Rådmannen går inn for at Røros kommune melder seg ut av Regionrådet for fjellregionen med virkning fra ny valgperiode. Saken kommer opp i Formannskapet torsdag 22. august og i kommunestyret torsdag 29. august. Flere av politikerne på Røros har tatt til orde for en slik utmelding tidligere, og i debatten her på Rørosnytt 9. august, lanserte Sophie Gjesdal Noach dette som en valgkampsak for Venstre.
Røros kommune ble medlem av Regionrådet for fjellregionen da det ble opprettet i 1995. Sekretariatet ble lokalisert til Tynset. Regionrådet behandler politiske saker av felles interesse mellom kommunene og saker som fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. Rådet har ikke interkommunale tjenester som formål. Rådmannen har kommet til at tiden har kommet for å gå ut av Fjellregionrådet.
Her er Rådmannens saksutredning til Formannskapsmøtet torsdag 22. august:
Saksopplysninger:
Innretningen på, og medlemskap i Regionrådet for fjellregionen har i årenes løp vært gjenstand for drøftinger og diskusjoner, også i Røros kommune. Dette har kommet opp i forbindelse med strategiske planer og/eller enkeltsaker som har vært på dagsorden. Det har også vært lokalpolitiske innspill på eventuell utmelding. I tillegg har dette blitt et ekstra aktuelt tema i forbindelse med etableringen av nye Trøndelag fylke med blant annet nye regionale regionråd nedsatt av fylkestinget. Røros som «grensekommune» kan derfor ha sitt ståsted i ulike regioner. Dette har noen utfordringer, ikke minst ressursmessige. Det blir mange arenaer å fordele sine ressurser på, og det kan være utfordrende å prioritere hvor disse skal settes inn på best mulig måte. Det er derfor viktig å problematisere regionrådstilhørighet for å vurdere framtidig medlemskap i fjellregionrådet sett i lys av dette.
Bakgrunn
Røros kommune ble medlem av Regionrådet for fjellregionen da det ble opprettet i 1995. Sekretariatet ble lokalisert til Tynset. Regionrådet behandler politiske saker av felles interesse mellom kommunene og saker som fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. Rådet har ikke interkommunale tjenester som formål.
Regionrådet for Fjellregionen er et politisk organ. I rådet sitter ordførerne i de åtte kommunene som er med i samarbeidet, alle varaordførerne, en representant for opposisjonen og administrasjonssjefene (uten stemmerett) i alle kommunene. Hedmark fylkeskommune er representert i rådet med fulle rettigheter, noe som også tidligere Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde. Trøndelag fylkeskommune (TRFK) er nå kun observatører. De valgte å endre sin rolle i de regionrådene der de hadde fulle rettigheter bl.a begrunnet i en interessepolitisk rolle for rådene der samferdsel inngår og hvor de da ville kunne komme til å sitte på begge sider av bordet. De er observatører i alle fylkestingsoppnevnte regionråd.
Den daglige driften ledes av et arbeidsutvalg, som møtes månedlig. I arbeidsutvalget sitter ordførerne i de åtte kommunene og fylkesrådet i Hedmark. Lederen for rådmannsforum for de samme kommunene og fylkesordføreren i Trøndelag har observatør-status. Regionrådet har et sekretariat med kontorer i Kompetansesenteret Aumliveien på Tynset. Ordfører Merete Myhre Moen i Tynset kommune er leder av regionrådet, ordfører i Røros kommune Hans Vintervold er nestleder.
Kommunestyret i Holtålen har vedtatt å gå ut av regionrådet. Dette har virkning fra neste valgperiode, i tråd med regionrådets vedtekter, § 7 – uttreden. Røros kommune blir følgelig den eneste kommunen i Trøndelag som er medlem i regionrådet.
Med opprettelsen i 1995, har Regionrådet for fjellregionen en lang historie der Røros kommune sammen med Tynset kommune har vært de regionale tyngdepunktene i samarbeidet. Dette har vært viktig for utviklingen av regionen og har hatt betydning for at ulike interessepolitiske saker er satt på dagsorden i alle medlemskommunene og overfor to fylkeskommuner. I forbindelse med en evaluering som ble gjennomført i 2001, kom det fram at de mest framtredende sakene som regionrådet hadde lyktes med, var reduksjon i arbeidsgiveravgiften, etablering av ulike høgskoleutdanninger og betydelig finansering av utviklingsprosjekter.
I forbindelse med høring til strategisk plan for regionrådet for fjellregionen i 2017, gjorde formannskapet i F-sak 22/17 følgende vedtak:
«Røros kommune føler et behov for en gjennomgang og omstilling av regionrådets arbeidsområder, samtidig som vi ser viktigheten av at vi beholder et kommuneovergripende samarbeid på flere store saker som f.eks. samferdsel og klima og som berører hele regionen.
