Arbeiderpartiet vil foreslå for stortinget, at fylkeskommunen tar over ansvaret for Vegstasjonene, og at de samlokaliseres med videregående skole. I dag har stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø vært i møte med skoleledelsen og Arbeiderpartiets ordførerkandidater i Røros og Holtålen.
Målsetningen er å få på plass et stortingsvedtak om å prøve dette ut. Røros Videregående skole og Trøndelag Fylkeskommune er da tenkt å være vertskap for et pilotprosjekt.
Drøyt 10 000 har vinteren 2018-2019 skrevet seg inn i bøkene til Turutvalget i Røros Tur-og Løypeforening. Den mest populære trimposten er krysset i Sikkilsdalen – Skåkåsen med 1987 besøk.
-Dette viser at folk flest går mye på tur, mest i våre velpreparerte skiløyper, men også til trimposter på barmark eller der de selv tråkker løyper. Vi håper alle som besøker postene skriver seg inn i bøkene våre. Det gir oss en bedre oversikt over bruk av våre skiløyper, Turutvalget i Røros Tur-og Løypeforening.
Sommerens trimposter er nå på plass. Disse er: Muggruva, Røsjøen Gruve, Skistuggu, Varglibusta, Stikkilsdalskrysset, Avholdshytta,Skåkåsstenen, Mølmannsdalsgården, Fjelkjerka på Enersvola, Bersvendsåsen/Vardhøgda og Quintushøgda.
5., 6. og 7. klassetrinn ved Røros skole deltar som vanlig med følgende trimposter som turmål i en konkurranse mellom klassene: Fjellkjerka på Earsvola, Avholdshytta, Mølmannsdalsgården og Bersvendsåsen/Vardhøgda.
Sommerens malmleterposter er på plass senest 15. juni: Kvitmammen, Vigelpiken, Gråhøgda Hummelfjellet, Kvernskardet (allerede på plass på toppen), Kjøliskarven, Falkhøgda, Vardhøgda, Nørderhogna, Tynsethøgda og Elgpiggen.
Nærmere informasjon om veivalg m.v. er å få hos Intersport Røros i Domussentret og på Tur-og Løypeforeningens informasjonstavler ved de fleste parkeringsplassene.
-Det er mye god helse i å besøke våre trim- og malmleterposter, sier Turutvalget.
Resultater av trimposter i Røros nærområde vinteren 2018/2019:
Til sammen:10592
Rådmannen går inn for at en klage på avslag om etablering av apotek på Øverhagaen tas til følge. Med klagen ligger uttalelser fra fastlegene og forvaltningskontoret, helse- og omsorgstjenester. Planutvalget avslo den opprinnelige søknaden, begrunnet med ønsket om at handel ska foregå i sentrumsgatene. Rådmannen trekker i saksutredningen nå fram flere ulemper ved å etablere et apotek i sentrumsgatene.
Det er ikke korte avstander mellom lokaler i gatene og nødvendige parkeringsplasser for et apotek.
Etablering av et nytt apotek i gatene vil medføre uønsket miljøbelastning i form avunødvendig persontransport med bil og taxi.
Letetrafikk medfører mye unødvendig luftforurensning og går ut over trafikksikkerheten.
Etablering av et apotek i Falunveien vil være i tråd med kommunens klima og miljøplan. Det vil også legge til rette for at en kan redusere transport avstander for medisiner til og for brukere av helse og omsorgssenteret.
Det har vært apotek i Kjergata tidligere. Tilgjengelighet og mangel på parkeringsplasser var en stor utfordring for flere.
Det er sannsynlig at kommende sentrumsplan vil resultere i mindre parkering i sentrum.
Området på Øverhagaen er regulert for industri. Derfor krever etablering av apotek en dispansasjon fra reguleringsplanen. I området har det vært handelsvirksomhet siden åttitallet. Bygget det søkes om å etablere apotek i nå, ble bygd i 1990. Fra starten rommet bygningen klær og møbler, og bygget fikk navnet Hagasenteret.
Hell Bil og Rema 1000 var etablert noe tidligere. Møbelavdelingen ble avviklet etter et års drift, og en Europris-lignende butikk overtok disse lokalene. Klessenteret ble drevet i ca. 2 år. I 1993 overtok Ola Skott bygningen, det ble senere bygget på i begge ender, og har blitt drevet som Møbelbutikk de siste 25 årene.
