I år er det 140 år siden Johan Falkberget ble født. Han vokste opp på gården Falkberget i Rugldalen. I 1922 flyttet Johan tilbake til hjemplassen og bygde gården Ratvolden 600 meter fra Falkberget. Johan bodde på Ratvolden til 1967. Siden 1988 er det Røros kommune som er eier av Ratvolden.
Her er noen glimt fra Ratvolden 26.oktober 2019:
Den samiske språkuka ble i dag avsluttet med familiedag hos Aajege. Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen var til stede, i forbindelse med presentasjon av barneapplikasjonen «10/20 bágo». Barna fikk være i hovederollen siste dagen i en innholdsrik språkuke på Røros, med lek og aktivitet i turnhallen i Verket der barn og voksne deltok sammen med Ida Ljungberg og Lisa Mortensson.
Tidligere i uka har det vært ulike samisk språk- og kulturelle aktiviteter i barnehager, skoler, språksenter og andre steder på Røros, og det samiske språket har vært synliggjort på mange måter gjennom uka.
Forrige lørdag var det “Eventyrlig lørdag og fortellerstund” kl. 1100 i biblioteket der Meerke Krihke Bientie leste fra boka “En skikkelig flink reingjeter”. Mandag var det forelesning med tittelen “Samiske spor i det norske språket” ved Tove Bull på Rørosmuseet.
Onsdag arrangerte Aajege samisk språkkafe med sytreff. Der overrakte
Hans Vintervoll Bergstadsstipendet til Laila Mari Brandsfjell. Dette var forøvrig Hans Vintervolds siste offisielle oppgave som ordfører i Røros.
Fredag var der samisk språkkafe på Solheim Pensjonat fra kl. 1900, med intimkonsert med Tanja Nordfjell og påfølgende quiz. Om man skal tolke sosiale medier, kan det tyde på at det vinnende laget der hadde glede av å gå til topps. I tillegg har det vært mange aktiviteter i barnehagene og skolene.
Nå i ettermiddag er mange samlet til middag hos Gallas i Viken, der tradisjonell kokkjøttgryte står på menyen.
I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program er det historier fra nederst i Kjerkgata som fortelles. Gjester er Jon Torstein Kvikne, som er født og oppvokst i Ferdasgården som en gang lå der, og Gisle Ødegård, som sammen med sin Unn drev Røroskafeen.
Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!
FN-dagen 2019 ble markert lokalt i regi av Miljøpartiet De Grønne Røros. I går, 24. oktober hadde de stand ved Plattingen.
– Vi ser nemlig en direkte forbindelse mellom spesielt to FN-forankrede programmer, Klimapanelet IPCC og Naturpanelet IPBES, og dagens politiske miljøreddende innsats – hvor Miljøpartiet De Grønne må anses å befinne seg i fremste frontlinje, med et partiprogram som i manges øyne fremstår urealistisk radikalt, men som vel er det eneste innen norsk partipolitikk i nærheten av å være på høyde med hva den miljømessige krisesituasjon krever?, sier Arnt E. Bukkvoll i MDG Røros.
Han legger til at man møter fortsatt iblant den påstand at FN utretter lite eller ingenting – og derfor gjerne kunne vært nedlagt. Men fordyper man seg litt i hvordan utviklingen har vært innenfor alle områder hvor organisasjonen har engasjert seg, blir det meningsløst å påstå at verden hadde vært «et bedre sted» uten all denne innsats.
Arnt E. Bukkvoll har skrevet dette leserinnlegget i anledning FN-dagen:
FN-dagen
(eller «Det internasjonale samarbeids Nasjonaldag»)
Da andre verdenskrig brøt ut, hadde verdenssamfunnet opplevd mange år med dårlige erfaringer i internasjonalt samarbeid, særlig knyttet til Folkeforbundet. Dette var FNs forløper, og ble dannet etter første verdenskrig. Med en slik bakgrunn var det ingen selvfølge for verdens ledere at en ny organisasjon mot krig skulle lykkes bedre enn den forrige. Men 51 land mente likevel alternativet til ikke å gjøre et nytt forsøk var mer risikabelt, og undertegnet i San Francisco 26. juni 1945 FN-pakten, som trådte i kraft fra
24. oktober samme år.
Man møter fortsatt iblant den påstand at FN utretter lite eller ingenting – og derfor gjerne kunne vært nedlagt. Et raskt blikk på listen over organisasjonens aktivitetsområder – UNHCR, UNICEF, OHCHR, ILO, UNDP, pluss flere titalls andre – overbeviser kanskje ikke umiddelbart om FNs berettigelse. Men fordyper man seg litt i hvordan utviklingen har vært innenfor alle disse områdene, blir det meningsløst å påstå at verden hadde vært «et bedre sted» uten all denne innsats.
