Den nye ladestasjonen, som ble åpnet ved Rema i dag, kan bli starten på et lite industrieventyr på Røros. Ladestasjonen er designet på oppdrag fra Røros produkter, og produsert i fabrikken på Røros.
Grønn kontakt skal bygge 80 ladestasjoner i løpet av kort tid. Det er allerede avgjort at Røros Produkter skal produsere en stasjon, som settes opp i Skien. Dersom alt klaffer kan Røros Produkter ha skutt gullfuglen, for nå kommer El-bilrevolusjonen i Norge. Åpningen av ladestasjonen ved Rema i dag, kan vise seg å være starten på noe stort.
Flere hundekjørere fra Femund Trekkhundklubb kjører i helga Gausdal Maraton. Femund Trekkhundklubb har med kjørere i GM 300 – åpen klasse, GM 200 – åpen klasse og GM 150 8/12 spann klassen.
I følge nettsiden til Gausdal Trekkhundklubb er GM 300 et langdistanseløp med formål å fremme langdistansesportens egenart og ivareta god dyrevelferd. Utøverne skal være en uavhengig og selvforsynt enhet fra start til mål, og løpet skal kunne, hvis ønskelig, kjøres uten ekstra støtteapparat. Kjørere står dog fritt til lå yte/motta hjelp fra andre deltagere i konkurransen, unntatt på felles starten. Løpet stiller store krav til kjørers evne til å ta vare på seg selv og hundene over lange distanser. Løpet har kun ett sjekkpunkt med obligatorisk hvile. Dette er i Skåbu, hviletiden er minimum 7 timer.
I løpet av de siste årene har mange, både store og små, glemt eiendeler på Storstuggu. Masse luer, skjerf, sko, jakker, buffer, sykkelhjelmer, hansker og briller ligger nå i foajeen, og det er mulighet til å komme og ta en titt.
Klesutstillingen står fremme til mandag 15. januar – så skynd deg og kom, og ta med deg det som er ditt. Det som ikke er hentet da, leveres Fretex, så noen andre kan få glede av det, står det på Røros kommune sine hjemmesider.
På kort tid har det kommet mange ladestasjoner på Røros. I dag åpnet ladestasjonen på Rema, som er et samarbeid mellom Røros produkter, Røros E-verk og Grønn kontakt. I går åpnet Fortum ladestasjon ved Domus.
– Vi har stilt grunn til rådighet, men ellers er dette et prosjekt som strømleverandøren Fortum står bak 100%. Vi er glade for at el-bilførerne får et tilbud på parkeringsplassen ved våre butikker, sier Tore Hermo i Coop Røros til Rørosnytt.
Ved Røros hotell er det fire Tesla ladestasjoner. Foto: Tore Østby
På Røros hotell er det fire ladestasjoner levert av Tesla. Der finnes det to ladestasjoner på nedsiden av hotellet, og to ladestasjoner ovenfor fylkesveien ved innkjørselen til hotellet. Bergstadens Hotel har to ladestasjoner i bakgården til hotellet.
Utbyggingen av ladestasjoner vil etter hvert få stor betydning for bilturismen på Røros. Statistikk for nybilsalget viser at behovet vil vokse enormt i tiden fremover. Nå er halvparten av alle nybiler som selges i Norge ladbare. 12 ladepunkter er vesentlig flere enn null, men ikke særlig mange når el-bilturistene kommer for alvor.
Bergstadens hotell har to ladepunkter for el-biler på parkeringsplassen i bakgården. Foto: Tore Østby
Kulturarv i Norge har blitt til, og blir fremdeles til, i møte med andre kulturer. ”Typisk norsk – ikke bare norsk” er slagordet når det europeiske kulturarvåret skal markeres i Norge, skriver Riksantikvaren i en pressemelding.
EU har besluttet å gjennomføre et europeisk kulturarvår i 2018. Dette markeres i Norge og hele resten av Europa med mål om at flest mulig skal utforske, verdsette og reflektere over en rik og mangfoldig europeisk kulturarv.
Ikke bare norsk I Norge har Riksantikvaren, Nasjonalbiblioteket, Kulturrådet, Arkivverket og Kulturvernforbundet gått sammen om å markere det europeiske kulturarvåret. Kulturpåvirkning og europeiske impulser er tema for de norske markeringene, med slagordet ”Typisk norsk – ikke bare norsk”. Det vil bli vektlagt at kulturarv i Norge er resultatet av gjensidige og kontinuerlige påvirkninger, kunnskap og impulser fra andre kulturer.
