Slider

Kulturmidler til idrettsformål

av

Formannskapet i dag vedtok fordelingen av kulturmidler til idrettsformål. 285 000.- ble fordelt mellom ni søkere.

Saksopplysninger:
Kulturmidler til idrett er annonsert i pressen, samt lagt ut på kommunens hjemmeside og
facebookside. Søknadsfristen er 1. mai hvert år. Det har i år kommet inn 9 søknader.

Disse midlene har stått uforandret i flere år, og det vil si at det er 285 000,- til fordeling til
idrettslagene. Det er Røros idrettsråd som leverer innstilling til hvordan disse midlene skal
fordeles. Denne fordelingen skjer på bakgrunn av medlemstall og aktivitet. Av midlene er
det 30 000,- som fordeles til idrettsrådet. Dette er øremerket trener- og lederopplæring i
lagene, og det enkelte idrettslag søker idrettsrådet om midler til dette. Grunnen til at det har tatt så lang tid fra søknadsfristen til den nå blir behandlet er dels at idrettsrådet ikke har hatt tilgang på medlemstallene, og dels at idrettsrådet har hatt utskiftinger i styret.
Årets søknader fordeler seg som følger:

Saksvurdering:
Innstillingen fra Røros idrettsråd bygger på klare, tydelige og aksepterte kriterier. Det
samme gjelder punktet om trener- og lederopplæring (Røros idrettsråd). Rådmannen har
ingen innvendinger til rådets innstilling, og dette settes da også som innstilling til
formannskapet.

Rådmannens innstilling:
Formannskapet vedtar følgende fordeling på tilskudd til idrettsformål 2019:
Søker- tilskudd
Brekken IL – 27 909
Røros IL – 103 781
Røros pistolklubb – 9 186
Røros klatreklubb – 8 859
Røros hundeklubb – 5 364
Røros golfklubb – 14 533
Hitterdal og Feragen IL – 10 041
H.E.G. IL – 26 718
Glåmos IL – 48 611
Røros idrettsråd – 30 000

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Scooterløyver tildelt

av

Formannskapet tildelte i dag nye løyver for erhvervskjøring leiekjøring med snøscooter frem til sesongen 2022/23.

På kommunens hjemmeside fremgikk følgende tildelingskriterier:

– Tidligere leiekjørere prioriteres
– Det søkes å oppnå en geografisk spredning av løyvene
– Søkers bosted i forhold til utfartssteder
– Rettidig rapportering og ellers overholdelse av kriterier angitt i siste tildelingsrunde

Manglende rapportering

Rapportering er viktig for å oppnå overblikk over behovet for – og hva leiekjøringsløyvene blir benyttet til. Manglende rapportering innebærer i praksis fri kjøring, noe som ikke aksepteres. Rapportering vektlegges derfor sterkt i vurdering av om løyver skal videreføres. Rådmannen bemerker at 14 leiekjørere i fjor måtte purres på for å få tak i rapport. Løyver bør bare tildeles til leiekjørere som opptrer profesjonelt og tilregnelig. Krav om rapportering fremgikk tydelig av retningslinjer for forrige tildelingsrunde.

Leiekjøringsløyver tildeles med hjemmel i motorferdselforskriftens § 5a.

Løyvet gir tillatelse til kjøring for følgende formål:
– Transport mellom bilvei og hytte (ingen km begrensning)
– Tilsyn med privat hytte etter eierens oppdrag
– Transport for massemedia på reportasjeoppdrag
– Transport av funksjonshemmede
– Transport av ved
– Transport etter dispensasjon i medhold av motorferdselforskriftens § 6.

Rådmannens innstilling:
Med hjemmel i motorferdselforskriftens §5a, gis det avslag på søknad om
leiekjøringsløyve for sesongene 2019/20 – 2022/23 til søkere: Torgeir Øren, Ole Jørgen
Kverneng, Rørosgård grunneierlag, Morten Galåen (blir reservekjører), Arild Høsøien
(blir reservekjører), Anders I. Strickert og Johan Kjellmark AS.

