Pressemelding fra Sametinget:
Riksrevisjonen har i to forvaltningsrevisjoner sett nærmere på Sametingets styringssystem. Rapportene vil være en del av Sametingets videre arbeid med å forbedre styringssystemet for å sikre god måloppnåelse.
Riksrevisjonen har i to rapporter, Revisjon av Sametingsrådets styringssystem for måloppnåelse og Revisjon om begrunnelse av tilskuddsvedtak i Sametingsrådet og Sametingets klagenemnd, sett nærmere på Sametingets styringssystem.
Riksrevisjonen konkluderer blant annet slik:
«Sametingsrådet har ikke et styringssystem med skriftlige rutiner som er hensiktsmessig for å sikre måloppnåelse i tråd med Sametingets vedtak og forutsetninger. I praksis bidrar imidlertid både medarbeidere og ledere til oppgaveløsningen gjennom erfaringsbasert kunnskap og stort engasjement for Sametinget som parlament.”
Revisjonen peker også på at Sametingets økonomireglement ikke beskriver styringsprosessene på en systematisk måte og at de styrende målene er uklare.
Sametingsrådet tar revisjonsfunnene videre i sitt arbeid og er positiv til at Riksrevisjonen har prioritert Sametingets styringssystem i sin forvaltningsrevisjon.
– Sametinget som organisasjon har et stort spekter av oppgaver og ansvarsområder, som gjør oss unik i norsk forvaltningssammenheng. Vi er en lærende organisasjon og vi ønsker velkommen kritiske vurderinger av vår virksomhet slik at vi stadig kan forbedre oss og utvikle oss, sier sametingsråd Henrik Olsen.
Tar tak i funnene
Sametingsrådet er allerede i gang med oppfølgingsarbeidet av rapportene.
– Vi er nå i gang med et arbeid der vi blant annet gjennomgår våre skriftlige rutiner for å sikre lik oppfølging og rapportering av saker i alle avdelinger. Vi har også et fokus på en mer resultatorientert rapportering i våre dokumenter, som årsmelding og i rådets beretning, sier sametingsråden.
Riksrevisjonen skriver i sin andre revisjonsrapport om tilskuddsvedtak i Sametingsrådet og Sametingets klagenemnd følgende: «I de aller fleste tilskuddssakene sametingsrådet behandler foreligger det en dokumentert begrunnelse i tråd med regelverket. Dette er saker der sametingsrådet fatter vedtak i tråd med administrasjonens forslag. I et fåtall saker, der vedtaket ikke er i tråd med forslaget forberedt av administrasjonen, foreligger det ikke en etterprøvbar begrunnelse. Det er prinsipielt uheldig at rådet ikke dokumenterer sine vedtak i disse sakene.»
Sametingsrådet vil følge opp dette videre.
– Vi ser behov for å utarbeide tydeligere rutiner for å sikre en god dokumentasjon for vedtakene og som bedre tydeliggjør hvordan vedtakene er i tråd med tilskuddsregelverket, sier Olsen.
Stort engasjement og gjennomføringsevne
Riksrevisjonen skriver at «de ansatte i Sametinget viser stor evne til læring og utvikling på alle nivåer og gjennomfører tiltak for å utbedre avdekkede svakheter».
– Jeg er glad for at Riksrevisjonen også har sett at Sametingets ansatte er svært engasjerte og at det er stor gjennomføringsevne i organisasjonen når det gjelder forbedringstiltak. Sametinget har over flere år satt i gang en rekke tiltak for å møte anbefalningene fra tidligere revisjoner, sier Olsen.
Sametinget har blant endret kriteriene for måloppnåelse og rapporteringskrav, og det er gjennomført kompetansehevende workshops om regelverkutforming. Nå ser det også ut til at det settes av penger i revidert budsjett til et nytt digitalt tilskuddsforvaltningssystem.
– Nå er i vi i gang med å se på revisjonsfunnene for 2018 og vurdere hvilke tiltak som må settes i gang. Jeg ser frem til en god prosess, avslutter sametingsråd Henrik Olsen.