– Vi håper at så mange som mulig får et innblikk i hvordan vår mangfoldige kulturarv er blitt til og hvordan den stadig formes gjennom møter mellom mennesker. Mye av det vi i dag tenker på som typisk norsk, er et resultat av at vi har fått varer, kunnskap og påvirkning fra andre kulturer, sier prosjektleder for den norske markeringen av kulturarvåret, Trine Melgård.
– Kulturarv i Norge er så mye, alt fra språk og musikk, bildekunst og arkitektur, til maten vi spiser. Vi er langt mer internasjonale enn det vi kanskje tror. Mange tenker på risengrynsgrøt som typisk norsk, men verken ris, kanel eller sukker kommer fra Norge, forteller Melgård.
Over hele landet Mot slutten av januar får alle folkebibliotek, kulturinstitusjoner, videregående skoler og ambassader tilbud om en plakatutstilling som forteller om temaet for året. I tillegg vil det komme flere lokale arrangementer, etter initiativ fra lokale museer og kulturinstitusjoner. I september arrangeres kulturminnedagene over hele Norge. Årets tema blir selvsagt ”Typisk norsk – ikke bare norsk”.
november 2018 er det 100 år siden avslutningen av første verdenskrig, en krig som på mange måter endret og formet Europa. Også i Norge vil denne dagen bli markert som del av det europeiske kulturarvåret.
Polarhundklubben, avdeling Midt Norge arrangerer Rørosløpet 3.- 4. februar i Vauldalen. I fjor var det 34 påmeldte, i følge arrangøren er det ingen grunn til å tro at det blir færre i år med tanke på den flotte vinteren Røros har for tida.
Rørosløpet er det eneste løpet for renraset polarhunder i Trøndelag. Det er 32 .året løpet arrangeres. Her kan man finne rasene siberian husky, samojeder, malamuter og grønlandshunder sammen med blandingshunden alaska-huskier som dominerer de andre store hundeløpene.
Det er fullt mulig å delta i turklassen(ikke tidtaking) enten på lørdag eller begge dager.
I følge Polarhundklubben, avdeling Midt Norge regnes løpet som et lavterskeltilbud, det er fullt mulig å delta selv om en ikke har langdistanseløp som mål denne sesongen.
Av erfaring vet arrangøren at mange likevel benytter dette løpet som en god oppkjøring til det store løpet helga etter, Femundløpet.
Rørosløpet 2018 har base ved Vauldalen Fjellhotell.
Rørosløpet. Foto Tone B. Hansen
Løype: Rørosløpet er et to-dagers løp med distanse på 2 x ca 30 km. Løpet er åpent både for slede- og nordisk stil.
Løypa går på snaufjellet og i fjellskog i området mellom Brekken og svenskegrensen. Så snart løypen er endelig avklart vil løypebeskrivelse være å finne på roroslopet.no
Rørosløpet kvalifiserer til langdistansetest C i henhold til reglementet for Norsk Trekkhundchampionat.
Spannklasser:
Senior slede 8-spann
Senior slede 6-spann
Senior slede 4-spann
Junior slede opp til 6 hunder
Junior/senior nordisk
Rekruttklasse, opptil 6 hunder i følge med en voksen over 18 år
Turklasse 1-8 hunder, en eller begge dager.
Spannklassene blir delt inn i gruppene Åpen (alle hunder), RNB1 (Siberian husky) og RNB2 (grønlandshund, samojed og alaskan malamute) i henhold til hundekjørerforbundets regler.
Kronikk av koordinator for førerkortområdet Merethe Bartnes og fagdirektør Helse og Samfunn Marit Dypdal Kverkild hos Fylkesmannen i Trøndelag:
Antall drepte i trafikken varierer fra år til år. I 2017 har vi hatt en gledelig utvikling med en nedgang i antall drepte i trafikken. De siste årene har en rekke aktører jobbet etter en nullvisjonsstrategi, der målet er at ingen skal miste livet i trafikken. Nå ser ut til at dette er i ferd med å gi gode resultater. Vår påstand er likevel at ulykkestallene kan reduseres ytterligere.
Helsepersonell, og da spesielt leger, har en sentral rolle i å vurdere sjåførenes helse. Hver dag befinner det seg sjåfører i trafikken i Trøndelag med en helsetilstand som ikke er forenlig med biltrafikk.
