+ Kjemper om å slippe til hos hoppene

Grådalens Junior er trent og klar til å bringe sine gener videre, men foreløpig møter han virusveggen. Junior er det første lokalavlede føllet på på på Skanck-Jensvollen. Før junior kom har det ikke vært lokalt avl på Dølahest på mange år. Berit Grådal og Geir Tamnes har lagt sin sjel i å ta vare på den tradisjonsrike hestearten, som nå har havnet på rødlista over utryddingstruede arter. De to har nå fire Dølahester på Skanck-Jensvollen. Hestene får sitt oppdretternavn fra Berits barndomsgård.

https://vimeo.com/401884247
Geir Tamnes og Berit Grådal intervjuet av Tore Østby.

I familien Grådal er Dølahestradisjonen gammel. Gammelonkel Esten Grådal kjørte i sin tid postruta og varelass mellom Røros og Grådalen med Rauen. Han var en av pionerene bak kanefarten på Røros. Dølahesten er en god og trygg kjørehest, som har spilt en stor rolle i norsk landbruk i hundrevis av år. For Berit Grådal har Dølahesten vært i livet hennes.

– Vi er genuint opptatt av å bevare dølahesten Det var stort da Junior kom som den første egenavlede dølahesten på på Skanck-Jensvollen. I fjor kom Grådalens Fjellving. Det er et føll det er knyttet store forventninger til som avlshingst etter hvert.

— Vi jobber hardt med den, og trener den fram, sier Geir Tamnes.

Junior har gjort det bra på utstillinger, og ble nr 2 i landsfinalen på Stavsplassen på Tretten i Øyer kommune i fjor høst. Det er også på Stavsplassen kåringen skulle funnet sted i april. Nå tyder det på at det ikke blir noen stor utstilling da, og årets store høydepunkt ser ut til å ryke. Det er kåringa, som avgjør om hingstene får være med på slipp, og få etterkommere. Nå klør hestefolket seg i hodet for å finne ut hvordan dette skal kunne foregå i koronatider. Nå klør hestefolket seg i hodet for å finne ut hvordan kåringa skal foregå i koronatider.

Svar på hvordan dette skal foregå er bebudet 8. april, men noen samlet utstilling kommer nok ikke til å bli arrangert. Det kan ende med at noen få individ blir plukket ut for å møte hoppeflokken basert på tidligere visninger og prestasjoner, kanskje bakket opp av en lokal veterinærvurdering.

Stengt på grunn av uvær

Fv 705 STUGGUDAL – BREKKEN er midlertidig stengt på grunn av uvær. Ny vurdering i morgen tidlig kl 07:00.

Nå er det – fem grader, og liten kuling, 12 m/s. Det kommer tette snøbyger innimellom, selv om det var oppholdsvær da bildet over ble tatt av WEB-kameraet på Langsvola. Det blir mindre vind i morgen tidlig, og det blir også mindre bygeaktivitet, varsler YR nå i ettermiddag.

Reelle Koronatall

Leder at Redaktør Tore Østby

Så langt er det ikke påvist et eneste tilfelle av koronasmitte på Røros. Bak tallene ligger 42 testede. De er testet ut fra mistanke om smitte, i likhet med slik det foregår i resten av landet. På Røros er antallet positive tester så langt 0. Kommentarfeltene på Facebook tyder på at enkelte tror mange er smittet også her.

Beregning av mørketall er i utgangspunktet nokså komplisert matte, og bør baseres på det man har av fakta, og ikke frykt. I Norge er 78.036 personer testet. I 4042 av testene er det funnet koronavirus. Det vil si at 5,2% av testene viser smitte.

Om testene hadde blitt utført helt tilfeldig, ville de tydet på 288 smittede på Røros.Testene er ikke gjort tilfeldig. De er gjort på mennesker med stor sannsynlighet for smitte. Vi vet også at smitte henger sammen med sosialt samkvem. Det tyder på at mørketallene er å finne i nærheten av der det er påvist smitte. I Røros sine 11 nærmeste nabokommuner er det til sammen påvist 3 smittede.

I nærområdet til de tre påvist smittede er det ikke påvist noen spredning. Det er en svært klar indikasjon på at mørketallet i Røros er svært lavt, eller at det ikke er mørketall her.

