Slider

I en pressekonferanse kl. 10.00 i dag hadde Saemien Sijjienïmmhmoenehtse, som er det samiske stedsnavnsutvalget på Røros, en pressekonferanse hvor de la fram forslag til samiske navn på følgende stedsnavn i kommunen: Røros kommune, Røros, Glåmos og Brekken. Nå er forslagene lagt på høring i åtte uker, hvor høringsfristen er satt til 8. august 2020.

Utvalget har gjennom vinteren og våren jobbet med å utarbeide forslag til samiske navn på Røros kommune, Røros, Brekken og Glåmos. Som fagutreder har utvalget brukt Marit Fjellheim ved Aajege språk- og kultursenter. Utvalget består av Unni Fjellheim, Jenny Fjellheim, Aasta Joma Granefjell, Inge Even Danielsen og Lars Aage Brandsfjell. De tre førstnevnte var tilstede på dagens pressekonferanse. Utvalgets sekretær er Morten Tøndel. Utvalget er satt ned av formannskapet i Røros kommune.

Dette er innspillene på forslag som er satt ut på høring:

• Rossen tjïelte – Røros kommune (På sørsamisk har vi ordet rosse med betydningen ryggpartiet (på et skinn) rosse-raejkien (gå på kne) langs midten av skinn (om frier som kommer inn). Samtidig har ordet betydning høydedrag, fjellkam (som en ser mot himmelen). I sørlig sørsamisk betydning *Rosse, Kjølen, jamfør sørsamisk ordbok.Det er oppgitt som egennavn ‘Russe’ med stor R i Hasselbrinks ordboksverk på fjellene «Kjölen» R (B), dokumentert i Røros av Bergsland (Hasselbrink 1981-85:206,1093). Dette er altså et navn som etter muntlig samisk overlevering har blitt brukt om Røros og omegn, altså Rosse, Kjølen-området.
• Plaassja – Røros (‘Plaasse’ er omtalt i Björn Collinders bok Lappische sprachproben aus Härjedalen (Collinder 1942:9,34). Teksten er håndskrevet med lydskrift og nedenfor gjengis de to stedene i boka hvor navnet omtales i forbindelse med å dra til Røros på martnan, samisk maarhna (marknad, marked). Ordene sørsamisk ‘plaasse’ med endelse -e og betydningen plass, samt ‘plaassa’ med endelse -a og betydningen stor stein, har i de øvrige samiske språk og dialekter sammenfall med endelse -a for begge betydningene. Dette skulle tilsi at uttalen opprinnelig har vært med endelse -a også i vårt område, selv om endelsen -e har etablert seg i forskjellige sammenhenger i senere tid. Jamfør også det som har skjedd for Praahka, som har blitt til Praahke, jamfor ovenfor.)
• Gloemege – Glåmos (Det vises til utredning av navnegrunnlaget i første utredning dat. 06.12.2019. Elvenavnet dagens no. Glåma og Glomma, som navnet Glåmos kommer fra, er skrevet som ‘Glomen’ og ‘Glommen’ elv på historiske kart. Navnet kan språklig og ut fra hva som er karakteristisk for elva, herledes fra samisk ‘kloeme/gloeme’ med genitivsendelse -n, jamfør kloemese og klåemsie i sørsamisk ordbok som betyr grop, utgraving eller avrunding i/av noe).
• Praahka – Brekken (Ifølge Bergsland er Praahka, Brekken, samme navn som ‘Braahkoe’ lenger nord, men kan være tilpasset bygdemålets ‘Bræhka’. Navn som Braahkoe, Braahkoe-vaartoe, Braahkoe-tjåhke m.v. og Brakfjellet, Brackfjället m.v. forekommer flere steder i sørsamisk område (Bergsland 1987).I Gustav Hasselbrinks sørsamiske ordboksverk Südlappisches Wörterbuch er navnet skrevet ‘Braakkaa’ (Hasselbrink 1981-85:364), det vil si med initial ‘b’ og ikke ‘p’.).