Med hjemmel i motorferdselforskriften §5a, tildeler Røros kommune følgende
leiekjøringsløyver for sesongene 2019/20, 20/21, 21/22 og 22/23:

Rugldalen – Jan Willy Trønnes, reserve Johnny Trønnes
Glåmos/nordAursund – Jan Egil Bendixvold
Orvos/Orvdalen -Trond Erlien
Rørosgård/Rødalen – Oddvar Trønnes
Galåen – Jens Inge Galaaen, reserve Arild Høsøien, reserve Morten Galåen
Brekken – Kjell Håvard Tamnes
Djupsjølia – Frode Bukkvoll
Hitterdalen – Knut Arne Tellebon
Røros Østre statsallmenning – Kåre Tørres og Arne Jan Sundt
Hele kommunen – Stein Egil Selboe, Tamnes Maskin AS og Røros VVS AS

Rådmannens innstilling ble vedtatt.

Nye satser til folkevalgte

av

Formannskapet vedtok i dag å oppdatere reglementet for satser til folkevalgte. Dette blir gjeldende fra det første konstituerende møtet i det nye kommunestyret.

Reglementet i forhold til dette er ikke oppdatert siden 2015. Blant endringene er ordførers mulighet til å søke om tre måneders ettergodtgjørelse.

Vedlagt ligger rådmannens forslag til oppdatert reglement. 

– Reglementet er oppdatert og regulert i henhold til gjeldende politisk organisering. 

– Forslag om halv møtegodtgjørelse ved deltagelse på kun deler av et møte er lagt til.

– Forslag om sats på 1,5 ‰ av ordførers lønn for komiteledere er lagt til. 

– Ordførers rett på mobiltelefon og datakommunikasjon er lagt til i reglementet. 

– Ordførers og varaordførers rettigheter når det gjelder sykepenger, yrkesskadeforsikring og pensjon er lagt til. 

– Satser for dokumentert og ikke-dokumentert tapt arbeidsfortjeneste er justert. 

– Sats for omsorgslønn er justert. 

– Øvrige satser følger gammelt reglement, men er oppdatert etter årets satser. 

– Ordførers mulighet for å søke om ettergodtgjørelse er lagt til.

Rådmannens Innstilling: 

1. Vedlagt reglement vedtas i sin helhet, og gjelder fra konstituerende møte i nytt kommunestyre. 

2. Nødvendige justeringer, som følge av årlige lønnsendringer, oppdateres av rådmannen. 

3. Det åpnes for at ordfører kan søke om inntil 3 måneders ettergodtgjørelse.

Endringsforslag ble fremmet av Jens Ivar Tronshart Ap, varaordfører får 40% av ordførers godtgjørelse og opposisjonsleder får 10% av det samme.

Endringsforslaget ble vedtatt.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


Avviste klage

av

Formannskapet i dag avviste klagen fremsatt av eier for GID 135/131 – Kvennhusveien når det gjelder utforming av vinduer.

Rådmannens innstilling:

Under henvisning til det ovenstående, imøtekommes klagen vedrørende krav til 5 m2 bod.
Vedtak av 14.05.2019 gjeldende krav til bod omgjøres som følge av dette.

Under henvisning til det ovenstående, opprettholdes vedtak av 14.05.2019 når det gjelder
utforming/format på vinduer. Saken oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Kompromissforslagene som klager har foreslått vil innebære at vinduene fortsatt skal utvides fra 2 fagsvinduer til 3 fagsvinduer. Byantikvaren har uttalt seg negativ til utvidelse fra 2 fagsvinduer til 3 fagsvinduer da dette etter Byantikvarens vurdering medfører en uheldig endring av de aktuelle fasadene, og en utvidelse slik omsøkt vil påvirke symmetrien i dagens fasader på en uheldig måte. Byantikvarens uttalelse om hva som anses for å være gode visuelle kvaliteter for bygget har vært sentral for kommunens vurdering av om tiltaket oppfyller arkitektoniske kvaliteter etter pbl. § 29-2. Kommunen har konkludert med, på bakgrunn av Byantikvarens uttalelse, at de visuelle kvaliteter jf. pbl. §§ 29-2 og 31-1 ikke er ivaretatt for det omsøkte tiltak slik det er skissert i tegninger vedlagt søknaden

Som konklusjon, og under henvisning til det ovenstående, fører ikke klagen vedrørende format på vinduer frem.