Det er tre forhold som påvirker trafikksikkerheten. Det er selve vegenes utforming og veidekke, det er kjøretøyene sin utrustning og sikkerhet, og sist men ikke minst – sjåførenes holdninger og helsetilstand.
Mange er ikke klar over at Fylkesmannen også har en rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Vår oppgave er å vurdere meldinger fra leger, psykologer og optikere. De har etter loven en plikt til å sende melding til Fylkesmannen dersom helsen til personen de gir helsehjelp til, ikke er forenlig med å kjøre et kjøretøy. Fylkesmannen sender etter egen vurdering skriftlig informasjon til Politiet, som er satt til å vurdere om føreretten skal inndras. Fylkesmennene i Trøndelag videresendte i fjor hele 1127 meldinger til Politiet.
Over 1100 personer mistet retten til å kjøre, fordi helsen deres var redusert av ulike årsaker. Det trengs god helse for å kjøre trygt i trafikken. Det er en rekke sykdomstilstander som ikke er forenlig med bilkjøring. En optiker må vurdere om en person har godt nok syn til å kjøre. En psykolog kan vurdere om en person sin psykiske helse er uforenlig med bilkjøring. Legene må vurdere en rekke helseforhold som syn, hørsel, kognitiv svikt, nevrologiske sykdommer, epilepsi, bevissthetstap, søvnsykdommer, hjerte -og karsykdommer, diabetes, psykiske lidelser, inntak av legemidler, alkohol og andre rusmidler, respirasjonssvikt, nyresykdommer og svekket førlighet.
Etter oppdrag fra Helsedirektoratet fører Fylkesmannen en detaljert statistikk over meldingene vi får inn. Vi har derfor god oversikt over hvilke sykdomstilstander som fører til at førerkortet til en person inndras. Vi mottar meldinger som gjelder alle sykdomskategoriene, men det er to helseforhold som oftest gjør at legene melder. Det ene er melding som gjelder bruk av legemidler, alkohol eller andre rusmidler. Det andre er melding om at en person har kognitiv svikt, for eksempel demenssykdom.
Media informerer flere ganger i uka om at Politiet har stanset personer i ruspåvirka kjøring. Og det er en kjent sak at den middelaldrende, og eldre del, av befolkningen drikker mer alkohol enn tidligere. Fylkesmennene i Trøndelag mottok i fjor 325 meldinger som gjaldt personer som brukte ulike midler som påvirker kjøreevnen. Vi har sett på aldersfordelingen av disse meldingene. I aldersgruppen under 40 år var det 101 meldinger, i aldersgruppen 41 – 60 år 124 meldinger, i aldersgruppen 61-80 år 81 meldinger og over 81 år det sju meldinger. Våre tall viser at bruk av alkohol og legemidler som påvirker helsen, ikke er et ungdomsfenomen. Det brukes alkohol og legemidler i alle aldersgrupper som gjør at helsen deres blir så påvirket og svekket at man ikke bør kjøre bil.
Kognitiv svikt betyr redusert hukommelse og orienteringsevne. Demenssykdom er en sykdom som gir kognitiv svikt, men også andre sykdommer som kan gi kognitiv svikt. I 2017 fikk vi 312 meldinger som gjaldt personer med kognitiv svikt. Aldersfordelingen i disse meldingene viser at i aldersgruppen under 60 var det 12 meldinger, i aldersgruppen 61- 70 år 45 meldinger, i aldersgruppen 71-80 år 148 meldinger, i aldersgruppen 81- 90 år 108 meldinger og i aldersgruppen over 90 år sju meldinger. Ikke uventet viser tallene at meldinger om kognitiv svikt øker med alderen. Men tallene viser også at kognitiv svikt kan opptre hos personer under 70 år.
Det å kjøre bil betyr ofte mye for kunne opprettholde et sosialt liv og treffe andre mennesker. Fylkesmannen vet hvor fortvilte enkelte mennesker blir når de lenger ikke kan kjøre bil, etter å ha inndratt førerretten. Likevel er det slik at det ikke er noen menneskerett å kjøre bil. Du må ha god nok helse til å kjøre bil, og du kan ikke bruke alkohol eller noen typer legemidler i et slikt omfang at helsa blir redusert.
