Lørdag 23.februar kommer det veterantog til Rørosmartnan. Togturen går med start på Hamar stasjon, opp Østerdalen til Røros og Rørosmartnan. Toget stopper ved Løten, Elverum, Rena, Koppang, Alvdal og Tynset.
Toget starter på Hamar klokken 09.05 og kommer til Røros klokken 13.06. Toget har avreise fra Røros klokken 17.30 og er tilbake på Hamar klokken 21.18. Det er ingen avstigning før Røros på tur opp, og kun avstigning på vei tilbake til Hamar
I en av vognene kan seter fjernes og lage plass for seks rullestoler. Vogn Bc5 26029er en «rolig vogn», der er det mulig å trekke seg litt tilbake bak gardinene og ta det med ro. Derfor skal vognen være en «rolig vogn» tilbake fra Røros. Det er kafévogn på toget. Det er mulig å kjøpe billetter på forhånd til togturen.
Veterantoget på vei til Rørosmartnan i 2014. Foto: Øyvind Dølplads.
I morgen kveld, 24.januar, inviterer Bergstaden Teaterlag til åpen audition for alle som har lyst til å være med på høstens storsatsing, «En midtsommernattsdrøm» av William Shakespeare. Audition skal være på Storstuggu. Aldersgrensen for å delta er 18 år, født i 2001 eller tidligere.
– Vi ønsker å prøve å få nytt blod og nye ansikter inn i teaterlaget også. Teaterlaget er jo for alle. Dette er en voksenoppsetning så vi har en aldersgrense på de som skal være med som aktører i forhold til det, men ellers er det åpent for alt og alle. Vi inviterer både nye som har lyst til å prøve seg og folk som kanskje har vært med tidligere men som har hatt en pause noen år, og som ønsker å komme tilbake. Alle er hjertelig velkommen. Det blir en helt uformell åpen audition der de leser litt og tar noen teaterleker, sier leder for Bergstaden Teaterlag, Stig-Arvid Leinum.
Totalt er det rundt 20 roller i stykket som skal fylles. De som ønsker å delta på audition kan møte opp på Storstuggu.
– Det er ikke noe å være nervøs for. Vi legger lista lavt. Vi ønsker at alle som har ei lita spire, som har lyst til å prøve seg, bare kan komme innom, sier Stig-Arvid.
Etter to oppsetninger med «Tuschke», som var en suksess både kunstnerisk og publikumsmessig, prøver teaterlaget nå noe nytt med et stykke av William Shakespeare.
-Nå setter vi opp et virkelig kjent, gammelt skuespill. «En midtsommernattsdrøm» av Shakespeare. Prøver klassisk teater, sier Stig-Arvid. Han legger til at de skal selvsagt lage Bergstadens Teaterlags vri på forestillingen. Man skal klare å finne humor i stykket for det er veldig mye humor i det. Det er planlagt at forestillingen skal vises til høsten.
En midtsommernattsdrøm er en komedie av William Shakespeare. Komedien ble fremført første gang i 1595. En midtsommernattsdrøm er en av Shakespeare´s mest populære komedier.
Tre arrangementer i Røros kommune er tildelt tilskudd fra Trøndelag Fylkeskommune. Røros Folkfestival får 40.000 kroner. Rørosmartnan får 35.000 kroner og Litteraturfest Røros får 30.000 kroner.
Røros Folk Festival arrangeres for femte gang i 2019. Festivalen arrangeres av Folkemusikkscena Røros og bruker den gamle trehusbebyggelsen i Bergstaden som konsertlokaler og rammer for festivalen. Røros Folk Festival hadde søkt om 50.000 kroner.
Rørosmartnan arrangeres hvert år fra nest siste tirsdag i februar til påfølgende lørdag, i tråd med kongelig resolusjon fra 1853. I søknaden legges det vekt på at Martnan er ved et veiskille og må ta grep for å sikre og utvikle Rørosmartnan som en viktig handels- og kulturarena for framtiden. Rørosmartnan søkte om 300.000,- kroner.
Litteraturfest Røros arrangeres hver høst, neste gang 29/8-1/9-2019. Festivalen har fokus både på skjønnlitteratur og sakprosa, og et omfattende skoleprogram for barn og unge i tillegg et variert voksenprogram. Litteraturfest Røros søkte om 50.000 kroner.
