På onsdag arrangerer Aajege og Røros kommune samisk kulturminnevandring til Skardøra der man har to 1300 år gamle funn av samiske bosetninger.
Funnene som ble gjort høsten 2017 er fra 700- tallet og bekrefter tilstedeværelse av samiske befolkningsgrupper i regionen siden tidlig vikingtid. Det er et av en håndfull funn fra denne tidsepoken så langt sør i Norge, sammen med funn fra blant annet Dovre og Kvikne.
– Det et samisk område, men det er funnet lite samiske kulturminner. Årsaken til dette er fordi det ikke har vært gjort undersøkelser der tidligere. Samisk historieforskning er en relativt ny disiplin som ikke kom i gang før på 1970- tallet, forteller Mattis Danielsen som var med på å gjøre funnene, og som er med på kulturminnevandringen som guide.
Forskningen på dette området er relativ fersk, og det har ikke vært mange prosjekter som har jobbet med å avdekke samiske kulturminner i regionen. Danielsen regner med at det finnes flere slike gamle bosetninger som ikke er avdekket ennå.
– Funn av gamle samiske boplasser er svært viktig for å kaste lys over vår tidlige samiske historie og tilstedeværelse. Ut fra hvor mange gamle bosetninger man har funnet med relativt beskjeden innsats er det naturlig å anta at disse boplassene ikke er enestående, avslutter han.
På Kvegutstillingen på Bjørnstrup-Hagen i 1894 fikk oksen Njord II 1. premie. Oksen ble en viktig avlsokse, og alle STN-dyr i dag stammer fra Njord II. På lørdagens utstilling ved Kvitsandtjønna var det med en okse, oksen Grom.
Nedenfor er en oversikt over hvordan okselinja har gått fra Njord til Grom gjennom 12 generasjoner på 125 år. At det ikke har gått mer enn 12 generasjoner skyldes i hovedsak at nedfrysing av sæd kom i gang på 1960-tallet. Far til Grom ble født for snart 45 år siden.
Njord II 19.
Njord II 19 ble født i mars 1893 hos Peder O. Sandnes, Jensvoll, Glåmos. Oksen fikk 1. premie. I 1894 ble oksen solgt til Røros Kvægavlsforening for kr 130,-. Njord II ble slaktet i 1899, den var for tung, sen og sint.
«Lys blåroset okse» ble født hos Peder O. Sandnes, Jensvoll, Glåmos. Oksen var ikke utstilt.
Njord III 72.
Njord III 72 ble født i mars 1897 hos Peder O. Sandnes, Jensvoll, Glåmos. I 1899 ble oksene solgt til Røros Kvægavlsforening for kr 170,-. Oksen ble slaktet i 1906 på grunn av alder.
Njord V 155
Njord V 155 ble født 22. april 1905 hos Lars H. Prytz, Røros. I 1906 ble oksen solgt til Røros Kvægavlsforening for kr 190,-. Oksen fikk 1. premie og ærespremie for fremragende avkom. Njord V ble slaktet i 1916 på grunn av alder.
Håkon Aursund 259
Håkon Aursund 259 ble født 18. november 1910 hos Nils O. Krog, Røros. Oksen ble solgt som kalv til Magnus Engzelius, Røros. Håkon Aursund ble solgt i 1912 til Aursund Feavlslag i Brekken for kr 300,-. Oksen fikk 1. premie. Han ble slaktet i 1921 på grunn av alder.
Knut 464 ble født 19. oktober i 1918 hos Abraham O. Brynhildsvoll, Evavoll, Brekken. Knut ble solgt som kalv til Magnus Engzelius, Røros. I 1920 ble oksen solgt til Lo feavlslag, Oppdal for kr 1650,-. Knut fikk 2. premie. Oksen druknet i elva Driva sommeren 1924.
Håmann 686.
Håmann 686 ble født 26. desember 1924 hos Ole J. Lien, Driva, Oppdal. Oksen ble i 1926 solgt til Elvdal feavlslag, Meldal for kr 575,-. I 1935 ble Håmann solgt til Haugen feavlslag, Oppdal. Oksen fikk 1. premie. Håmann ble slaktet i juni 1939.