Utvikling av det interkommunale samarbeidet vil hovedsakelig bygge på samarbeidsavtalen mellom Os, Holtålen og Røros.
I tillegg vil det være viktig for Røros kommune å finne sin plass med andre kommuner i sørdelen av nye Trøndelag.
Ved rulleringen av kommunens næringsplan vil ordningen med interkommunale næringssjefer være med i vurderingen.»
Status samarbeid – beskrivelse av andre samarbeidsrelasjoner
Trøndelag Sør
Trøndelag ble etablert som nytt fylke fra 1. januar 2018. Etter 213 år med to trønderske fylker ble disse nå sammenslått. Dette påvirket også endringene og utviklingen av fylkets regioner og regionsamarbeid. Trøndelag Sør ble etablert som nytt regionråd, bestående av kommunene Oppdal, Rennebu, Midtre-Gauldal, Melhus, Holtålen og Røros kommuner. Dette er en helt ny og konstruert region som trenger tid og gode prosesser mot tydelige mål for å finne sin plass og rolle i sørdelen av fylket.
Fjellnettverket
Røros kommunestyre vedtok i K-sak 126/18 å vurdere deltakelse i Fjellnettverket med bakgrunn i at Trøndelag fylkeskommune vurderte medlemskap der. Trøndelag fylkeskommune har etter dette blitt medlem av Fjellnettverket.
En fjellkommune er definert til en kommune med minst 50 % av sitt areal 700 meter over havet som fjellområde (600 m.o.h nord i fylket). Samtidig er det en rekke andre kommuner som også har betydelige arealer i fjellet. Departementet har derfor definert tilliggende fjellkommuner etter bestemte kriterier. I Trøndelag er Røyrvik, Lierne, Meråker, Tydal, Holtålen, Røros, Rennebu og Oppdal definerte fjellkommuner. Midtre Gauldal, Selbu og Rindal (fra 2020) er tilliggende fjellkommuner.
Dette betyr at det i alt er 11 kommuner som er i «fjellkommunegruppa».
Fjellnettverket er et nettverk for fylkeskommuner, regionråd samt kommuner som faller inn under nevnte definisjon, samt andre relevante samarbeidspartnere. Kommunene kan indirekte være medlemmer som del av fylkeskommunen/regionrådet – eller også selv være medlem. Medlemsavgiften for kommunene er kr 3 pr innbygger. Hovedtyngden av medlemmene i fjell-nettverket er fra fylker og regionråd. Av fylkene er Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark medlemmer. I Trøndelag er i dag Regionrådet for fjellregionen
medlem. Fjellnettverket følger politiske beslutningsprosesser tett, og legger vekt på å engasjere seg i saker som er viktige for fjellområdene.
Fjellnettverket jobber både på regionalt og nasjonalt i nivå. I løpet av de siste årene har nettverket arbeidet med en rekke ulike saker opp mot departement/storting: Forslag til endring i distrikts-indeksen, utforming av mat-nasjonen Norge, forslag til ny postlov, landbruksoppgjøret, tørkekrisen i jordbruket, sluttføre mineralkartleggingsprogrammene, moms i reiselivsnæringen, bredbåndutbygging, regionreformen, reduksjon i distriktsutviklingsmidlene og arbeidet med ny fjell-lov. Kostnaden med å være medlem i Fjellnettverket er kr 3 pr innbygger.
Verdensarvrådet
Verdensarvrådet er en etablert og godt innarbeidet samarbeidskonstellasjon etter utvidelsen av verdensarven i 2010. Rådet skal arbeide for ivaretakelse av verdensarvverdiene i tråd med verdensarvkonvensjonen og intensjonserklæringen for Røros bergstad og Circumferensen. De kommunene som inngår her foruten Røros kommune, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal kommuner. Ordførerne utgjør verdensarvrådet sammen med politisk oppnevnte representanter fra Sametinget og Hedmark og Trøndelag fylkeskommuner.
Destinasjon Røros (DR)
Destinasjon Røros består av en rekke enkeltbedrifter i regionen samt kommunene Alvdal, Tynset, Tolga, Os, Røros og Holtålen. Det betyr at DR opererer innenfor både Hedmark fylke (nye Innlandet fylke) og Trøndelag fylke. DR opererer innenfor verdensarven og har derfor også observatørplass i Verdensarvrådet.