Bare tre personer søkte på en stilling som prosjektleder i Røros kommune, og nå lyses stillingen ut på nytt. Det søkes etter en prosjektleder/prosjektkoordinator for et 3-årig engasjement. Stillingen er plassert ved virksomhet for tekniske områder under virksomhetsleder Dag Øyen. Ny søknadsfrist er satt til 11. februar.
Røros kommune står overfor en større omstilling og utvikling av sine tjenester, og skal foreta store investeringer som følge av dette. Kommunen skal gjennomføre en omstrukturering innen helse- og omsorgssektoren, noe som medfører flere utviklings- og byggeprosjekter.
Dette innebærer blant annet utvikling av nytt bo-, helse- og velferdssenter, samt et respons- og beredskapssenter hvor anskaffelse av og innføring av velferdsteknologi er av stor betydning. Dette innebærer at det her er flere prosjekter som må sees i sammenheng og koordineres.
Kommunestyremøtet i morgen kveld er i sin helhet tilegnet Kommunekompasset og utviklingsstrategi 2018 – 2020 – strategi for utvikling av nærdemokrati og medborgerdialog. Det skal gjennomføres et arbeidsmøte i kommunestyret der dialogkonsulent Edward Andersson fra Sverige skal lede en prosess der ulike metoder blir testet med bakgrunn i en innledning fra hans side.
Edward Andersson er en dialogkonsulent med base i Malmö. Han har 15 års erfaring med medborgerdialog og deltakelse. Han var med og startet tankesmien Involve i Storbritannia og arbeidet i ti år i Storbritannia med dialogspørsmål. Han har arbeidet med organisasjoner som Department for Communities and Local Government, OECD, the Home Office, Sciencewise Programme, National School for Government, Europakommissionen og Verdensbanken.
Komite for kultur og samfunnsutvikling vurderer ulike arbeidsmåter og metoder for utvikling av medborgerdialog. Det er gjennomført et møte med flyktninger ved voksenopplæringen og et møte med ungdomsrådet og elevrådene ved Røros skole og Røros videregående skole. Det er også fastlagt tidspunkt for den tredje målgruppen som komiteen har valgt ut; Innbyggere som nylig har flyttet til kommunen.
Innhold for arbeidsmøtet:
Hva medborgerdialog er og hvorfor det er viktig
Når dialog er hensiktsmessig og når det ikke er hensiktsmessig
Hva som kreves av en politiker og ansatte for at dialog skal være framtidsrettet
Om ulike mål for dialog og hva som skiller de fra hverandre
Om ulike målgrupper for dialogen og hvordan de kan nås
Om ulike dialogmetoder, deras styrker och svakheter
Vanlige feil og praktiske råd for å få dialogen til å fungere effektivt
Femundløpet er 30-års jubilant, og det er også løpets nye samarbeidspartner CFMOTO. Avtalen er tre-årig og har en årlig verdi på seks-sifferet beløp for Femundløpet, står det i en pressemelding.
CFMOTO er verdens raskest voksende ATV-merke og har siden 2013 vært ledende i Sverige. Selskapet her et bredt utvalg på 400-1000cc, og i2018 var CFMOTO det tredje mest solgte ATV/UTV merke i Norge. CFMOTO har vært markedsleder i 6 år i Sverige. Det er 2000 ansatte på fabrikken i Kina.
-Vi har vekstambisjoner. Når vi ble presentert for Femundløpet ble det fort avklart at vi ønsket å satse inn mot et for oss et litt ukjent men spennende og voksende marked. Tynset Bil & MC er vår lokale forhandler som 1.januar 2019 startet opp med CFMOTO i tillegg til Polaris. Vi stiller med syv ATV-er som skal sikre hundespannene fram til start, sier Max Remi Skøyum, Salgssjef i Norge. I tillegg stiller vi og Tynset Bil & MC AS med to ATV-er som sammenlagtpremie for løpene 2018 og 2019 i klassene F450 og F650. Jeg gleder meg som en unge til å være tilstede og oppleve hele Femundløpet, sier Max Remi Skøyen.
-For Femundløpet betyr det mye å få med en partner som ser verdien av et langsiktig samarbeid. ATV/UTV blir mye brukt under barmarkstrening med hundene. Kvalitet på karosseri, motor og bremser er viktig. At prisen er ca.1/3 billigere enn andre sammenlignbare merker har også betydning, sier daglig leder i Femundløpet Jon Anders Kokkvoll.
Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke Polaris for samarbeidet de siste årene, sier Kokkvoll.
Helga 26.-27. januar blir «Hagefugltellingen 2019» gjennomført i hele Norden. Det er Norsk Ornitologisk Forening (NOF), som er ansvarlig for tellingen her til lands. Alle kan delta på tellingen og det gir en fin anledning for en aktivitet for store og små i en ellers mørk og rolig årstid, skriver Norsk Ornitologisk Forening i en pressemelding.
Stor deltakelse og mye data Det er 12. gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen og de håper som vanlig på stor deltakelse. Foreningen forventer rapporter fra ca. 9 000 foringsplasser som vil involvere rundt 18 000 personer i alle aldre. NOF satser på å registrere flere fugler enn i fjor, da resultatet ble nesten 485 000 fugler.
Målet med Hagefugltellingen er å skape blest om fugler og natur med fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. Volumet på innrapporteringen er nå så stor og NOF har holdt på så mange år at de kan danne seg et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter.
Hvor er det blitt av småfuglene? Spørsmålet dukker opp hver høst og vinter fra ivrige fuglefolk rundt om i landet, men i år har det vært sjeldent mange slike forespørsler. Dette kan være vanskelig å svare på, men tilstedeværelse av fugler er som regel værmessig betinget. Er det lite snø i skog og mark så finner fuglene nok mat i skogen hvor de tross alt trives best. Kommer det mye snø og kuldeperioder så trekker de inn til husene hvor de håper å finne mat.
Sensasjon i fjor Kjøttmeisa har vært på topp både i antall og utbredelse i alle de ti første årene NOF har hatt hagefugltelling. Men i fjor kom det en stor invasjon fra øst av gråsisik og ble telt opp i et antall av nesten 66 000 og vippet dermed kjøttmeisa ned til andreplass med sine 64 400. Dette vil nesten garantert ikke skje i år, da invasjon av gråsisik ofte skjer med noen års mellomrom. Men vi kan få andre streifende arter i store antall, f.eks. dompap, som er en fugl alle ønsker skal dukke opp på vinterforingen.
Regionale forskjeller På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Kjøttmeisa dukker opp på ca. 95 % av alle foringsplasser og er vår vanligste vinterfugl.
Ser man på den fylkesvise fordeling fra i fjor er mange interessante forskjeller. For eksempel hadde Rogaland svarttrost og rødstrupe tilstede på henholdsvis 86 % og 77 % av alle foringsplasser, mens i Hedmark, med sitt kalde og snørike innlandsklima, var tallene 6 % svarttrost og 1 % tilstedeværelse av rødstrupe. Dette viser tydelig at det ofte milde og snøfattige vestlandsklimaet gir større mangfold enn snørike og kalde innlandsområder. Artsrikdommen avtar også betydelig fra sør mot nord. Færrest arter ved foringsplassene er det i Finnmark, men det kan skryte av å være eneste fylke som har den sjeldne lappmeisa. Ved å gå inn i telleresultatene finnes en rekke muligheter med blant annet fylkesvise visninger, kart som viser utbredelsene, trender siden 2008, enkeltresultater fra foringsplassene osv.
Trender og klimaendringer Ser man på resultatene over de 12 årene tellingen har foregått så ser man at vår vanligste vinterfugl, kjøttmeisa har klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker noe videre over dette, men tallene viser de gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra 11 til sju. Det blir spennende å se om denne trenden fortsetter også i år. Gulspurv er en annen art som har hatt markert nedgang med 20 individer per foringsplass i 2012 til ni i fjor. En halvering på seks år er dramatisk, men de værmessige forhold som lite snø er en faktor vi må ta hensyn til, men arten vil følges nøye de kommende år.
Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.
Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.
Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. De overvintrende fuglene vil ha en fordel på våren med å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger.
Invasjonsarter Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. I fjor opplevde vi dette med gråsisik i hopetall, men det kan også være flokker med dompap og grønnfink, eller store antall av flaggspett.
Stor interesse for mating av fugler Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 16 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.
Selv om mengder med meiser og sisiker skaper masse liv rundt foringsplassen er det ofte de mer uvanlig gjester som gir den største gleden og spenningen. Det kan være en enslig rødstrupe, en munk, trekryper, gråspett og ikke minst om en flokk med stjertmeis skulle dukke opp. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet. Et tips for å få trekryper er å gni matfett på trestammene, eventuelt å feste fettklumper og meiseboller inntil selve stammen på treet.
Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.
NOFs fuglerestaurant Mange bor i blokk eller i borettslag hvor det ikke tillates med fugleforing. For alle de som skulle ønske de hadde en plass å mate fuglene kan NOF anbefale å gå inn på NOFs Fuglerestaurant via Fuglevennens hjemmeside hvor de sender direkte TV døgnet rundt fra en foringsplass på Nesodden.
Hva skal telles? Hagefugltellingen foregår ved at man noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på én dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på én gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Tellingen av fuglene skal legges inn på Fuglevennen.no. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.
Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 19. januar til og med 3. februar.
Aajege – Samisk språk- og kompetansesenter på Røros gjennomfører i samarbeid med Sametinget samisk helse- og sosialfaglig nettverksseminar på Stjørdal torsdag 24. og fredag 25. januar 2019 på Quality Airport Hotel Værnes på Stjørdal.
Samisk helse- og sosialfaglig nettverksseminar er den viktigste møteplassen for samiske helsearbeidere på sørsamisk område, og en viktig arena for kunnskapsformidling og -utveksling, samt nettverksbygging. Vi har i år totalt 86 deltakere ikke bare fra sørsamisk område, men fra hele Saepmie, står det i en pressemelding fra Aajege – Samisk språk- og kompetansesenter.
Årets seminar: Tema for begge dagene av seminaret er «Hva er samisk helse?» som følges opp med ulike foredrag om helsefaglige tiltak og prosjekter knyttet til det Saepmie og det sørsamiske området. Noen av årets foredragsholdere er blant annet Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen åpner seminaret med innlegget «Hva er samisk helse? – Sametingets perspektiv». Snefrid Møllersen følger opp med å presentere sin artikkel fra samiske tall forteller «Helserelaterte leve- og arbeidsforhold for reindriftssamisk befolkning i sørsamisk område», Anette Langås Larsen skal snakke om «Helbredelse og helsevesen, ja takk begge deler», Soile Hämäläinen har tittelen «Joikens mulige helsefordeler» og Lena Kråik snakker om «Samer och vård i livets slutt» og «Akutsjukvård i extrem glesbygd (AXG) – Førsta hjälpen i vägløst land». Seminaret har oppstart med lunsj torsdag og avsluttes med lunsj fredag.
Seminarets hovedmål: Å bidra til tilrettelagte helse- og sosialtjenester for samer i sørsamisk område.
Delmål: – Å videreutvikle og videreføre samisk kompetansenettverk i sørsamisk område. Å dele erfaringer og kunnskap om samisk kultur i yrkesutøving. Å gi deltagerne en faglig utvikling.
Målgruppe: – Personer som har eller er interessert i samisk kulturforståelse i helse- og sosialfaglig arbeid. Fagfolk som har behov for økt kompetanse i samisk kulturforståelse.
Fagansvarlig er ressursgruppa for nettverket bestående av Anne Lajla Westerfjell Kalstad, Paul Bendik Jåma, Anna Cicilie og Hanne Magga sammen med Toini Bergstrøm fra Aajege.
Fylkesmannen har opphevet Røros kommunes avslag på søknad om å skifte ut vinduer i Svenskveien 17 B. Fylkesmannens vurdering er at kommunens vedtak lider av rettsanvendelsesfeil. Fylkesmannen mener Røros kommune har tolket sin egen reguleringsplan for strengt.
– Vi kan ikke utelukke at nevnte feil har virket bestemmende for vedtaket i saken. Kommunens vedtak må av denne grunn anses ugyldig og saken må hjemsendes til kommunen for ny behandling, heter det i vedtaket fra Fylkesmannen.
Fylkesmannen er enig med Røros kommune i at tiltaket er i strid med reguleringsplanens bestemmelser, og at tillatelse til tiltaket er betinget av dispensasjon. Fylkesmannen mener Røros kommune ikke har gjort en tilstrekkelig konkret vurdering av om vilkårene for dispensasjon. Fylkesmannens tidligere vedtak i blant annet Henrik Grønns vei 9 fastsetter at utskifting av vinduer vil være i strid med gjeldende plan, men vedtaket innebærer ikke, slik kommunen legger til grunn, et forbud mot at det gis dispensasjon.