Tiltakshaver ved Kjersti Røberg, søkte om dispensasjon for å etablere et apotek 2. februar i år. Søknaden ble avslått slik av utvalget for plansaker:
«Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om plankrav- og tillatelse til etablering av detaljhandel utenfor senterområdet som omsøkt.»
Torsdag behandler Planutvalget ankesaken. Om Planutvalget står på sitt, avgjøres saken av Fylkesmannen.
Politiet ønsker tips om hva som har skjedd, da det ble påført store skader på en parkert bil på den øvre parkeringa ved Rørosmuseet. Det må ha skjedd mellom klokken 09:00 og 20:30 i dag.
Det er en grå Toyota Rav4 som har blitt påført stor skade på venstre side. I følge politiet er den sannsynligvis påført av et kjøretøy med lys farge.
De som har sett noe bes ringe politiet på 47979724.
Den regionale Industriklyngen NMCC er 1 år og markerer dette med å lansere en helt ny nettside.
Norwegian Mass Customization Cluster er et nettverk av industribedrifter i Rørosregionen. Informasjon og aktiviteter i klyngen er nå samlet på et felles nettsted. Frontal Media står for design og leveranse av siden.
Nettsiden finner man ved å gå inn på www.nomcc.no, eller ved søke på Rørosklyngen.
Felles workshop
Nylig var bedriftene i NMCC samlet på Vauldalen Fjellhotell for en todagers workshop. Samlingen var med på å markere ett år som klynge og sette fokus på fremtidige utviklingsprosjekt. Den nye nettsiden ble offisielt lansert for deltakerne på samlingen.
Regional industriklynge
NMCC er en regional industriklynge hvor alle virksomhetene driver større eller mindre grad av kundetilpasset produksjon. Formålet med klyngesamarbeidet er å øke den nasjonale og internasjonale konkurranseevnen til virksomhetene i klyngen. NMCC ledes av representanter fra ledelsen i samtlige deltagerbedrifter. Rørosregionen Næringshage er engasjert til å fasilitere og administrere klyngens aktiviteter
Klyngen består i dag av 10 bedrifter; Røroshytta as, Flokk AS, Røros Produkter AS, Røros Metall AS, Os ID AS, Norbit EMS AS, Johan Kjellmark AS, Røros Tweed AS, Røros Elektrisitetsverk AS og Røros Dører og Vinduer AS.
Tematiske arbeidsgrupper
Klyngens arbeid organiseres gjennom arbeidsgrupper med ulike fokusområder. I det tematiske arbeidsgruppene sitter det ressurspersoner fra hver bedrift. Til nå har de jobbet innenfor følgende områder:
I tillegg til interne møter i de tematiske arbeidsgruppene, har aktivitetene i klyngen sentrert seg rundt bedriftsbesøk hos medlemmene og felles kurs og kompetansehevende tiltak.
NMCC
Norwegian Mass Customization Cluster (NMCC) er et nettverk av industribedrifter i Rørosregionen.
Klyngens fokus ligger i arbeid med masseprodusert skreddersøm (eng.: Mass Customization).
NMCC er en regional industriklynge hvor alle virksomhetene driver større eller mindre grad av kundetilpasset produksjon. Formålet med klyngesamarbeidet er å øke den nasjonale og internasjonale konkurranseevnen til virksomhetene i klyngen. Klyngen arbeider for økt verdiskaping, lønnsomhet og innovasjonsevne i bedriftene gjennom aktiv samhandling og utviklingsprosjekt.
Bedrifter:
Flokk as (Produsent av HÅG)
Os ID as
Røros Dører og Vinduer as
Røros Tweed as
Røroshytta as
NORBIT EMS as
Røroshetta / Røros Metall as
Røros E-Verk AS
Røros Produkter as
Johan Kjellmark as
I ettermiddag, 26.mai skal det være fortellerforestilling hos Thomasgaarden. Det er fortellerkunstneren Mimesis Heidi Dahlsveen som er på besøk på fortellerscenen denne gangen.
Mimesis Heidi Dahlsveen har arbeidet som fortellerkunstner siden 1996 i både inn – og utland. Hun deltatt på flere festivaler og i tre EU prosjekter som omhandler den muntlige fortellerkunsten. Hun er førstelektor i muntlig fortellerkunst ved OsloMet og i 2008 ga hun ut fagboken “innføring i muntlig fortellerkunst”, Universitetsforlaget.
