+ Skal gjennomføre undersøkelser av barnas skolevei

I møtet i Trafikksikkerhetsutvalget i dag ble det bestemt å gjennomføre Barnetråkk i løpet av våren. Barnetråkk er en undersøkelse som forteller noe om barnas skolevei og hvordan de bruker nærmiljøet sitt.

Bestemmelsen om å gjennomføre undersøkelsen kommer etter innspill fra publikum om høye hastigheter og uoversiktlige kryss i barnas skolevei. Blant annet i krysset Stormoveien og Tollef Bredals vei. Leder for TSU Jon Anders Kokkvoll sa i møtet at Barnetråkk vil gi utvalget og kommunen et bedre grunnlag for å gjennomføre trafikksikringstiltak som vil trygge skoleveien for elevene. 

– Vi bestemmer at vi gjennomfører Barnetråkk i løpet av våren. Det vil gi oss et bedre tallgrunnlag for å ta grep som sikrer barnas skolevei, sa han. 

Forrige gang det ble gjennomført en slik undersøkelse var for fire år siden. Som regel blir undersøkelsen gjennomført på et utvalg av trinn i grunnskolen. 

I trafikkmålingene fra Tollef Bredals vei kjørte 52,72 prosent av bilene for fort. Max hastighet målt var 79 kilometer i timen. Illustrasjon: Skjermbilde fra målingene.

Innspillene fra beboere har kommet etter resultatene fra trafikkmålinger som kommunen har gjennomført har bekreftet inntrykk om trafikkmengder og hastigheter som skaper utrygge situasjoner for myke trafikanter. I Tollef Bredals vei brøt over halvparten av bilene fartsgrensen i perioden hvor trafikkmålingen foregikk.

Beboere har etterspurt hva målingene skal brukes til og om resultatene får direkte utslag i konkrete tiltak fra kommunenes side.

I tillegg ble det i møtet i dag bestemt å gjennomføre trafikkmåling i krysset ved Fjellheimen. Nye boligfelt I Langseth og Vola og mulighetene for en ny barnehage i Verket gjør at en sikker kryssing av Johan Falkbergets vei vil være en grunnleggende forutsetning for at barn kan føle seg trygge på vei til skolen. Trafikkmålingen her vil gi et grunnlag for å si hvor mange fotgjengere som krysser veien i tillegg til å måle trafikkmengden av biler på Johan Falkbergets vei.  

Stengt på grunn av uvær

Fylkesvei 705 Brekken – Stugudal er stengt på grunn av uvær. Det er kraftige vindkast 29 meter pr. sekund og lett snøvær på Langsvola nå. Yr melder at det vil fortsette å være mye vind til i ettermiddag. Det er uvisst hvor lenge veien vil være stengt.

Stengt inntil videre

Fylkesvei 705 Brekken – Stugudal er stengt på grunn av vanskelige kjøreforhold. Det er kraftig snøfokk om vind opp mot 25 m/s i kastene. Det er meldt kraftig vind og snøvær ut over dagen. I følge Yr vil ikke vinden avta før søndag formiddag.

Fv 705 er åpnet

Fv 705 Stugudal – Brekken er åpnet etter at veien ble stengt på grunn av uvær tidligere i dag. Det er snø- og isdekke, stedvis bart og vått på veien.

Fv 705 midlertidig stengt

Fv 705 Stugudal – Brekken ble midlertidig stengt klokken 11.00 i dag. Veien er stengt på grunn av uvær. I dag er det meldt litt snø og stiv kuling fra nordvest med vindkast på 21 m/s.

Uakseptabelt å ta bort direktebussene mellom Røros og Trondheim

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Spørsmål til fylkesordfører som stilles på Fylkestinget i Trøndelag 3.-4.mars:

Ikke før var den underlige kampen om fortsatt wc på bussene mellom Røros og Trondheim vunnet, før en ny og dessverre dårlig ide fra AtB dukker opp: Flere ruter mellom Røros og Trondheim foreslås nå ikke lenger gå direkte, men medføre bytte av buss på Støren.

«Frostaerklæringen», som er de rød-grønnes politiske styringsdokument, utrykker store ambisjoner om å utvikle kollektivtilbudet, både som et middel til det grønne skiftet, og for å styrke bo- og arbeidslysten i distriktet i Trøndelag.

Bjørn Salvesen (Uavhengig). Foto: Iver Waldahl Lillegjære

På første side i innledningen står det blant annet:

– Trøndelags styrker og fortrinn skal utvikles videre gjennom en satsing på «transport og kommunikasjoner i hele fylket».

