+ Tomt i tårnet for alltid

Da Gudbrand Rognes gikk hjem etter endt innsats i kveld, var det etter sin siste arbeidsdag aom Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP. Fra midnatt ble det AFIS-tjeneste lokalt drevet fra tårnet på Røros. I mai blir det tomt i tårnet for alltid.

Han var den yngste sjefsflygelederen i Norge da han tiltrådte i stillingen 1. mai 2001. I kveld tok Gudbrand Rognes kanskje noen av sine tyngste steg som flygeleder ned vindeltrappen i tårnet som nå står for fall. Ny tittel er Lufthavnsjef/Operativ leder AFIS. Sjefflygelederhatten parkeres for denne gang, og prosessen med å gjøre Røros lufthavn fjernstyrt er i gang.

Tårnet som står på Røros flyplass ble første gang bemannet av flygeledere i 1972. Rognes har ofte beskrevet tårnet som den aller fineste kontorplassen på Røros. De gjør han også i sin følelsesladde avskjedshilsen på Facebook i kveld:

– Det er verdt å trekke frem gode minner og nevne noen flere merkesteiner man har fått oppleve siden 2001:

• Bidratt til utdanning av et stort antall trafikkflygere ved flyskolen på Røros

• Hele 11490 flybevegelser med kort åpningstid og få ansatte i 2005

• Kraftig stigende passasjertall fra 2009 til 2019 (Covid-19 glemmer vi i denne omgang…)

• NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018 var en høydare for oss alle!

Gudbrand Rognes foran Bodøstolpen som. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Jeg liker å tro at vårt bidrag over alle disse årene, sammen med våre gode kolleger på lufthavna på Røros, har utgjort en forskjell for lokalsamfunnet og storsamfunnet. Det har vært et privilegium å ha denne jobben og få samarbeide med så mange gode fagfolk, både lokale på lufthavna på Røros og i konsernet man har vært en del av i så mange år.Når man skilles fra noe man har hatt kjært over så mange år, er det et sunnhetstegn at det følger vemod med på kjøpet. Man er imidlertid heldig som fortsatt har en jobb i luftfarten.Takk til alle gode kolleger og ledere i Avinor Flysikring jeg har samarbeidet med i årenes løp, jeg er glad for å ha fått venner spredd over hele landet – kanskje krysses våre «airways» igjen? Som enkelte av dere sikkert har lest tidligere, endres jobbtittel til Lufthavnsjef/Operativ leder AFIS ved midnatt, sjefflygelederhatten parkeres for denne gang. Hatten for sikker og punktlig drift forblir på ???? «Nærtårn» blir neste år fjernbetjent tårn. En Rørosing i Røros Flyklubb sin flotte Cessna 172 fikk det siste «Cleared to land» i kveld – det var rett så trivelig og passende! skriver Gudbrand Rognes.

+ Økt bevilgning til Kulturminnefondet

Regjeringen foreslår å bevilge 129 740 000 kroner til Kulturminnefondet i 2021. Det er en økning på i overkant oppunder 4 millioner kroner i forhold til 2020. Fondet har dermed økt med nesten 69 millioner kroner siden 2013. Søknadsmassen viser at behovet for midler er stort, og SVs Lars Haltbrekken sa i januar at fondet burde tredobles.

Sammen med privat eiere sikrer Kulturminnefondet at mange verneverdige kulturminner blir satt i stand. Fondet har sitt hovedkontor på Røros, og gir tilskudd til prosjekter over hele landet. En evaluering gjennomført for noen år siden, visste at en lokalisering på Røros fungerer meget godt.

Norsk kulturminnefond er en rendyrket tilskuddsordning. Målgruppen er private eiere av verneverdige kulturminner og kulturmiljø.

+ Frp vippet folkehøyskole på Røros ut av statsbudsjettet

Fylkestingsmedlem Bjørn Salvesen (uavhengig) er skuffet over at en folkehøyskole på Røros ikke er nevnt i årets statsbudsjett. Han er mer skuffet enn overrasket, og har tro på at det kan gå bedre neste år. Han mener maktkamp mellom Frp og Venstre, der Frp kom seirende ut ødela for Røros i denne runden.

https://vimeo.com/465844265
Bjørn Salvesen intervjuet av Tore Østby

+ Stor usikkerhet etter statsbudsjettet

Økonomisjef Roger Mikkelsen fikk noen svar etter at Regjeringens forslag ble lagt fram i dag, men mye er fortsatt usikkert. I statsbudsjettet er det lagt inn en 2,8% økning i forhold til det de anslår vil være kommunens inntekter i år. Det betyr et kronebeløp som er 6,6 millioner høyere enn det som er lagt til grunn i budsjettarbeidet så langt.

