Glåmos kirke fikk låne ett Claus Jensen orgel fra 1879 fra Fengselskirka i Trondheim da Glåmos kirke ble bygd. Dette lånet ble senere omgjort til en gave, og orgelet var i bruk i kirka til slutten av 1940 tallet. Det var en stor dag for varamedlem i Glåmos Menighetsråd, Marthe Wang forrige torsdag, da det endelig kunne spilles på Jensen-orgelet igjen.
https://vimeo.com/607247243
Det er orgelbygger Jann-Magnar Fiskvik fra Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri som har jobbet med Jensenorgelet den siste tiden. På slutten av 1940-tallet ble orgelet erstattet av ett større orgel, og Jensenorgelet ble demontert og lagt på lager på galleriet i kirka.
Det har lenge vært ett stort ønske om å få restaurert dette smykket av ett orgel. Den siste tiden har Jann-Magnar Fiskvik, med hjelp av kantor/lektor Hans Jacob Tronshaug vært i gang med å montere opp orgelet.
Jensenorgelet i Glåmos kirke i 2021. Foto: Tove Østby
I dag var det to historiske øyeblikk på Nilsenhjørnet. Fungerende ordfører Christian Elgaaen heiste Prideflagget, og elver ved Røros skole ropte happy pride.
https://vimeo.com/609647641
Fungerende ordfører, Christian Elgaaen, og Erik Høsøien i Røros Pride ble intervjuet av Tove Østby. Røros Pride starter onsdag 22. september.
I dag kl 09.00 ble Prideflagget heist på Nilsenhjørnet. Det var fungerende ordfører Christian Elgaaen som heiste flagget, til stor applaus fra elever fra Røros skole.
https://vimeo.com/609617979
Røros kommune har fått en utfordring fra Oppdal kommune. Ordføreren i Oppdal har gitt Christian Elgaaen utfordringen om å heise regnbueflagget på en sentral plass på Røros. Flaggheisingen var en fin markering av starten på Prideuken på Røros.
Air Leap har hatt en svært vanskelig start på sin periode som operatør av flyruta Røros-Oslo. Pandemien slo til uker før selskapet tok over, og det ble en formidabel svikt i passasjertallene. Underveis har selskapet fått massiv kritikk for sin overlevelsesstrategi, med å slå sammen de to flyrutene Røros-Oslo og Ørland – Oslo.
Reiselivsdirektør Tove Martens har også vært blant kritikerne innimellom, men nå mener hun tiden er inn for å legge dette bak oss. Flyplassens overlevelse kan avhenge av at passasjerene slutter opp om Air Leap de neste to årene.
Covid 19 har gitt flytrafikken et tilbakeslag vi aldri har sett maken til. Så sent som i februar 2020 kunne Lufthavnsjef Røros lufthavn/Operativ leder AFIS Gudbrand Rognes juble over økning i flytrafikken nesten hver måned. Etter det har han vært «sjefen for de dårlige tider».
Tilbakeslaget for lufttrafikken var formidabelt, og tallene for Røros lufthavn har vært enda dårligere enn i landet for øvrig.
Likevel har det vært begivenheter i pandemitiden, som gir ludtfhavnsjefen grunn til optimisme. Tegn tyder på at passasjerene er i ferd med å finne tilbake til lufta, og Røros Lufthavn har fått en rolle i utviklinga av fremtidens luftfart.
I går kveld åpnet utstillingen «Stolt» hos Kunst og Kaos. Galleriet har samlet 14 norske kunstnere rundt tema «Stolt», og byr på en kunstutstilling om å være stolt av den man er, og ha mot til å leve det livet man ønsker å leve.
Det var 24 år gamle Vår Brean som åpnet utstillingen. Vår er inne i et gryende forfatterskap og delte noen utdrag fra sin ennå ikke utgitte debutroman, en bok om forbudt kjærlighet i det tjueførste århundre. En bok som også vil berøre tema som kvinneundertrykkelse, homofobi og psykisk helse.
Fungerende ordfører, Christian Elgaaen delte ut Bergstadstipendet til Christer Tronsmed, og musiker Vegar Dahl hadde en liten sniklansering av en helt ny låt, «Maleren».
Galleristene, Sigrid M. Jansen og Ellen Kristine Klemmetvold var godt fornøyd med utstillingsåpningen.
https://vimeo.com/607228233
De 14 kunstnerene har fått full frihet til hvordan de selv tolket «Stolt!». I all hovedsak er det verk som aldri tidligere er vist for publikum. Utstillingen er en del av programmet under Røros Pride neste uke, og står også under den sør-samiske kulturfestivalen Raasten Rastah.
