Lokal sommerhandel

I løpet av et år har Røros Handelstand flere arrangement, og to av de mest populære arrangementene er om sommeren. En fredagskveld i juli blir Nattåpent arrangert. Denne sommerkvelden har de fleste butikkene på Røros åpent til kl 24. Nattåpent er et tradisjonelt og populært arrangement, som både lokalbefolkningen og turister koser seg på.

Det er mye aktivitet og liv i sentrum under Nattåpent. Flere steder er det levende musikk. Et fast innslag på Nattåpent er Bergstaden Old Stars, som også i år spiller ved Plattingen. Årets Nattåpent blir arrangert fredag 12. juli.

Kveldsåpent

Det andre populære sommerarrangementet er Kveldsåpent, som er en fredagskveld i begynnelsen av august. Denne kvelden har de fleste butikkene på Røros åpent til kl. 21.00. Det er levende musikk og aktiviteter i sentrum. I Kjerkgata spille Take Five. Sommerens Kveldsåpent blir arrangert fredag 2. august.

Røros Handelsstand

Røros Handelsstand har nesten 50 medlemmer. De to nyeste medlemmene er Lille Røros og Mye Rart Røros, begge er butikker som ligger i Kjerkgata. Leder for Røros Handelsstand er Rikke Lolk Norvik. Butikkene har sommeråpent i perioden 8. juli- 3. august. Da har butikkene åpent fra 10 – 19 på ukedager og 10 – 16 på lørdager. Noen butikker har andre åpningstider og noen har søndagsåpent.

Foto: Tove Østby


Stor aktivitet i Lysstrålesenteret

Hos Lysstålesenteret i Bergmannsgata er det mye og variert aktivitet i sommer. Senteret ble etablert for snart 6 år siden. I dag rommer det kafé, galleri, myntverk og overnattingsmuligheter. Det arrangeres også ei opplevelsesuke i sommer. 

Indisk

Ann-Eliz Helld – Lysstrålesenteret/Lysstråle kafe og Niru Kumra fra Masala Magic. Foto: Tove Østby

I sommer supplerer Lysstråle kafe menyen med indisk daglig. Tidligere i år hadde kafeen besøk av Niru Kumra fra Masala Magic, som brenner for å spre sunn matglede med indiske ingredienser. Indisk er blitt et populært tilbud hos Lysstråle kafe, som også selger krydder og varer fra Masala Magic. Fra St.Hans til midt i august er åpningstidene utvidet utover ettermiddag og kveld. 

Arbeidsplasser

Lysstråle kafe gir folk arbeidspraksis, og er i ferd med å skape nye arbeidsplasser. Samer Almakhzoum fra Syria begynner å jobbe fast hos Lysstråle i sommer. Tidligere har han vært ett år i praksis hos Lysstråle kafe. I ca. ett år har han jobbet hos Røros Hotell. Nå er han tilbake hos Lysstråle. Hans hovedoppgaver er å lage mat og ekspedere. 

– Jeg er glad for fast jobb. Jeg trives godt her, sier Samer Almakhzoum. 

Lene Kathrine Gullikstad har vært med hos Lysstråle kafe siden første dag. Hun var med på å male og tapetsere før åpningen. Lene Kathrine kommer fortsatt innom og hjelper til i kafeen. 

– Jeg synes det er veldig hyggelig at Lene kommer innom og baker sin gode ostekake, som er populær hos gjestene, sier driver av Lysstrålesenteret, Ann-Eliz Helld. 

– Jeg har lært mye her, i tillegg har jeg lært bort norsk til de som har vært her, og som skal lære å snakke norsk. Jeg har også lært dem lefsebaking, sier Lene Kathrine. 

Myntverk

I underetasjen til kafeen ligger Røros myntverk. Her kan man enkelte dager se hvordan den unike Rørosdaleren lages etter gamle håndverkstradisjoner. Man kan slå sin egen Rørosskilling som et minne fra oppholdet på Røros. 