Fylkesmannen oppfordrer alle, både førerkortinnehavere og helsepersonell, til å få kjennskap til helsekravene for å ha førerkort. Disse er lett tilgjengelig på Helsedirektoratet sine hjemmesider. Dersom alle som kjører på norske veier har god nok helse til å kjøre, vil vi kunne redusere dødstallene og skadetallene i trafikken ytterligere.
Fylkesmannen ønsker ytterligere fokus på helse og trafikksikkerhet i 2018.
Marit Dypdal Kverkild, fagdirektør helse og samfunn hos Fylkesmannen i Trøndelag. Foto: Fylkesmannen i Trøndelag.
Klokken 11.00 i formiddag åpnet hurtigladestasjonen for El-biler ved Rema 1000 Røros. Ladestasjonen er et samarbeidsprosjekt mellom Røros E-Verk Røros Produkter og Grønn Kontakt. Røros Produkter har tegnet og produsert en splitter ny ladestasjon for dette prosjektet. Ladestasjonen har kapasitet for fire biler samtidig.
Det blir bare flere og flere El-biler og behovet for å kunne lade bilen hurtig er stadig økende både for fastboende, hyttefolk og de som er på gjennomreise.
Gjensidigestiftelsen har innvilget søknaden fra Røros, Os, Holtålen og Tydal kommuner om støtte til prosjektet «Sikkerhet for risikoutsatte grupper». Det skriver Røros kommune på sine nettsider.
Tildelingen er på inntil 150 000,- kroner. Støtten er øremerket:
50 røykvarslere
10 komfyrvakter
2 mobile slokkeanlegg
Virksomhetsleder for brann- og redningstjenesten Frode Skogås er glad for støtten fordi dette er enkle, men svært effektive brannsikkerhetstiltak.
«Sikkerhet for risikoutsatte grupper»
Prosjektet «Sikkerhet for risikoutsatte grupper» er først og fremst et samarbeidsprosjekt mellom hjemmetjenesten, psykisk helse – og rustjenesten og brann- og redningstjenesten. Målet med prosjektet er å tilby risikoutsatte brukere økt brannsikkerhet. Dette kan for eksempel være personer som har problemer knyttet til rus eller psykiatri, demente og eldre hjemmeboende.
Mobile slokkeanlegg er utviklet med tanke på å beskytte personer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv ved ett branntilløp. Foto: Oslo Brann- og redningsetat.
Mobile slokkeanlegg
Mobile slokkeanlegg, eller vanntåkeanlegg som de kalles på fagspråket, er utviklet med tanke på å beskytte personer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv ved ett branntilløp. De mobile slokkeanleggene føler både varme og røyk. Det gir rask aktivering og rask slukking av brann.
I Os kommune finnes det allerede et mobilt slokkeanlegg og gjennom prosjektet skal kommunene nå kjøpe inn to nye slokkeanlegg. Prosjektmidlene skal også brukes til å kjøpe komfyrvakter og brannvarslere. En komfyrvakt består av en sensor og en strømavbryter. Sensoren overvåker kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utløser den en alarm. Om ingen reagerer på denne, gir sensoren beskjed til en bryter om å kutte strømmen til komfyren. Dette er svært viktig sikkerhetsutstyr for brukere både innenfor hjemmetjenesten og psykisk helse- og rustjenesten.
Det store brannløftet
Brannløftet har et mål om å øke brannsikkerheten for risikoutsatte grupper i Norge, og redusere antall omkomne i brann. Brannløftet skal bidra til kommunen og brannvesenets arbeid rettet mot disse gruppene ved å tildele midler som skal gå til tiltak for å reduseres sannsynlighet for og/eller konsekvens ved brann.
Arbeiderpartiet er avhengig av støtte fra representanter fra de andre partiene for å få gjennomført hastebygging av modulbarnehage. Etter at SV skilte lag med Arbeiderpartiet, er ikke forslaget sikret flertall gjennom avtalt samarbeid.
Forslaget om å bygge en modulbarnehage som en midlertidig løsning, har kommet opp etter at det ble kjent at det er voksende ventelister for å få barnehageplass i Røros. Kommunestyret har vedtatt å bygge ny barnehage i 2020, men den vil komme for sent til å løse de akutte problemene som har kommet nå.
Dersom forslaget oppnår tilstrekkelig støtte fra de andre partiene i Formannskap og Kommunestyre, mener Isak Busch (Ap) det er realistisk å få ferdig modulbarnehagen til etter påske i år.
