Støtter opp om Sametingets mål om å styrke samisk kultur, identitet og kulturarv

Evalueringen av Duodjeinstituhtta konstaterer at instituttet i liten grad støtter opp under Sametingets mål om duodji som næring, men viser at instituttet har en stor betydning som kulturbærer og forvalter av immateriell kulturarv, står det i en pressemelding fra Sametinget.

Høsten 2018 ble Telemarksforskning engasjert av Sametinget til å evaluere Duodjeinstituhtta, som er et overordnet utviklings- og kompetansesenter for duodji i hele Sápmi. Evalueringen har sett på i hvilken grad Duodjeinstituhtta bidrar til å oppnå Sametingets mål med duodji, i hvilken grad veiledningsordningen ved Duodjeinstituhtta bidrar til Sametingets mål med duodji, og rapporten foreslår tiltak for ytterligere måloppnåelse. Sametingets mål for duodji er at man skal ha flere næringsaktører, økt profesjonalitet og økt inntjening og lønnsomhet.

Duodjeinstituhttas virksomhet dreier seg først og fremst rundt duodji som kultur og håndverk. Rapporten konstaterer at instituttet i liten grad støtter opp under Sametingets mål om duodji som næring og at instituttet ikke fullt ut klarer å oppfylle sitt mandat om å være et utviklings- og kompetansesenter for duodji som næring, kultur og håndverk.

Rollen som Duodjeinstituhtta har og de oppgavene som de utfører som kulturbærer og forvalter av immateriell kulturarv, har imidlertid stor betydning. Her bidrar de til Sametingets mål om å styrke samisk kultur, identitet og kulturarv.

– Duodjeinstituhtta har en viktig rolle som kulturbærer og forvalter av tradisjonell kunnskap, sier sametingsråd Berit Marie E. Eira.

Rapporten anbefaler at Duodjeinstituhtta videreføres, men med et smalere mandat. Enten som et kompetansesenter for duodji som immateriell kulturarv, eller som et kompetansesenter for design, produkt- og markedsutvikling. 

– Rapporten skisserer flere ulike alternativ for videreutvikling av Duodjeinstituhtta, sier Eira.

Hun understreker at Sametinget ikke har tatt stilling til noen av standpunktene. Først skal rapporten fremlegges fredag 15.03 i Alta, blant annet sammen med Duodjeinstituhtta og duodjiorganisasjonene. Rapporten er offentlig.

– Vi inviterer alle som har interesse av duodji til å fremme sine innspill til Sametinget så snart som mulig, avslutter sametingsråd Berit Marie E. Eira.

Den dagen det ikke skrives brev

Leserinnlegg fra Knut Brandstorp:

«Den dagen det ikke skrives brev, vil livet miste mye av sitt lys og sin varme.» Disse ord er en hilsen fra dikterhøvdingen Johan Felkberget.

Uten bokstaver og ord blir livet en mørk tunnel med få lyspunkter. I løpet av 20 år har jeg jobbet i Gambia for å skaffe barn muligheter for skolegang, og reiser dit igjen for 30 gang for å kjempe mot analfabetismen i et av verdens fattigste land. Ved uvurderlig hjelp fra stort sett Rørosbefolkningen  arkiverer jeg hvert smil fra barn som har fått skolegang, og oversender takk til alle som støtter aksjonen.

Det startet i Gambia, da  SOS-barnebyer i 1983 åpnet en barneby i Bakau. Det fascinerte meg til å starte min egen Gambiaaksjon. Utenfor barnebymuren sto alle dem som ikke fikk noen form for hjelp. Slik startet arbeidet med å skaffe skoleplass til de som trengte det mest.

Gi en mann en fisk, og han er mett i en dag. Lær en mann å fiske, og han er mett resten av livet».

Dette er en velkjent og velbrukt frase, men den blir ikke dårligere av den grunn. Av alle de redskaper man kan gi et menneske for å kunne få et bedre liv, er utdanning det viktigste! I sin tusenårserklæring satte FN seg et mål om at alle barn skulle få en fullverdig grunnskoleopplæring innen 2015. Kostnaden for å få dette til tilsvarer det samme verden i dag bruker på militære styrker i fire dager. Vi vet at utdanning og kunnskap er nøkkelen for et bedre liv. Utdanning setter dessuten mennesker i stand til å tenke selv, og er i så måte viktig for å få gode holdninger og kritisk sans. Utdannede og bevisste mennesker finner seg ikke i urett som mange av verdens mennesker daglig utsettes for. I skrivende stund er millioner av barn analfabeter. De har få  tilbud om noen som helst form for utdanning, og den kunnskap verden for øvrig besitter er utilgjengelig for hele generasjoner.

