Slider

2019-feminismen

av

Leserinnlegg fra Marianne Breigutu, Hilde Danielsen og Hanne Hauge:

«Trenger vi 8. mars» spurte redaktør i Arbeidets rett på lederplass i mars 2019. Dagen ble markert for første gang i Norge allerede i 1915. På Røros tok noen av oss initiativ til det første 8. mars-arrangementet på Røros i nyere tid nå i år, og oppslutningen var høy! Hvorfor? Fordi det dessverre fortsatt er relevant å snakke om kvinners rettigheter i 2019. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, flere kvinner jobber ufrivillig deltid, sykefraværet er høyere blant kvinner og det er flest kvinner og barn som utsettes for vold fra menn, ikke motsatt. Da abortloven ble et forhandlingskort mellom partene i dagens regjering, ble det påpekt at det er vanskelig å se for seg at en lov som regulerer funksjoner i mannskroppen kunne blitt et forhandlingskort mellom politiske partier.  

SV er et feministisk parti. Når vi går inn for billigere barnehage og skolefritidsordning, så er det et tiltak som får kvinner ut i arbeidslivet. Uten disse tilbudene, er det som regel kvinnen som må jobbe redusert, sjeldnere mannen. Når SV fremmer økt grunnbemanning i helseyrkene, så er det flest kvinner som jobber innen disse yrkene og som får større stillingsprosenter, og således et bedre utgangspunkt for blant annet boliglån. Når SV vil beholde desentraliserte fødetilbud, så er det fordi det er livet til kvinner og barn som havner i faresonen når reiseveien til nærmeste fødested blir lengre. 

Feminisme for oss står for rettferdighet for alle, uavhengig av kjønn. Man kan legge til både hudfarge, bosted og bakgrunn i den definisjonen, uten at den blir dårligere av det.

Marianne Breigutu, Hilde Danielsen og Hanne Hauge,

4.-, 3.- og 2.-kandidater for Røros SV 

Hvordan vi får unge til å bosette seg i kommunen

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre:

Vi hører på NRK P2 at det er trendy å flytte ut av storbyen og søke seg ut i distriktet. Det er åpenbart tid for å handle. 

Men hva er det de unge søker som ikke storbyen kan gi? De søker muligheten for en romsligere bolig med en liten hage uten å bli gjeldsslave, de søker nærheten til natur, de søker mindre og gode skoler, de søker kort vei til det meste, de søker fritid fremfor bilkø. 

Hvorfor skal de velge Røros? Venstre tror at nøkkelen til at ungdom blir, eller kommer tilbake, er at de har sine første år som unge voksen i kommunen. Det betyr at det må finnes et variert tilbud til utdanning etter ungdomsskole og videregående. 

For å øke tilflytting til Røros kommune generelt, er det blant annet viktig å ta vare på det unike bygningsmiljøet. Det er et lite sted, men allikevel så urban. Vi har rik tilgang på natur og kultur. Vi har korte avstander og lave priser på eiendom sammenliknet med byer som Oslo og Trondheim. 

Hvilke andre krav stiller det til oss som kommune? Vi må sørge for å ha en skole i toppklasse, vi må sørge for å videreutvikle et miljøbevisst næringsliv som er tuftet på lokale tradisjoner og internasjonale strømninger, og vi må ha boliger som frister. Ønsket om store stuer og trelags isolerglass med mekanisk balansert ventilasjon er ikke så fremtredende lengere. Ungdom i dag er mer opptatt av sunne materialer som ikke skader naturen, naturlig ventilasjon og rom som innbyr til personlige løsninger. Det gir kommunen mulighet for å se på alternative løsninger for allerede eksisterende boligmasse. Det handler ikke bare om å stykke ut nye tomter som spres ut i periferien og spiser av jordbruks- og naturarealer som også reduserer artsmangfold. Det handler om å se på den bygningsmassen vi har og konkret analysere muligheter for bruk, gjenbruk å nybygg uten at dette går på kompromiss med kulturmiljøet. 

