Slider

+ Støv på veiene gir støv på lungene

av

Store kjøretøy som kjører gjennom Røros sentrum virvler opp store mengder støv. Årsaken er strøing i vinter på grunn av glatte veier da. Da Rørosnytt stilte seg opp i rundkjøringa for å dokumentere forholdene, kom en kostebil forbi på vei for å sette igang kosting et annet sted. Folkehelseinstituttet advarer mot svevestøvet, som er helseskadelig.

Store biler skaper store støvskyer rundt Røros nå.

De største sandpartiklene faller fort til bakken, og det er svevestøvet som er farligst for mennesker. Svevestøv er de minste og mest farlige partiklene vi finner i ute- og innelufta. Grunnen til at svevestøvet utgjør de mest helseskadelige partiklene i lufta, er at de ikke faller så fort til bakken og derfor lettere kan nå ned i lungene.

I mange store byer, særlig i Asia, går folk med masker for å unngå å puste inn svevestøvet. Her til lands er dette lite utbredt, men det er mange som har helseplager på grunn av støvet. Noen enkle tiltak for å beskytte seg, kan være å ikke bevege seg der det støver som verst. Blir man liggende bak en bil som støver mye, kan det være lurt å sette lufteanlegget på resirkulering i cupeen og ikke slippe uteluft inn mens det er som verst.

Helseinstituttet, som har vært skikkelig i vinden nå i forbindelse med den pågående pandemien covid-19, har anbefalt strengere grenseverdier for svevestøv.

Strengere grenseverdier for svevestøv vil gjøre at flere kommuner må ta grep, men helsegevinstene vil være mye større enn kostnadene. Det viser en rapport med nye anbefalinger om grenseverdier for svevestøv som Folkehelseinstituttet (FHI) har bidratt til.

− Utredningen fra arbeidsgruppen viser at reduksjon av svevestøvnivåer vil ha en samfunnsmessig gevinst som er langt høyere enn kostnadene ved nye tiltak. Selv med de laveste beregningene for helsegevinster og de høyeste for kostnader, viser regnestykket at samfunnet som helhet går i pluss, sier seksjonsleder Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet.

+ Seks vil undervise i samisk

av

Seks personer har søkt på lærerstillinger i samisk ved Røros skole. Søknadsfristen var 30. april. Fra 01.08.2020 vil det være inntil 300 % ledige lærerstillinger i sørsamisk ved Røros skole på 1.-10.trinn. Dette vil være både faste stillinger og vikariater. Skolen har søkt etter dyktige lærere som vil engasjere og involvere barn og unge.

De som har søkt på stillingene er:

Dragos Simileanu (41) fra Trondheim

Mattis Danielsen (43) fra Røros – Samisklærer

Unni M. Fjellheim (51) fra Røros

Inez Rensberg (65) fra Härjedalens kommun – Samisk lærer

Maria Stenfjell (43) fra Trondheim – Adjunkt med opprykk

Oddvin Bientie (40) fra Røros

+ Politikerne møtes fysisk

av

Etter at all lokalpolitikk har vært henvist til Internett under koronakrisen, har innkallingen kommet til det første fysiske møtet etter koronakrisen. Fra torsdag 7. mai blir det mulig å holde møter med inntil 50 personer. Dermed er de politiske møtene i Røros kommune godt innenfor de nye helseinstruksene som gjelder fra 7.mai.

I morgen møtes dermed Formannskapsmøtet fysisk i møterom Christianus Sextus på Storstuggu. Råd om avstand og smittevern følges under møtet.

Til møtet står det fire saker på dagsorden. Først gjennomgås høringene der Røros kommune er invitert til å uttale seg, Så sak forslaget om å opprette et innbyggerpanel behandles. Revisors beretninger om gavekonti ved sykehjemmene skal opp, før møtet avsluttes med en gjennomgang av Folkevalgtes plikter og rettigheter.

Snøskuter-saken: – Uønsket vedtak, og uten faglig grunnlag

av

Pressemelding fra Norsk friluftsliv

Friluftslivsorganisasjonene er skuffet over Stortingets endring av snøskuterregelverket i Norge, og mener de burde utredet konsekvensene, i tråd med Stortingets regler, før beslutningen ble presset igjennom.

