Kulturrådet med nye tilskuddsordninger for lokale spel og teatergrupper

Nå kan lokale amatørteatergrupper søke tilskudd fra Kulturrådet. Tre nye tilskuddsordninger skal ivareta både frivillige teatergrupper og historiske spel.

– Målet er å gjøre det enklere å drive med amatørteater over hele landet, og vi håper å få mange gode søknader fra både lokale grupper og nasjonale aktører innen det frivillige teaterfeltet, sier direktør Kristin Danielsen i Kulturrådet.

Alle de tre nye tilskuddsordningene har søknadsfrist i høst, og for ordningen amatørteateraktivitet i grupper er fristen allerede 3. september. Ordningen skal bedre de økonomiske rammene for frivillig amatørteater blant voksne, og bidra til økt aktivitet i amatørteaterfeltet.

– Denne ordningen gjør det mulig for unge å ta vare på engasjementet fra barne- og ungdomsteatre, kulturskoler og dramalinjer på skolen. Ordningen er ment å inspirere til å fortsette med teater og scene i voksen alder, også blant godt voksne, sier Danielsen.

Tilskuddsordningen historiske spel har søknadsfrist 3. desember. Denne ordningen skal bidra både til utvikling av nye spel, og gi etablerte spel mulighet til kontinuitet og økt kvalitet.

– Historiske spel er med på å styrke kulturaktiviteten og egenidentiten i lokalsamfunn over hele landet, sier Danielsen.

– I tillegg er dette en teaterform som ofte fører til bred deltakelse og stort engasjement der de settes opp.

Også ordningen driftstilskudd for nasjonale aktører innen amatørteater har søknadsfrist 3. desember. Her er formålet å stimulere til amatørteatervirksomhet i nasjonale frivillige organisasjoner, og sikre forutsigbare driftsrammer for amatørteatervirksomheter.

Man kan leser mer om ordningen på kulturradet.no

Agendateateret. Arkivfoto. Foto: Tove Østby

Alle er vi en ressurs – svar til ledelsen ved Optimus AS

Leserinnlegg av Isak V Busch og Jon Anders Kokkvoll

Styreleder Ingrid Bendixvold og daglig leder Wiktor Hagan ved Optimus A/S kommer med en betimelig og godt poengtert utfordring til politikerne i sitt innlegg om 100% jobbgaranti til utviklingshemmede. Alle er vi en ressurs. Vi mennesker er forskjellige og det skal vi være glade for. Noen trenger bistand til å komme/stå i jobb. VTA (varig tilrettelagt arbeid) er et tiltak for den som trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging. Totalt antall VTA-tiltaksplasser bestemmes i statsbudsjettet. Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer så fordelingen av tiltaksplasser via NAV. VTA-plassene finansieres av staten i samarbeid med kommunene. Verdien av at ALLE opplever en meningsfylt hverdag kan man ikke sette en prislapp på. En meningsfylt hverdag må være et absolutt krav og en rettighet FOR ALLE. Staten må sikre økt finansiering av VTA plasser. 

I Røros finnes det mange gode eksempler på at riktig NAV-tiltak og faglig god oppfølging har gitt, og gir, folk muligheter til å bidra. Mange næringslivsaktører, sammen med Optimus, bidrar på en forbilledlig måte. Ikke alt kan verdsettes i matematiske regnestykker. Livsglede og mestring er et eksempel. Stolthet et annet. Respekt et tredje. Verdighet et fjerde. Disse verdiene får man gjennom deltagelse i arbeidslivet. Røros Arbeiderparti støtter helhjertet kravet om jobbgaranti for utviklingshemmede som vil og kan arbeide. I Norge trenger vi «alle hender på dekk» og ingen skal stå utenfor så lenge de både kan og vil arbeide. Arbeid er ryggraden i den norske samfunnsmodellen – og det skal det også være i fremtiden. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019 styrkes tiltaksinnsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne med 1000 tiltaksplasser og 300 VTA-plasser. Dette er en begynnelse, og vi vet behovet blir større i fremtiden. 

Å sikre de svakeste gruppene i samfunnet er og forblir et politisk ansvar. Et mantra i Arbeiderpartiet har vært at vi alltid skal kjempe for de som sitter nederst ved bordet. Det skal vi også i denne saken, både nasjonalt og lokalt. Et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre lokalt tror vi er å sikre et høyt aktivitetsnivå ved Optimus, og sikre tilgangen på nødvendige og meningsfylte arbeidsoppgaver. Men det er selvsagt ikke slik at man skal tildele arbeidsoppgaver bare for arbeidets skyld. Kommunen har et reelt behov for en rekke tjenester som meget vel kan løses av Optimus på en rimelig og effektiv måte. Bra for kommunen, bra for Optimus, bra for arbeidstakere og bra for innbyggerne! 