Å kunne lese og skrive er en forutsetning for å kunne tilegne seg og videreføre kunnskap som kan utgjøre forskjellen på liv og død. Nettopp derfor er kampen mot analfabetisme den viktigste kampen vi kjemper for å utrydde verdens urett og fattigdom. Jeg er gått ut på data, som det heter – men det betyr ikke nødvendigvis at alle små grå er forvitret. Hele mitt liv har jeg vært opptatt av internasjonal solidaritet i tråd med våre grunnleggende ideologier. Støtte til svake grupper  har alltid stått i fokus. Mange av oss reagerer på at dette ikke gjenspeiler seg i partiprogrammene foran høstens valg. Alle kommuner har sitt ansvar for kloden vi lever på.

Kamp mot analfabetisme er sak nr en.

Alle innsamlede midler går uavkortet til prosjektet. Alle private utgifter: Reise, opphold, mat etc. betaler jeg selv.

Knut Brandstorp

+ Roser sjefen som slutter

Kjell Ove Oftedal jobber i oppsigelsestiden etter at han sa opp sin stilling som daglig leder i Røros Slakteri AS. Selv om Oftedal har valgt å forlate skuta, har han en høy stjerne hos styreleder Roar Eckermann.

– Oftedal har vært en lagspiller hele veien, og bidrar med sin kompetanse i
oppsigelsestiden. Røros slakteri og datterselskapet Røroskjøtt har under hans
ledelse lyktes godt med kunder og synlighet i markedet. Store nye avtaler som er
inngått gir store muligheter fremover. Oftedal fortsetter sitt arbeid for
konsernet i oppsigelsestiden til juni måned, så forlater han en bedrift i vekst, sier Roar Eckermann til Rørosnytt.

Kjell Ove Oftedal har vært daglig leder i alle konsernets tre selskaper. Når Oftedal
slutter, deles rollen som daglig leder opp i tre. Stig Storsve fungerer som daglig leder
i Røros Slakteri AS, Sten Ture Solli fungerer som daglig leder i Røroskjøtt AS, og
Poul Lysdal fungerer som daglig leder i Grillhuset Røroskjøtt AS. Samtidig er arbeidet
igang med å finne en ny leder for konsernet.

– Røros Slakteri og Røroskjøtt har positiv utvikling, med økning i både omsetning og kundegrunnlag. Samtidig er vi en fase hvor vi har et stort utbyggingsprosjekt fremfor oss for å sikre ytterligere vekst. Styret har derfor opprettet en arbeidsgruppe som skal intensivere arbeidet med nytt bygg. Kjell Ove Oftedal bidrar i denne gruppa under oppsigelsestiden for å sikre kompetansen som er opparbeidet i prosjektet, sier Roar Eckermann.

Nylig ble det kjent at Røroskjøtt har inngått en stor avtale med Britannia hotell i Trondheim. Røros Slakteri blir eneleverandør på alt av storfe, småfe og gris i fem år fremover. Det er også inngått store avtaler innen dagligvarehandelen. De nye avtalene som er inngått, gjør at Røros slakteri står foran en vekst som kommer raskt, og utbyggingen i Havsjøveien ligger noe fram i tid. Styrelederen sier den utfordringen vil bli taklet bra.

– Det er mulig å øke volum innenfor veggene der slakteriet ligger i dag, og vi får eventuelt vurdere en forsering av byggingen i Havsjøveien, sier Eckermann.

Kjell Ove Oftedal. Foto: Hilde Bergebakken lokalmatnytt.no

Eiendomsskatt i Røros kommune


Leserinnlegg av Guri Heggem (Sp)

Eiendomsskatt er urettferdig men nødvendig. Når vi har en regjering som sørger for stadig mindre inntekter til kommunene må vi gjøre noe lokalt for å øke inntektene. Eiendomsskatt er ett av verktøyene vi kan bruke lokalt, men vi kan også prøve å gjøre den mer rettferdig. Senterpartiet ønsker på sikt å fjerne den men det må skje over tid samtidig som vi må finne andre inntekter. 

Det skrives, snakkes og diskuteres mye om eiendomsskatt i Røros kommune for tida. Det er forståelig. Eiendomsskatt er en skatt som fastsettes ved taksering, og som beregnes ut fra markedsverdi på eiendommen, uavhengig av eiers økonomi. Eier du et stort hus eller eiendom er sannsynligheten stor for at du må betale mer enn noen som har en mindre eiendom.En kommune kan ikke ta mer enn 5 promille i takst nå fra og med 2019. I Røros kommune ble den nå endret til 3,75 i forbindelse med retakseringen etter 10 år med eiendomsskatt. Dette har gjort store utslag for mange. 

