Først med nyheter fra Røros
I vår og sommer har det kommet mange rapporter om bjørn i Rørosområdet. I noen tilfeller ble det rapportert om bjørn i folks hager, som ikke skydde folk. Til slutt kom det rapport om at en bjørn hadde herjet i en saueflokk i Brekken.
Nå viser DNA-tester at det i mange av tilfellene dreier seg om den samme bjørnen, og at det er den bjørnen som ble skutt i Brekken 30. juni. Naturforvalter Hans Iver Kojedal fikk mange henvendelser om bjørn i sommer.
I dag har mange bedrifter på Røros fått besøk av LOs Sommerpatrulje. Sommerpatruljen undersøker hvordan de unge har det på jobb på Røros. De som har vært rundt på Røros, rapporterer at de aller fleste har alt på stell og gode arbeidsvilkår for sine sommerhjelper. Enkelte bedrifter er stengt for besøk på grunn av covid 19, men i de tilfellene har kommunikasjonen foregått digitalt.
Rørosnytt har møtt Mats Monsen og Munir Jaber i LOs Sommerpatrulje.
Pressemelding fra Kulturminnefondet
Det er rekordstor politisk deltakelse fra Klima- og miljødepartementet når statsråd Sveinung Rotevatn besøker Røros den 15. juli.
Statsråden og statssekretær Maren Hersleth Holsen med delegasjon setter av en hel dag på Os og Røros i forbindelse med Rotevatns nasjonalpark-turné.
– Vi gleder oss til å få besøk av statsråden, og ser frem til å vise frem vår unike del av verdensarven. Vi vil også benytte anledningen til å komme inn på spesielle utfordringer vi har, nettopp knyttet til den statusen vi har som et verdensarvsted, sier Rørosordfører Isak V. Busch.
Tema for Røros-besøket er kulturminner og kulturmiljø, kulturlandskap og verdensarv. Statsråden legger inn et etatsmøte med Kulturminnefondet, og besøk på Verdensarvsenteret står også på dagsorden.
I etatsmøtet med Kulturminnefondet vil statsråden få presentert resultatene prosjekter som har fått støtte over hele landet. Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning direkte underlagt Klima- og miljødepartementet, lokalisert til Røros.
– Det er første gang Kulturminnefondet får etatsbesøk med så stor politisk deltakelse fra departementet, og vi ser frem til besøket. Vi vil orientere om Kulturminnefondets virksomhet og samfunnsnytte, forteller Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.
Mange skal på ferie i Norge i ukene framover. – Nå er det viktig å huske plikten til sporløs ferdsel, mener Norsk Friluftsliv.
Syv av ti nordmenn planlegger norgesferie også i år, viser en undersøkelse gjort av Ipsos, på vegne av NHO Reiseliv.
Med mange som skal feriere i eget land, og en rekordhøy interesse for friluftsliv, øker også presset på naturen.
– Det å oppleve norsk natur er noe av det fineste man kan gjøre i ferien. Men nå som mange skal ut, er det viktig å huske plikten til sporløs ferdsel. Hvis ikke ødelegger vi både for andre som vil oppleve naturen, og naturen selv, sier Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.
Allemannsretten gir oss lov til å fritt nyte den norske naturen. Men den sier også at man skal følge prinsippet om sporløs ferdsel.
Selv om prinsippet er enkelt, er det ikke alltid lett å vite hvordan det gjøres. Hva gjør man for eksempel med dopapir? Og er det greit å la bananskall og annet organisk avfall ligge?
– En god huskeregel er at det skal se like fint ut når du drar, som da du kom. Det betyr at alt du tar med deg ut i naturen, skal du også ta med deg hjem, også bananskallet, forklarer Lier.
Søppel som blir liggende i naturen skaper ikke bare stor irritasjon for nestemann. Det kan også være skadelig for dyr, og kan bli liggende i hundrevis av år. Ifølge Miljøstatus.no kan for eksempel en plastflaske som ender opp i havet, bruke rundt 450 år på å brytes ned.
Til deg som skal på tur i naturen over flere dager, er rådet å huske regelen om sporløs ferdsel allerede i planleggingsfasen.
– Før man legger ut på lengre turer bør man ha tenkt igjennom alt fra søppelhåndtering underveis, til hva man gjør ved dobesøk. Har man det, er mye gjort, sier hun.
For å gjøre det litt enklere for deg som er usikker på hvordan du ferdes sporløst på tur, har Norsk Friluftsliv samlet noen enkle råd og tips.
Pressemelding fra Røros kommune:
En innbygger i Røros er i dag bekreftet smittet med Covid-19. Personen er nærkontakt av et tidligere smittetilfelle. Den smittede har 2 nærkontakter i Røros, og disse sitter allerede i ventekarantene.