Krans Forsetmo 4679 ble født 27. januar 1940 hos Mikal Nestavold, Oppdal. Oksen ble solgt til Forsetmo feavlslag, Singsås i 1942. Krans fikk 2. premie. i 1948 ble oksen slaktet.
Bligutt Meldal 5299 ble født 29. desember 1943 hos P.O.Sandrød, Bjørgen, Singsås. Oksen ble i 1945 solgt til Øvre Meldal feavlslag, Meldal. Bligutt fikk 2. premie. I 1950 ble oksen slaktet fordi den var vanskelig å handtere.
Lykkemann 5429.
Lykkemann 5429 ble født 31. oktober 1946 hos Anders Stene, Grindal, Rennebu. Oksen ble solgt i 1948 til Trond feavlslag, Oppdal. Lykkemann var utleid til Avslaget for STN i perioden 1955 – 1959 (semin). Oksen fikk 2. premie, 2. qavkomspremie, indeks 120. I 1959 ble Lykkemann slaktet på grunn av alder. Slaktevekten var 423 kilo.
Jo Sing 8197.
Jo Sing 8197 ble født 2. april 1954 hos Kristian Digre, Singsås. Oksen ble solgt til Nordre Engerdal feavlslag, Engerdal i 1955. I 1959 ble Jo Sing solgt til Avslaget for STN (semin). Oksen fikk 1.premie, 1. qavkomspremie, indeks 111. I 1965 ble oksen slaktet på grunn av alder. Slaktevekten var 454 kilo.
Jo Langen8985 ble født 3. mars 1965 hos Karen og Edvard Langen, Røros. Oksen ble solgt som kalv til Avslaget for STN (semin).
Eri Nero 9013.
Eri Nero 9013 ble født 23. november 1974 hos Berit og Erik A. Nerhoel, Lønset, Oppdal. Eri Nero ble solgt som kalv til Avlslaget for STN (semin).
Grom 40866. Foto: Tove Østby
Grom 40866 er oksen som deltok på helgas jubileumsutstilling ved Kvitsandtjønna. Grom er født 14.januar 2018 hos Atle Mens, Fannrem.
Grom på jubileumsutstilling. Foto: Tove Østby
Historisk kilde og historiske foto: Utstillingskatalogen for jubileumsutstillingen.
Stortingsrepresentant Heidi Greni (Sp) reagerer på samferdselsminister Jon Georg Dales påstand om at flytilbudet til og fra Røros blir bedre når Air Leap tar over. Dale skriver i brev til kommunen at Air Leap vil øke setekapasiteten fra 18 000 seter i begge retninger til 20 500 seter i begge retninger per år.
– I beste fall viser Dale dårlig kunnskap i matematikk, og i verste fall bløffer han. Tallene han legger til grunn er en sammenligning mellom anbudsteksten for fire år siden og anbudsteksten i dag. Sannheten er at Air Leap flyr med 33-seters fly, mens Widerøe har trafikkert ruta med 39-seters fly. Det betyr en reduksjon på 15%, ikke en økning, sier Heidi Greni til Rørosnytt.
Greni er lite optimistisk nå det gjelder Air Leap. Hun mener selskapet har liten kapasitet, både når det gjelder fly og pilotenes utdannelse.
– Widerøe er et større selskap med stor kapasitet til å sette inn ekstra fly, i forbindelser med arrangementer som Rørosmartnan og Elden. Widerøe har flere ganger satt inn større fly og flere fly når det har vært behov for det. Jeg frykter også at Air Leap piloter mangler ekstra utdannelse i forhold til å fly i dårlig sikt. Pilotene må oppgradere seg slik at de kan fly under dårligere vær, slik som Widerøe.
Greni påpeker også at Air Leap har en vei å gå når det gjelder handling og overgang til fly videre.