Nøkkelen til å holde koronasmitten borte, er nå å leve som om vi er smittebærere alle sammen. Gjør vi det blir ikke noen smittet heretter. En smittet person er ingen risiko, så lenge den personen ikke er nær noen andre, før personen ikke lengre er smittebærer.

Årsaken til at det ikke er påvist smitte på Røros, er ikke at det er utført for få tester. Testing av friske folk ville ikke gitt oss noe i den fasen av pandemien vi er i nå. I sluttfasen blir massetesting et viktig redskap, for å sikre at korona er slått ut.

Det er to andre årsaker. Det ene er flaks. Måneder etter at viruset hadde begynt å herje, og spredt seg ut av Kina, gikk folk sild i tønne på Rørosmartnan. Hadde vi hatt uflaks, kunne det arrangementet gjort at markeder hadde vært et like stor samtaleemne som afterski. Det andre er at det ble trukket i nødbremsen før de neste arrangementene og tiltrømningen av folk til Røros.

Kommuneoverlege Anne Lajla-Westerfjell-Kalstad Foto: Iver Waldahl Lillegjære

En relativt nyansatt kommuneoverlege la seg på en linje, som fikk mange til å rive seg i håret og protestere. Kritikken var en periode skarp, men ble møtt med ro og overbevisende kunnskap. Nøkkelpersoner ble overbevist, og ekstreme tiltak sak i gang. Det var ingen selvfølgelighet at kulturkommune nr 1 skulle gjøre det.

Det er to ting å merke seg i dette, som gir håp. Det ene er at prestisjen ble lagt til side, for dugnaden mot korona. Det gir en hint om at det heller ikke er prestisje som gjør at man ikke tester folk, for å holde nullen. Det andre er at Røros har en kompetent ledelse, som lytter til en enda mer kompetent og kompromissløs fagperson. Sverige har epidemilogen Anders Tegnell med en fetisj på flokkimunitet. Røros har kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

Ingen smitte registrert på Røros

Det er heller ikke i dag registrert noen med koronasmitte på Røros. Når det gjelder nabokommunene er det heller ikke rapportert nye tilfeller. Dermed er det fortsatt registrert en med smitte i hver av kommunene Holtålen, Alvdal og Engerdal. Ellers er det heller ikke registrert noen med smitte i de andre kommunene i Rørosregionen.

Ellers i Norge, oppdages det stadig mange nye tilfeller. Klokka 16.51 var det registrert 202 nye tilfeller i Norge på VGs oversikt, og svært mange av de skriver seg fra Vestland. Det er registrert 3 nye dødsfall i Norge i dag, slik at vi nå er oppe i 22 totalt. Sverige er oppe i 105 registrert døde av koronavirus nå.

Ekspertgruppe skal vurdere tiltak for skoler og barnehager under koronakrisen

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen styrker beslutningsgrunnlaget når det gjelder tiltak for skoler og barnehager under koronautbruddet. – Vi har satt ned en ekspertgruppe som skal komme med en anbefaling om videre tiltak i barnehage og skole innen 3. april, sier kunnskaps og integreringsminister Guri Melby.

Dersom smittesituasjonen vedvarer vil det være nødvendig å vurdere måter å drive barnehager og skoler på som gjør at samfunnet kan gå videre samtidig som smitten holdes nede. I skrivende stund er skoler og barnehager stengt til og med 13. april.

– Mitt mål er at vi kan åpne skoler og barnehager så raskt som mulig, så lenge smittevernhensynet tilsier det. Vi vil vurdere mulighetene for at noen eller alle barn og unge kan gå på skole, samtidig som smittevernet ivaretas. Derfor er det viktig med et kunnskapsgrunnlag som kan fortelle oss mer presist hvordan dette kan gjøres, sier Melby.

Kunnskapsministeren understreker at grupper av barn og unge som av ulike grunner er sårbare i en ordinær hverdag, er ekstra sårbare i nåværende krisesituasjon.

– Mange klarer seg bra i denne situasjonen. Men for de som ikke har det like enkelt i hverdagen, blir det enda verre med stengte skoler og barnehager. Det er vårt ansvar å sørge for at de sårbare barna har det bra i denne perioden. Ekspertgruppen bør derfor spesielt se på tiltak som gjør at disse gruppene får et best mulig tilbud, sier statsråden.