Nettopp derfor mener Arbeiderpartiet tiden er inne for at Røros kommune overtar de siste aksjene i Optimus A/S, Norservice med 25 %, har avviklet sin drift på Røros og det er nå på tide at kommunen blir eneeier. Det vil sikre mer stabilitet og forutsigbarhet fremover, og man står friere til å utvikle bedriften slik vi ønsker. Dersom Optimus blir et heleid kommunalt foretak blir det dessuten enklere å tildele oppdrag utenom et komplisert anbudssystem.

Isak V Busch leder og ordførerkandidat, Røros Arbeiderparti

Jon Anders Kokkvoll, 3. kandidat Røros Arbeiderparti

Politiker-Flokk

I hver valgkamp kommer alle politikerne ut av sine kontorer, og ut på bedriftsbesøk. Ellers i året er de med sjelden å se. Derfor er valgkampene viktig for bedriftene og bedriftslederne stiller opp og viser rundt. I får besøkte fylkespolitikerne Henrik Kierulf (H) og Tormod Overland (Frp).

Fabrikksjef Ottar Tollan setter pris på mulighetene politikerbesøkene gir for å få fokus på viktige saker for bedriften.

https://vimeo.com/356340262

Vei og skole viktigst

Høyres fylkestingskandidat Henrik Kierulf har vært den mest aktive av fylkestingskandidatene på Røros så langt i denne valgkampen. I går var han med i følget til Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, som besøkte Røros videregående skole. I dag fulgte han NHO under deres besøk på Flokk.

Kjerulf er en forkjemper for både ny gruvedrift og industri. I dag storkoste han seg i produksjonshallen, mens nye Hågstoler rullet frem i produksjonslinjene.

https://vimeo.com/356247273

Tormod Overland (Frp) er enig med Kierulf om hvile saker som er viktigst. Frp stiller ikke liste på Røros, men Overland kjemper for å bli valgt inn på Fylkestinget.

https://vimeo.com/356222794
Tormod Overland intervjuet av Tore Østby

Glimt fra jubileumsmarkeringen

I går ettermiddag ble det markert ar det er 30 år siden reguleringsplanen for Småsetran ble vedtatt. Markeringen startet på Grytbaksetra med taler, deretter var det vandring i Småseterområdet.

Her er glimt fra jubileumsmarkeringen:

Foto: Tove Østby
30-årsjubileum. Foto: Tove Østby
Ordfører Hans Vintervold. Foto: Tove Østby
Riksantikvar Hanna Geiran. Foto: Tove Østby
Rolf Petter Tørres og Ove Grytbak ble hyllet av Riksantikvar Hanna Geiran. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Avdelingsdirektør i Landbruks- og matdepartementet, Geir Dalholt. Foto: Tove Østby
Anne Bjørg Evensen Svestad fra Trøndelag Fylkeskommune. Foto: Tove Østby
Ordfører Hans Vintervold fikk gave fra Trøndelag Fylkeskommune. Foto: Tove Østby
Gårdeier i Småsetran Ove Grytbak. Foto: Tove Østby
Astrid Angermund deltok i Småsetranaksjonen. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Rørosku. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Jo-Moavollen. Foto: Tove Østby
Randi Borgos og Ove Grytbak. Foto: Tove Østby
Direktør for Kulturminnefondet, Simen Bjørgen. Foto: Tove Østby

I forbindelse med 30-årsjubileet har Oskar Puschmann, fra NIBIO vært på Røros og refotografert en del motiver fra Småsetran.

Eldre foto: Rørosmuseets samlinger. Nytt foto: Oskar Puschmann.
Eldre foto: Rørosmuseets samlinger. Nytt foto: Oskar Puschmann.

 

Venstres syn på omsorgstjenestene i Røros

Leserinnlegg fra Jens Ivar Tronshart:

Per Arne Gjeldsvik og Venstre fyrer av en bredside mot kommunens omsorgstjenester og plasserer skylden hos flertallet de fire siste åra, nemlig AP, RL og (i halve perioden) SV. Vi blir beskyldt for å prioritere kommunale byråkrater i stedet for de som arbeider i hjemmetjeneste og sykehjem (og helsestasjon?).

Er dette sant?

La meg minne om at et bredt flertall i kommunestyret -inklusive Venstre! – har vedtatt såkalt ny omsorgsstruktur (dvs omstilling fra institusjonsbasert omsorg til hjemmebasert omsorg, forebygging, velferdsteknologi og hverdagshabilitering). Det er i den forbindelse vedtatt å bygge nytt helse-, omsorgs-og velferdssenter på Øverhagaen. I løpet av de fire siste åra har vi skaffet til veie 5 nye årsverk innafor hjemmebaserte tjenester, mens antallet årsverk på Røros sykehjem og i Gjøsvika har vært omtrent det samme – dette til tross for at antallet sengeplasser har blitt redusert. Vi har dessuten sørget for å gjenåpne dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende pasienter med demens og innført gratis trygghetsalarm. Alle sykepleierstillinger er nå besatt, men vi kunne naturligvis ønsket oss enda flere, ikke minst på natt i sykehjemmene.