Mimisis Heidi Dahlsveen har vært Kirsti Sæters lærer i fortelling, og det siste året har de jobba sammen i prosjektet «Den immaterielle kulturarven i vår samtid som ble avsluttet med forestillinger i Oslo 23.-24. mai.
«Hun dyttet til han og hans pukkel på ryggen, var ingen pukkel, men to sammenfoldede vinger.»
-Dette er en fortellerforestilling om minner og hvilke fortellinger vi ønsker å fortelle om oss selv og andre. Fortellerforestillingen beveger seg mellom det historisk korrekte og den fantastiske fantasien. Forestillingen består av en rekke fortellinger som handler om å finne en plass i en historie. Fortellingene i forestillingen handler om oss selv, om de minnene vi forteller og de vi glemmer, sier Kirsti Sæter i Røros Fortellerscene.
Politiet har gjennomført en promillekontroll i Røros sentrum i formiddag med meget godt resultat. Nesten 100 ble kontrollert, uten at noen fikk utslag på testen.
I formannskapsmøtet onsdag 29. mai skal Formannskapet peke ut tre satsingsområder for Røros kommune. Saken er basert på Kommunestyrets dialogmøte 2. mai. Dette er del av budsjett- og økonomiplanarbeidet i kommunen. Valgene som gjøres skal til slutt gjenspeiles i kommunebudsjettet. Etter Formannskapets behandling av saken, skal den til kommunestyret.
I Røros kommune har i de senere år startet budsjett- og økonomiplanarbeidet på våren. i dialogkonferansen deltok politikere, virksomhetsledere og tillitsvalgte. Det ble delt inn i seks grupper, og det er gruppenes forslag som ligger til grunn for behandlingen i Formannskap og kommunestyre.
Dette er hva gruppene kom fram til:
1 Langsiktig plan for byutvikling
2. Tiltak mot spesielt utsatte grupper
3. Bibliotek Ombygging, rehabilitering av helsesenteret tilbake i økonomiplanen.
1. Prioritere stedsutvikling av Røros sentrum med randsone.
Dette inkluderer også bibliotek, næringsarealer (hvilke typer næring skal en ha i ulike områder), boområder, kryssing av jernbanen, gang og sykkelveier
2. Prioritere arbeid med å ta inn etterslep på kommunal bygningsmasse.
I dette arbeidet må en også prioritere hvordan en kan tilrettelegge for ulike bogrupper. Eksempelvis rus og psykiatri, bofellesskap og hardbruksboliger. Lage en plan for salg og utvikling av kommunale utleieboliger. Denne planen må svare til behovet.
3. Prioritere næringsarbeidet med spesielt fokus på primærnæringene.
1. Omdømme – på alle nivå.
2. Eiendomsforvaltning
3. Barn og oppvekst
1. Barnehageplass til alle, til enhver tid.
2 Eiendomsforvaltning
kommunale boliger/hardbruks bolig. (Bokollektiv, Fra å leie til å eie)
3. Sentrumsutvikling; Bibliotek
1. Primærtjenestene:
2. Bolig- og planpolitikk
Nye og alternative boligområder – Sentrumsplan
3. Klima og miljøplan
Gang og sykkelvei rundt 3-kanten i Røros
1. Bolig- og planpolitikk
Bibliotek i forbindelse med sentrumsutvikling, derunder videre utvikling av bybilde, boligtomter etc.
2. Næringsutvikling i langsiktig perspektiv
3. Eiendomsforvaltning, herunder for eksempel boligsosialt arbeid og bruken av kommunale bygninger.
Det ligger i handlingsplan å utrede bofellesskap for psykisk syke, er det mulighet for bruksendring av eksisterende boliger?
Røros E-verk gikk på en smell i 2018, og årsregnskapet viser et underskudd på 16.667.719.- kroner. Det betyr at det ikke blir noe utbytteutbetaling hverken til Røros kommune eller de andre eierne i 2019. Det betyr også lavere skatteinngang for Røros kommune.
Røros E-verk har hatt en kraftig økning i inntektene fra 168,5 millioner kroner til nesten 190 millioner kroner. Underskuddet skyldes blant annet store avskrivninger, forholdsvis større utgifter til kjøp av kraft og økte lønnsutgifter. I fjor kom Røros E-verk ut med et overskudd på 8,2 millioner kroner.