Det er totalt 3 smittede i Røros nå. Smittesporing er gjennomført i henhold til prosedyrer.
Bjørnen, som ble skutt natt til 30. juni etter herjinger i en saueflokk i Brekken, var samme bjørn som den som vandret rundt i hagene i Djupsjølia tidlig i mai. Det viser DNA-tester. Da bjørnen vandret rundt i Djupsjølia i mai, hadde den en radiosender på seg. Denne senderen er senere fjernet. Det er også funnet DNA av en annen bjørn i området der sauene ble slått. Også denne bjørnen har sitt opphav i Sverige.
Unni Elisabeth Tronsmed og flere andre filmet og fotograferte bjørnen da den var på besøk på flere eiendommer i Djupsjølia i mai. Bjørnen dukket først opp tidlig på dagen, og den kom tilbake i kveldingen til forlystelse for flere tilskuere som fikk se bjørnen på sjeldent nært hold. Den virket ikke spesielt interessert eller affisert av å ha så mange folk tett på seg da.
Det var om kvelden 29. juni at det ble funnet flere sauekadaver ikke langt fra Brekken sentrum. Det ble raskt gitt fellingstillatelse, og en bjørn ble skutt ved tretiden. Jegerne så to bjørner, og den andre fikk gå siden det bare var gitt fellingstillatelse til en bjørn.
Lisa Marit Penhta-Stavsøien har gode muligheter for å komme inn på Sametinget etter valget i høst. Lederen for Guevteli Saemieh lokallag i Røros-regionen står på tredjeplass på Norske Samers Riksforbunds liste i det sørsamiske området.
Valgkampen er i gang, og Lisa Marit er på valgturne sammen med presidentkandidat Silje Karine Muotka, og førstekandidat i sørsamisk valgkrets Maja Kristine Jåma. De tre unge kvinnene setter naturressursene høyest på agendaen i valgkampen.
Det var leder i Røros Menighetsråd, Rutt – Karin Engzelius, som ønsket velkommen da Nasjonalmuseet besøkte Røros kirke på fredag. Nasjonalmuseet var på Røros med Harald Sohlberg sitt maleri «Gate i Røros». Rutt – Karin synes det var ei hyggelig oppgave å ønske velkommen.
– Det er litt viktig at kirka blir brukt på flere måter. Ikke bare i menighets sammenheng som med gudstjenester og kirkelige handlinger, men det er jo ei kulturkirken også. Det er et stort spenn. Vi er glade for å kunne bruke kirka på mange måter, sier Engzelius.
Finnegården
Harald Sohlberg bodde en periode i Finnegården i Bergmannsgata. Mens han bodde der fikk han et oppdrag av Gustaf Engzelius senior, som er oldefar til Rutt – Karin sin mann. Gustaf ønsket et maleri med Finnegården og oppover Storgata. Bildet ble malt i 1904, og fikk navnet «Storgaten Røros».
– Vi har prøvd å finne noen bilder i Finnegården, men det har vi ikke gjort. Vi har ikke funnet noen spor etter han. Det var sikkert det, men dette er over 100 år siden. Det er mye som har skjedd på den tiden. Bildet er nok forsvunnet et sted, sier Rutt – Karin.
Rutt – Karin har lyst til å spore opp bildet og kanskje kjøpe det tilbake, men hun tror bildet har en stiv pris i dag.
Statsforvalteren i Trøndelag oppfordrer skoleeiere til å nominere til Dronning Sonjas skolepris. Utdanningsdirektoratet har gitt Statsforvalteren i oppdrag å finne to skoler til Dronning Sonjas skolepris. Skolene kan være fra hele grunnopplæringen.
Dronning Sonjas skolepris blir delt ut annethvert år til en skole som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering. Skolen arbeider langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert med elevenes læringsmiljø. Skolen praktiserer likeverd og inkludering på en slik måte at hver enkelt elev opplever å bli verdsatt i et miljø som er preget av medvirkning, trygghet og fellesskap. Skolen kjennetegnes ved positive relasjoner mellom elevene og de ansatte, og elevene imellom- og ved et godt samarbeid mellom skole og hjem. Skolen trenger ikke være «perfekt» for å bli nominert. Det er viktig at juryen får et godt utvalg kandidater fra hele landet å velge mellom.