Grafisk verksted

I de samme lokalene, ved siden av myntverket åpner det i sommer et grafisk verksted. Der blir det mulighet til å se og kjøpe grafiske trykk av kunstner Randi Beck i tillegg til stedets egne. Enkelte dager kan man se hvordan grafiske trykk trykkes og få veiledning i å lage sitt eget dersom man ønsker det. 

I løpet av høsten vil Randi Beck ha kurs i dyptrykk og andre trykkteknikker. Det vil være mulighet for kunstnere til å leie plass evt. med overnatting. 

Opplevelsesuke

Niru Kumra fra Masala Magic kommer på nytt besøk til Lysståle kafe i sommer. 8. – 15. juli skal Niru Kumra og Lysstråle samarbeide om ei opplevelsesuke, der man bl.a. vil kunne få autentiske matopplevelser fra det indiske kjøkken. Det blir daglige kurstilbud med ulike tema som spenner fra grillmat, sommerlige drikker til ayurvediske matlagning (En matlagingtradisjon bygd på gammel indisk tradisjon). Det blir også tilbud om flere retters middag kombinert med spennende innføring i ingredienser og smakssammensetninger, og grillkvelder i bakgården. 

– Informasjon om kurspåmeldinger og bordreservasjoner til kveldsarrangement blir lagt ut på Lysstråles Facebook-side, på Destinasjon Røros og på Hva skjer. Følg med – dette bør du ikke gå glipps av, sier Ann-Eliz. 

Sommerutstilling

Kunstner og fotograf Vegar Moen skal ha sommerutstilling i galleriet i sommer. I samme tidsrom skal NåDa-prosjektet ha flere arbeider utstilt i kafeen. I stabburet i bakgården skal Ann-Eliz, som også er kunstner ha sine bilder utstilt. 

Vegar Moen. Foto: Tove Østby

 


Carbage Run på Røros

Carbage Run stoppet innom Røros i dag. Foto: Tore Østby.

Carbage Run, billøpet med 450 deltakere der ingen biler er verdt mer enn 500 Euro og er minst 15 år, passerte Røros i dag.

https://vimeo.com/345684713
Carbage Run stoppet innom Røros på vei til Harstad i dag. Video: Tore Østby.

De gamle bilene som krever en del vedlikehold og reperasjon stoppet innom Røros i dag. Etter å ha mekket litt på bilene og snakket med oss dro de videre mot Harstad, en lang dagsetappe for biler i slik stand.

Nytt postnummer på Røros

328 husstander og 26 bedrifter får nytt postnummer på Røros fra 1. oktober. Foto: Iver W. Lillegjære

328 husstander og 26 bedrifter får nytt postnummer på Røros fra 1. oktober. Det nye postnummeret vil være 7375 Røros.

– Endringer av postnummer kommer ofte fordi noe steder får flere innbyggere. Av og til endres også postnummer etter forslag fra kommune, organisasjoner eller velforeninger. Vi beslutter endringene ut fra ønske om en så korrekt og effektiv postdistribusjon som mulig, sier kommunikasjonsdirektør Elisabeth Gjølme i Posten.

Kartet viser hvilke husstander som får det nye postnummeret. Illustrasjon: Posten.
Kartet viser hvilke husstander som får det nye postnummeret. Illustrasjon: Posten.

Bakgrunnen for at en del steder splittes, er at det vil gjøre distribusjonen av pakker og brev enklere. De nye postnumrene kommer i hovedsak i utkanten av poststedene.

Alle berørte postmottakere vil bli varslet i eget brev eller en brosjyre.En detaljert oversikt over endringene vil bli lagt ut på bring.no. Endringene er også tilgjengelige på Postens adresse- og postnummersøk fra 1. oktober.

Hun legger til at Posten vil fortsette å levere til det gamle postnummeret i en overgangsperiode.