Andre
Det etableres også nye samarbeidsrelasjoner på bakgrunn av nye behov som oppstår. Et godt og viktig eksempel på dette er innenfor samisk forvaltningsområde. Her er det under planlegging et eget nettverk for forvaltningskommunene i regi av KS, men det er ikke avklart ennå hvordan organiseringen her skal være. Trøndelag fylkeskommune oppnevner Samisk råd, og Røros kommune er medlem her med bakgrunn i sin status som forvaltningskommune.
Det er også grenseoverskridende samarbeid mot Sverige. Her er verdensarv et eksempel. I tillegg er det også samarbeid innenfor helse, bl.a. mellom St Olavs Hospital avd. Røros og Funäsdalen.
Innenfor ulike fagområder er det også samarbeid. Røros kommune er pr i dag medeier i Abakus og skal derfor etter hvert ha fleste av sine innkjøpsordninger og -avtaler her. Ellers rettes samarbeidet i stadig større grad mot Trøndelag fylkeskommune og naboregioner, eksempelvis Værnesregionen der vi samarbeider blant annet innen digitalisering.
Trøndelag fylke og regionsamarbeid
Trøndelag fylkeskommune har forsterket sitt samarbeid med regionrådene, men er klare på at kommunene selv avgjør denne strukturen og sitt medlemskap. Flere kommuner i fylket er medlem i to regionråd, spesielt gjelder dette kommuner rundt Trondheim. Fylkeskommunen ønsker å benytte regionrådene som høringsinstans i sitt strategiarbeid, men presiserer at dette ikke gjelder i saker som behandles etter plan- og bygningsloven.
Fylkeskommunen gjennomfører årlig 2-3 møter med de daglige lederne i regionrådene.
Fylkesrådmannen har organisert oppfølgingen av regionrådene med dedikerte personer fra ulike avdelinger bl.a for å sikre intern samordning.
Rollen som motor i regionen
Tynset og Røros kommuner fikk midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) for perioden august 2015-oktober 2018 for deltakelse i prosjektet «Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i fjellregionen». Det ble i prosjektet arbeidet med fem innsatsområder:
- Lokalmathovedstaden Røros
- Større økonomisk vekst med utgangspunkt i Røros’ status som verdensarvsted
- Verdiskapning knyttet til etableringen av arkivene på Tynset
- Verdiskapning knyttet til bioøkonomi (skog og landbruk)
- TV-produksjoner og synlighet
Innsatsområdene tydeliggjør hva som bl.a. er styrkene til Tynset og Røros som regionsentre i fjellregionen og som er viktig for regionsentrenes videre arbeid. Røros må være sitt ansvar bevisst på ulike samfunnsområder slik at utøvelse av rollen som regionsenter tas på alvor. Dette gjelder innenfor lokalmat, reiseliv og verdensarv, men også som tilrettelegger for videre utvikling av arbeidsplasser og næring/industri da Røros, i likhet med Tynset har stor innpendling.
Saksvurdering:
Gjennom mange år har Røros kommune som sørligste kommune i Trøndelag deltatt på ulike samarbeidsarenaer. Dette har i utgangspunktet naturlige årsaker fordi kommunen ligger ved en fylkesgrense som gjør at interessepolitikk og samarbeidsbehov ligger i ulike retninger geografisk. Det er mange behov som skal fylles, men det er meget viktig at disse samarbeidene gir hver deltakende kommune en merverdi og at det sikrer optimal ressursutnyttelse. Derfor må det være en kontinuerlig vurdering av hva som vil være de riktige samarbeidsarenaene og at rolleforståelse og mandat er tydelig og avklart for alle involverte.
Framtidige strukturer og samarbeidsarenaer – behov
Rådmannen mener at ressurser og innsats i større grad må målrettes mot regionalt samarbeid i nye Trøndelag fylke, blant annet med utvikling av regionråd Trøndelag Sør. Vi må tydeliggjøre Røros som et regionalt tyngdepunkt sør i Trøndelag med de særegne kvaliteter og fortrinn som kommunen har som del av det nye Trøndelag, både som verdensarvsted, som en av de fremste på lokalmat, reiselivsdestinasjon, kulturområdet og som ledende innen innovativ industri. Dette krever effektiv og riktig bruk av kommunale ressurser inn i de utviklingsprosesser og -trender som Trøndelag står for, både i regi av fylkeskommune, fylkesmann, KS og forsknings- og vitenskapsmiljøene. I dette bildet har også Trondheim tatt en god og aktiv rolle overfor omlandet som også Røros i større grad må dra veksler på. I tillegg er det under arbeid store utviklingsprosesser som helseplattform og digitalisering hvor Røros er i samhandling med de andre trøndelagskommunene. Dette krever dedikerte ressurser.