Røros kommune har utarbeidet en boligplan for 2019 – 2029. I boligplanen er det laget en handlingsplan hvor det neste år, blant annet, skal utarbeides et utbygningsprogram, boplikten skal utredes og det skal avklares planfri kryssing av jernbanen. Det er alle viktige oppgaver. Det er også utarbeidet et kart for 10 minuttersbyen. Det er positivt at man ser på muligheter for fortetting og avstander til servicefunksjoner som gjør det mulig å gå, sykle og sparke. Hovedsakelig ligger 10 minuttersgrensen slik at fortetting må skje innenfor vernesonen. Generelt må man kunne tilføre ny bygningsmasse innenfor vernesonen, men det må stilles høye krav til kvalitet og det må skje på en slik måte at bygningskarakter og struktur ikke ødelegges.

Det er en miljøriktig vei å gå og redusere behovet for bil og konsentrere boligutvikling rundt sentre som i Begstaden, Brekken og Glåmos. Men kommunen må da også arbeide for et godt kollektivtilbud og langt flere avganger med tog til Trondheim.

Vi tror at unge i dag er opptatt av miljø. Vi tror at unge er opptatt av natur og kultur. Vi tror at unge er opptatt av å se om det er alternative måter å leve sine liv på. 

Vi tror på ungdommen og vi tror at vi kan være en attraktiv kommune å komme til, eller flytte tilbake til. Vi må bare gjøre de rette valgene.  

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre

Kulturminne: Hestkletten gruve

av

Ett kulturminne i Røros er Hestkletten gruve. Etter igansettelsen av Gamle Storwartz gruve i 1646 begynte verket å skjerpe etter nye malmforekomster i Storwartzområdet. Hestkletten gruve blir nevnt første gang rundt 1660.

De første driftsårene hadde Hestkletten gode resultater. Hestkletten og Christianus Quintus gruve ble drevet på samme malmforekomst.

I 1756 ble Hestkletten nedlagt. Gruva kom i drift igjen noen år tidlig på 1900-tallet, og i 1905 ble den slått sammen med Quintusgruva ved et gjennomslag.

Det har blitt fortalt at arbeidere som ved Nye Storwartz noen ganger gikk via Quintusgruva og Hestekletten for å slippe å gå over Quintushøgda når det var dårlig vær.

I sommer er Hestkletten gruve ett av stedene som deltakerne i Stolpejakten kan besøke. Der er stolpe nummer 35 plassert.

Historisk kilde: Verdensarvenroros.no

Glimt fra Hestkletten Gruve:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Pårørendeskole i høst

av

For andre året på rad samarbeider Os kommune og Røros kommune med Os helselag og Demensforeningen i Røros og omegn om å tilby Pårørendeskole. Dette er et tilbud for personer som har et familiemedlem med en demenssykdom eller for andre som ønsker å vite mer om demenssykdommer. Pårørendeskolen går over fem kvelder, den første kvelden er onsdag 4. september.

Gjennom faglige forelesninger, plenums- og gruppesamtaler får man kunnskap om demens og innsikt i hvilke følger sykdommen kan ha for personen med demens, pårørende og øvrige familie. Man treffer andre pårørende i samme situasjon og fagpersoner med kompetanse på området.

-Det kan være følelsesmessig å være pårørende til en person med demens. Vanlige følelser er frustrasjon og irritasjon. Det er viktig å kunne dele med andre og møte andre i samme situasjon, sier arrangørene av Pårørendeskolen.

Tema

Tema for kveldene er «Hva er demens?» ved lege Åse Ingeborg Borgos. «Kommunikasjon med personer med demens» ved Roger Santokie. «En pårørende forteller» ved Astrid Nyvoll. «Hjelpeapparatet, hjelpemidler og kartlegging» ved representanter av den enkelte kommune. «Verge, framtidsfullmakt og økonomi» ved Fylkesmannen i Trøndelag. Pårørendeskolen skal være hos Lysstråle og Os Frivilligsentral. Det er ingen påmelding, og kurset er gratis og åpent for alle.

Målsetting

Målsettingen til pårørendeskolen er å gi pårørende økt kunnskap om demenssykdommen. Gi innsikt i metoder for kommunikasjon og samhandling med personer med demens. Bidra til at pårørende får bedre kjennskap til rettigheter og aktuelle lover og hvordan man får kontakt med hjelpeapparatet, og tilby støtte gjennom å møte andre pårørende som er i samme situasjon.