Tirsdag vedtok et flertall i Stortinget å fjerne avstandskravet i motorferdselloven, som sier at en hytte må ligge mer enn 2,5 kilometer fra brøyta bilvei for å kunne få løyve til å kjøre egen snøskuter.

– Denne regelendringen er et tap for friluftsfolk over hele landet, og for alle som søker fjellet for å oppleve stillhet og urørt natur. Motorisert ferdsel i naturen får stadig mer plass, og det er en trist utvikling som endrer våre tradisjonelle friluftslivsverdier, sier Heimdal.

– Ikke etterspurt av mange

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og FrP, som sikret flertall for vedtaket, har heller ikke undersøkt hvor mange hytter som nå kan søke om eget løyve, støypåvirkning for andre hytter, eller konsekvenser for natur og folkehelse. Dette er i strid med Stortingets utredningsinstruks.

– Vedtaket er ikke etterspurt av mange, og provoserer et stort antall hytteeiere, som drar til fjells for å finne roen fra hverdagens stress og støy. Med flere skutere kommer også dessverre en økning i andelen ulovlig kjøring. Flere hundre leiekjørere i distriktene risikerer også å tape en viktig bi-inntekt ved denne lovendringen, sier generalsekretæren i Norsk Friluftsliv.

 – Rotevatn må ta ansvar

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn hadde før vedtaket i Stortinget sendt saken ut på høring, for å få tilbakemeldinger på hvordan regelverket skal utformes.

– Vi har på tross av Stortingets hastevedtak forventninger til at Rotevatn tar ansvar, og i det minste får på plass en følgeevaluering, og sørger for økte midler til oppsyn og kontroll, sier Lasse Heimdal.

Den Norske Turistforening kaller regelendringen en lite klok beslutning. 

– Dette er en veldig skuffende og lite klok beslutning, som lukter hastverk og hestehandel. Vi forstår at denne lovendringen kan ha noe for seg i deler av landet, men det store flertallet av Norges befolkning ønsker ikke dette. Hadde de som står bak dette flertallet vært noenlunde ansvarlige hadde man utredet dette for noen områder – og ikke vedtatt frislipp over hele landet, sier generalsekretær i DNT, Dag Terje Klarp Solvang. 

Lasse Heimdal
Generalsekretær Norsk Friluftsliv

Spennende muligheter for fotballen i Røros Kommune

av

Pressemelding fra Rørosbanken:

RørosBanken har inngått en treårig sponsoravtale med Lyn 1896 FK. Dette gjør vi for å styrke vår markedsposisjon i Oslo. RørosBankens Oslokontoret ble etablert i 2006 og har pr. i dag 4 ansatte. Ca. 1/3 av bankens kunder er i dagtilhørende i Oslo og Viken og avtalen vil kunne styrke vært økonomiske bidrag. Sponsoravtalen gir oss tilgang på en ny og potensielt god kundegruppe. Lokalt på Røros har også denne avtalen stor betydning for fotballmiljøet i hele kommunen. Avtalen innebærer at lag i kommunen kan delta i turneringer i Lyns regi, med støtte fra RørosBanken. 

Vi planlegger også fotballskole på Røros der Lyn deltar med spillere og trenere for å tilføre ny kompetanse i miljøet. 

Arbeidet med avtalen ble startet før koronatiltakene ble iverksatt, men vi fortsetter planleggingen av innholdet slik at vi kan sette i gang så snart situasjonen tillater det. Kanskje spesielt i denne situasjonen der turneringer, ordinære kamper og annen aktivitet blir avlyst, er det viktig at vi kan få til en utveksling innenfor rammer som tillates. 

For å sitere Sven Tore Tørres:«Dette er akkurat det vi trenger nå» 

+ Starter Pop-up Grensehandel

av

Stensaas Reinsdyrslakteri, Coop Marked Brekken, Vauldalen Fjellhotell og Hamra Livs arrangerer i samarbeid «Pop-up Grensehandel» på Vauldalen. På denne måten vil det la både norske og svenske kunder handle samme på Riksgrensen. De fire samarbeidspartnerne presenterer det nye tilbudet som et Facebookarrangement.