– Men etter hvert vil feil adresse forsinke postgangen. Det er ikke positivt verken for oss, for den som sender eller for den som skal motta. Derfor ber vi alle som får nytt postnummer om å varsle kontaktene deres om det nye nummeret, sier Gjølme.

Klare for Viglpiken opp

Francis Konow og resten av skigruppa til Brekken IL er klare for årets Viglpiken opp. Foto: Brekken IL

Francis Konow og resten av skigruppa til Brekken IL er klare for å arrangere den andre utgaven av Viglpiken opp søndag 7. juli:

– Vi ønsker store og små, mosjonister og aktive velkommen til en flott dag i fjellet, sier han.

Motbakkeløpet som arrangeres for andre gang hadde 65 deltakere i fjor, hvorav 27 var i konkurranseklassene. Strindheim-løperen Sverre Solligård vant herreklassen, mens Sissel Bolstad fra Tynset vant dameklassen.

Fra starten ved Vaullivollen og opp er det 600 høydemeter fordelt på ca. 7 km. Løpet går i et flott fjellterreng med delvis fjellbjørkskog, snaufjell og vidde. Vigelpiken har blitt et populært turmål og motbakkearrangementet lokker også trimmere og familier til en felles opptur med en del sosiale aktiviteter og opplegg rundt selve løpet. 

Starten er mellom Rya og Vaullivollen på gammelveien og parkering er ved Rya, ca. 1,5 km. fra Brekken mot Vauldalen, henholdsvis 09.30 for trimklasse uten tid, og 12.00 for aktive og trim på tidtaking.

Cruise på Innlandshavet

Det var høytid og fest, når MS Fæmund II forlater brygga i Sinnervika for sin første tur for året med 86 passasjerer ombord 8. juni. Rkordmange passasjerer på åpningsseilasen ga en god start på sesong nr. 133.

Langs ruta til Fæmund II ligger de populære turmålene på rekke og rad. Stoppeplassen ved Røa er et flott utgangspunkt, for å tilbringe noen dager i Femundsmarka. Stillhet, ro, natur og ikke minst fiske, er kjærkommen avkobling for folk.

Skipper på Fæmund II Per Erik Husøy.
Foto: Tove Østby

I år er det Femundmat som står for lokalmaten om bord på båten. Femundplanke som den kalles, består av sik fra Femundmat, ost fra Bryn Gardsmeieri, spekepølse fra Engerslien og Rørosrein, honning fra Fjell-BIA og flatbrød fra Rørosbaker’n, servert med potetsalat. Som alle år, serveres Fæmund II øl og vaffel med hjemmelaget rabarbrasyltetøy.

– Det er svært gledelig med så mange passasjerer på sesongens første dag. Spesielt flott var det å se at det også er flere småbarnsfamilier som tar med ungene på tur i marka. Jeg tror at antall unge som reiser med båten vil fortsette å øke også i år, i takt med nasjonale trender. Vi gleder oss til en spennende sesong der vi vil legge oss i selen for å skape gode opplevelser om bord, sier styreleder Jan Aage Røtnes.

Suksessen med «ølsmakingcruise» fortsetter og kombinasjonspakker med utespillene Elden og Anna i Ødemarken i samarbeid med lokale overnattingssteder er noe av det Fæmund II tilbyr i år.

Foto: Tove Østby

MS Fæmund II: MS Fæmund II er rutebåten som i sommerhalvåret trafikkerer på Norges nest største innsjø, Femunden. Båten har gått i rute siden 1905. Men helt siden 1886 har det vært rutebåt på Femunden. På den tiden var det tømmersleping og godstrafikk som var trafikkgrunnlaget. I dag er det persontrafikk som fyller opp båten, og de fleste er fotturister og fiskere som skal inn i Femundsmarka nasjonalpark. Røa, Haugen og Revlingen er stoppestedene som tar deg inn i nasjonalparken. På andre siden av sjøen er «Verdensarven» Femundshytten en interessant holdeplass, Jonasvollen er en populær havn for kortere turer til Elgå og tilbake, og idylliske Buvika er igjen blitt en populær havn. Til Buvika seiler båter tirsdager, torsdager og søndager fra 30. juni til 11. august.