De som skal videre fra Gardemoen må da sjekke bagasjen ut på gardermoen, før de sjekker inn for å fly videre. Det blir det mye borheft og prakk av, sier Heidi Greni.
Hun frykter en nedgang i passasjertallene for Røros når Air Leap tar over på mellom 10 og 15 %.
I dag startet lærene ved Røros Videregående skole opp igjen etter sommerferien. På torsdag kommer elevene. Rundt 220 elever skal gå ved Røros Videregående skole skoleåret 2019/2020. Det er litt flere enn i fjor. For noen år tilbake var det over 300 elever ved skolen. Men det små elevkull for tiden.
Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes hadde ikke elevoversikten helt klar i slutten av forrige uke.
https://vimeo.com/352885701
Det er mange som ønsker å gå på Røros Videregående skole det kommende skoleåret. På VG 1 er det fullt og det er lange ventelister. På VG 2 er det litt mer plass. Det er også noe ledig på VG 3.
-Det så mørkt ut i mars når vi fikk søkertallene, men det har kommet til ganske mange, så det blir ikke så verst, sier Sirnes.
Det er en trend i hele Norge at yrkesfag har fått flere søkere enn tidligere, slik er det også litt ved Røros Videregående skole. Andre skoler har hatt nedgang i søking til studiespesialisering. Ved Røros Videregående skole er det over 30 elever som skal gå første året på studiespesialisering.
De mest populære yrkesfagene er Helse og oppvekst og Teknikk og industriell produksjon. På begge blir det to klasser på VG 1 i år. På Byggfag blir det ei klasse på VG 1 og ei stor klasse på VG 2.
Elevene ved skolen er i flest Rørosinger, noen fra Hedmark og Ålen. I tillegg er det en del hybelboere.
Tordenværet sist uke gjorde mye skade i Røros. Elon Røros har hatt stor pågang de siste dagene fra folk som har fått ødelagt blant annet hvitevarer, datautstyr og TVer. Et av de råeste sporene etter lynnedslag var å finne på flyplassen. Der flerret et lyn asfalten.
Foto: Gudbrand Rognes
Widerøes kveldsankomst returnerte til Gardermoen pga. kraftig lyn og torden i Rørosdistriktet. Det var trolig et klokt valg.
Lynet slo ned i utkanten av rullebanen og satte også en del av det tekniske utstyret på flyplassen, som f.eks. temperaturmålere, ut av drift. Dette lynnedslaget slo kanskje også litt bunnen ut av teorien om at det er tryggere på flat mark.
Det var flere lynnedslag i sentrum av Røros, blant annet i jernbanelinja og ved Røros E-verk. Der ble også værstasjonen slått ut.
I løpet av juli ar det 1633 passasjerer på flyene til og fra Røros lufthavn. Det er det høyeste tallet siden år 2000.Sterk juli måned, beste siden år 2000!
Dette er opp hele 71,4% målt mot samme periode i fjor. Det skyldes imidlertid at flyplassen var stengt i store deler av juli i fjor på grunnen avasfaltering. Årets juli var de høyeste tallene siden år 2000, da Braathens opererte ruta med store jetmaskiner på Røros.
Så langt i år har 14704 passasjerer brukt lufthavna, en stigning på hele 9,5%.
Samferdselsminister Jon Georg Dale (FRP) lover bedre flytilbud når det svenske selskapet Air Leap tar over flyruta etter 1. april 2020.
– Air Leap vil øke setekapasiteten fra 18 000 seter i begge retninger til 20 500 seter i begge retninger per år. Rutetidskravene er i tillegg utvidet og åpner nå for dagmøter på Røros. Jeg mener derfor at alt ligger til rette for et godt rutetilbud etter 1. april 2020 med ny operatør, uttaler samferdselsminister Jon Georg Dale i et brev til Røros kommune.
Samferdselsdepartementet offentliggjorte den 25. juni i år at det svenske flyselskapet Air Leap ble tildelt kontrakt på flyruta Røros – Oslo fra 1. april 2020 til 31. mars 2024.
Flyelskapet opplyser at de vil ha flyet som betjener ruten nattparkert på Røros lufthavn.
