I dag ble veien Gruveveien opp til Storwaartz åpnet etter å ha vært stengt ei uke. Under uværet i forrige uke la det seg store snødriver over veien, og kommunen måtte inn med tyngre maskinell for å åpne veien.
Etter at vein åpnet har bilene begynt å strømme inn til de gamle gruveanleggene. Storwartz er et populært utgangspunkt for turer på ski eller på beina.
Pressemelding fra Røros kommune
Søndag 19. april ble det et musikalsk avbrekk i avstengte sykehjem og omsorgsboliger. Familien Lundquist Langen gjennomførte tre minikonserter i bakgården på Røros sykehjem og Gjøsvika sykehjem.
Konserten kom i stand etter en idé av Elin Rønningen. John Arne Langen, Anna Lundquist Langen og Peder Angel Lundquist Langen ble deretter engasjert til å gjøre tre minikonserter. Konserten måtte imidlertid flyttes på både fire og fem ganger før været endelig sto på vår side! Men – den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Publikum fikk høre både Prøysen, Ola Bremnes og musikk fra Les Miserables, alt sammen nydelig formidlet av dyktige musikere.
Peder Angel Lundquist Langen synger Trassvisa hennes Tora
På Røros sykehjem ble både verandaer og områdene i bakgården tatt i bruk av beboerne, mens noen satt inne på rommene med åpne vinduer. I Gjøsvika tittet publikum på utøverne innenifra, med vinduer på gløtt.
Dette ble en annerledes opplevelse for både utøverne og publikum – men alle var enige om at dette var en flott konsert. Dette ble også et godt avbrekk i en tid hvor det verken er jevnlig besøk av familie, venner eller kulturaktører.
Peder Angel gjør seg klar, og John Arne ordner lyd!
John Arne Langen gjorde «Lys og varme» av Åge Aleksandersen
Anna Lundquist Langen med «Har du fyr»
Arr: Den kulturelle spaserstokken i Røros kommune
Leserinnlegg avHenrik Kierulf (H) o Ingvill Dalseg (H)
Mens Arbeiderpartiet før siste stortingsvalg ville avvikle Nye Veier ser vi nå at stadig
flere oppdager at de nye løsningene som selskapet tar i bruk gir raskere bygging av flere
veier, slik at mange kan komme trygt frem og hjem igjen. Ikke minst her i Trøndelag hvor
regjeringen har gitt Nye Veier i oppdrag å bygge ny, bedre og tryggere E6 gjennom fylket. Et
prosjekt som ikke bare gir gode veier, men også har store økonomiske ringvirkninger for
næringslivet i kommunene langs strekningen. I avisa Opp siteres utbyggingssjef i Nye Veier
Lars Bjørgård med at vi sør for Trondheim kan snakke om opp til 900 millioner kr i økt lokal
verdiskapning.
Høyre er glad for at Fylkesordfører Tore Sandvik har blitt så positiv til Nye Veier at han
gjerne vil la selskapet bygge ut Trønderbanen også. Høyre i Trøndelag ønsker at vi kan gå et
skritt videre ved å bruke den samme modellen på utbygging av fylkesveier i Trøndelag. Vi har
et stort vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. For å holde hjulene i gang i bygg- og
anleggsbransjen og skape merverdier skal det nå satses ekstra på fylkesveiene for å bidra til å vitalisere økonomien i forbindelse med koronapandemien.
Det er en utmerket mulighet for å prøve ut nye løsninger til veibyggingen i fylket. Til Trønderavisa sier Sandvik at «Samtidig har Nye Veier vist at de er i stand til å tenke nytt, holde kostnader nede og sikre gjennomføring av de prosjektene de har ansvar for». Det er en god oppsummering av hvorfor regjeringen opprettet Nye Veier mot stemmene til blant annet Arbeiderpartiet.
Men det er aldri for sent å snu, og Høyre vil gjerne ha Arbeiderpartiet på laget hvis partiet nå
ønsker å bruke den modellen som Nye Veier har vist kan føre til raskere og bedre utbygging
av nødvendig infrastruktur.