Under kapittelet «Transport i Trøndelag» er et av punktene:

– Vi vil jobbe for et godt gjennomgående kollektivtilbud der tog, buss og båt korresponderer med hverandre for å unngå lang reisetid ved kollektivreiser.

AtB sine egne undersøkelser viser at Trondheim er hovedreisemålet for kollektivreisende i både Røros og Holtålen kommuner, blant annet for viktige sykehusbesøk. Og buss er brukt av barn og unge som naturlig nok kun har kollektivtilbud som eneste alternativ når reisen ikke skal foretas sammen med foresatte. Et bussbytte på Støren vil utvilsomt oppleves som en forringelse av busstilbudet, som igjen vil ha som konsekvens økt bilbruk eller at reisen ikke vil bli foretatt. Mindre bruk av busstilbudet vil ved neste korsvei øke presset på at tilbudet kuttes helt.

Spørsmål: Mener fylkesordfører at oppstykking av bussreiser mellom Røros og Trondheim med bussbytte på Støren er forenelig med de nevnte ambisjonene i Frostaerklæringen?

Bjørn Salvesen (uavhengig)

Fylkestingsrepresentant Trøndelag

Politiet advarer mot glatte veier

Det er ekstremt glatt nå i store deler av Trøndelag på grunn av underkjølt regn. Det meldes om flere biler som har kjørt av veien. Politiet sliter med å komme seg frem til oppdrag. Vi anbefaler å la bilen stå.

Veitrafikksentralen melder at brøytemannskaper sliter med å komme seg på jobb pga at det er så glatt.

+ Atskillig dyrere søknad enn planlagt

Kostnaden for innsendingen av søknaden til den nye bompengefinansierte fv. 30 blir atskillig dyrere enn først antatt. Nye retningslinjer for bompengepakker gjør at forprosjekteringen kan få en prislapp på over åtte millioner kroner.

– Når vi startet å planlegge prosjektet så gikk vi ut fra et regelverk som sa at vi måtte ha minst én godkjent reguleringsplan på et av de større tiltakene i hele bompengeprosjektet.  Etter hvert har det kommet nye retningslinjer som gjør at vi er nødt til å planlegge et vesentlig større omfang av de tiltakene vi skal ha. Dermed blir kostnadene også deretter, sier seniorrådgiver hos Trøndelag fylkeskommune Rannveig Skansen til Rørosnytt.

De foreløpige kostnadsrammene for planleggingen ligger på 8 470 000 kroner. Skansen understreker at kostnadsøkningen ikke dreier seg om at bompengeprosjektet har blitt mer omfattende enn planlagt.

Rannveig Skansen fra Trøndelag fylkeskommune her fra foredraget hun hadde for politikerne på Røros i fjor sommer. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Det er ikke det at prosjektet har blitt mer omfattende. Det er grunnlaget vi må lage før vi sender inn bompengesøknaden til Stortinget som har blitt større. At vi må ha et mer planavklart grunnlag enn det vi trodde når vi startet denne prosessen, forteller Skansen. 

Reguleringsplanleggingen er en del av forberedelsene til Trøndelag fylkeskommunes arbeid med søknad til Stortinget om et bompengeprosjekt for fv. 30 mellom Støren og Røros. Prosjektet vil ha en samlet ramme på ca. 1,2 milliarder kroner. Håpet er at arbeidet skal starte i 2024. 

Snill fylkeskommune

Hvis beløpet på 8,47 millioner skulle ha vært dekket av Midtre-Gauldal, Holtålen og Røros kommune så ville man ha slitt med å få finansiert planleggingen. Heldigvis er det Trøndelag Fylkeskommune som forskutterer de økte utgiftene. 

– Vi må sørge for å sette av planmidlene gjennom våre egne budsjetter. Når det gjelder reguleringsplanlegging så kan man få det dekt av bompengene som blir betalt inn i ettertid. Så selv om vi legger ut for pengene til planlegging så vil vi få tilbake disse pengene hvis vi får et godkjent bompengeprosjekt. Det vil også kommunene få igjen selv om det beløpet de legger ut er av en annen størrelsesorden, legger Skansen til. 

Beløpet de tre kommunene må sette av til planlegging er 250 000 hver. Resten forskutteres av fylkeskommunen. Skansen sier at risikoen i dette er hvis ikke prosjektet blir gjennomført. 

– Risikoen er hvis noe skulle skje og bompengeprosjektene ikke blir gjennomført. Da kan vi tapene pengene vi har lagt ut til reguleringsplanleggingen.  Det er en risiko vi blir nødt til å ta, understreker hun.

Påvirker tidsplanen

– Dette får ikke konsekvenser for fremdriften i prosjektet?