For svært mange begynner eller slutter et cruise med Fæmund II i Elgå. Nede ved brygga ligger Bryggeloftet. Litt lengre opp ligger Femund Fjellstue, Kirka, den lokale butikken og Nasjonalparksenteret. Nede ved sjøen til venstre i bildet, ligger Båtstø Camping.

Redd en singel banan

Single bananer. Foto: Hanne Johansen

Visste du at det kastes 60 000 bananer i norske butikker – hver dag?

En tredjedel av maten som produseres i verden ender opp som matsvinn, og her i Norge kaster vi minst 385 000 tonn mat hvert år. Matproduksjon er ressurskrevende, og derfor er det et stort miljøproblem at vi produserer så mye mat som aldri kommer til nytte. Heldigvis er det mye vi kan gjøre for å bidra i kampen mot matsvinn!

Frukt og grønt er noe av det vi kaster mest av. Bananer er ekstra utsatte – så fort de blir flekkete nærmer matsvinnskjebnen seg med stormskritt. Og denne meningsløse skjebnen møter rundt 60 000 bananer i norske butikker, hver eneste dag.

Mange butikker har allerede tatt grep ved å prise ned bananer som har blitt godt modne og ved å skrive morsomme skilt hvor de oppfordrer kundene sine til å velge single bananer. Det er nemlig de enslige bananene, som har blitt skilt fra klasen sin, som ofte blir liggende lenge og til slutt kastet. Vi heier på viktige tiltak som dette, og oppfordrer alle butikker til å gjøre det samme. Så er det opp til oss forbrukere å velge disse bananene, så de ikke ender opp i søpla.

Vil du bli en bananredder denne sommeren? Godt modne bananer er ekstra søte, og perfekte å bruke i bakst og desserter. Hva med å starte dagen med deilige bananpannekaker til frokost? Bananis laget av fryste bananer og bær mikset sammen i en blender er helt nydelig i sommervarmen, og banankake eller bananmuffins er perfekt å ha med seg på stranda, båtturer og andre utflukter. Grill-middag? Gå for klassikeren grillet banan med sjokolade til dessert!

Ved å ta bedre vare på maten og sørge for at den havner i magen og ikke i søpla, kan vi gjøre en solid miljøinnsats. FNs bærekraftsmål har et eget delmål om å halvere matsvinnet innen 2030. Her må vi alle bidra – en singel banan av gangen!

Hanne Johansen
Matredder og kommunikasjonsmedarbeider i Too Good To Go

Coop Midt-Norge inngår samarbeid med Destinasjon Røros

Tove Martens og viseadministrerende direktør for Coop Midt-Norge, Bjørn Vik-Mo. Fotograf: Destinasjon Røros.

Destinasjon Røros og Coop Midt-Norge signerte fredag en tre-års samarbeidsavtale. På intet ringere enn feiringen av Rørosmat sine 20 år formaliserte de et samarbeid om handel, reiseliv og lokalmat.

Coop Røros og Destinasjon Røros har tidligere hatt et tett samarbeid, etter at Coop Røros ble en del av Coop Midt-Norge har det vært litt spenning knyttet til hvilken form samarbeidet skulle ta, sier reiselivssjef Tove R. Martens.

– Coop Midt-Norge er opptatt av å støtte opp om lokalt initiativ og satsninger. Destinasjon Røros har et bredt nedslagsfelt og synliggjør Røros som reisemål langt utover Røros’ grenser. I tillegg er deres arbeid med å sette lokalmat på agendaen for reiselivet viktig for Coop. Vi ser mange muligheter til å utvikle samarbeidet videre her på Røros, sier viseadministrerende direktør for Coop Midt-Norge, Bjørn Vik-Mo.