Hele familen er involvert når man får demens i familien. Arrangørene av Pårørendeskolen ønsker gjerne at barn, barnebarn og naboer til personer med demens deltar. De ønsker også at lag og foreninger som har eldre med seg deltar, slik at de med demens kan fortsette så lenge som mulig. På skolen kan deltakerne snakke sammen og dele erfaringer, og vite at man ikke står for seg selv.

i fjor var det 20 – 25 personer som deltok på Pårørendeskolen. Arrangørene håper på like mange i år. Pårørendeskolen er et lavterskeltilbud. De fleste kjenner noen som har demens.

-Vi håper at skolen skal være med på å bryte ned litt tabu rundt demens. Det berører mange. Skolen er for alle som vil ha litt mer kunnskap. Vi har en vei å gå i lag- og foreninger, der sosiale møteplasser ligger. Klarer vi å involvere lenger gir det mestring og tilhørighet. Man mister ofte venner når man blir dement. Vi ønsker å bidra med kunnskap og informasjon, sier arrangørene.

I mars i fjor signerte Røros kommune og Nasjonalforeningen for folkehelse samarbeidsavtalen om et mer demensvennlig samfunn. Avtalen ble signert av ordfører Hans Vintervold og lokallagsleder i Røros og Holtålen demensforening, Målfrid Kvarteig. Formålet med avtalen er å legge til rette for at Røros kommune skal arbeide for å bli mer demensvennlig, slik at mennesker med demens kan møte forståelse, respekt og støtte, ha mulighet til å være inkludert og delta i nødvendige hverdagsaktiviteter, som å handle, bruke offentlig transport, delta i kulturaktiviteter og lignende.

Lokallagsleder i Røros og Holtålen demensforening Målfrid Kvarteig, Frode Mo i Nasjonalforeningen for folkehelse og ordfører Hans Vintervold. Foto: Tove Østby

Søskenmoderasjonsordningen bør også gjelde på tvers av SFO og barnehage

av

Leserinnlegg av Isak V Busch, og Hilde Fjorden

Småbarnsfamilier er blant gruppene i befolkningen med travlest hverdag og trangest økonomi. Trangest økonomi siden de ofte er relativt ferske i arbeidslivet og er lavt på lønnsstigen, gjelden er ofte høy grunnet «fersk» etablering i egen bolig og mange har en del studielån hvis man er nystudert. I tillegg har man alle utgiftene som følger med barn som vokser ut av klær raskere enn andre folk rekker å snyte seg, bruker10-15 bleier om dagen og trenger alt tenkelig og utenkelig utstyr som produsentene av nyttig og unyttig barneutstyr vet å ta seg ukristelig godt betalt for. I tillegg betaler man en ikke ubetydelig egenandel for barnehageplass og/eller SFO-plass.  For mange er det nøye planlegging og stramme regnestykker som gjør at hverdagen går rundt, og utgiftene vokser ofte i takt med barneflokken.  

Heldigvis er det slik at det finnes moderasjonsordninger for barnehageplass og SFO-plass. Har du mer enn et barn i barnehagen får du rabatt for barn nummer 2, og enda litt for barn nummer 3. Hvordan det er om man har 4 vet vi ikke, men da forventer vi nesten både gratis plass og medalje! Har du flere barn på SFO er det også en moderasjonsordning som slår inn der. Disse moderasjonsordningene er bra, for de gjør det litt lettere for småbarnsforeldre å få ting til å gå i hop også med flere barn i samme alder. Men visste du at disse moderasjonsordningene ikke virker på tvers av hverandre? Hvis du for eksempel har et barn på SFO og et barn i barnehagen får du ikke et rødt øre i moderasjon. Svært mange småbarnsforeldre vil befinne seg i den situasjonen en eller annen gang. Dette vil Arbeiderpartiet gjøre noe med! Vi mener at man skal få søskenmoderasjon også når man har barn både i barnehage og SFO. Dette er sosial utjevning i praksis, og dersom Arbeiderpartiet får flertall ved årets valg er moderasjonsordningen en av de første sakene vi skal ta tak i, og vi skal sørge for at søskenmoderasjon også skal gjelde på tvers av barnehage/SFO! 