Utvalget sier de håper på stort engasjement blant befolkningen i Fjellregionen. Når høringsfristen utgår 8.8.2020, sendes høringsforslagene til Sametinget. Når det gjelder utredningen av norske navn skal det vedtas av Språkrådet, men når det gjelder samiske navn er det Sametinget som har denne myndigheten. Deretter sendes innstillingene tilbake til formannskapet slik at de kan ta et endelig vedtak.

-Dette er en gledens dag og jeg håper folk ser på dette som en berikelse, sier Unni Fjellheim.

Unni Fjellheim sitter i utvalget og hun sier det har vært en viktig prosess å bli en samisk forvaltningskommune, og med dette utvalget ser hun lyst på fremtiden. Hun understreker den anerkjennelsen man får når man kommer til kommunen og ser at det skiltet på sitt eget språk, og at man har kommet hjem. Fjellheim sier det har vært tungt å leve med underkjennelsen, og denne prosessen har vært veldig følelsesladet. Hun forventer også at det blir engasjement og at dette befestes i befolkningen.

Tøndel sier at utvalget vil også i tiden framover, få flere navn å diskutere. Dette utvalget er nedsatt som en ordinær valgperiode, altså fire år. Han sier også at de håper det vil bli en felles forståelse for de samiske navnene og at de blir likestilte benevnelser. Dette er grunnen til at utvalget har konsentrert seg om de tre første tettstedene i tillegg til kommunen.

I dag klokken 18.00 lanserte Aajege i samarbeid med prosjektleder Maja Kristine Jåma, et nytt temahefte «Sjædtoeh – medisinplanter i sørsamisk område».

Temaheftet bygger på et dokumentasjonsprosjekt, og har hatt som målsetning å dokumentere og videreføre kunnskap om samiske medisinplanter som tradisjonelt har vært i bruk i sørsamisk område. En sentral del av prosjektet har vært å samle sørsamiske ord og uttrykk i tilknytning til bruken av medisinplanter. Underveis i heftet finnes det ordlister, og arbeidsoppgaver i tilknytning til temaet. Heftet kan brukes av alle som ønsker å lære om bruken av medisinplanter på sørsamisk område, de som ønsker å jobbe med det sørsamiske språket og i sørsamisk språkopplæring på ulike nivå eller i tverrfaglig temaundervisning.

Maja Kristine Jåma er prosjektleder og hun sierkunnskapen om medisinplanter var en nødvendig og viktig å ha, både før i tiden og i dag. De startet med prosjektet i høsten 2018 og nå, ett og et halvt år senere, er temaheftet ferdig.

-Det har vært et spennende og litt krevende prosjekt å samle inn informasjon om de ulike plantene. I dette heftet er det et utvalg av noen medisinplanter, men langt i fra alle er med. Det finnes mye fagstoff om disse plantene og jeg håper at dette prosjektet er starten på noe større, sier prosjektleder Maja Kristine Jåma.

Idé og inspirasjon til utvikling av temaheftet er hentet fra behovet om å dokumentere og ivareta den viktige tradisjonskunnskapen omkring ivaretakelse og bruken av medisinplanter i sørsamisk område.  Hovedkildene for dette prosjektet har vært skriftlige kilder beskrevet bak i heftet, samt noen muntlige kilder fra Fovsen njaarke sïjte. Ut over dette er det meste av tekstene i heftet nyprodusert. Maja Kristine Jåma har vært prosjektleder og forfatter for prosjektet, med kollegiet ved Grong videregående skole og Aajege som referansegruppe for faglige og språklige innspill samt korrekturlesing. Bildene i heftet er fotografert av Maja Kristine Jåma, Anne Olive Karlsen og Nils P. Joma. Illustrasjonene er tegnet av Katarina Blind. Prosjektet er finansiert av Sametinget og Aajege.

Temaheftet kan lastes ned på linken https://aajege.no/laering/ etter lansering.