Nominasjonsprosessen krever en innsats fra skoleledelsen i kommunen for å identifisere kandidater blant grunnskolene, og tilsvarende fra fylkene når det gjelder aktuelle videregående skoler. Nominasjon av skoler i fylket gjør gode skoler synlige, og gir skolene en anerkjennelse for arbeidet. Andre aktører inviteres også til å nominere. Statsforvalteren i Trøndelag oppfordrer ulike organisasjoner til å ta kontakt med skoler eller med skoleeiere de mener gjør et godt arbeid innenfor priskriteriene, og oppfordrer dem til å lansere seg som kandidater til prisen via sin skoleeier til Statsforvalteren.
Alle nominerte skoler vil motta et diplom, som utmerkelse for at de er valgt som gode representanter fra fylkene. Diplom blir sendt etter at utdelingen på vinnerskolen er gjennomført.
Statsforvalteren i Trøndelag offentliggjør de nominerte i uke 36, i et likelydende brev sendt til alle kommunene i Trøndelag.
Fra midnatt natt til i dag ble Jämtland og Härjedalen grønt på regjeringens fargekart for utenlandsreiser. Det betyr at folk nå kan reise til Funäsdalen uten å måtte gå i innreisekarantene ved hjemkomsten. Det vil fortsatt kreves innreiseregistrering og testing på grensen. Endringene i reglene er gjort av Regjeringen etter råd fra FHI. Grensa ble stengt 17. mars 2020.
Det er endringer også for flere andre land og regioner. Under kan du lese det FHI skriver om dette på sine sider nå.
Fra 5. juli vil de norske innreiserestriksjonene og karantenereglene ta utgangspunkt i de samme terskelverdiene som i EU. Regjeringen har gjort flere endringer på bakgrunn av FHIs ukentlige landvurdering, og langt flere land blir nå grønne. For første gang har FHI også vurdert noen utvalgte øygrupper i Europa samt utvalgte tredjeland. Alle endringene trer i kraft fra midnatt, natt til mandag 5. juli.
– Selv om store deler av Europa nå blir grønt, og flere dermed kan reise inn i landet uten å måtte gå i innreisekarantene, vil vi fortsatt ha regler om innreiseregistrering og testing på grensen for de som kommer fra grønne land. Reglene skal beskytte oss mot importsmitte, skaffe oss oversikt og beskytte oss mot nye virusvarianter, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
UD fraråder fortsatt alle reiser som ikke er strengt nødvendige for land utenfor EØS/Schengen og Storbritannia. Det gjøres unntak fra dette fra og med 5. juli for utvalgte land og områder på EUs tredjelandsliste, såkalte «lilla land» (se liste under). Da oppheves reiserådet for disse landene. Reiserådet til øvrige deler av verden gjelder til 10. august.
Som følge av at EUs terskelverdier og fargekart tas i bruk, vil begrepet «oransje land» heretter bli brukt. Per i dag er det ingen forskjell i innreiseregler mellom oransje og røde land, men det kan endre seg i fremtiden.
Følgende land blir grønne:
Belgia, Bulgaria, Estland, Frankrike, Færøyene, Hellas, Italia, Kroatia, Liechtenstein, Litauen, Luxemburg, Malta, Polen, Romania, San Marino, Slovakia, Slovenia, Sveits, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Vatikanstaten og Østerrike.
Følgende land fortsetter å være grønne:
Grønland og Island.
Følgende land fortsetter å være oransje eller røde:
Irland, Kypros, Latvia, Monaco, Nederland og Portugal (oransje).
Andorra, Spania og Storbritannia (røde).
For reisende fra Storbritannia blir det ikke lenger krav om å gjennomføre deler av karanteneperioden på karantenehotell (går fra mørkerødt til rødt).
Følgende regioner blir grønne:
Dalarna, Gotland, Gävleborg, Halland, Jämtland, Skåne, Stockholm, Södermanland, Uppsala, Västerbotten, Västernorrland, Västmanland, Västra Götland, Örebro og Östergötland.
Følgende regioner fortsetter å være oransje eller røde:
Blekinge, Jönköping og Kalmar (oransje) samt Kronoberg, Norrbotten og Värmland (røde).
Følgende regioner blir grønne:
Sjælland, Syddanmark, Midtjylland og Nordjylland.
Regionen Hovedstaden (inkludert København) er oransje.
Følgende regioner blir grønne:
Helsinki and Uusimaa, Pirkanmaa og Päijät-Häme.
Følgende regioner fortsetter å være grønne:
Central Finland, Central Ostrobothnia, Etelä-Savo, Itä-Savo, Kanta-Häme, Kymenlaakso, Lappi, Länsi-Pohja, North Karelia, North Ostrobothnia, Pohjois-Savo, Satakunta, South Karelia, South Ostrobothnia, Vaasa, Varsinais-Suomi og Åland.
Kainuu er oransje.