– Det følger av pbl. § 21-4 første ledd at kommunen «skal» gi tillatelse til det omsøkte tiltaket «dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av» plan- og bygningsloven. Bestemmelsen gir uttrykk for den såkalte byggeretten, eller legalitetsprinsippet i byggesaksbehandlingen, og innebærer at kommunen har plikt til å gi tillatelse til et tiltak så fremt det ikke foreligger klar hjemmel for avslag, skriver Fylkesmannen i sakspapirene.
Klagernes viktigste holdepunkt for å framsette søknaden var konsekvenser for helse og sikkerhet ved brann. Vindu som rømningsvei måtte oppfylle krav om minimumsmål hvor summen av vinduets frie høyde og bredde skulle være minst 1,5 meter. I tilstandsrapporten fra Bygningsvernsenteret var konstruksjonsbeskrivelsen «2- rams vindu ca. 110 x 65 cm». Målet var for vinduene totalt sett og det framkom ikke at det mellom rammene var en integrert midtstokk som delte vinduet og ga en reell rømningsveg på 55 cm x 65 cm. Hensynet til sikker rømningsveg var ikke vurdert av kommunen og av Bygningsvernsenteret. Klagerne viste videre til at vinduene ikke var originale og at det hadde stått vindu av annen dimensjon i huset tidligere.
Når det gjaldt byantikvarens henvisning til Sintefrapport og muligheten for utbedring av eksisterende vinduer, pekte klagerne på at rapporten var uklar og at man ikke fikk noen garanti for at vinduene ville bli fri for is og fukt. De risikerte dermed å istandsette vinduer til en svært høy pris uten sikkerhet for bedring og med fortsatt rehabiliteringsbehov.
Det tok lang tid fra Røros kommune mottok klagen til den ble behandlet. Røros kommune skal ha sendt saken til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig klagebehandling ved oversendelse datert 6. april 2017. Denne oversendelsen ble aldri mottatt. Klagerne etterlyste i august 2018 klageinstansens behandling av klagen og Fylkesmannen i Trøndelag ba i e-post til kommunen av 14. august 2018 om en avklaring/kommunens oversendelse. Fylkesmannen purret på oversendelse i e-post av 29. oktober 2018.
Klagesaken ble mottatt av Fylkesmannen den 9. november 2018.
Sakens bakgrunn Tiltakshaverne Runar Aune og Marte Strickert søkte den 20. mars 2016 om tillatelse til tiltak på bolig på eiendommen 160/154 i Røros kommune. Tiltakene bestod i rehabilitering av tak/vindskier og kledning, samt utskifting av vinduer i bygningens andreetasje. I søknaden ble det redegjort for byggets tilstand og vist til boligsalgsrapport fra 2015. Vinduene på boligen hadde grunnet slitasje, delvis råteskade og flassende maling fått TG3. Vinduene hadde også noe redusert åpne- og lukkefunksjon. Tiltakshaverne opplyste at andreetasje ble benyttet som soverom og at dette stilte krav til isolasjonsevne og rømningsveg. Av denne grunn ønsket de å bytte samtlige vinduer i boligens andreetasje. Kommunen behandlet søknaden ved delegert vedtak av 19. juni 2016, sak 172/16. Søknaden var forelagt byantikvaren som ved uttalelse av 27. mai 2016 stilte seg negativ til utskifting av vinduer. Kommunen viste til at utskifting av vinduer var i strid med reguleringsplanen for Malmplassen og at vilkårene for å gi dispensasjon ikke kunne anses oppfylt når byantikvaren som vernemyndighet var negativ. Søknaden om utskifting av vinduer ble derfor avslått. Søknad om skifting av taktekke og reparasjon av kledning ble innvilget under forutsetning av at vilkår i byantikvarens uttalelse ble oppfylt. Runar Aune og Marthe Strickert klaget på vedtaket. Planutvalget opprettholdt kommunens vedtak, og klagen ble oversendt Fylkesmannen 9. november i fjor. Det er denne klagen som nå har ført frem.
Lekkasje i et skjult rør tilknyttet et toalett i andre etasje i Postgården, har ført til vannskader i etasjeskillet. Gulvet i toalettet må rives opp for å lokalisere skaden eksakt. Det antas at skaden skyldes slitasje/elde da rørene er mer enn 30 år gamle.
Skadene gjør at systemhimling over møterom i første etasje samt gulv i møterommet og på gangen må rives, tørkes og bygges opp igjen.