Medlemmer og mandat

Helsedirektoratet er oppdragsgiver for gruppens arbeid. Vurderingene utvalget kommer med skal kunne inngå som en del av regjeringens beslutningsgrunnlag for videre tiltak. Ekspertgruppens rapportering går via Helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet.

Ekspertgruppen består av følgende deltakere:

  • Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet (leder for gruppen)
  • Mari Trommald, direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
  • Margrethe Greve-Isdahl, overlege Folkehelseinstituttet
  • Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør Helsedirektoratet (observatør)

Gruppens rapportering tilpasses de planlagte beslutningsprosesser om eventuelt videreføring og eller oppheving av tiltak blant annet basert på grunnlag av ferske tall og beregninger fra Folkehelseinstituttet om smittespredning og effekter av iverksatte tiltak. Således må rapport overleveres Helsedirektoratet fredag 3. april innen klokken 12, og presenteres i et møte hos Helsedirektoratet samme dag klokken 14. 

Ingen påvist smitte på Røros

Også i dag kan kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad melde om at et nytt døgn er passert uten påvist smitte på Røros. Nå er 42 testet på Røros. Også i våre nabokommuner er utviklingen oppløftende med ingen nye smittede, på en dag med sterkt økning i antall påvist smittede i Norge. Noe av dette henger sammen med økt testing, og smitteutviklingen i Oslo.

– Jeg er veldig glad for at hele apparatet fungere så godt rundt oss. Det viser at alle i området bidrar til å holde smitten unna ved å ta gode valg i hverdagen, sier Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

For første gang er det mer enn 300 nye som er påvist smittet i Norge, og for første gang er det mer enn 300 påvist smittede på sykehus her i landet. Nå har 17 nordmenn dødd av viruset. I Sverige opereres det fortsatt med et lavere antall smittede enn Norge i de offisielle statistikkene. 92 svensker er nå døde av viruset, og det indikerer ta antall smittede i landet kan være langt høyere.

Tilbud om gratis rådgivning til lokale bedrifter

Pressemelding fra Røros kommune

Legemiddelverket og Tolletaten advarer mot useriøse nettsider som prøver å svindle privatpersoner, bedrifter og helsetjenesten ved å tilby beskyttelsesutstyr og medisiner til behandling av viruset.

Spredningen av covid-19 har gjort at kriminelle verden over har sett muligheten til å tjene penger på folks frykt for å bli smittet.

Økning i beslag av falske produkter

Tolletaten har sett en økning i import av utstyr som munnbind, ansiktsmasker og hansker. Mottagere er både privatpersoner og bedrifter.

Denne trenden blir bekreftet av Interpol, som nylig koordinerte en internasjonal aksjon (Pangea XIII) i 90 land. Der ser man en økning i postforsendelser med uautoriserte munnbind/ansiktsmasker, desinfeksjonsmidler og medisiner mot virus og malaria som følge av koronapandemien.

På bakgrunn av beslag og henvendelser går Legemiddelverket og Tolletaten nå ut med en felles advarsel mot å bestille beskyttelsesutstyr og medisiner fra nettsteder man ikke vet at er seriøse.

– Du vet aldri hva du får, det kan gi deg falsk trygghet og i verste fall kan du få alvorlige helseskader av å bruke utstyr og medisiner du kjøper fra useriøse nettsteder, sier seniorrådgiver Line Saxegaard i Legemiddelverket.

Ingen godkjent medisin mot covid-19

Foreløpig er det ingen medisiner som har blitt godkjent for å behandle koronaviruset covid-19. Det betyr at selgere eller nettsteder som tilbyr slike medisiner er svindlere.

Legemiddelmyndigheter og forskere fra mange land samarbeider om å prøve ut en rekke medisiner som tidligere er blitt utviklet eller prøvd ut til behandling av andre virussykdommer. Privatpersoner frarådes på det sterkeste å kjøpe slike medisiner på nettet og starte medisinering på egenhånd.