Nå mot slutten av dette tiåret er det spesiell grunn til å trekke fram to fra listen over aktivitetsområder/underorganisasjoner – WMO og UNEP – da disse har dannet grunnlag for våre dagers definitivt mest avgjørende innsikt og utfordring:
1. FNs klimapanel (IPCC) – etablert i 1988 av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) – med formålet å sammenstille eksisterende kunnskap om endringer i jordens klima.
2. Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Sevices, IPBES) – etablert i 2012 og med sterk forankring i FN, er i ferd med å etablere seg som et av verdens fremste organer for fremstilling og sammenstilling av forskningsresultater fra den globale vitenskapelige ekspertisen på miljøfeltet. Enda betraktelig mindre anerkjent enn sin tvilling FNs Klimapanel, er Naturpanelets arbeid av like stor betydning for verden og Norge.
Noen korte sitater som sammenfatter en høyst foruroligende, altomfattende situasjon:
«Havet stiger raskere enn man tidligere har trodd, og 2,5 ganger raskere enn i perioden 1900 til 1990, ifølge en havrapport spekket med dystre utsikter»
(Dagsavisen 25/9-19)
«Den som tar FNs klimapanel alvorlig, må ta FNs naturpanel alvorlig. Det er de samme institusjoner, samme forskning, samme kvalitetssikring. Naturpanelets nyeste rapporter gir oss samme slags beskjed som klimapanelet gir, bare enda mer krevende: Menneskeheten må slutte å ødelegge natur» (Aftenposten 16/10-19)
«The fact that has shocked me the most is the Overshoot Day: By July 29th, we used up all the regenerative resources of 2019. From July 30 we started to consume more resources than the planet can regenerate in a year. It’s very serious. It’s a global emergency» (Pave Francis 9/8-19)
«Det kan finnes så mye som én million utrydningstruede arter på kloden, ifølge rapporten. Mange av dem kan forsvinne allerede i løpet av kommende tiår. Spesielt pollinerende insekter dør i rasende fart, og en tredjedel av verdenshavenes fiskebestander er i tilbakegang» (Infinitum Movement, 3/5-19)
Tar vi i tillegg i betraktning foreløpig ikke forutsigbare, men sannsynlige «forsterkende tilbakekoplingsmekanismer» – herunder eksempelvis metan som kan komme til å frigjøres i økende omfang fra smeltende tundra og oppvarmet havbunn – så er vi nær ved å slutte oss til de meget pessimistiske antagelser publisert av professor Jem Bendell (Institute for Leadership and Sustainability, University of Cumbria, England) – som bl.a. skriver:
«Recent research suggests that human societies will experience disruptions to their basic functioning within less than ten years due to climate stress. Such disruptions include increased levels of malnutrition, starvation, disease, civil conflict and war – and will not avoid affluent nations.» (2017)
Og oversatt fra hans «kampskrift» fra samme år:
«Når jeg sier sult, ødeleggelser, migrasjon, sykdommer og krig, så mener jeg i ditt eget liv. Strømmen er nede, og du har snart ikke vann i krana di lenger. Du vil bli avhengig av naboene dine for å få mat og litt varme. Du vil bli underernært. Du vet ikke om du bør bli eller dra. Du vil frykte å bli utsatt for vold og drap før du sulter ihjel.»
Disse dystre (dessverre logisk sannsynliggjorte) fremtidsscenarier – hvor global oppvarming og miljøødeleggelser blir én og samme sak – omfatter altså også stadig økende fare for kriger.
Virker alt dette fjernt?
La oss i så fall se for oss i fantasien en hypotetisk situasjon. I vårt eget lokalsamfunn!
I verste fall la oss si 7? – i noe gunstigere fall 17? – år fram i tid.
Og for dermed å vende tilbake til FN:
Statslederne som i lys av to verdenskriger for å redusere trusselen om nye militære konfrontasjoner – i verste fall av samme omfang – skapte en internasjonal organisasjon for fred, ville måtte medgi at vi igjen befinner oss i en ikke ulik situasjon. På listen over hva som truer (disruptions) finner vi nemlig også – KRIG. Det skal ikke mye fantasi til for å se for seg det som mulig følge av den totale situasjon.
Det spinkle håp vi kan ha er fremfor alt knyttet til nettopp to FN-forankrede programmer, IPCC og IPBES. Tilføyer for egen regning: forsterket med to selvstendige helt nylig oppståtte bevegelser som helt konkret aksjonerer for hva den FN-koordinerte forskning fremlegger som tvingende nødvendig – «Fridays For Future» og «Extinction Rebellion» – – og om man vurderer partipolitiske muligheter for bidrag til å redusere de refererte (sannsynliggjorte) trusler: MDGs partiprogram, som i manges øyne fremstår urealistisk radikalt, er vel det eneste som er i nærheten av å være på høyde med hva situasjonen vil kreve?