Er det sant at vi nedprioriterer tjenestestillinger til fordel for «byråkrater»? Det er en populistisk påstand som savner grunnlag i virkeligheten. I forbindelse med overgangen fra etatsmodell til to-nivåmodell er toppledergruppen redusert fra 8 til 4, og 8 enhetsledere er blitt såkalt virksomhetsledere. Stab/støttefunksjon har økt med ett årsverk på fire år. Det er p.t. 32,2 årsverk (mot 31,4 i 2015).  Kommunen har styrket planavdelingen og IT-avdelingen med én stilling og dessuten har vi blitt et samisk forvaltningsområde. Kan Venstre fortelle hvilke av disse som skal få sparken?

Har Venstre noen gang i løpet av de siste fire åra stemt for en annen prioritering som ville gitt omsorgssektoren vesentlig mer penger? Ved alle budsjettbehandlingene de siste fire åra har venstre stemt for rådmannens innstilling – bortsett fra i 2017, da H og V stemte for 550.000 mer til hjemmetjenesten (AP har stemt for mer penger til hjemmetjenesten både i 2016 og i 2018). Venstre har i hele perioden stemt imot gratis trygghetsalarm. 

Venstre påstår også at AP og SV har gitt fra seg for mye makt til rådmannen. Jeg kan ikke huske annet enn at også Venstre stemte for delegeringsreglementet da det ble vedtatt i kommunestyret. Er det tilsettingsmyndig Venstre mener at politikerne bør ha? I 2018 hadde kommunen 94 utlysninger. Mener Venstre at det er formannskapet som skal behandle disse?

Jeg er enig med Venstre at Helse-og omsorgstjenesten bør styrkes i Røros kommune og at det viktig å ansette folk med god kompetanse, men ingen kommune vil klare å løse utfordringene innafor helse-og omsorgssektoren kun med penger. Jeg er også enig i at omsorgstjenesten er hardt presset, og det skal lite fravær til før det blir merforbruk i forhold til budsjettramme. Det er nødvendig – som Røros kommune har vedtatt – både å modernisere institusjonene og styrke hjemmetjenesten.  Venstre vil kunne høste anerkjennelse ved å støtte det nødvendige omstillingsarbeidet som pågår i kommunen innafor helse-og omsorgssektoren.

Jens Ivar Tronshart

Gruppeleder for AP og tidligere leder i lokallaget

Trer inn i An-Magritt-rollen med ærefrykt

Søndag 6. oktober settes konsertversjonen av An-Magritt opp i Røros kirke. Dette blir høstens store begivenhet i forbindelse med Falkberget-jubileet og ArtUt-festivalen. På scenen står blant andre Karianna Sommero som An-Magritt.

Karianna beskriver rollen sin slik: An-Magritt vokser opp i et mannsdominert samfunn rundt Cornelia smeltehytte på 1600-tallet. Allerede som 15-åring kjører hun kull og malm. Hun er vant til kjempe alene blant menn, og får gjennom all motgang en ekstrem overlevelsesevne. I Johannes møter An-Magritt kjærligheten, og gjennom den får hun en varme i sjelen.

Karianna har helt siden hun så An-Magritt på Trøndelag Teater i 2004 hatt en helt egen forkjærlighet for dette musikkspillet.

-Det å få muligheten til å tolke An-Magritt blir utrolig spennende! Jeg vet at svært mange på Røros har et nært forhold til Johan Falkberget og romansyklusen «Nattens brød», så jeg trer inn i rollen med ærefrykt, sier Karianna, som er godt i gang med å forberede seg til forestillingen.

-Jeg er i gang med å lese «Nattens brød» og dypdykke ned i Falbergets skildringer av miljø og karakterer. Det er viktig for meg å finne nyansene i rollen; fra den viljesterke og harde til den vare og usikre An-Magritt. Mye blir også til når vi kommer i gang med øvinger i samspill med medspillerne, sier hun.

På scenen får Karianna følge av Snorre Ryen Tøndel i rollen som Johannes Konstknekt, og de øvrige rollene bekles av fremragende musikere og formidlere, både lokale og tilreisende.
Konsertforestillingen er et samarbeid mellom Henning Sommerro, Nils Graftås, Bergstadkoret, Falkberget-Ringen og Litteraturfest Røros.

Bygd over Johan Falkbergets firebindsverk Nattens brød, ble musikkspillet An-Magritt til. Komponert av Henning Sommerro og skrevet av Edvard Normann Rønning. Premieren var i 1988 på Trøndelag teater, og stykket har senere blitt satt opp i 2004 på Trøndelag teater og 2007 på Det Norske Teater. Komponisten ble for musikken nominert til Nordisk Råds musikkpris i 2008.

