TV

Guide ved Rørosmuseet, Ingeborg Anna Ødegaard, har studert livet til kunstner Harald Sohlberg, i den perioden han bodde på Røros. I forbindelse med at Nasjonalmuseet besøkte Røros forrige uke, og hadde med seg bildet «Gate i Røros», hadde Ingeborg Anna to Bergstadvandringer, der hun fortalte om livet til Harald Sohlberg på Røros.

Harald Sohlberg flyttet til Røros i 1902 sammen med sin kone Lilli. Ingeborg Anna forteller at Harald Sohlberg aldri trivdes på Røros. Han beskrev Røros som en illeluktende dass. Det første maleriet fra Røros laget han samme året som han flyttet hit. Maleriet fikk navnet «Fra en trist by». Harald fikk aldri særlig mange venner på Røros. Sohlberg kom fra en klasse som ikke fantes på Røros. Han havnet litt mellom to stoler. Man hadde den aristokratiske overklassen, og ei arbeiderklasse som var ganske fattig. Mens Harald Sohlberg kom fra et miljø som var belært og kunstinteressert, interesser som arbeiderklassen på Røros ikke forsto seg på. Det å skulle livnære seg på å være kunstner, det så arbeiderklassen på som tull.

Ingeborg Anna tror det hadde vært enklere å være Harald Sohlberg på Røros i dag. Han hadde nok truffet langt flere likesinnede enn det han gjorde først på 1900-tallet.

Selv om Harald Sohlberg ikke trivdes på Røros, ble det mange fine bilder fra Bergstaden. De årene han bodde på Røros laget Sohlberg noen av sine beste verk. Flere av dem har i den senere tid blitt våre nasjonalskatter, blant annet «Gate i Røros».

Harald var barn av nyromantismen. Man var akkurat ferdig med realismen, der kunstnerene malte nøyaktig det de så. Det skulle være så realistisk som mulig. Mens hos nyromantikerne skulle man male følelser. Det var det Harald Sohlberg gjorde.

Ingeborg Anna sier at det er ingen tvil om at bildene til Sohlberg har vært forbildene, da riksantikvar Harry Fett kom til Røros, og fredet de første husene. I 1923 ble det fredet åtte enkelt hus og gårdsanlegg. Blant annet de fem øverste husene i det som er blitt kjent som «Sohlbergrekka» senere. Ikke de tre nederste husene, de vises ikke på det ene bildet til Sohlberg, så det var ikke så viktig med dem.

– De fem øverste ble fredet, og blitt et forbilde for hvordan vernemyndighetene ville at Røros skulle se ut, sier Ingeborg Anna. Hun legger til at ingen av de fem husene har panel fra den tiden som Sohlberg var på Røros. Derfor kan det ikke gjøres fargeundersøkelser for å finne ut om husene hadde den fargen som Sohlberg har malt husa i. Harald Sohlberg flyttet fra Røros i 1905.

Det var leder i Røros Menighetsråd, Rutt – Karin Engzelius, som ønsket velkommen da Nasjonalmuseet besøkte Røros kirke på fredag. Nasjonalmuseet var på Røros med Harald Sohlberg sitt maleri «Gate i Røros». Rutt – Karin synes det var ei hyggelig oppgave å ønske velkommen.

– Det er litt viktig at kirka blir brukt på flere måter. Ikke bare i menighets sammenheng som med gudstjenester og kirkelige handlinger, men det er jo ei kulturkirken også. Det er et stort spenn. Vi er glade for å kunne bruke kirka på mange måter, sier Engzelius.

Finnegården

Harald Sohlberg bodde en periode i Finnegården i Bergmannsgata. Mens han bodde der fikk han et oppdrag av Gustaf Engzelius senior, som er oldefar til Rutt – Karin sin mann. Gustaf ønsket et maleri med Finnegården og oppover Storgata. Bildet ble malt i 1904, og fikk navnet «Storgaten Røros».

– Vi har prøvd å finne noen bilder i Finnegården, men det har vi ikke gjort. Vi har ikke funnet noen spor etter han. Det var sikkert det, men dette er over 100 år siden. Det er mye som har skjedd på den tiden. Bildet er nok forsvunnet et sted, sier Rutt – Karin.