– Vi arbeider videre med prosjektet med samme målsettinger, men på grunn av at vi må planlegge noe mer, vil det påvirke framdrifta blant annet ved at tidspunkt for lokalpolitisk behandling, innsending av grunnlag av bompengesøknaden til behandling i stortinget, og dermed også byggestart, skyves ut noe i tid, sier Skansen.

Hun understreker at de vil hele tiden sørge for å ha avklart kostnadsspørsmålet politisk hvis det dukker opp store endringer. 

– Planleggingskostanden vil ikke vokse inn i himmelen og vi vil sørge for at vi har politisk backing hvis det skulle dukke opp såpass store summer at vi må avklare det med politikerne, legger hun til.

+ Nytog på rørosvisitt

Det nye bimodale toget som skal gå på Trønderbanen, Meråkerbanen og Rørosbanen var innom Røros i dag på en snarvisitt.

Toget var ute på en testtur på Rørosbanen i sørlig retning rett før klokken 11:00 i formiddag. Det var 40 tonn med sand ombord på toget for å simulere fullt tog med passasjerer og last. Det er nyttig å få testet dieselfremdriften i skikkelig kulde og det får man i fullt monn på Rørosbanen i disse dager.

Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik har tidligere uttalt at togsettene vil bli satt inn i trafikk i løpet av 2021.

– Faktum er at alle de 14 nye togsettene som planlagt vil settes i trafikk, hovedsakelig på Trønderbanen, i løpet av 2021, sier jernbanedirektør Kirsti Slotsvik.

Tegningen viser den lille mellomvogna for dieselmotorer, senere kan denne evt erstattes med f.eks batterier eller annen teknologi. (Illustrasjon: Infokraft/Jernbanedirektoratet)

De bimodale togsettene er i stor grad identiske med type 74 og 75 slik vi kjenner dem fra før, forskjellen ligger i at togene har en ekstra liten mellomvogn der dieselmotorer av den moderne typen (Euro6) er plassert.

Disse motorene driver generatorer som leverer strøm til toget når det ikke kjører på vanlig måte under kontaktledning. Lokal- og regiontrafikken i Trøndelag går på strekninger både med og uten kontaktledning og bimodale eller hybridtog er derfor godt egnet. De eksisterende diestogene i denne trafikken, type 92, ble levert på midten av 1980-tallet og har nådd sin tekniske levealder.

I slutten av 2018 inngikk Norske tog og den sveitsiske togprodusenten Stadler Rail avtale om leveranse av de 14 bimodale togsettene. Alle togene skal være levert innen utgangen av året, noe som betyr en framskynding av leveransen. 

+ Vedtak for Coop tilslutt

Myke trafikanter ble satt opp mot Coop Midt-Norge sine behov i kveld under sluttbehandlingen av detaljreguleringsplanen for Havsjøveien 3 og 5.

Flere representanter understreket behovet for å ivareta de myke trafikantene i det som er et meget trafikkert område. Reidun Roland gikk lengst i dette ved å forlange at rundkjøring og kulvert skulle være etablert før Coop kunne åpne butikken sin. Et såkalt rekkefølgekrav som ble ønsket tatt inn i vedtaket og dermed ble et tilleggsforslag som kom til votering. 

Ordfører Isak Busch (Ap) minnet om at saken var til sluttbehandlig og at slike store krav så langt ut i saksbehandlingen ikke ville være ønskelig da saken har vært til politisk behandling tre ganger tidligere. 

– Det er Røros kommune som har hatt ansvaret for at trafikkmengden har økt slik i området at det er behov for en rundkjøring. Ikke Coop som etablerer en butikk nå  Dette skjedde når kommunen vedtok reguleringsplanen for Gjøsvika for 20 år siden, sa Busch.

Det ble også minnet om at en utsetting  av et vedtak ville få negative konsekvenser for etableringen av parkeringshus i området det Coop Prix ligger i dag. 

Likevel lanserte Rob Veldhuis (H) et utsettingsforslag som gikk ut på at trafikksikkerhetsutvalget skulle bli hørt som høringsinnstans i saken. Etter debatt og forsikringer fra Kokkvoll (Ap) om at de skulle klare å ivareta trafikksikkerheten i dialog med fylkeskommunen som vegeier frafalt Veldhuis endringsforslaget.

Tilleggsforslagene fra Roland falt mot 21 og 26 stemmer.

Tilleggsforslaget fra planutvalgsmøtet i forrige uke om at kommunen ved trafikksikkerhetsutvalget skal gå i dialog med fylkeskommunen om å sette ned fartsgrensen i området ble enstemmig vedtatt. Slik kan man si at de myke trafikantene blir ivaretatt videre i prosessen.