Etter Henning Sommerros initiativ, settes konsertforestillingen opp i Røros kirke. Det skjer søndag 6. oktober, som ei markering av Johan Falkberget 140 år og som avslutning på Artut med jubileum 2019.

Ser lyst på fremtiden

For litt over en uke siden ble det kjent at G-Sport-kjeden legges ned. Røros Sport i Bergmannsgata har vært G-Sport-butikk i over 30 år. Slik det ligger an nå kommer Røros Sport til å fortsette i Gresvig-konsernet. Men det er noen diskusjoner som de må ta etterhvert som informasjonen dukker opp.

Medeier og daglig leder hos Røros Sport, Jørn Engzelius fikk en overraskende beskjed for litt over en uke siden.

https://vimeo.com/355536244
Jørn Engzelius

Jørn ser nye muligheter for Røros Sport når G-Sport legges ned. Det gir butikken muligheter til flere merker som de ikke har hatt tilgang til tidligere. Det gir også mulighet til å forberede butikken og hente inn ting de har vært nysgjerrige på, men som de ikke har hatt lov til å ta inn før.

Forrige helg var Røros Sport på G-Sportmesse sammen med både G-Sport og InterSport, og hele Gresvig-konsernet.

Røros Sport kommer til å være G-Sport-butikk ut 2019.

-Det kommer ikke til å skje noen forandringer her før utpå senvinteren, sier Jørn.

I 35 år har Røros Sport vært G-Sport-butikk. Jørn tror det blir litt rart å gå rundt med annen farge enn grønn på t-skjorten, men han tror det skal gå greit.

Vil rette opp valgkampbom

NHO-ledelsen er frustrert over at kommunevalgkampen i så stor grad bare dreier seg om bom. Nå ønsker de å få fokus på den saken som ligger organisasjonens hjerte nærmest: næringsutviling.

I dag besøkte Regiondirektør i NHO Trøndelag Tord Lien Flokk, sammen med fylkeskandidatene Henrik Kierulf (H) og Tormod Overland (Frp). Når det gjelder næringsutvilking og industri, er Flokk en svært viktig aktør i Trøndelag.

NHO ønsker mer fokus på verdiskaping i det som står igjen av valgkampen.

https://vimeo.com/356162991

Jubileumsmarkering i Småsetran

Det var mange som tok turen til Småsetran i går ettermiddag, da det ble markert at det er 30 år siden reguleringsplanen for Småsetran ble vedtatt. Småsetran var den første statlige reguleringsplan i Norge.

Arrangementet som var åpent for alle startet på Grytbaksetra, som er ett av to gårdsbruk i Småsetran-området. Det ble servert kaffe, kake og saft. Publikum fikk høre historien om hvordan reguleringsplanen kom på plass og arbeidet med dette.

Ordfører Hans Vintervold ønsket velkommen. I tillegg var det taler ved riksantikvar Hanna Geiran, representanter fra Trøndelag Fylkeskommune, Landbruksdepartementet og Småsetranaksjonen. Ove Grytbak fortalte om gården sin i Småsetran.

– Nå er vi midt oppi idyllen. Vi er midt oppi både natur, kultur og landbruksarealet som ligger så tett innpå bergstaden Røros og verdensarven, sa ordfører Hans Vintervold.

Riksantikvar Hanna Geiran benyttet anledningen til å hylle de to gårdbrukerne i Småsetran, Rolf Petter Tørres og Ove Grytbak.

Rolf Petter Tørres og Ove Grytbak ble hyllet av Riksantikvar Hanna Geiran. Foto: Tove Østby

– Dere gjør et uvurderlig arbeid med aktivt jordbruk og beitedyr. Dere sikrer at dette fortsatt er et levende landskap, og dere skal vite at innsatsen deres blir verdsatt. Husdyr og husdyrraser er en viktig del av vår kulturhistorie, og de bevaringsverdige husdyrrasene kan betraktes som levende kulturminner. Det er spesielt gledelig at en av gårdbrukerne i Småsetran har en ren besetning av Rørosku, sa Hanna Geiran.

I løpet av det tre timer lange arrangementet var det også en rundtur i Småsetran. Guider var byantikvar Magnus Borgos og fagkonsulent ved Rørosmuseet Randi Borgos. På turen fikk publikum høre om Røroskua, og hilse på Rolf Petter Tørres sine kyr. Magnus og Randi fortalte om istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturlandskap med dyrkamark og bygninger.

Turen ble avsluttet på Jo-Moavollen, et seteranlegg der bygningene er under istandsetting.

Arrangør av jubileumsmarkeringen var Røros kommune, Rørosmuseet og Røros Museums- og historielag.

Foto: Tove Østby