Fylkespolitiker, nestleder hovedutvalg for vei Henrik Kierulf (H)
Fylkespolitiker Ingvill Dalseg (H)
Statens Vegvesen melder at krav om veigrep veier tyngre enn fristen for å legge om til sommerdekk. Der det fortsatt er vinterlige forhold skal det benyttes vinterdekk. Fristen for å bytte dekk er utsatt til 1. mai for hele landet, på grunn av pandemien. Budskapet nå er at det er viktig å bruke vinterdekk lenge nok.
Vinteren har ventet litt med å slippe taket i år. Med ujevne mellomrom har det kommet snø, som har lagt se i veibanen også der gammelsnøen har blitt borte. Det gjør at de i Rørosområdet kan være fornuftig å vente litt med skifte. Piggdekk gir veislitasje når det ikke er snø og is, og Statens Vegvesen har også fokus på det.
– Vi oppfordrer folk så skifte ut piggdekkene så raskt som mulig. Men ser samtidig mange praktiske utfordringer i disse koronatidene. Som karantene og verksteder og dekkhotell som er stengt eller har redusert kapasitet, sier Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen.
Vegvesenet har vedtatt å gi unntak fra de ordinære piggdekk-fristene. Nå er fristen til å skifte ut piggdekkene satt ut april måned og gjelder likt for både Sør- og Nord-Norge.
Opprinnelig skal piggdekkene av innen første mandag etter 2. påskedag i Sør- og innen 1. mai i Nord-Norge. Sverige har gjort det samme unntaket.
Politiet anmelder en person for uaktsom kjøring etter en utforkjøring på Glåmos. Politi og ambulanse rykket ut like før klokka 09, etter å ha mottatt melding om at en bil hadde kjørt ut av veien.
Bilføreren fremsto som uskadd, og ble kjørt hjem av politiet. Patruljen mener utforkjøringa skyldes uaktsom kjøring.
Pressemelding fra Revisorforeningen
Kontantstøtteordningen for virksomheter som har stor omsetningssvikt som følge av Covid19-pandemien, er vedtatt og søkeportalen åpnet i dag. Det er en bragd av dem som har jobbet med dette å utvikle og sette i drift en slik løsning på tre uker.
Sammen med alle de andre tiltakene som er etablert og under etablering, vil dette være et godt bidrag til å få levedyktige bedrifter gjennom krisen, mener Revisorforeningen.
– Ordningen er enkel å bruke og prosessen fra søknad til utbetaling er kort og ubyråkratisk. Om alt går etter planen, vil virksomheter som har måttet stenge etter pålegg fra staten, som er de som får søke først, ha penger på konto allerede i løpet av mandagen dersom de søker på lørdag. Det er mulig fordi søknads- og kontrollprosessen er automatisert, sier adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen.
Ordningen er i stor grad tillitsbasert. Ut over de automatiserte kontrollene som ligger i løsningen, er mye basert på etterkontroll.
– Selv om løsningen er enkel å bruke, er det en lang rekke forhold som må være forberedt før du søker. Det viktigste er at du har oversikt over de faste uunngåelige kostnadene og omsetningen for måneden du søker tilskudd for, i tillegg til omsetningen for samme måned i 2019. Det kan være en utfordring å gjøre dette riktig, sier Hanstad, som anbefaler de som søker å rådføre seg med sin revisor for ikke å trå feil.
– Søker må på forespørsel kunne fremlegge bekreftelse på innholdet i søknaden fra revisor eller autorisert regnskapsfører. En slik bekreftelse skal også uansett legges frem senest ved fastsettelsen av årsregnskapet for 2020, sier Hanstad.
– Ettersom revisor uansett vil måtte revidere regnskapspostene, inklusive kompensasjonsbeløpet i den ordinære revisjonen, er det en god ide å involvere revisor i beregningen av omsetningsnedgangen og i hvilke kostnader som kvalifiserer til kompensasjon,førsøknaden sendes.
– Det kan være en god investering, avslutter Hanstad.
Kommuneoverlege varsler at det er ingen påviste tilfeller av Covid-19 i Røros idag. Det er heller ikke påvist noen nye smittetilfeller i noen av nabokommunene på norsk side av grensen.