– Destinasjon Røros arbeider med å utvikle og promotere et reiseliv som tilbyr opplevelser som spenner fra det actionfylte til det historiske og ikke minst det kulinariske. Handel og reiseliv utfyller hverandre og skaper en helhet som bygger opp under helårsdestinasjonen Røros, sier Martens.

Hun påpeker at Coop er en helt sentral aktør når det gjelder handel og lokalmat. Interessen for lokalmat er stor og hun er svært takknemlig for muligheten til å arbeide videre med Coop:

– De allerede eksisterende lokalmatsafariene, hos produsenter og i Bergstaden, er eksempler på opplevelser som kan videreutvikles og treffe et enda bredere publikum, sier Martens.

– For Coop Midt-Norge er Røros et fyrtårn sør i regionen vår og et område vi ønsker å utvikle videre. Samarbeidet med Destinasjon Røros er viktig ledd i dette arbeidet, sier Vik-Mo. Men det slutter ikke her og vi ønsker å se på andre muligheter for samarbeid som kan forsterke både Coop og merkevaren Røros, avslutter han.

Jobber selv om de er syke

Fylkesmannens landbruksavdeling skal dele ut «Kulturlandskapspris 2019». Prisen skal tildelast den eller dei som gjer ein ekstra innsats for jordbrukets kulturlandskap i Trøndelag. Foto: Bjørn H. Stuedal

Svært mange bønder jobber som normalt selv om de kjenner seg syke, viser en ny undersøkelse. Nær halvparten oppgir at dette er helt vanlig.

For 15 prosent av bøndene skjer det oftere enn én gang i måneden at de jobber som ellers, selv om de kjenner seg syke og trolig ville valgt egen- eller sykemelding i en annen type jobb, viser undersøkelsen, som er utført av Agri analyse for Landkreditt Forsikring.

Ytterligere 25 prosent svarer at dette skjer jevnlig, med mindre enn tre måneders mellomrom. I tillegg oppgir halvparten av bøndene at det forekommer, men mer sjelden.

Kun én av ti svarer klart nei på spørsmålet.

– Det bekymrer oss at så mange gårdbrukere ser seg nødt til å jobbe selv om de er ikke er friske. Vi håper funnene vil bidra til økt oppmerksomhet om problemet, og om årsakene til at det er slik, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.

Gir økt risiko

Å jobbe videre når man egentlig burde lagt seg under dyna er spesielt uheldig når man har et fysisk krevende yrke med høye krav til årvåkenhet, ifølge Reidar Almås, professor emeritus i bygdesosiologi ved NTNU og forsker i Ruralis, Institutt for rural- og regionalforskning.

– Risikoen for ulykker, som i utgangspunktet er høy innen gårdsdrift, øker betraktelig. Det samme gjør faren for å utvikle kroniske lidelser. I tillegg kommer ubehaget ved å presse seg når kroppen signaliserer at den trenger ro, sier Almås.

Han mener svarene synliggjør behovet for at kommunene prioriterer å holde oppe tilstrekkelig kapasitet i landbruksvikarordningen.

– Samtidig er det viktig at bonden etablerer reserveløsninger selv, enten ved å sikre at en bestemt person kan steppe inn, eller ved å gå sammen med flere i en ring der man blir avløsere for hverandre.

Sjelden til helsesjekk

Undersøkelsen fra Landkreditt Forsikring viser også at bøndenes vaner er svært varierende når det gjelder å gå til legen for en helsesjekk.

– Syv av ti oppgir at de er hos legen oftere enn hver tredje år, men bare tre av ti går til sjekk årlig, sier Ane Wiig Syvertsen.

De øvrige lar det gå enda lengre tid mellom hvert legebesøk.

– Hele denne gruppen, som utgjør drøyt 30 prosent av bøndene, burde nok legge mer vekt på å følge opp egen helse. Én av ti oppgir til og med at de aldri går til legesjekk. De bør ta grep ganske omgående, og bestille tid hos fastlegen.