Med en sentraliserende regjering som vil ha «robuste» kommuner reduseres inntektsgrunnlaget gradvis. Eiendomsskatten er innført hos mange kommuner nettopp for å kompensere for bortfall av andre inntekter. Hadde Senterpartiets alternative Statsbudsjett blitt vedtatt i fjor høst hadde Røros kommune fått ca 6 mill mer i overføringer fra Staten. Alle vet at det ikke ble vedtatt. Lokalt foreslo Røros Senterparti i høstens budsjettgjennomgang at satsen skulle settes ned til 3,5 promille. Det ville ikke Arbeiderpartiet og Røroslista, og dermed fikk vi ingen tilslutning til det forslaget. Men nå vil Arbeiderpartiet se på soneinndelinga for beregning av skatten. Det er bra, men vi mener at vi må se lengre og mer helhetlig på dette. 

Eiendomsskatten en er inntekt som gir oss alle bedre tjenester. Men den slår uheldig ut. Den reflekterer ikke eierens inntekt, men er kun beregnet ut fra markedsverdien til en eiendom. Røros Senterparti har et langsiktig mål om å på mulighetene for å fjerne eiendomsskatten helt, for alle hus og alle slags typer eiendommer. Dersom vi vil det må vi også finne andre inntektsmuligheter, vi kan ikke bare ta bort en inntekt uten å erstatte den med noe, da blir tjenestetilbudet tilsvarende dårligere.  Men det ligger flere muligheter i lovverket som vi har tenkt å se mer på. Kommunestyret bestemmer hvilke typer eiendommer som kan beskattes, hvor som skal betales og om vi skal ha bunnfradrag for å prøve å skape en mer rettferdig beskatning ut fra inntekt. Mange kommuner har innført eiendomsskatt, men ikke alle. Noen klarer det, og skal vi være en attraktiv kommune som stimulerer til tilflytting, næringsutvikling og bedre inntjening hos de som sørger for skatteinngang til kommunen må vi også legge til rette for det ved å bruke lokal medbestemmelse og lovverk som grunnlag.  

Røros Senterparti

Guri Heggem

+ Solan og Ludvig besøkte Røros

Solan og Ludvig deltok på den offisielle åpningen av Kunst i Bergstaden i dag. Det var daglig leder ved Aukrustsenteret, Kjell Erik Nordahl som åpnet Kunst i Bergstaden 2019. Under årets arrangement er det en Kjell Aukrust-utstilling, der det er maleri, tegninger og figurer som har vært brukt i de tre siste filmene om Flåklypa.

Det er en tradisjon at det gis ut ei bok i forbindelse med Kunst i Bergstaden. Redaktør for årets bok, Ellen Kristine Klemmetvold forteller her om boka.

https://vimeo.com/323233329?fbclid=IwAR1KFgliJQAv7yMgwpSlk3S2rbkQnq00kujH_DX9M7RxxEhKu99PhDXuop4


Barna har en viktig plass hos Kunst i Bergstaden. Flere barn var på plass allerede klokken 10 i formiddag for å delta på et åpent verksted. Barna ble inspirert av kunstverket til Pia Antonsen Rognes, som hun har med et spennende rosa kunstverk til hotellet.

-Barna har laget kjempefine skulpturer, sier Ellen Kristine.

Årets kunstnere er: Frans Widerberg, Kjell Aukrust, Jacob Oxholm Schive, Aasta Falkberget, Tor Refsum og Pia Antonsen Rognes.

Her er noen glimt fra Ludvig og Solan sitt besøk og verkstedet for barna:

Øivind Storm Bjerke sammen med Solan og Ludvig. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby


+ I gang med beredskap og responssenter

Oppstartsmøte med arkitekt er gjennomført, og det nærmer seg byggestart for et nytt beredskaps og responssenter ved den gamle veistasjonen. Anbudskonkurranse blir trolig lyst ut før sommeren. Det skal bygges et nytt bygg og det gamle veistasjonsbygget skal renoveres.

Det har vært en langvarig prosess, og underveis har både navn og innhold vært i forandring.

https://vimeo.com/322760576

Politiet har annonsert etter et nytt sted å være. Etter det Rørosnytt kjenner til, er det nye beredskap og responssenteret et alternativ også for politiet.

+ Kunst i Bergstaden er åpnet

Kunst i Bergtaden er åpnet, med Solan Gundersen og Ludvik som hovedpersoner. Nå er Thomas Widerberg og Øivind Storm Bjerke i gang med en kunstsamtale på podiet i et fullsatt resepsjonsområde. Spisesalen og møterommene er fylt med kunstverk

Årets kunstnere er Kjell Aukrust, Frans Widerberg, Aasta Falkberget, Tor Refsum, Jacob Oxholm Schive og Pia Antonsen Rognes. Pia Antonsen Rognes bidrar med det største kunstverket, som har vært med i Kunst i Bergstaden så langt. Tekstilkunstneren stiller med et massivt monster, som fyller et helt rom alene.