En avsluttende strøtanke: Burde FN-dagen bli vår nasjonaldag nr. 2? – eller helst nr. 1??
Butikken Det grønne Huset, som ligger i Kjerkgata stenger dørene for godt 1. november. De fem siste årene er butikken drevet av Ann Kristin Saur. Det har vært en populær butikk med penere hverdagsklær.
– I dag orienterte hun de andre medlemmene i Røros Handelstand om at 01. november er det slutt.
Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden:
Det er den folkekjære artisten Ingebjørg Bratland som skal sette farge på populærkonserten under Vinterfestspill i Bergstaden 2020.
Med seg har hun festspillmusikere i vakre Røros kirke, og hun gleder seg spesielt til å samarbeide med den svenske folkemusikkgruppa Väsen. Kanskje drister hun seg til å låne noen toner fra det klassiske repertoaret også.
-Vi kan love artige musikalske møter, vakker musikk og god stemning, gjennomsyret av Ingebjørgs flotte stemme, sier kunstnerisk leder Øyvind Gimse.
Ingebjørg Bratland er bare 29 år, men godt kjent for sin stemme, unike sangteknikk og formidlingsevne. Vinje-bygdingen har en merittliste de fleste kan misunne henne, og er kåret til Nordisk mester og har vunnet NM i folkemusikk, i tillegg til har flere seire i Landskappleiken som kveder.
Hun platedebuterte på det kritikkerroste prosjektet «Heimafrå», sammen med Odd Nordstoga. Dette unike prosjektet bestod av folketoner og historiske fortellinger gjenspeilet i den norske kulturarven. I sin enkle musikalske produksjon ble albumet hyllet, og resulterte i 20.000 solgte plater, og dermed Gullplate, og Spellemann-pris i kategorien folkemusikk/tradisjonsmusikk. Ikke minst resulterte samarbeidet i mer enn 150 livekonserter, med avslutningsvis to utsolgte konserter i Operaen.
Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. I ti uker framover slippes nye konserter, og 5. desember i år er hele programmet spikret.
Pressemelding fra Elden:
Nå er det klart hvem som skal spille de profesjonelle rollene i Trøndelags største friluftsteater, Elden på Røros i 2020.
Det er siste året til regissør Catrine Telles og det er signalisert en del endringer også til sommeren. Først og fremst gjelder det nye fjes på scenen.
Hans Petter Nilsen fra Trøndelag Teater debuterer i Elden som Bergmann. Vi er svært glade for at han tar på denne oppgaven. Han har et stort repertoar innen komedie og musikal til samtidsdramatikk og klassikere.
Peder Ulven er nyutdannet fra Westerdals når han starter prøvene til sommeren. I tillegg til en bachelor i skuespill har han også en bachelorgrad i coaching og idrettspyskologi,. Han har også vært på landslaget i turn. Ulven skal inneha rollen som Kalle.
Silje Lundblad fortsetter i rollen som Maren, det samme gjør Snorre Ryen Tøndel som Niklas. Erik Wenberg Jacobsen skal også i 2020 inneha rollen som general de la Barre.
Elden er Norges nest største friluftsteater med over 12 000 publikummere. Det er et stort profesjonelt kunstnerisk team i tillegg til den store dugnadsinnsatsen fra over 300 frivillige. I 2019 var det rekord med antall påmeldinger til scenen. Det viser at det er et godt teatermiljø på Røros og at stykket også rekrutterer barn og unge fra hele landet. Elden skal bidra til at kompetanse innen teater utvikles på Røros.
De største endringene for aktørene på scenen blir de kvinnelige rolleskikkelsene Ellen og Kristine. I 2019 spilte Tiril Sophie Randen Ramberg rollen som Kristine og Oda Smit Ødegaard hadde rollen som Ellen. Regissør Telle ønsket å gi de talentfulle unge skuespillerne nye utfordringer- det tok de på strak arm og bytter derfor roller! Trym Winjevoll fra Gjøvik skal debutere i rollen som Håkan Modig.
Elden-veteranen Jo Bjørner Haugom fortsetter i rollen på Pär Åke, det samme gjør Mads Tamnes i rollen som general Armfeldt. Unni Ryen skal spille Enkefru Hiort i 2020 og Alicia Raaen fortsetter som Rakel.
Påmelding til Elden 2020 for alle frivillige skjer i desember måned. Det skal arrangeres en audition for rollen som Mentzonius eller jul.