På den annen side er det veldig viktig å understreke at det er tydelige interessepolitiske og felles utviklingsområder felles med kommuner i Fjellregionen. Sentrale eksempler på dette er infrastruktur og samferdsel, reiseliv med utgangspunkt i Destinasjon Røros (DR), verdensarv og lokalmat. Innenfor fleste av disse områdene er det klare formelle strukturer for samarbeid i dag som uansett vil bestå som viktige samarbeidsforum i tiden framover og som er organ som binder regionen sammen. Et godt eksempel på dette er verdensarvrådet.
Et annet er Destinasjon Røros som forholder seg til medlemskommuner og medlemsbedrifter på begge sider av fylkesgrensen. De vil i tiden framover i forbindelse med arbeidet med ny reislivsstrategi få avklart holdninger og ståsted for DR sin videre utvikling. Pågående prosesser vil også vise hvordan samarbeid på tvers av fylkesgrensen vil videreutvikles med tanke på posisjonering i og utvikling av det nye Innlandet fylke. Hvordan finansieringen av regionråd i Innlandet også blir, er ennå uklart.
Rådmannen mener samlet sett at ulike samarbeidsarenaer må videreutvikles i tråd med endringer og behov hos deltakende samarbeidspartnere, uavhengig av medlemskap i regionrådet for Fjellregionen. Dette kan også skape større bevissthet på mål og mandat for de eksisterende samarbeidsarenaer fordi det blir tydeligere på hvilke(n) arena samarbeidet faktisk skal utøves. Ved også å utnytte mulighetene som ligger i aktiv deltakelse i et eventuelt medlemskap i Fjellnettverket, vil dette åpne opp for her å kunne påvirke større interessepolitiske saker som er felles for fjellkommunene.
Forventninger til fylkeskommunen
Rådmannen ønsker samtidig å uttrykke en forventning om samarbeid mellom Trøndelag fylkeskommune og nye Innlandet fylkeskommune i tiden framover. I tillegg til nevnte områder infrastruktur og samferdsel, er også videregående skole/utdanning og tannhelse helt sentrale tjenesteområder og utviklingssaker innen næring og reiseliv. Trøndelag fylkeskommune uttrykker selv at de ser at utfordringene for innlandskommunene og kystkommunene har ulike karakter og at dette kan gi grunnlag for ulike virkemiddelbruk framover. Hvordan nye Innlandet fylkeskommune tenker om de samme områdene er ikke kjent. Derfor blir det ekstra viktig å stille forventning om dialog og samarbeid mellom Trøndelag og Innlandet fylkeskommuner om svært sentrale utviklingsområder og som kan bygge opp under behovet for interessepolitisk samarbeid på tvers av fylkesgrensene, men på en fornyet måte. Dette må det brukes tid på å vurdere i tiden framover.
Samarbeid Røros, Os og Holtålen
Til slutt må også samarbeidsavtalen mellom Os, Holtålen og Røros kommuner ha sin plass i dette bildet. De tre kommunene har et utstrakt samarbeid som er beskrevet i vedtatt samarbeidsplan. Samarbeidsplanen bør også etter rådmannens vurdering evalueres for å se på om den gir de beste effekter for tjenesteutøvelsen og -utviklingen for våre innbyggere. De tre kommunene har et langt samarbeid bak seg, kommuner som er på hver sin side av fylkesgrensen og der kommunesammenslåing var oppe til behandling i 2017. Det vil være viktig å vurdere hvordan det framtidige samarbeidet mellom de tre kommunene, også i et utvidet perspektiv med andre kommuner nord i Østerdalen skal utøves i årene framover. Dette må vurderes nærmere sett i sammenheng med de allerede eksisterende arenaene vi har som nevnt tidligere i saksvurderingen.
Med bakgrunn i vurderingen av eksisterende samarbeidsarenaer og de muligheter som ligger her også for Røros som regionsenter, fornyelse av samarbeidet om interessepolitiske områder som også krysser fylkesgrensen og tydeliggjøring av Røros som regionsenter i Trøndelag sett i sammenheng med målrettet bruk av ressurser, anbefaler rådmannen at Røros kommune melder seg ut av regionrådet for Fjellregionen med virkning fra ny valgperiode, i praksis fra 01.01.2020.
Rådmannen legger fram saken med slik innstilling:
- Røros kommune melder seg ut av regionrådet for Fjellregionen med virkning fra ny valgperiode, jf vedtektenes § 7.
- Røros kommune melder seg inn i Fjellnettverket fra 1.1.2020.
- Det arbeides videre med å etablere en arena på tvers av fylkesgrensen, med formål om å ivareta interessepolitiske områder og felles utviklingsområder.