+ Ansatt som daglig leder

Tore Fauske Haugen er ansatt som daglig leder i Røros Idrettslag de neste 15 månedene. Anne Mjelva har gått ut i permisjon av to grunner. Hun venter nemlig tvillinger.

Tore Fauske Haugen er 56 år gammel, gift med Stine og de har 3 barn. Familien er bosatt på Geilo i Hallingdal. Han er utdannet fra forsvaret og BI, og har jobbet i mer enn 20 år med salg/salgsledelse, primært i hotell og reiseliv. Siden 2011 har fokus vært idrett og fysisk aktivitet som verktøy for mestring, fellesskap og personlig utvikling. Han har arrangert flere sport- og mestringscamper/kurs, for barn, unge og voksne.

https://vimeo.com/323109025

Tore Fauske Haugen har Topptrener 1 utdannelse fra Norges Idrettshøyskole/Olympiatoppen, som han tok i 2016 – 2018. Han har Trener 3 utdanning gjennom Norges Cykleforbund/Olympiatoppen, som han gjennomførte i 2011.
– Det skal bli fint, det skal bli spennende. Det skal bli flott å komme til et så fint sted. Jeg gleder meg til å bli kjent med menneskene og naturen på Røros, sier Tore Fauske Haugen til Rørosnytt.

Tore Fauske Haugen bor på Geilo, og skal pendle til Røros. Planen er at han skal jobbe fulltid på Røros annenhver uke. Han var tilsteder på styremøte og gruppemøter i går og fikk en god start.

+ Seriekamper på hjemmebane

Førstkommende lørdag, 16.mars spiller Røros IL Volleyball to seriekamper i Verket Røros. Motstander er NTNUI7 og Melhus.

Før helgas kamper ligger Røros IL Volleyball på 3. plass på tabellen, motstanderne er på plassene rett bak Røros. Hans Oddvar Stuenes i Røros IL Volleyball tror det blir jevne kamper, men Røros håper på to seire.

Foto: Tove Østby


+ Skal representere Røros

Over 70 ungdommer deltok på UKM 2019 i Storstuggu i går kveld. Nå er det klart hvem som skal representere Røros Kommune ved UKM regionfestival på Ørlandet, 26.-28. april:

Utstilling:

Gammelt skjelett // Mauritz Solbakk-Svendsen – 15 år (Skulptør). Foto: Tove Østby.
Hvorfor dø, når tiden står stille? // Vida Buvarp – 14 år (Kunstner). Foto: Tove Østby

Hai // Jacob Herud Boothman – 14 år (Kunstner). Foto: Tove Østby

Morgendis // Eilin Sundt Sivertsvold – 19 år (Tegner). Foto: Tove Østby


Scene:

Beatbox/remix Iver Lundli – 13 år (beatbox). Foto: Tove Østby
Almost there Gard Schwencke Johnsbråten – 14 år (Saksofon) & Vilde Schwencke Johnsbråten – 17 år (Sang). Foto: Tove Østby

Try – Agnes Taarnesvik Løvø – 13 år (Sang). Foto: Tove Østby

Black Night/Slentbjenn Whiteout: Halvor Joon-ha Sirnes – 16 år (Keyboard), Kevin Westum Meli – 16 år (Slagverk), Martin Stjern – 16 år (Gitar), Peder Angel Lundquist Langen – 15 år (Vokal), Sverre Prøsch-Moen – 16 år (Gitar, fele), Terje Østby – 16 år (Bass). Foto: Tove Østby
Dog freestyle Camilla Borgos – 16 år (Hundefører) og Ayla (hund). Foto: Tove Østby


Film:

Rullan går // av: David Riddervold – 15 år (Kamera), Ella Kristine Gunnes Kverneng – 15 år (Kamera), Linn Aunmo – 15 år (Kamera), Sara Ramsfjell – 15 år (Redigering). Foto: Tove Østby

Fagpanelet 2019 besto av: Silje Feragen, Jonas Ramsfjell og Christer Tamnes Tronsmed.

I tråd med UKMs profil, valgte fagpanelet ut representanter på grunnlag av originalitet, kreativitet, publikumskontakt og kvalitet. De utvalgte innslagene gjenspeiler både bredde, mangfold og variasjon blant deltagerne og den lokale mønstringen.

Konferansierer og arrangører nomineres av UKM-kontakt, og velges ut etter behov av regionfestivalarrangør.