– Dette er omtrent så dårlig som man kunne forvente. Det er bedre enn det vi frykta da budsjettarbeidet starter. Vi har krevende år fremover for kommuneøkonomien i Røros kommune, sier Roger Mikkelsen til Rørosnytt.

6,6 millioner høyere enn det som er lagt til grunn i budsjettarbeidet så langt høres lovende ut, men lønnsveksten er 6,9 millioner kroner. Den store usikkerheten er hvordan koronamidlene vil slå ut, og hva som skjer med eiendomsskatten.

– Makspromillen regjeringen opererer med i budsjettet er 4 promille. Røros kommune ligger på 4,75 nå. Det blir slutt på at kommunenes egne takster legges til grunn for eiendomsskatten, og statens eiendomsregister legges til grunn. Det er det samme som skattemyndighetene opererer med. Dermed blir det et helt nytt regnestykke hvor mye folk må betale, og hvor mye inntekter eiendomsskatten gir til kommunen, sier Roger Mikkelsen.

+ Grønt lys til to nye folkehøgskoler i år

I statsbudsjettet gir Regjeringen grønt lys for oppstart av to nye folkehøyskoler. Folkehøgskole på Røros er ikke nevnt i denne sammenhengen. Det er derimot Øyrekka folkehøgskole på Trøndelagskysten. Øyrekka folkehøyskole har søkt om godkjenning for oppstart frå hausten 2022, og i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2020 bevilget Stortinget 750 000 kroner i oppstartstilskudd for Øyrekka folkehøgskole. Om dette gjør det vanskeligere å vinne igjennom for ei folkehøgskole til i Trøndelag er usikkert. Det er mange initiativ til nye folkehøyskoler nå.

Etter en lang periode med få nye folkehøgskoler, har det siden 2013 blitt starta opp fire nye folkehøgskoler. I statsbudsjettet for 2021 blir det lagt til rette for at ytterlegare to folkehøgskoler kan starte opp frå hausten 2021. Departementet skriver i dokumentene til statsbudsjettet at det er et behov for å se nærmere på prosessen for godkjenning av nye skoler, slik at det blir mer forutsigbart for de som søker. Om det vil gi laksemillioner og rike onkler mindre makt i tildelingsprosessen gjenstår å se.

Regjeringen vil øke bevilgningene til Folkehøgskoler til oppunder en milliard kroner neste år.

Smittesituasjonen har normalisert seg

Pressemelding fra Røros kommune

Denne uka er alle nærkontaktene ferdig med karantenen, og alle har holdt seg friske. Vi har også fått negative svar på alle tester av øvrige personer som testet seg i forbindelse med smittesporingen.

Vi vurderer nå at situasjonen har normalisert seg, og at smittefaren nå er lav. Alle nærkontakter ble sporet, og videre spredning ble stoppet. Vi ser at de rutinene og prosedyrene vi har for smittesporing fungerer godt.

Det gode samarbeidet vi har med næringsaktørene i en slik situasjon er også av stor betydning for at vi sammen klarer å stoppe smitten og unngå større utbrudd.

Viktig å følge smittevernrådene fremover

Gode vaner for smittevern er det viktigste vi kan bidra med for å unngå at viruset sprer seg i Rørossamfunnet.

  • vask hender
  • hold avstand
  • bli hjemme hvis du er syk
  • test deg hvis du har symptomer

Så lenge smittevernrådene følges, kan idrettslag og musikk- og kulturliv kan ha treninger og øvelser som normalt. Det samme gjelder butikker, spisesteder, reiselivsbedrifter og øvrig næringsliv.

Fortsatt lav terskel for å teste seg

Alle som opplever symptomer kan teste seg. Du må bestille tid for test. Det er viktig at du ikke møter opp uten avtale på forhånd.

+ Lite trøst å hente i statsbudsjettet

Røros kommune sliter med å få balanse i kommunebudsjettet for 2021, og de som hadde håpt på en skikkelig løft fra Regjeringa i statsbudsjettet har grunn til å være skuffet. Fra 2020 til 2021 er det på landsbasis en nominell vekst i dei frie inntektene til kommunene på 3,0 prosent, beregnet fra anslag på rekneskap for 2020. Det er anslått at kommunane i Trøndelag samla sett vil få ein nominell vekst i dei frie inntektene på 3,0 prosent.