Rådmannens innstilling ble enstemming vedtatt.

Spennende tanker om direktefly til Stockholm

av

Reiselivssjef Tove Martens ser positivt på Air Leaps tanker om direktefly mellom Røros og Stockholm i sesongene. Hun er også svært fornøyd med signalene om at selskapet, som skal ta over flyvningene mellom Røros og Oslo, vil sette inn ekstra fly i forbindelse med arrangementer. Tove Martens ser for seg et samarbeid med Destinasjon Funäsdalen om dette.

Som Rørosnytt skrev 10. september, signaliserte daglig leder Magnus Ivarson, account manager Jo Melkerson og ground operations manager Ola Strangeways Stockholmsplaner i møte med sentrale aktører på Røros.

For 10 år siden hadde fyselskapet Skyways Express direktefly fra Røros lufthavn til Stockholm. Dette skjedde i et prosjekt som ble kalt «Direktefly til Røros /Funäsdalen». De startet med to avganger og ankomster hver uke i perioden 28. januar til 28. mars. Målet var da å fly inn 10.000 charterpassasjerer i året.

I morgen kveld snakker Unni Fjellheim om den tradisjonelle sørsamiske «snïjpetjohpe»

av

I morgen kveld klokken 18.30-20.00 steller Rørosmuseet i stand et foredrag på Doktortjønna hvor Unni Fjellheim skal være med og snakke om den tradisjonelle samiske luemodellen «snïjpetjohpe».

Skinn med og uten hår var opprinnelig de hovedsakelige materialene samene brukte til å sy klær og sko. Leggskinn og skalleskinn ble også brukt på mange ulike vis. Disse tradisjonelle materialene fra rein ga også den estetiske og karakteristiske formen som er særpreget for «Snïjpetjohpe».

Unni Fjellheim er veldig dyktig og kan mye om sørsamisk håndarbeid, reindrift, språk og om forskjellige tradisjoner. Foredraget om «snïjpetjohpe» vil foregå på sørsamisk.

Jirreden iehkeden Unni Fjellheim snïjpetjohpen bïjre soptseste

av

Jirreden tsåahka 18.30-20.00 Doktortjønna’sne Rørosmuseet aktem buerkiestimmiem öörnie gusnie Unni Fjellheim edtja meatan soptsestidh. Dan buerkiestimmien aamhtese lea: Dejpeli snïjpetjohph jïh gumhtie snïjpetjohpe byjreskem dïjpeme.

Juktie saemieh eeremes dueljeste, gaamesistie jïh gaallojste dovne vaarjoeh gaamegh gåaroejin. Gaamesh jïh gaalloeh jïjtjh maallem tjohpide vedtin. Dan dïehre snïjpetjohpe nemhtie vååjnoe.

Unni Fjellheim lea akte væjkele nyjsenæjja mij daennie dajvesne årroeminie. Dïhte jïjnjem åarjelsaemien vætnan, båatsoen, gïelem jïh ovmessieh vuekiej bïjre daajrah.

Jirreden buerkiestimmie snïjpetjohpen bïjre edtja åarjelsaemiengïelesne årrodh.

Gjenbruk av jul

av

Loppemarkeder er for en eller grunn vanligvis ikke så utbredt i Norge som hos våre gode naboer i øst, Sverige. Men i Prubergeilan er det loppemarked denne uken.