Isak V Busch, ordførerkandidat, Røros ArbeiderpartiHilde Fjorden, varaordførerkandidat, Røros Arbeiderparti

Om skylappene for Høyres øyne

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Høyres fylkesordførerkandidat sendte nylig inn et leserinnlegg til Rørosnytt hvor han hevder at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kuttet i buss til Røros.

Han lover bedre skoler, bedre veier, mer buss; ja, gull og grønne skoger.

Likevel så er realiteten den at skattepengene vi betaler til regjeringen ikke kommer tilbake til Trøndelag i stor nok grad til at vi kan drifte tjenestene vi ønsker. Høyre har aktivt prioritert et mindretall av befolkningen, og det mindretallet bor definitivt ikke på Bergstaden. 

Konsekvensen er da at når man skulle sette opp det første fylkesbudsjettet ble det ikke penger nok til å drifte buss i like stor grad, og samtidig berge alle videregåendeskolene i Trøndelag. De reduserte overføringene fra staten til fylket har den tvilsomme «æren» for det.  Arbeiderpartiet vet, og Senterpartiet er i ferd med å forstå, at det vil være dramatisk for plasser som Røros å miste videregående skoer. Så, Arbeiderpartiet lover å ikke kutte en krone fra noen videregående skole. Det lover ikke dere i Høyre. Uansett hvor hardt Høyre lokalt jobber og hvor dyktige de er, hjelper det rett og slett ikke når partiet deres sentralt aktivt undergraver hele fundamentet til distriktet.

Du skriver at du vil kjempe for bedre fylkesveier, og du skriver varmt om Røros Videregående som partiet ditt ikke engang gidder å «frede». Når du skriver at politikere skal ha ambisjoner, så må jeg som faktisk bor på Røros spørre: Hvor er ambisjonen til Høyre? Dere har statsministeren!

Om det er noen som har muligheten til å leve ut ambisjonene så er det dere. Det er langt mellom flertallsregjeringene i dette landet, så mulighetene deres har aldri vært bedre! Likevel forblir Trøndelag svekket, og vi i Arbeiderpartiet gjør det vi kan for å skåne våre kommuner og bygder. Dere satser ikke på mat til skolebarn, selger jernbanen vår til Sverige og tar ikke engang ansvar for at egen regjering svekker Trøndelags evne til å samarbeide på kryss av de enorme distansene. 

Hvis det er slik at Trøndelag Høyre vil kjempe for Røros, så kunne dere ha gjort det; dere kunne ha gitt Trøndelag penger til både buss og skole! Det hadde ikke oppgjort en brøkdel av deres skattekutt; skattekutt vi kjempet imot. Dere gjorde derimot ikke dette, og konsekvensen er enkel: Trøndelag Arbeiderparti tar grep for å verne videregående skolene mot distriktforakten til Høyre og klarer likevel gi Røros et busstilbud.

Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiets liste til kommunevalget/Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Om splinten i Senterpartiets øye

av

Det er noe paradoksalt når Senterpartiets Stein Petter Haugen går til angrep på Røros Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis for en dyrere og «dårligere jernbane». Faktum er at staten vil spare minst fem milliarder på billigere jernbane i Trøndelag samtidig som det blir flere avganger på blant annet Rørosbanen.

Dette skjer samtidig som Senterpartiet i tospann med Arbeiderpartiet kutter i bussanbudet slik at busstilbudet på Røros blir dårligere. Dette er politikkk som vi styrer over i Trøndelag. Og det er det dette valget bør dreie seg om. Jeg mistenker at det er samarbeidet med Arbeiderpartiet som har ført Trøndelag Senterparti ut «i uløkka» og at et samarbeid med Høyre vil føre til mere distriktsvennlige beslutninger.

Det er også litt underlig å kritisere Høyre for dårlig kommuneøkonomi, når faktum er at kommunenes økonomi aldri har vært så bra som nå. Aldri har så få kommuner vært på den såkalte Robeklista for kommuner som ikke har kontroll på økonomien sin. Regnskapene viser at også Røros kommune har god driftsøkonomi.