– Riksgrensen mellom Norge og Sverige er fortsatt stengt, men nå kan du kjøpe et utvalg av både norske og svenske varer via vår Pop-up Grensehandel, på rikgrensen på Vauldalen mellom Norge og Sverige. På vår Pop-up Grensehandel får dere kjøpe varer fra alle 4 arrangørbedriftene i èn og samme bestilling! Vi har også noen knallgode pop-up-tilbud som bare kan fås på grensehandelen. Vi har rådført oss med både kommuner, politi og tollvesen på begge sider av grensen, samt kommuneoverlege på Røros og Trøndelag Fylkeskommune. Dette for å sørge for at smittevern i forbindelse med covid-19 viruset blir høyest mulig ivaretatt, samt at vi følger lover og regler i forbindelse med handel over riksgrensen. Vi tar situasjonen vi befinner oss i på alvor, og har svært gode rutiner lagt til grunn for at dette kan gjennomføres på en trygg og lovlig måte, skriver arrangørene på Facebook.

– Det er en del som må sikres for å få til et slikt arrangement. Vi har på en del problemstillinger rundt dette, og vært i dialog med arrangørene. Nå skal det smittemessig være greit å drive slik grensehandel, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

– Varene bestilles på forhånd, og pakkes før de hentes av kundene i et drive-insystem. Varene står i karantene i to dager før de leveres ut. Vi har fått klarert at det da ikke blir nødvendig med karantene for de handlende. Varene leveres ut i ei provisorisk rundkjøring på grensa, som vi setter opp i samråd med politiet, sier Johanne Stensaas i Stensaas Reinsdyrslakteri AS.

Pressekonferanse om koronasituasjonen på Røros

av

Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås orienterte sammen med flere fra kommuneledelsen kommunestyret om koronasituasjonen i en åpen dialogkonferanse på nett i dag. Fokus nå er på gjenåpning av samfunnet.

– For mange har det vært svært krevende å stå i en situasjon med nedstenging av samfunnet, sa Kjersti Forbord Jensås blant annet i sin orientering.

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad informerte om at det fortsatt ikke er påvist covid-19 på Røros. Hun roste innbyggerne for godt arbeid med smittevern.

– Det gir litt grunn til bekymring at helsetjenestene har vært mye mindre brukt enn normalt under koronakrisen. Jeg håper befolkningen nå vil komme tilbake og benytte seg av nødvendig helseoppfølging, sa Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

Foreslås nedlagt

av

Både Brekken skole og Glåmos skole lever farlig i høstens budsjettbehandling i Røros kommune. I en dialogkonferanse med kommunestyret, kommunens tillitsvalgte og virksomhetsledere er arbeidet med budsjett og økonomiplan for perioden 2021–2024 i gang. Konferansen er åpen for alle, og kan følges på nettet.

I kommunedirektørens forslag ligger en nedleggelse av de to skolene, som er mye av fundamentet for de to bygdene. En del av bildet er synkende elevtall de siste årene, og i årene som kommer. Nå er deltakerne i dialogkonferansen delt opp i fire grupper, som skal komme med forslag til satsingsområder. Politikerne sier det er krevende å gå inn for en nedleggelse av skolene, uten at det så langt er kommet opp andre planer for å få økonomien til å henge sammen.

Etter å ha kommet seg av ROBEK-lista har Røros kommune gjort, og gjør store investeringer i nye bygg. Dette bidrar til større utgifter for kommunen de nærmeste årene. Lite tyder på at inntektene vil øke, og det er bakgrunnen for at forslaget om å legge ned bygdeskolene i Røros kommer opp igjen.

Det er bare fire år, siden skolene i Brekken og Glåmos ble fredet av politikerne. Samtidig ble planer om å etablere en privat Montesorriskole lagt på is.

Brekken og Glåmos skoler omtales ofte som grendeskolene i Røros. Det er litt historieløst og unøyaktig. Grendeskolene er nemlig borte for lengst. Både i Glåmos og Brekken er skolene siste rest av en kommuneadministrasjon. Nå er det bygdeskolene som står for fall. Da Glåmos skole ble bygd, var det et sentraliseringstiltak. Grendeskolene ble lagt ned, mens Glåmos var en egen kommune, og grendeskolen i Viken var den siste som ble lagt ned.