Tre av kunstnerne: Christer Tronsmed, Laila Mari Brandsfjell og Eli Wintervold, bor og arbeider på Røros.
Trondheimerne Andreas Widereøe Hagen, Marius Amdam, Håvard Stamnes og Per Stian Monsås presenterer alle helt nye verk hvor de på hver sin måte gir publikum sitt blikk på det å være stolt av den man er.
Kunstneren Therese Myran er i ferd med å vekke oppsikt med sin egenutviklede teknikk med broderier på lerret. I høst kan fire av disse arbeidene for første gang oppleves i et galleri, hos Kunst og kaos.
Namsosingen Julie Ebbing byr på sterke grafiske uttrykk, mens Sukhi Karlsen viser det som for publikummet på Røros kanskje er en god, gammel kjenning – nå satt inn i en ny sammenheng. Kunstnerduoen Hans Arne Vedlog og Sølvi Waterloo Normannsen, også kjent som Vedlog & Waterloo, har latt Røroskua gå på Pride, og presenterer bildene «Gay på landet».
For aller første gang vil Kunst og kaos sitt publikum denne høsten kunne oppleve originalmalerier av den Oslo-baserte kunstneren Alf Christian Hvaring. En kunstner galleriet i mange år har representert med et bredt utvalg av grafikk, godt likt av mange av galleriets faste kunder.
Sist, men ikke minst, presenterer utstillingen ett av nestoren Kjell Erik Killi Olsens personlige verk. Skulpturen «Odelsgutten som ikke ville bli bonde».
Her er noen glimt fra utstillingsåpningen:
Forfatter, kunstnere og musiker. Foto: Tove ØstbyFra utstillingen «Stolt!». Foto: Tove ØstbyDriverne av galleriet Kunst og Kaos, Ellen Kristine og Sigrid. Foto: Tove ØstbyVår Brean. Foto: Tove ØstbyFra utstillingen «Stolt!». Foto: Tove ØstbyChrister Tronsmed blir overrakt Bergstadstipendet av fungerende ordfører Christian Elgaaen. Foto: Tove ØstbyVegar Dahl. Foto: Tove Østby
Ingvill Kaasin Montgommery har flyttet fra Portland Oregon til Røros, og er vår nye Salgs- og markedssjef. Hun startet i jobben på mandag, og har allerede vært rundt og hilst på mange av Rørosnytts annonsekunder. Hun skal i tillegg til å stå for annonsesalget, være med å videreutvikle Rørosnytts profil.
Ingvill er født i Vingelen, og hun har bodd i Australia og USA de siste årene. Hun kommer til Røros fra stillingen som gründer i Hovden Formel Farm Wear. Firmaet ble solgt ved juletider, etter at det var etablert samtaler med Rørosnytt om den nye stillingen her.
Hun flytter til Rørosregionen sammen med mann og to barn. Mannen, som heter David Montgomery, kommer fra en stilling som systemutvikler i Amazon. Han er godt i gang med å lære seg norsk.
Den unge familien har bestemt seg for å slå seg ned i Rørosregionen, og leter nå etter drømmehjemmet.
Kontakten med gamlelandet har vært der hele tiden. I Portland var hun på konsert med den lokale gruppa Sver tre ganger, og i CD.samlingen finnes det totalt tre CDer. Alle er utgitt av gruppa Sver. Sver har nok fått en ny fast konsertgjenger.
Under åpningen av høstutstillingen hos Kunst og Kaos i kveld, ble Christer Tronsmed overrakt Bergstadstipendet. Det var fungerende ordfører, Christian Elgaaen som sto for overrekkelsen. Tronsmed ble tildelt Bergstadstipendet tidligere i år for sitt prosjekt «Je trivs best ti indre landskap», et prosjekt som blant annet skal vises som en utstilling hos Kunst og kaos i mars 2022.
Her får Christer Tronsmed Bergstadstipendet av Christian Elgaaen.
De siste ti årene har svært mange bedrifter på Røros fått sine trykksaker produsert av Nila grafiske. Lars Magne Langørgen og Torgunn Nilsgård går over i pensjonistenes rekker, og dermed blir det stille i lokalene på Autotomta. De siste dagene har det gått kopimaskiner og utstyr ut, og blomster inn dørene. Lene Smestu fra Fjellpryd begravelsesbyrå kom innom med blomster, da Rørosnytt var på besøk.
https://vimeo.com/606707760
Lene Smestu intervjuet av Tore Østby
https://vimeo.com/606645695
Lars Magne Langørgen og Torgunn Nilsgård intervjuet av Tore Østby.