Og man kan godt mene at fagfolkene i helseforetakene ikke burde legge ned fødeavdelinger (riktignok færre enn da Senterpartiet styrte), men vi skal også ha respekt for faglige vurderinger. Regjeringen har på sin side økt antall jordmorstillinger og satser sterkt på at helseforetakene og kommunene skal innføre følgeordninger som sikrer de fødende under transport.

Senterpartiet mener kanskje også at politiet blir bedre av ikke å gjøre noe. At enkelte lensmannskontorer med en åpningsdag i uka er bedre enn politi ute på veiene og en styrking av politiets innsats mot kriminalitet på nett og overgrep mot barn. Men noe måtte gjøres. Det viste 22/7. Så tar det tid å gjennomføre denne nødvendige reformen. Men ting blir ikke bedre av å gjøre alt som før.

Men viktigst i denne valgkampen er de sakene vi selv styrer over i kommunestyre og fylkesting. For egen del kan jeg love at jeg vil kjempe for bedre fylkesveier, å stoppe kuttene i busstilbudet og å styrke de videregående skolene. Røros vgs har fantastiske muligheter ved å satse særskilt på fag hvor de lokale behovene er store og kompetansen høy. Da er vi avhengige av lokale politikere med ambisjoner for kommunen sin. Høyres ordførerkandidat på Røros Rob Veldhuis er en slik politiker.

Pål Sæther Eiden

Trøndelag Høyres fylkesordførerkandidat

Gull og sølv i NM

av

HEG IL var den beste klubben i NM i bueskyting, og sikret seg gull for lag, og sølv i den individuelle konkurransen. To skyttere i semifinale ga sølv til Lars Erik Amundsen og fjerdeplass til Eskil Ødegård i dag. Amundsen var aller best i de innledende rundene, med gullvinner Rolf Inge Bryne fra Kristiansand på andre og Eskil Ødegård på tredje.

I går var skytterne fra HEG aller best i lagkonkurransen. I finalen var det Kristiansand som ble beseiret. Joakim Salvesen, Lars Erik Amundsen og Eskil Ødegård skjøt for HEG IL. NM foregikk i Sandefjord, som ikke hadde det aller beste samarbeidet med værgudene.

Gründerstaden Røros

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Røros SV vil skape Gründerstaden Røros. Det er et begrep vi fikk inn i næringsplanen. Personlig pågangsmot koblet opp mot kommunal tilrettelegging er ofte nøkkelen til å få flere til å etablere bedrifter. Samtidig må det naturligvis satses på utvikling og vekst i de eksisterende bedriftene. Vi blir ikke færre innbyggere i Røros kommune, men vi blir eldre, og det fødes færre barn. Det er den desidert største politiske utfordringen vi har. 

Det må derfor skapes flere arbeidsplasser for både å ta vare på de unge voksne vi allerede har i kommunen, samt å tiltrekke oss flere unge voksne tilflyttere. Røros har et svært mangfoldig næringsliv og mange strenger å spille på, sjansen for å lykkes er stor. Røros kommune ansatte i fjor egen næringssjef igjen, og Røroshagen Næringshage er en av de bedre i landet. Et godt virkemiddelapparat som kan veilede bedrifter i en oppstart- eller utviklingsfase er dermed allerede på plass.

Røros SV-vil:

• tilføre friske midler til det kommunale næringsfondet.

• markedsføre Havsjøveien Næringspark for ny industri og næringsvirksomhet.

• utvikle lokalmathovedstaden Røros, både råvareprodusentene og foredlingsbedriftene.

• sikre arealene for reindriftsnæringa.

• styrke Røros sentrum som handelsarena.   

• jobbe aktivt for å få offentlige virksomheter til Røros og regionen.

• etablere folkehøgskole på Røros.

• markedsføre Røros som en spennende bokommune. 

• tilrettelegge for et variert tilbud av boliger til leie og til å eie.

• styrke det desentraliserte tilbudet innen høyere utdanning.

Bjørn Salvesen, gründer & næringsdrivende

5.kandidat Røros SV

4.kandidat Trøndelag SV