I Norge er det kommet 99 nye positive tester i dag. To personer har dødd. Antallet smittede som er påvist er oppløftende, siden testingen nå ermer intens enn tidligere. I Norge er det nå utført mer 140.000 tester. 7000 er registret smittet, og langt de fleste av disse er nå smittefri. 163 har dødd av og med Covid-19 i Norge så langt.
I nabolandet Sverige er det registrert 13.822 smittede, og 1.511 har dødd. I Jämtland og Härjedalen er det registrert 187 sykdomstilfeller og en person har dødd. Tidlig i pandemien var Jämtland og Härjedalen et av de hardest rammede områdene. Den siste tiden er det registrert svær få nye tilfeller også hos våre naboer.
Fylkesvei 705 Stuggudal – Brekken er åpnet etter uvær og brøyting. Veien har vært stengt siden 12. april.
Nå er det 0 grader, laber bris, 7 m/s fra nord-nordvest og nesten oppholdsvær. Værmeldinge framover i tid kan tyde på at veien nå er åpen for sommeren, og kanskje ikke vil bli stengt på grunn av uvær før neste vinter.
Pressemelding fra Innovasjon Norge
For å begrense skadevirkningene av koronautbruddet for bedrifter knyttet til landbruket, vil Innovasjon Norge utvide rammene for støtte til investeringer, bedriftsutvikling og vekst.
Tiltakene som nå iverksettes retter seg særlig mot to områder; bedrifter som har tapt marked og omsetning som følge av korona-pandemien, og bedrifter med investeringsprosjekter som har fått betydelige kostnadsøkninger som følge av fallet i kronekursen.
– Innovasjon Norge forvalter ordninger over jordbruksavtalen som er skreddersydde for å utvikle landbruket. Mange av tilleggsnæringene i landbruket opplever nå utfordringer som følge av at de vanlige salgsakanlene er borte eller at tjenester må stenges ned midlertidig. Jeg er glad for at virkemiddelbruken tilpasses slik at den møter de utfordringene som deler av næringen står ovenfor nå, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
– Innovasjon Norge skal bidra til å utvikle norsk landbruk, også i vanskelige tider som nå. Tiltakene vi innfører for landbruk og landbrukstilknyttede bedrifter inngår som en del av den ekstrainnsatsen som nå iverksettes for norsk næringsliv i forbindelse med Korona-pandemien, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.
Tap av omsetning og inntekt
Mange bedrifter innen lokalmat, landbrukstilknyttet reiseliv, Inn på tunet og i reinnæringen opplever nå bortfall av marked og tap av inntekter som følge av koronapandemien. For denne gruppen innføres det nå tonye tilskuddsordninger.
Den ene ordningen gir bedrifter som har behov for det mulighet til å søke støtte til forprosjekter for å avklare for eksempel nye markedsmuligheter. Slike forprosjekter kan støttes med inntil 100 prosent av godkjente kostnader, begrenset oppad til 150 000 kroner.
Den andre ordningen gir bedrifter mulighet til å søke tilskudd til å gjennomføre nødvendige prosjekter som følge av koronakrisen og bortfall av omsetning og inntekt, som for eksempel å utvikle nye markeder. Slike prosjekter kan støttes med inntil 75 prosent for utviklingskostnader og inntil 50 prosent for fysiske investeringer som er nødvendige for å få gjennomført prosjektet.
Samtidig økes tilskuddssatsene fra 50 prosent til inntil 75 prosent for forprosjekter og hovedprosjekter for bedriftsnettverk. Forstudier kan allerede støttes med inntil 100 prosent.
Økte investeringskostnader
Innovasjon Norge etablerer samtidig en ordning for tilleggsfinansiering av investeringsprosjekter som har fått vesentlig økning i kostnadene som følge av fall i kronekursen. Dette gjelder eksempelvis driftsbygninger i tradisjonelt landbruk og produksjonsanlegg for lokalmatbedrifter. I særlige tilfeller kan det også vurderes å fravike dagens støttesats på inntil 35 prosent og maksimumsbeløpet på to millioner kroner.