I 70 år har klenodiet ligget i kasser på loftet i Glåmos kirke. Nå er orgelet pakket ut igjen og satt sammen. Det viser seg at det er flott lyd i orgelet, som trolig aldri ville blitt pakket ned, om det ikke hadde blitt plassert helt feil i kirkebygget første gang det ble montert der, i 1926.
Orgelet lå på lager på loftet i 70 år. Foto: Tore Østby
Mannen som har satt orgelet sammen igjen, er Jan Magnar Fiskvik i Brødrene Torkildsen orgelbyggeri. Mens arbeidet har pågått, har han bodd i ei campingvogn på kirkegården. En annen viktig pådriver for å få realisert gjenoppbyggingen er orgelkonsulent og orgelhistoriker Hans Jakob Tronshaug fra Tynset. I dag fikk han æren av å spille på orgelet for menighetsrådet og inviterte gjester.
https://vimeo.com/606612057
Det har gått noen år siden ideen om å sette i stand det gamle Jensenorgelet i Glåmos kirke ble født, i 1984. Tidligere leder i menighetsrådet, Oddmar Haugsbak er blant dem som sto på for saken i mange år. Han var blant gjestene i dag, og gledet seg stort over begivenheten.
Jensenorgelet har en fengslende historie fra en tid med et annet navn på kirken, som kanskje sto bedre til orgelet. Da orgelet ble montert, het den nybygde kirken Jensvold kirke. Året var 1926. 20 år tidligere var det etablert en «hjelpekirkegård» på stedet de da kalte Jensvold. Jensvold ble navnet på bygda 16. januar 1877, da NSB åpnet Jensvold stasjon. NSB hadde for vane å gi stasjonene sine navn etter den nærmeste gården.
Fem år før kirka ble bygd kom et lite navneskifte, da Jensvold ble til Jensvoll. Jensvoll kirke ble bygd av tømmer gitt av Røros kobberverk. Både Hiortstiftelen og Kjerstine Langen ga kirkeklokker til kirken, og orgelet og alterbildet fra 1884 kom fra Trondheim Fengselskirke. De tenkte kanskje at det passet bra med et Jensenorgel i Jensvoll kirke.
Trondheim fengselskirke lå vegg i vegg med det gamle tukthuset, og ble nedlagt da lokalene skulle gi plass for Frostating Lagmannsrett i 1921. Orgel og alterbilde lå på lager, i fem år, før det ble fraktet oppover Gauldalen. Nå er Jensenorgelet hentet fram fra lager igjen, etter 70 år i kasser på loftet.
Jensenorgel er legendariske musikkinstrumenter, som det finnes i flere norske kirker. Mannen som lagde instrumentene het Claus. Han ble født i 1817 i Schleswig-Holstein, som er den nordligste provinsen i Tyskland. Dette området var da Claus ble født, en del av Danmark. Selv om Danmark hadde skilt lag med Norge tre år før Claus Jensen ble født, skulle han bli Norges mest betydelige orgelbygger.
Han kom til Norge rundt 1837 og bygde sitt første orgel for Korskirken i Bergen. Senere bygde han orgler til et stort antall norske kirker, hvorav mange fortsatt er i bruk, f.eks. i Brønnøy kirke i Brønnøysund, Trefoldighetskirken i Oslo, Ilen kirke i Trondheim (1889), Bjorbekk kirke i Arendal (1876), Tromsø domkirke og Veum kirke i Fyresdal.
Orgelet som ligger på loftet i Glåmos kirke var altså ett av to han bygde i Trondheim på slutten av 1880-årene. For musikk-kjennere kan vi fortelle at Jensen bygde pipeorgel i den «symfoniske» tradisjonen, en type som er knyttet til romantikken.
I 1939 skiftet Jensvoll navn til Glåmos, og ikke mange år senere, ble Jensenorgelet nedmontert og lagt på lager. Det var da misnøye med lyden. Nå vet vi at lydbildet ble ødelagt av at orgelet var feilplassert i kirkebygget. Det sto vendt mot siden av galleriet, og utformingen gjorde at lyden som kunne høres i kirkerommet, trolig ikke var som det er nå. Nå er orgelet montert ut mot kirkerommet og glåmosingenes hellige hus fylles med orgeltoner fra Jensens gamle mesterverk, som aldri før.
Under krigen ble Jensenorgelet erstattet av et Jørgensenorgel. Nå er det Jørgensenorgelet som ikke holder mål lengre. De siste årene har musikken i gudstjenestene på Glåmos kommet fra høyttalerne knyttet til et el-orgel. Nå har Glåmos kirke tre orgel organistene kan velge mellom, selv om Jørgensenorgelet trenger en real oppussing.
