odd kommer fra stillingen som museumsdirektør hos MiST Rørosmuseet hvor han har jobbet siden 2011, både innen plan og utvikling og siden 2013 som direktør. Odd har et omfattende nettverk innenfor alle relevante instanser for forvaltning og utvikling av verdensarven, og han vil bidra til å løfte forvaltningen av og verdiskapingen i tilknytning til verdensarven enda et steg videre. Vi er veldig glad for å få med Odd Sletten på laget!

Røros kommune er arbeidsgiver for verdensarvkoordinator for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Torfinn Rohde har innehatt denne stillingen, men fra nyttår går han over i pensjonistenes rekker.

Verdensarvkoordinatorens kjerneoppgave er å identifisere, beskytte og forvalte kulturarv av fremstående universell verdi. I tillegg er dette en avgjørende viktig funksjon for å initiere og bidra til faglig god forvaltning, formidling og utvikling av verdensarven. Ikke minst er stillingen viktig for å knytte sammen arbeidet som de ulike kommunene innenfor Circumferensen jobber med.

– Verdensarvstatusen har svært stor betydning for Rørosregionen, og jeg ser fram til å få sitte sentralt i arbeidet med å forvalte statusen videre, både i vernearbeidet og i utviklingsarbeidet i regionen, sier Odd Sletten.

– Det er selvsagt litt vemodig å forlate Rørosmuseet og den dyktige staben der, men jobben som verdensarvkoordinator er både utfordrende og spennende, i skjæringspunktet mellom vern og utvikling, og i samarbeidet mellom fem kommuner, to fylkeskommuner og Sametinget. Verdensarvrådet er en viktig samarbeidsarena som har fungert svært godt. Jeg gleder meg til å ta over stafettpinnen etter Torfinn Rohde som har gjort en strålende innsats i de årene han har vært koordinator, og jeg ser fram til å kunne videreføre det gode arbeidet som mange parter har bidratt til gjennom de siste årene, avslutter påtroppende verdensarvkoordinator Odd Sletten.

Rødlisting må bidra til å redde nasjonalskattene våre

av

Pressemelding fra Norges Jeger- og Fiskerforbund:

Nå er den nye rødlista her. Både villreinen og villaksen er kommet inn på lista som ‘nær truet’. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) håper det gir oss det nødvendige pushet for å endelig ta skikkelige politiske grep for å snu en negativ utvikling for disse artene.

– Rødlista er et viktig styringsverktøy, sier Espen Farstad, informasjonssjef i NJFF. 
– Det er symboltungt når en art havner på rødlista, og det skal virke som en alvorlig påminnelse om at vi må skjerpe oss for å ivareta det naturmangfoldet vi er så avhengige av.

– Det at begge våre nasjonalskatter – villrein og villaks – nå havner på lista, er et kraftig signal til oss alle om at vi ikke har klart å føre en politikk som ivaretar disse nøkkelartene. For villreinen handler det blant annet om at vi mennesker stadig spiser oss inn på deres leveområder med hyttebygging, kraftanlegg, økt ferdsel og annen aktivitet. For villaksen handler det i hovedsak om at oppdrettsnæringen får lov til å drive i en form som belaster naturen rundt dem på en måte som nå bringer villaksen inn på rødlista som nær truet. Vi har altså påført naturen uakseptable utfordringer både i havet og på fjellet.

– Vi håper rødlistingen er det dyttet politikerne trenger for å faktisk gjøre noen grep for både villrein og villaks. Det krever at politikerne tør sette ned foten for både kommuner og næringer som bygger ned, eller på annen måte skader leveområdene til fisk og vilt.


Gladhistorien om rypas ferd inn og ut av rødlista
Rypa er imidlertid et godt eksempel på at rødlisting av en art kan føre noe godt med seg.

– Ved forrige revidering av rødlista kom rypa for første gang inn, i kategorien «nær truet», sier Farstad. Det var nok en overraskelse for mange og gjorde at bevisstheten om rypas leveområder, og hvordan vi forvalter den fikk økt oppmerksomhet.

Forvaltning av jaktbart vilt som rype skjer i et samspill mellom myndigheter, grunneiere og jegere. I fellesskap har man etablert en nettbasert hønsefuglportal for kunnskapsinnsamling om rypebestandene. Den økte kunnskapen gir et godt grunnlag for en bedre rypeforvaltning, det vi ofte kaller en kunnskapsbasert forvaltning. Ved revisjonen av rødlista er nå rypa tatt ut igjen. Med god kunnskapsinnhenting og godt samarbeid har vi sammen fått rypa ut av faresonen.

– Det er også et poeng at vi hele tiden har kunnet jakte på rypa, men med begrensninger på uttaket der det har vært nødvendig og med god kunnskap i bunn, sier Farstad, som er opptatt av at ressursene fra naturen må høstes med vett og forstand, enten det dreier seg om fiske, bærplukking eller jakt på matvilt. Kunnskap i bunn og høsting av overskuddet, står sentralt hos NJFF. Han beskriver historien om rypas ferd inn på, og deretter ut av rødlista, som et eksempel på at kunnskapsbasert forvaltning er veien å gå.

Oppdatering: koronasituasjonen i Røros kommune

av

Pressemelding fra Røros kommune

De siste ukene har vi hatt noen enkelte smittetilfeller i Røros. Vi har besluttet at vi ikke lenger går ut med pressemelding ved slike smittetilfeller. Årsaken er at vi nå har en normal hverdag med økt beredskap.

En normal hverdag betyr at koronaviruset vil være i samfunnet vårt, og det normale er at det vil være enkelttilfeller med smitte – også på Røros. I starten av pandemien hadde vi ikke vaksiner og det var derfor viktig å slå raskt ned på smitten. Lokalt i kommunen har vi per i dag svært få smittede og svært få sykehusinnlagte. Vi har en vaksinedekning på over 93 % i befolkningen, og har god beskyttelse mot alvorlig sykdom. Vaksinen bidrar også til at færre blir smittet.

Testing og smittesporing er fortsatt et viktig tiltak

Alle som får luftveissymptomer bør teste seg med hurtigtest. Tester du positivt på denne, tar vi en PCR-test ved Røros legesenter. Vi kartlegger også nærkontakter. Nærkontakter skal følge med på symptomer, og ta en hurtigtest ved symptomer. Ikke-vaksinerte nærkontakter over 18 har plikt til å teste seg. På Helsenorge.no finner du mer om testing, karantene og isolasjon.

Dersom ansatte eller barn i skoler eller barnehager blir smittet, følger vi nasjonale bestemmelser med jevnlig hurtigtester. Vi kontakter også foreldre og foresatte slik at de er informert ved slike tilfeller.

Ingen lokale tiltak nå

Vi har god oversikt over nærkontaktene til de få smittede i kommunen i dag. Det er heller ikke behov for å innføre lokale tiltak i Røros kommune, og arrangementer og andre aktiviteter går som planlagt.

Bli hjemme hvis du er syk

Nå når julehandelen og førjulsaktivitetene starter opp er det viktigste vi alle kan gjøre å følge de generelle smittevernrådene:

  • bli hjemme hvis du er syk, og ta en test
  • ha god hånd- og hostehygiene

Mer informasjon

På vår koronaside på nett finner du informasjon om når og hvordan du tester deg, lenker til nasjonale råd fra helsemyndighetene og status smittede i kommunen.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.