Årsberetning og regnskap behandles i Røros E-verks generalforsamling 28. mai. Dette kan bli tidenes siste generalforsamling i Røros E-verk, om eierne vedtar ledelsens forslag om navnebytte. Forslaget er at selskapet skal skifte navn til Røros Energi AS.
Pressemelding fra Sametinget:
Riksrevisjonen har i to forvaltningsrevisjoner sett nærmere på Sametingets styringssystem. Rapportene vil være en del av Sametingets videre arbeid med å forbedre styringssystemet for å sikre god måloppnåelse.
Riksrevisjonen har i to rapporter, Revisjon av Sametingsrådets styringssystem for måloppnåelse og Revisjon om begrunnelse av tilskuddsvedtak i Sametingsrådet og Sametingets klagenemnd, sett nærmere på Sametingets styringssystem.
Riksrevisjonen konkluderer blant annet slik:
«Sametingsrådet har ikke et styringssystem med skriftlige rutiner som er hensiktsmessig for å sikre måloppnåelse i tråd med Sametingets vedtak og forutsetninger. I praksis bidrar imidlertid både medarbeidere og ledere til oppgaveløsningen gjennom erfaringsbasert kunnskap og stort engasjement for Sametinget som parlament.”
Revisjonen peker også på at Sametingets økonomireglement ikke beskriver styringsprosessene på en systematisk måte og at de styrende målene er uklare.
Sametingsrådet tar revisjonsfunnene videre i sitt arbeid og er positiv til at Riksrevisjonen har prioritert Sametingets styringssystem i sin forvaltningsrevisjon.
– Sametinget som organisasjon har et stort spekter av oppgaver og ansvarsområder, som gjør oss unik i norsk forvaltningssammenheng. Vi er en lærende organisasjon og vi ønsker velkommen kritiske vurderinger av vår virksomhet slik at vi stadig kan forbedre oss og utvikle oss, sier sametingsråd Henrik Olsen.
Tar tak i funnene
Sametingsrådet er allerede i gang med oppfølgingsarbeidet av rapportene.
– Vi er nå i gang med et arbeid der vi blant annet gjennomgår våre skriftlige rutiner for å sikre lik oppfølging og rapportering av saker i alle avdelinger. Vi har også et fokus på en mer resultatorientert rapportering i våre dokumenter, som årsmelding og i rådets beretning, sier sametingsråden.
Riksrevisjonen skriver i sin andre revisjonsrapport om tilskuddsvedtak i Sametingsrådet og Sametingets klagenemnd følgende: «I de aller fleste tilskuddssakene sametingsrådet behandler foreligger det en dokumentert begrunnelse i tråd med regelverket. Dette er saker der sametingsrådet fatter vedtak i tråd med administrasjonens forslag. I et fåtall saker, der vedtaket ikke er i tråd med forslaget forberedt av administrasjonen, foreligger det ikke en etterprøvbar begrunnelse. Det er prinsipielt uheldig at rådet ikke dokumenterer sine vedtak i disse sakene.»
Sametingsrådet vil følge opp dette videre.
– Vi ser behov for å utarbeide tydeligere rutiner for å sikre en god dokumentasjon for vedtakene og som bedre tydeliggjør hvordan vedtakene er i tråd med tilskuddsregelverket, sier Olsen.
Stort engasjement og gjennomføringsevne
Riksrevisjonen skriver at «de ansatte i Sametinget viser stor evne til læring og utvikling på alle nivåer og gjennomfører tiltak for å utbedre avdekkede svakheter».
– Jeg er glad for at Riksrevisjonen også har sett at Sametingets ansatte er svært engasjerte og at det er stor gjennomføringsevne i organisasjonen når det gjelder forbedringstiltak. Sametinget har over flere år satt i gang en rekke tiltak for å møte anbefalningene fra tidligere revisjoner, sier Olsen.
Sametinget har blant endret kriteriene for måloppnåelse og rapporteringskrav, og det er gjennomført kompetansehevende workshops om regelverkutforming. Nå ser det også ut til at det settes av penger i revidert budsjett til et nytt digitalt tilskuddsforvaltningssystem.
– Nå er i vi i gang med å se på revisjonsfunnene for 2018 og vurdere hvilke tiltak som må settes i gang. Jeg ser frem til en god prosess, avslutter sametingsråd Henrik Olsen.