I disse dager er de fleste tilbake på jobb etter etterlengtede sommerferieuker. For SV er det viktig at flest mulig har en jobb der man trives, har tillit og får brukt evnene sine. Nasjonalt er SV en forkjemper rettighetene i arbeidsmiljøloven, selv om den er gjenstand for stadige angrep fra de blå. Lokalt har vi fokus på å minimere bruk av ufrivillig deltid, og å øke antall heltidsstillinger i kommuen. Det siste er viktig for å kunne ha mulighet til å komme inn på boligmarkedet for unge arbeidstakere. SV har både formelle og uformelle samarbeid med flere fagorganisasjoner. Fagorganisasjonene utgjør grunnpilaren i arbeidet med gode arbeidsforhold, og er viktig å lytte til og støtte opp om.
Et av SVs mål for kommende valgperiode er å øke grunnbemanningen innenfor helse og oppvekst. Etter flere år med nedskjæringer i kommunen, er belastningen på arbeidstakerne i disse sektorene blitt stor. Ved å øke grunnbemanningen får tjenestemottakerne et bedre tilbud, og belastningen på arbeidstakeren går ned. Samtidig blir de ulike virksomhetene bedre rustet til å takle uforutsette endringer.
SV har nasjonalt fremmet forslag om en tillitsreform i offentlig sektor. Dette ønsker vi også å gjennomføre lokalt. Vi tror kommunens dyktige ansatte gjør jobben sin best med færrest mulig krav til dokumentasjon, tester, kartlegginger eller undersøkelser som tar tid og fokus bort fra den viktigste jobben – nemlig tid og tilrettelegging for del enkelte tjenestemottaker. SV ønsker å gjenreise tilliten til arbeidsfolk, og vil at arbeidstiden skal brukes til mennesker – ikke dokumentasjon! Tillit til ansatte viser seg også gjennom åpne og tilgjengelige kommunikasjonskanaler, slik at informasjon flyter godt både oppover og nedover. Gjennom politisk arbeid med blant annet Kommunekompasset, vil SV være en garantist for at arbeidsmiljø, tillit og åpenhet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker blir fokusområder.
God arbeidshøst, og godt valg når den tiden kommer.
Litt etter klokka 4 i dag tidlig, ble denne elgen påkjørt av en bil i Havsjøveien ved Galåen transport. Det dreier seg om en voksen elgokse, og det må ha vært en kraftig smell.
Elgen hadde bruddskader og ble avlivet kort tid etter av representant fra fallviltgruppa i Røros kommune. Ungdommene i bilen som kjørte på elgen, slapp uskadd fra ulykken.
Representanten fra fallviltgruppa ber trafikanter være oppmerksomme i tida framover. Faren for viltpåkjørsler øker betraktelig nå etterhvert som som det blir mørkere om nettene.
– Vær oppmerksom og senk farten! er budskapet fra dem.
I dag ble Røroskua feiret med jubileumsutstilling ved Kvitsandtjønna. Reidun Roland i Røroskuas venner synes at det har vært en veldig minnerik og flott dag. Selv om ikke været var helt på arrangørene sin side, var det mange både barn og voksne som besøkte utstillingen og hilste på de pene dyrene. Det er Avslaget for STN i samarbeid med Røroskuas venner som inviterte til jubileumsutstillingen.
33 kyr, 3 kalver og en okse deltok på utstillingen. Det var fire klasser med 1. 2. og 3. premie. I tillegg var det også trøstepremier.
Klasse 1: Kyr med minst to hele kalenderår i kontroll . Bedømmes for eksteriør + avdrått.
Klasse 2: Kyr med mindre enn to hele kalenderår i kontroll. Bedømmes for eksteriør.
Klasse 3: Kyr utenfor kukontrollen og ammekyr. Bedømmes for eksteriør
Klasse 4: Kviger over 12 måneder. Bedømmes for eksteriør
Dyrene som deltok på dagens utstilling kom fra: Røros, Fannrem, Soknedal, Austmarka, Drevsjø, Rendalen, Glåmos og Dalsbygda.