Rita Heggland som har loppemarkedet i Prubergeilan håper at flere gjør som henne og gir folk muligheten til gjenbruk i stedet for å kaste fullt brukbare gjenstander.

– Når man har mye ting og tang er det bedre at noen kan bruke dem i stedet for at de blir kastet. Alle er for gjenbruk men mange sier at dette burde jeg også gjort fordi de også har mange ting som de har liggende, sier hun.

Selv om loppemarkedet i Prubergeilan har et godt utvalg i nisser og julepynt sier Heggvik at de allerede har solgt en god del av det.

Fremdeles et godt utvalg av nisser og julepynt. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Vi har solgt mest av julenissene og all påskepynten er borte, ellers så har det gått med litt av alt, vaser, potter, bilder og rammer, endel klær, sko og vesker sier hun.

Heggland og hennes gode hjelpere har brukt tre dager på å få satt ut alle tingene i hagen og hun kan fortelle at det er morsomt å arrangere loppemarked fordi man møter mange forskjellige mennesker som har ulik smak og interesserer seg for ulike typer gjenstander.

Mye forskjellig å se på loppemarked. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Vi åpnet på lørdag og det var besøkende fra hyttene, fra hotellene, franskmenn, sveitsere og mange flere nasjonaliteter, pluss noen fastboende også. Svenskene lurer på hvorfor det ikke er mer loppemarked i Norge, de sier at de aldri vært på loppemarked her før og er superfornøyd med å finne det på Røros, sier Heggland.

Den samiske forfatteren Inga Ravna Eira kommer til Røros bibliotek

av

Kommende tirsdag 17. september klokken 19.00 kommer den samiske forfatteren Inga Ravna Eira til Røros bibliotek.

Inga Ravna Eira (71) er født og oppvokst i en reindriftsfamilie i Karasjok og er utdannet som lærer. Men hun er også oversetter, joiker, kulturarbeider og hun har skrevet lyrikk, noveller og barnebøker. Hun har også fått flere priser for hennes arbeid. I år er hun også kandidat til å kunne få Nordisk råds litteraturpris 2019.

Boken som Eira er nominert for heter «Dette er ikke den jorda». Eira kan bli den første samiske forfatteren etter Nils-Aslak Valkeapää til å få Nordisk råds litteraturpris.

Hennes diktbok «Dette er ikke den jorda» skaper en dyp samisk naturforståelse og den beskriver hvilke tanker den samiske gudinnen Uksáhkká har om jorda. Boka er illustrert av Mathis Nango.

Båetije våhkoen tjaelije Inga Ravna Eira Röörosen gærjagåatan båata

av

Båetije våhkoen skïereden dæjstan 17.biejjien tsåahka 19.00 dïhte saemien tjaelije Inga Ravna Eira Röörosen gærjagåatan båata.

Inga Ravna Eira (71) båatsoefuelhkesne Kárášjohkesne byjjeni jïh dïhte lea lohkehtæjjine aarebi barkeme. Mohte dïhte aaj jarkoestæjja, joejkije, kultuvrebarkije jïh aaj lea lyrihke, novellah jïh maanajgærjah tjaaleme. Dïhte aaj ovmessieh heevehtimmide sov barkoen åvteste åådtjeme. Daan jaepien dïhte aaj lea kandidaate Noerthe raerien tjaelije-heevehtimmesne sjidteme.

Dïhte gærja mij nominasjovnem sjidteme lea «Ii dát leat dat eana» («ij daate leah dïhte eatneme»). Eira maahta årrodh dïhte voestes saemie Nils-Aslak Valkeapään mænngan mij maahta dam Noerthe raerien tjaelije-heevhtimmiem åadtjodh.

Sov tjïhtsegærja «Ii dát leat dat eana» aktem gïengeles saemien goerkelimmiem dorje jïh buerkeste guktie Uksáhkká eatnemen bïjre ussjede. Mathis Nango lea dunnie gærjesne guvviedamme.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.