Rask tilpasning
– Tiltakene vi nå iverksetter har latt seg gjennomføre takket være en rask tilpasning og oppfølging fra myndighetenes side. Dette har gitt oss et utvidet handlingsrom for å bistå berørte bedrifter innenfor landbruk og landbrukstilknyttet virksomhet, sier Håkon Haugli.
Tiltakene for landbruksbedriftene utfyller de generelle tiltakene som Innovasjon Norges har iverksatt overfor norsk næringsliv i forbindelse med korona-pandemien.
Innovasjon Norge oppfordrer alle aktuelle bedrifter til å lese Innovasjon Norges nettsider, eventuelt kontakte Innovasjon Norges kunderådgivere i regionene.
Les mer om Innovasjon Norges korona-tiltak her: https://www.innovasjonnorge.no/no/tjenester/finansiering2/krisetiltak/
Leder av Redaktør Tore Østby
Vi har nå levd med strenge smitteverntiltak siden 12. mars. Nå gledegruer vi oss til en gradvis åpning av samfunnet igjen. Svaret på om dette er vellykket kommer ikke med en gang. Smittevern er litt som glattkjøring, med utrolig stor dødgang på rattet.
Norge hadde samme retning på kurvene for sykehusinnleggelser som Sverige, fram til 14 dager etter at tiltakene ble satt inn 12. mars. De er liten tvil om at tiltakene er effektive, men det tar 14 dager før det vises i grafene. Det vil gå 14 dager før vi ser en eventuell endring etter åpningen som skjer nå. Skulle smitten blusse opp igjen, vil det ta 14 dager etter det, før vi får målbar effekt av de nye tiltakene.
En grunn til normalisering nå, er at men vil få igang igjen næringslivet. Nedstenging har fått store konsekvenser for inntektene til mange bedrifter, inkludert Rørosnytt. For en stor del av næringsliver kompenseres dette nå fjennom kontantstøtte fra staten. Denne kontantstøtten kommer i form av kompensasjon av utgifter under lockdown, og hensikten er å holde bedriftene i live.
Staten er forpliktet til dette, så lenge inntektstapet er en direkte konsekvens av smittebegrensningstiltak. Når begrensningen oppheves, blir statens direkte forpliktelse borte, men får bedriftene inntektene sine tilbake med en gang? Det er lite trolig. Noen få kunder kommer nok til å oppføre seg som kalver på vårslipp, mens mange kommer til å være tilbakeholden lenge enda.
Butikker, restauranter og hoteller fylles ikke før folk føler seg trygge. Det var mye snakk om at en stenging bare var mulig om folk sluttet opp om tiltakene. Det gjorde folk. Å få kunder og gjester tilbake er i enda større grad avhengig av at folk slutter opp om åpning. Å åpne opp for tidlig, vil kanskje ikke hjelpe bedriftene. Kanskje bereder det grunnen både for økt smitte og at støtteordningene til bedriftene blir borte.
Sverige har valgt en noe annen vei enn Norge. Det har ført til mange flere døde, men det er ikke slik at næringslivet går så det griner i Sverige heller. Særlig i kommuner med mange servicebedrifter rettet mot norske gjester, er mange bedrifter i trøbbel. De bedriftene får heller ikke like mye kompensasjon for inntektstapet fra staten.
Rørosnytt er også hardt rammet av nedstengningen. Rørosnytt har ingen pressestøtte, og vi får slik det ser ut nå, heller ikke kompensasjon for inntektstapet. Nå er det abonnentene som nesten alene holder bedriften i live. Det er vanskelig, men det skal gå, om vi får noen flere abonnenter.
Det er investert mye i å slå pandemien ned, og jeg tenker at det viktigste nå er å sørge for at dette ikke har vært forgjeves.
Håper alle gjør sitt, for å stoppe smitten. Det er enkel tiltak for oss alle, selv om det kjedelig. Å slippe barna inn i barnehager og skoler åpner en mulig smittespredningsarena, men det har lite å si så lenge smitten ikke kommer dit. Det er ikke påvist covid-19 på Røros. Muligheten til å ikke slippe smitten inn er absolutt til stede. Lykke til alle sammen!