I kommunen Røros Landsogn var sentraliseringen så vidt kommet i gang før kommunesammenslåingen i 1964, men den kommunen hadde ingen sentralskole. Rørosgård skole ble lagt ned på slutten av femtitallet, og elevene derfra ble flyttet til Galåen skole. Galåen skole ble nedlagt i forbindelse med kommunesammenslåingen i 1964, og Djupsjølia skole led samme skjebne. Hådalen skole var Røros kommunes siste grendeskole som ble nedlagt, og den skolen levde nesten 30 år lengre enn kommunen den en gang tilhørte.

Nedleggelse av skole har det vært mange av i Norge. I perioden 1896 – 2017 ble 1391 skoler nedlagt i Norge.

8 millioner til lærlinger og fagskolene

av

Pressemelding fra Fylkestingsgruppa i Trøndelag Arbeiderparti

Fylkesutvalget i Trøndelag vedtok enstemmig i møtet tirsdag å styrke lærlingeordningen for å bidra til at elever får seg læreplass til høsten og at dagens lærlinger får fullført utdanningen sin.

Styrkingen innebærer blant annet at lærlingetilskuddet økes, og at bedrifter med lærlinger kan søke om ytterligere utdanningstilskudd for sine lærlinger. Arbeiderpartiet er imidlertid opptatt av at de ekstra pengene kommer fram fort:

  • Vi vet at det er de yngste i arbeidslivet som er blant de mest sårbare i denne krisen. Ungdomsledigheten er skyhøy, og da må vi ha konkrete tiltak for å få flere gjennom læretiden sin. Da har de best mulig forutsetninger for å komme seg videre inn i arbeidslivet, sier Hanne Moe Bjørnbet, Arbeiderpartiets fraksjonsleder for utdanning. 

Vedtaket fra tirsdagens fylkesutvalg er i tråd med hva både LO og NHO har meldt til fylkeskommunen.

  • Dette gjør vi i samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi er enig om at det behøves ekstraordinær innsats for de yngste i arbeidslivet nå. Vi er bekymret for den høye ungdomsledigheten, og må sørge for at ledigheten ikke biter seg fast blant de unge, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik.

I tillegg til lærlingepakken, bevilget også fylkesutvalget 14 nye millioner til ordningen med Bedriftsintern opplæring, den såkalte BIO-ordningen. 

  • Vi har kommet veldig godt i gang med BIO-midlene, og har fått klare tilbakemeldinger om at dette er riktig tiltak. Nå øker vi omfanget av ordningen slik at enda flere bedrifter kan gjennomføre opplæring for sine ansatte og i neste runde finne nye og mer effektive måter og løse oppgavene sine på, kommenterer leder i Hovedutvalg næring, Terje Sørvik (Ap). 

+ Trøndelag høyre støtter folkehøyskolen

av

Trøndelag Høyre går inn for at Trøndelag Fylkeskommune skal støtte etablering av ei folkehøyskole på Røros. Dette skjer etter initiativ fra Rob Veldhuis. Han informerte Trøndelag Høyre om arbeidet med å etablere folkehøgskole på Røros, og fik med seg fylkespartiet.

– Prosjektet er spennende og fremtidsrettet, vi liker at høgskolen tenker en retnings som skal gi forståelse for og ferdigheter innen individuell og samfunnsmessig framtidsrettet ressursforvaltning. Flere ungdommer, som av ulike grunner, ikke helt vet hvilken vei de ønsker å gå, kan ta et år på folkehøgskolen og få inspirasjon og erfaringer for livet, sier gruppeleder i Trøndelag Høyre Pål Sæther Eiden til RØrosnytt

I onsdagens fylkesutvalgsmøte i Trøndelag fylkeskommune, var søknaden fra Røros satt opp som orienteringssak for fylkesutvalget. Høyre og Pål Sæther Eiden ba om at saken settes på dagsorden og behandles av fylkesutvalget. Ved å sette saken på sakslisten, kan fylkeskommunen gi sin tilslutning til søknaden. Høyre er kjent med at lignende støtte ble gitt av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Folkehøgskole på Røros vil komme som sak i fylkesutvalget, i neste uke.

Høyre ønsker at fylkesutvalget støtter søknaden med en uttalelse som sendes Utdanningsdirektoratet. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.