Rutt – Karin har lyst til å spore opp bildet og kanskje kjøpe det tilbake, men hun tror bildet har en stiv pris i dag.

I dag var Nasjonalmuseet på Rørosbesøk. Museet hadde med seg Harald Sohlberg´s maleri «Gate i Røros». Maleriet som Sohlberg malte i 1902, var utstilt i Røros kirke. Seniorkurator formidling hos Nasjonalmuseet, Ellen J. Lerberg, sier at museet er ute på veien i sommer, og tar kunstverk med «hjem» for en dag.

Leder i Røros Menighetsråd, Rutt – Karin Engzelius ønsket velkommen. Deretter ble maleriet introdusert av Ellen J. Lerberg. Etterpå var det mulighet til å være med på en times vandring i bergstaden, sammen med Ingeborg Anna Ødegaard fra Rørosmuseet, som fortalte om livet til Harald Sohlberg mens han bodde på Røros.

I løpet av dagen var det to vandringer med Ingeborg Anna. Ellen introduserte maleriet tre ganger. Etter den siste introduksjonen var det orgelkonsert ved Stephen Hicks, kantor i Røros kirke

På begynnelsen av 1900-tallet bodde Harald Sohlberg noen år på Røros sammen med familien sin. Her skapte han maleri med motiv fra bergstaden. Flere av disse har blitt til folkekjære hovedverk i norsk kunst, og spesielt gjelder det maleriene med fargerike hus og Røros kirke i bakgrunnen.

Etter hvert ble Sohlbergs malerier et viktig utgangspunkt og et godt hjelpemiddel i arbeidet med å tilbakeføre bergstadens tidligere utseende. Allerede i 1922 ble åtte bygninger fredet, og flere sto for tur. I 1980 ble Røros ført opp på UNESCOs verdensarvliste, og området rundt, Circumferensen, ble inkludert i 2010.

Hjemsted

I sommer skal flere kjente verk fra Nasjonalmuseets samling vises frem på sitt «hjemsted». Nasjonalmuseet skal i løpet av sommeren innom alle fylkene i Norge. I noen tilfeller vises kunstverket på stedet der det ble skapt, men si andre tilfeller er det motivet eller kunstneren som har tilknytning til stedet.

Nasjonalmuseets nye bygning åpner i Oslo 11. juni neste år. Der vil man kunne se flere kjente verk av Harald Sohlberg, med blant annet motiver fra Røros. De vil være utstilt i Rom 61 sammen med malerier og skulpturer av flere av Sohlbergs samtidige kunstnere.

Prosjektet i dag var et samarbeid mellom Rørosmuseet, Røros kirke og Nasjonalmuseet.

I vår har dukkemaker Mette Laine Rasmussen samarbeidet med kostymegruppa i Elden, om et dukkeprosjekt. Mette har laget 10 dukker, som om kort tid dukker opp i butikkvinduer i gata med karolineruniformer. Produksjonsleder for Elden 2021, Lise Krokan Kverneng, sier at dukkeprosjektet ble til etter en workshop tidligere i år.

Kostymegruppa i Elden har heklet hatter, sydd uniformer, laget musketer, belter og vesker. Nå holder de på med å lage sko til dukkene. Lise håper at dukkene blir å se i butikkvinduene fra først på juli. Sang- og talerollene starter øvingene på Spelplassen 10. juli. Da vil det også komme flere ting i gata, som viser at nå er øvingene til årets Elden i gang.

Ellen Anda i kostymegruppa synes det er artig å ha jobbet med industrisøm.

Mariann Buås Hansen har ansvaret for designet av kostymene. Musketene, veskene og beltene er laget av Bjørn Haukås. Damene i kostymegruppa setter pris på hjelpen fra Mariann og Bjørn.

Dukkemaker Mette Laine Rasmussen synes dette har vært artig å jobbe med dette prosjektet.

Mette har blant annet brukt modelleire, saueskinn og isopor til å lage dukkene. Hun tror det blir veldig bra, når dukkene kommer i butikkvinduene. Hun synes dukkene ble fine med uniformen på.