Fakta om Elden: Norges nest største og Trøndelag største friluftsteater. Spilles på Røros- slegghaugen- midt i verdensarven. Stykket ble oppført gang i 1994. Stykket er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug. Premiere 29.juli- spilles fram 8.august. Kunstnerisk team i 2018-2020: Regissør: Catrine Telle, Musikalsk leder: Skjalg M Raaen, Koreograf: Arne Fagerholt, Scenograf: Bård Lie Thorbjørnsen og Lyd, lys og pyroteknikk: RørosTeknikk AS.
I går kveld ble Laila Mari Brandsfjell tildelt Bergstadsstipendet 2019. Det var ordfører Hans Vintervold som delte ut stipendet som er på 15 000 kroner. Stipendet ble delt ut på arrangementet samisk språkkafe med sytreff hos Aajege.
I stipendets statutter står det: det kan søkes av kulturarbeidere, kunstnere eller forskere som gjennom sitt arbeid, kontinuerlig eller prosjektrettet, er knyttet opp til Rørosdistriktet.
Laila Mari Brandsfjell kommer fra en reindriftsfamilie i Brekken og tilhører Saanti sijte. Hun elsker å formgi, skape og fortelle historier. Hennes bakgrunn er i vætna (samisk håndverk) og design. Vætna har gitt henne grunnleggende verdier som hun tar med seg inn i designprosessen. Som Laila selv sier: -når jeg får pendle mellom den tradisjonelle vætna til å designe produkter og møbler trives jeg best. Laila har en bakgrunn og utdanning i vætna fra Sámi Allaskuvla i Kautokeino og design fra Högskolan för design och konsthantverk (HDK) i Göteborg. Laila har deltatt i flere utstillinger blant annet ”Sápmi runt hörnet” som ble vist på Rørosmuseet sommeren 2017. Hennes eksamensarbeid fra HDK var med i prosjektet ”Duodji dreamers”. Duodji dreamers var et samarbeidsprosjekt mellom Riddu Riððu, Senter for nordlige folk og Samisk kunstmagasin. 10 samiske håndverkere valgte hvert sitt verk fra samlingen på Samisk kunstmagasin som inspirasjon for et nytt verk som de selv skulle lage. Både referanseverket og Laila sitt verk ble utstilt på senter for nordlige folk under sommeren 2018. Bergstadstipendet ønsker hun å bruke til å videreutvikle og synliggjøre håndverk og design i Røros kommune.
Etter et lokalt initiativ, vil Ren Røros i samarbeid med andre bygge en fotballhall på Glåmos, i full størrelse med naturgressdekke. I tillegg arbeides det med planer om et stort drivhus i det samme området. Også når det gjelder fotballbanen anvendes drivhusteknologi. Kunstgress er uaktuelt, i denne hallen blir det naturgress.
Initiativtakerne har sendt søknad til Røros kommune om omregulering, og kommunen har nå svart på dette med å be om – Klimaregnskap for tiltaket, og en behovskartlegging. Planen er at hele det stor anlegget skal ha et null-regnskap når det gjelder energi gjennom året. Anleggene skal varmes opp med spillvarme fra kraftverket, og solcellepanel på fotballhallen skal sørge for belysning både i fotballhallen og drivhuset. I perioder vil anlegget produsere strøm.
Det er gjort henvendelser til idrettslagene i Røros Os og Holtålen. Etter det Rørosnytt kjenner til, har alle idrettslagene i Røros samt Ålen idrettslag gitt sin tilslutning. Os IL skal foreløpig være i tenkeboksen.
På morgenen mandag 28. oktober markerer Avinor Røros lufthavn og Widerøe at rutetilbudet økes.
Som kjent øker Widerøe fra 12 til 17 ukentlige flygninger til og fra Røros lufthavn i vinterprogrammet 2019/20. Mandag 28. oktober fra ca. kl. 0620 markeres dette for passasjerene med Widerøes morgenrute.
-Med dette ønsker vi sammen med flyselskapet og deres samarbeidspartner Røros Flyservice, å markere det økte rutetilbudet ved lufthavna, sier Gudbrand Rognes som er Lufthavnsjef Røros lufthavn. Han legger til at dette blir det beste rutetilbudet Røros noen gang har hatt, med tre daglige ankomster og landinger alle ukedager, samt to daglige ankomster og avganger på søndager. De nye rutene muliggjør reiser til Rørosregionen på dagsturer. Rutetilbudet muliggjør flere reisetilbud ut fra regionen på dagsturer.
-Samlet sett gir Widerøes flygninger nå store muligheter, særlig for reiselivet, som vi tror vil bli godt mottatt, sier Rognes.
Rutetilbudet er som følger:
Ankomster Røros mandag til fredag: 0700, 1550, 2020
Ankomster Røros søndag: 1550 og 2020
Avganger fra Røros mandag til fredag: 0715, 1605, 2035
Avganger fra Røros søndag: 1605 og 2035