Fra 5. juli blir enkelte øygrupper vurdert særskilt for å kunne legge til rette for trygg reising til øyer som er populære reisemål for nordmenn. Gjennom pandemien har flere av de aktuelle øyene hatt en annen smittesituasjon enn på fastlandet.
Følgende øyer/øygrupper blir grønne:
Følgende øyer/øygrupper blir røde eller oransje:
FHI har for første gang vurdert hvilke land og områder på EUs tredjelandsliste som de mener har en smittesituasjon som gir grunnlag for noe mildere innreiseregler ved reiser til Norge, som å slippe karantenehotell. Disse vil heretter omtales som «lilla land».
Disse landene og områdene blir lilla:
Alle som har oppholdt seg i et lilla land har samme krav om testing, innreiseregistrering og innreisekarantene som de som kommer fra røde land. Disse reglene kan endre seg, og lilla land vil derfor være regulert i en egen kategori i covid-19-forskriften.
For personer som allerede har lov til å reise inn til Norge, slik som personer som er bosatt i Norge, innebærer den nye kategorien «lilla land» at en som har oppholdt seg i disse områdene de siste 10 dagene slipper karantenehotell ved ankomst til Norge.
Hovedregelen er at personer fra tredjeland ikke har rett til innreise til Norge, men det finnes noen unntak fra dette. Fra 5. juli gis det et ytterligere unntak: Utlendinger bosatt i et lilla land, og som har følgende relasjon til en person bosatt i Norge, får lov til å reise inn i landet:
Adgangen til innreise for kjærester forutsetter at man har fått forhåndssamtykke. Dette skjer gjennom en søknad til Utlendingsdirektoratet (UDI). Allerede i dag er det anledning til innreise for nærere familiemedlemmer, slik som ektefelle/samboer og mindreårige barn.
Les også: Lettelser i innreiseregler for familie- og kjærestebesøk
FHI vurderer aktuelle land og områder ukentlig. I partallsuker vurderes alle land og områder for hvilken fargekode de skal få. I oddetallsuker vurderes kun om smittesituasjonen tilsier at noen land skal gå fra grønt til rødt.
Oppdateringer av landvurderingene vil bli offentliggjort på regjeringen.no hver fredag kl. 12, og endringene trer i kraft fra midnatt, natt til påfølgende mandag. Når endringene har trådt i kraft oppdateres covid-19-forskriften og det interaktive kartet på FHI.no.
Det er fortsatt strenge innreiseregler både i Norge og i andre land, så sett deg inn i reglene som gjelder i landet før du reiser dit, og hvilke karanteneregler som gjelder når du kommer tilbake til Norge.
De ulike landene sine innreiseregler kan endres på kort varsel dersom smittesituasjonen forverrer seg.
Regjeringens anbefaling er derfor fortsatt å feriere hjemme i Norge. Det er det tryggeste og mest forutsigbare.
For de som reiser ut, vil det kunne bli lange ventetider når en kommer tilbake til Norge. Vi er avhengige av å beskytte oss mot smitte utenfra og eventuelle nye virusvarianter.
Det betyr at det vil bli tester og kontroll på grensen, på en helt annen måte enn vi er vant til. Selv om det hele tiden arbeides med å gjøre grensekontrollen mer effektiv, vil køene kunne bli lange.
Er du fullvaksinert eller har gjennomgått covid-19 de siste seks månedene, og kan dokumentere det med et gyldig norsk eller europeisk koronasertifikat? Da kan du reise inn til Norge, du er unntatt innreisekarantene, og trenger ikke ha med attest på negativ test, fylle ut innreiseregistreringsskjema eller ta test på grensen. Dette gjelder uavhengig av hvilket land du kommer fra.
Les mer på siden «Hva gjelder for deg?» på helsenorge.no. Her står det også hvilke unntak som gjelder fra listen over, slik som at mindreårige har unntak for kravet til karantenehotell.
Terskelverdiene for innreise om registrerte smittede, testing og folketall i europeiske land kommer fra Det europeiske smittevernbyrået (ECDC), som også er primær kilde for FHIs beregning. Kriteriene tar utgangspunkt i tall per 100 000 innbyggere for de siste 14 dagene samt andel positive prøver. «Mindre enn 50 tilfeller» betyr dermed «Mindre enn 50 bekreftede tilfeller per 100 000 innbyggere for de siste 14 dagene».
Dersom det er særlige smittevernfaglige hensyn, som høy forekomst av særlig smittsomme virusvarianter, skal landet kategoriseres som mørkerødt uavhengig av andelen positive prøver.
En helthetlig vurdering kan også gjøre at land som kvalifiserer til grønt ut fra de objektive kriteriene ikke blir det, men blir farget oransje eller rødt.