I Trøndelag har 15 av 38 kommunar en vekst som er noe høyere enn snittet. Størst vekst har Namsskogan kommune med 4,9 prosent, mens Rennebu kommune og Rindal kommune har lavest vekst med 1,8 prosent. For Røros kommune er veksten anslått til 2,8% , altså under snittet både for landet og fylket.

Røros kommunes frie inntekter til 2021 er beregnet til 335.682.000. Det er knyttet en del usikkerhet til kommunebevilgningene, fordi kompensasjon knyttet til pandemien vil bli fastlagt utenom statsbudsjettet, som ekstra bevilgninger.

+ (Små)penger til fjellandbruk

I statsbudsjttet er det satt av 4 millioner kroner til videreføre områderettede tiltak rettet mot fjellandbruket i Trøndelag, slik det ble enighet om i jordbruksoppgjøret. Pengene skal fordeles i de fem fylkene Trøndelag, Innlandet, Telemark og Vestfold og Viken. Landbruk på Røros kan da være med å kjempe om deler av Trøndelags andel.

Formålet er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene med basis i landbrukets ressurser, både innen tradisjonelt landbruk og landbruksbaserte næringer. Fylkesmannen i Trøndelag har et koordinerende ansvar for forvaltningen av midlene opp mot berørte fylkesmenn, fylkeskommuner, næringsorganisasjonene og eventuelle andre aktører.

+ Flyruta sikret til 31. mars 2024

I statsbudsjettet, som legges fram for Stortinget nå, videreføres statlig kjøp av flyruta mellom Oslo og Røros. Regjeringen foreslår 690 mill. kr til statlig kjøp av regionale flyruter i 2021. Kontrakten på Røros gjelder til 31. mars 2024. Etter det overføres vurderingene rundt FOT-rutene til fylkeskommunen.

Covid-19 har hatt store konsekvenser for luftfarten, men som ventet videreføres politikken fra før pandemien slo til. Føringene for hvordan flyruta skal drives, legges ikke i statsbudsjettet. Slik det er nå wetleaser Air Leap flyvningene til Røros og Ørlandet til et annet selskap. Rutene mellom Røros og Oslo og Ørlandet og Oslo er slått sammen.

Tilskuddet til Ørland lufthavn er fra 2021 overført til fylkets rammetilskudd som frie midler. Overføringene dit vil dermed være etablert i fylkets budsjett, når ansvaret for flyruta til Røros også blir fylkets ansvar om tre år.

Nye veimillioner til Trøndelag?

Pressemelding fra Trøndelag Høyres fylkestingsgruppe

Regjeringen har satt av 400 millioner kroner ekstra til fylkesveiene som en tiltakspakke som følge av koronapandemien. Nå må Trøndelag fylke være på hugget og sikre seg en god andel av disse pengene, mener Høyre.

  • Lav prioritering av vei fra AP og SP i Trøndelag fylke har bidratt til at vi nå har fem milliarder kroner i etterslep på veivedlikeholdet. Derfor må Trøndelag stille seg først i køen for å sikre seg sin andel av de ekstraordinære veimidlene fra regjeringen, sier Henrik Kierulf, som er medlem i Fylkesutvalget for Høyre.
  • Men pengene kommer ikke av seg selv. Fylket må søke på disse pengene, og Høyre tar derfor opp saken i Fylkestinget neste uke.

Hvilke veier er det som skal få penger?

  • Når de rødgrønne partiene har latt veiene forfalle over mange år er det veiprosjekter i hver eneste del av fylket som kunne trenge mer penger. Dette er et fylkeskommunalt ansvar. Nå kommer regjeringen med et bidrag. Mitt håp er at flertallet i fylket også tar sitt ansvar og bidrar til å binde det store fylket vårt sammen i fremtidige budsjetter. Vi kan ikke nå si hvilke veier som får penger i denne omgang. Det er avhengig av at fylket argumenterer godt og finner frem til de beste prosjektene når vi skal søke om disse pengene. Da må også kommunene kjenne sin besøkelsestid og stå på for forsømte veier i sin kommune, sier Kierulf.
  • Midlene skal brukes til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter. Det vil ikke stilles krav om egenandel på prosjekter som finansieres med den søknadsbaserte tilskuddsordningen. Fylket slipper dermed å kutte på noe annet for å få disse pengene.

Dette er forslaget som Henrik Kierulf fremmer i Fylkestinget neste uke:

Fylkestinget ber fylkesrådmannen igangsette arbeidet med å kartlegge aktuelle prosjekter for

tilskuddsordningen. Fylkestinget forutsetter at kommunene i Trøndelag involveres i dette arbeidet.

Endelig beslutning om hvilke prosjekter det skal søkes tilskudd til tas av hovedutvalg for veg.