Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 22 finner Ohyraleken, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.
Den 17.12.21 hadde Femundløpet et møte med kriseledelsen i Røros kommune og kommuneoverlegene i de kommunene løpet går gjennom. Den brede dialogen er viktig for en sikker gjennomføring av løpet, slik situasjonen er rundt anbefalinger og forskriftsfestede koronatiltak akkurat nå. Vi følger alle spent med på utviklingen.
Nye strenge nasjonale smitteverntiltak ble iverksatt med virkning fra 15.12.21 med en virketid på fire uker. Dette betyr at Regjeringen omkring 11.01.22 vil komme med nye vurderinger. Hva disse vurderingene er vet ingen pr i dag.
– Det er bare å håpe at vi alle har vært «flinke» og bidratt til å få ned smittetallene og vaksinasjonstallene opp, slik at Regjerningen og helsemyndighetene kan åpne noe opp, uttaler Femundløpets covid-19 koordinator Guro Mathisen og daglig leder Jon Anders Kokkvoll.
– Om det åpnes for Femundløpet 2022 tar vi i dag høyde for at det blir en eller annen restriksjon. For våre deltakere oppfordrer vi til å trene på sjekkpunktrutiner og gode hvilerutiner utendørs, uten bistand, sier Kokkvoll. Femundløpet møter igjen kommunelegen den 13.01.22, eller før om situasjonen åpner for det. I forkant av Femundløpet 2021 ble det utarbeidet planer for gjennomføring av løpet, under strenge smitteverntiltak.
Denne er oppdatert og forelagt kriseledelsen i Røros kommune og kommunelegene i regionen. Deres tilbakemelding er klar; med forbehold om nasjonale tiltak gir kommuneoverlegene tommel opp for gjennomføring etter de planer for gjennomføring og smittevern som Femundløpet har presentert. Se Intervju med kommuneoverlege i Røros kommune, Marius Kaland under.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 21 finner vi Anna fra Røros, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.
Øverste sjef i Air Leap, Jon Melkerson, sier samkjøringene mellom Rørosruta og Ørlandsrute er en midlertidig løsning. Pandemien har igjen ført til at det er få passasjerer i luftfarten, og behovet dekkes godt med felles fly til de to trønderbyene. Røros blir en periode en mellomlanding på flyruta mellom Ørland og Oslo, slik det var også tidligere under pandemien.
Air Leap skal inn å overta driften av Rørosruta med en ATR 42, så raskt som mulig, og senest innen utløpet av april 2022. ATR 42 er den samme flytypen som Coast-Air i sin tid brukte på Rørosruta.
Jon Melkerson sier ei leieavtale med Amapola var den beste mulige løsningen nå.
Jon Melkerson i Stockholm intervjuet av Tore Østby på på Google Meet
Christian Elgaaen har vært mye i kontakt med Samferdselsdepartementet, om flyruta på Røros. Han har flere ganger reagert sterkt på at passasjerer med billett, ikke har fått være med flyet, og uttalt at Air Leap ikke oppfyller konsesjonsvilkårene. Han har også kommet med flere krav til hvordan flyruta bør være. Når løsningen kom på bordet i dag, var ikke alle ønsker oppfylt.
Christian Elgaaen intervjuet av Tore Østby på google Meet.
Christian Elgaaen har i kveld kommet med denne offisielle uttalelsen:
Overordna så er det bra at det endelig kommer avgjørelser om flyruta, men løsningene er ikke det vi helst ønsket oss.
Jeg er svært redd for at den midlertidige løsningen fra 3. januar vil gi oss nye og andre problemer. Nattparkert fly på Røros er viktig for oss for å sikre best mulig regularitet, og det nye flyet kan ikke stå på Røros på natta fordi det er stort for hangaren. Vi har dårlige erfaringer med sammenkobling med andre lufthavner fra i fjor. Røros-Oslo må fortsette å være en selvstendig flyrute. Alt dette har jeg vært tydelig på til departementet gjentatte ganger.
Et nytt og totalt ukjent selskap for de fleste skal altså starte å trafikkere ruta, attpåtil midt på vinteren. Det er ikke det beste utgangspunktet. Jeg mener at Samferdselsdepartementet ikke har lyttet tilstrekkelig nok til våre innspill. Så dette er jeg kritisk til.
Det er også en stor utfordring knyttet til Air Leaps omdømme og tillit i lokalsamfunnet og regionen. Det må virkelig jobbes hardt fra selskapet for å gjenskape tilliten til flytilbudet mellom Røros og Oslo. De har over tid ikke levert et tilfredsstillende tilbud. Derfor burde de ikke fått fortsette å operere flyruta vår.
Jeg er veldig spent på om den permanente løsningen med en helt ny flytype fra senest april faktisk lar seg gjennomføre. Det betinger, i tillegg til å gjenvinne tillit, at Air Leap får skikk på sine andre problemer, som for eksempel mangel på gjennomgående billetter. Det er også tydelige og mange tilbakemeldinger om at billettene på ruta er altfor dyre. Det ønsker jeg også at Air Leap gjør noe med.
Jeg har en klar forventning om at departementet følger Air Leap tett framover, og sørger for at de faktisk leverer det de skal. Lufthavnrådet vil fortsette å jobbe for og bidra til et godt og forutsigbart flytilbud mellom Røros og Oslo.
Fra 3. januar kjører Air Leap direktefly til Stockholm en gang i uken. Dette gjøres i forbindelse med at flyet skal til Arlanda for rutinemessig service. Retur fra Stockholm til Røros foregår med mellomlanding i Oslo.
Da Air Leap fikk anbudet på Rørosruten for to år siden, kom det tidlig signaler om å at det var et ønske å få opp direkteflygninger mellom Røros og den svenske hovedstaden.
Flyet som settes opp nå, kan ses på som en liten prøvesten i forhold til det. Covid gjør at det nå er lite passasjerer for flyselskapene, men det gir en mulighet til å prøve ut det praktiske opplegget.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 20 finner vi Pols ette’ Henning Trøen, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 19 finner vi Mårråslek nr. 3, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke 18 finner vi Henrik Mølmann, og som alle lekene på plata, har den en spesiell historie.
Drømmen om å gjenta suksessen fra 2009, med stor julegudstjeneste på Malmplassen på julaften, falt i grus med de nye tiltakene mot covid 19. Det lar seg ikke gjøre med gudstjeneste hverken inne eller ut på Røros. Derimot blir det utegudstjeneste både i Brekken og Glåmos.
Første juledag blir det julegudstjeneste på Røros med plass til 50 personer. Til den blir det påmelding og det er først til mølla som gjelder. Prest Vivi Schwencke Johnsbråten skulle holde utegudstjeneste på julaften, og litt skuffelse over at det ikke blir noe av er det. Hun gleder seg ihvertfall over å har fått selskap på kontoret.