Striden om konsesjonskraft mellom Ren Røros AS og Røros kommune har blitt saken som har gått og gått, men aldri kom til retten. I dag signerte styreleder i Ren Røros Lars Stenvold Wik og ordfører Sadmira Buljubasic en uoppsigelig avtale, som bestemmer hvor skapet skal stå for all ettertid. I TV-vinduet under kan du se hele den historiske pressekonferansen.
Avtalen som nå er inngått mellom Ren Røros AS og Røros kommune, kom på plass fordi begge parter ønsket en avklaring. Partene havnet i denne situasjonen, fordi det ble bestemt at alle norske E-verk skulle ha offentlig eierskap.
Røros E-verk var et av de de første e-verkene som ble etablert i Norge. Kraftproduksjon startet allerede i 1897, og da i regi av Røros kobberverk. Det handlet fra starten om å elektrifisere gruvedriften.
2. juni i 1912 ble E-verket stiftet som et andelslag, som besto av alle huseiere som var abonnenter på lys og kraft. Fra starten var e-verket 100% privateid. I 1976 ble Røros Elektrisitetsverk AS etablert. Da var det 2000 andelseiere som fikk en A-aksje à kroner 50 hver, og tilsvarende fikk Røros kommune 2000 aksjer à kroner 50. Det kommunale eierskapet var fra da 50%.
I 1986 ble den kommunale eierandelen økt til 67%, og det skjedde av tvingende nødvendighet for videre drift. Konsesjonen selskapet fikk for å drive Kuråsfossen kraftverk ble gitt i 1936, og var tidsbegrenset. Stortinget hadde i 1985 vedtatt at en betingelse for tidsubegrenset konsesjon skulle være ⅔ offentlig eie.
Røros kommune betalte aldri kontant for sine eierandeler, men en del av avtalen var at Røros E-verk selv skulle disponere konsesjonskraften. Slik har praksisen vært siden. Konsesjonskraften er en del av inntektene fra kraftsalg, som tilfaller kommunene der naturressursene er utnyttet.
I alle årene som har gått siden, har Røros kommune ikke tjent penger på sin konsesjonskraft slik andre kraftkommuner, som for eksempel Tydal kommune har gjort. Inntektene kommune sa fra seg, viste seg på grunn av prisutviklingen, å bli betydelige beløp.
Det er sagt og skrevet mye om kommunens store tap på denne ordningen, men det er aldri beregnet nøyaktig. En del av bildet er at kommunen fikk aksjene uten å betale for dem, og at Røros kommune, som ⅔ av aksjene har fått utbetalt utbytte av selskapets overskudd, og vunnet på verdistigningen i selskapet.
Avtalen som har kommet på plass nå, kommer som resultat av at begge partene ønsket en løsning på en langvarig og energitappende konflikt. Det skjedde etter et initiativ fra tidligere ordfører Isak V. Busch, som har forhandlet på vegne av kommunen sammen med Kjell Magnus Krog (H).
Arkitektene bak den endelige løsningen er partenes advokater. Røros kommunes advokat i prosessen har vært Ulf Larsen fra advokatfirmaet Lund og co.
Om avtalen er god eller ikke, vil det trolig være forskjellige meninger om hos begge parter. Utgangspunktet var at Røros kommune ville ha alle konsesjonsinntektene, og utgangspunktet for Ren Røros AS var å beholde alle konsesjonsinntektene fremover, slik avtalen som opphørte i dag slo fast.
Den nye avtalen bestemmer at for gamle utbygginger beholde Ren Røros AS disposisjonsretten, og for nyere og fremtidige utbygginger, får kommunen konsesjonsinntektene. Trolig vil riktig beskrivelse av resultatet bli omtrent som følger. Ingen av partene er helt fornøyd. Noen på begge sider av konfliktaksen vil noen være svært misfornøyd. Et mindretall i kommunestyret stemte i dag for å avvise forhandlingsresultatet. Noen av de private eierne er, etter det Rørosnytt kjenner til, heller ikke fornøyd.
Kommuneledelsen og ledelsen i Ren Røros er nok lettet over at en gammel slitsom konflikt er parkert. Det var god stemning under den høytidelige signeringen i dag.