Roland synes at det er veldig viktig å ha jubileumsutstillingen.
-Vi prøver å få opp igjen stammen og antall dyr. Derfor er det viktig at vi har slike arrangment som det her, sier hun.
Høy fra Sølendet
Høyet som dyra fikk servert på utstillingen kommer fra Sølendet i Brekken. Sølendet er et 3000 dekar stort område med rikmyr (kalkmyr) og et av de største sammenhengende områdene av denne naturtypen vi har her i landet. Det var tidligere viktig område for utmarksslått. Mange røroskyr har fått vinterfôret sitt fra Sølendet opp igjennom tidene, og det er anslått at Brekkingene årlig høstet omkring 100 tonn høy i Sølendet.
Reidun Roland med høy fra Sølendet. Foto: Tove Østby
I Sølendet er det påvist ca 270 plantearter, og derimellom hele 12 orkidèarter. Sølendet ble et naturreservat i 1974, og det skjøttes fortsatt med slått.
Sidet trønderfe og nordlandsfe i 125 år
«Den 2den juni 1894 kl.8 åbnedes Kvægutstillingen på Bjørnstrup–Hagen. Næsten alle de innmeldte Dyr fremmødte. Veiret var godt.»
Slik begynner rapporten fra den store utstillinga på Røros i 1894. Dette var første gang Røros kvægavlsforening, som ble dannet i 1893, arrangerte utstilling. I dag regnes denne hendelsen som starten på det organiserte avlsarbeidet med sidet trønderfe og nordlandsfe.
Røros kvægavlsforening hadde som formål å drive avl med den lokale ferasen i Rørosområdet. Staten og det lokale sogneselskapet hadde da i en del år arbeidet for å krysse inn utenlandske feraser og telemarkfe, som den gangen var den eneste anerkjente norske storferasen, i den lokale landrasepopulasjonen. Denne krysningsavlen ble aldri særlig populær på Røros, og en ville heller satse på den lokale røroskua.
Rørosingene hadde stor suksess med den nye avlsretningen og Røros ble selve navet i avlen på sidet trønderfe og nordlandsfe i flere tiår. På 1930-tallet var det imidlertid bygder som Oppdal, Meldal, Rennebu og flere andre som tok ledelsen i avlsarbeidet, mye basert på avlsdyr som opprinnelig hadde kommet fra Røros.
På 1960-tallet gikk det sterkt tilbake med STN-rasen. Den moderne og mer høyproduktive NRF-kua gjorde sitt inntog og STN-dyra ble sjeldne. På Røros var det imidlertid mange eldre bønder som hadde hjerte for røroskua og beholdt den gamle ferasen. Det ble avgjørende da bevaringsarbeidet med rasen startet på 1970-tallet. En kan si at Røros igjen ble det viktigste området for rasen.
STN-rasen lever i dag i beste velgående hos mange entusiastiske bønder. Flest dyr av rasen er det fortsatt i Trøndelag, men den finnes i dag her og der over nesten hele landet. Spesielt er den populær i områder der det fortsatt er seterdrift. Rasen har også søsterraser i Sverige og Finland, og med Sverige har det vært utvekslet avlsdyr gjennom hele rasens historie.
«Kvægavlsforeningene» er for lengst borte. I dag er det den landsdekkende organisasjonen Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe som driver avls– og bevaringsarbeidet med rasen.
For å feire 125-års jubileet arrangerer Avlslaget for STN jubileumsutstilling i samarbeid med Røroskuas venner. Utstillinger var forholdsvis vanlige foreteelser i gamle dager, mens det er svært sjelden å få oppleve i dag. De håper derfor at jubileumsutstillinga kan bringe fram hyggelige minner hos den eldre garde og gi yngre generasjoner et lite innblikk i hvordan avlsarbeidet ble drevet i tidligere tider.
Historisk kilde: Utstillingskatalogen
Her er noen glimt fra dagens jubileumsutstilling ved Kvitsandtjønna.