Velg godkjente norske nettapotek

Dersom du ikke kan eller vil oppsøke fysiske apotek, så kan du enkelt bestille og få levert medisiner fra godkjente norske nettapotek. Disse er merket med en logo som viser at de har lov til å selge medisiner. Legemiddelverket har oversikt over lovlige norske nettapotek.

Mange utenlandske nettsteder driver ulovlig salg av medisiner som er falske eller har manglende eller skadelig virkning. Det er derfor ikke tillatt for privatpersoner å importere medisiner via postsendinger fra utlandet.

Tydelige tegn på at nettapotek driver ulovlig virksomhet er at de selger medisiner som for eksempel sterke smertestillende, sterk sovemedisin, antibiotika, dopingmidler og potensmedisiner uten å kreve resept. I alle europeiske land kreves det resept for å kjøpe slike medisiner.

– Tolletaten minner om at det ikke er tillatt å motta legemidler i post fra utlandet. Tolletaten beslaglegger og destruerer legemidler som kommer i postsendinger til privatpersoner, sier Lars Teigen, kontorsjef i Grensedivisjonen i Tolletaten.

Viktig informasjon om beskyttelsesutstyr

Beskyttelsesutstyr som munnbind, masker, hansker, ansiktsskjermer, vernebriller og beskyttelsesdrakter kan være enten medisinsk utstyr (MU) eller personlig verneutstyr (PVU), avhengig av bruksområde og produsentens påstander.

Bruk av munnbind utenfor helsetjenesten er ikke anbefalt (lenke til fhi.no)

Råd til deg som kjøper inn beskyttelsesutstyr

Velg seriøse forhandlere og vær oppmerksom på hva du kjøper.

Beskyttelsesutstyr skal være CE-merket:

Utstyr som har begge tiltenkte bruksområder skal oppfylle kravene i begge regelverk.

Råd som kan beskytte deg mot svindlere på nettet

  • Vær ekstra påpasselig nå i disse koronatider. Svindlere kan ta for eksempel ta kontakt via telefon og e-post, og ha annonser/sponsede innlegg i sosiale medier.
  • Ikke oppgi kortinformasjon eller andre sensitive opplysninger hvis noen spør om det. Dette kan være opplysninger som bankkontonummer, fødselsdato, navn og adresse og bankkort-detaljer.
  • Sjekk om selgeren har kontaktinformasjon som telefonnummer,
  • postadresse, e-postadresse, organisasjonsnummer o.l. Sjekk om firmaet finnes i Brønnøysundregistrene, www.brreg.no
  • Sjekk nøye nettsidens adresse eller e-post adressen du har fått tilbud fra.
  • Se etter anmeldelser fra kunder. Sjekk om personene finnes på ordentlig ved å google navnene.
  • Bruk Google til å sjekke opp flere detaljer om nettsiden eller «firmaet».

Tilbud om gratis rådgivning til lokale bedrifter

Advarer mot useriøse nettsteder som selger beskyttelsesutstyr og medisiner mot koronaviruset

Pressemelding fra Legemiddelverket og Tolletaten

Legemiddelverket og Tolletaten advarer mot useriøse nettsider som prøver å svindle privatpersoner, bedrifter og helsetjenesten ved å tilby beskyttelsesutstyr og medisiner til behandling av viruset.

Spredningen av covid-19 har gjort at kriminelle verden over har sett muligheten til å tjene penger på folks frykt for å bli smittet.

Økning i beslag av falske produkter

Tolletaten har sett en økning i import av utstyr som munnbind, ansiktsmasker og hansker. Mottagere er både privatpersoner og bedrifter.

Denne trenden blir bekreftet av Interpol, som nylig koordinerte en internasjonal aksjon (Pangea XIII) i 90 land. Der ser man en økning i postforsendelser med uautoriserte munnbind/ansiktsmasker, desinfeksjonsmidler og medisiner mot virus og malaria som følge av koronapandemien.

På bakgrunn av beslag og henvendelser går Legemiddelverket og Tolletaten nå ut med en felles advarsel mot å bestille beskyttelsesutstyr og medisiner fra nettsteder man ikke vet at er seriøse.

– Du vet aldri hva du får, det kan gi deg falsk trygghet og i verste fall kan du få alvorlige helseskader av å bruke utstyr og medisiner du kjøper fra useriøse nettsteder, sier seniorrådgiver Line Saxegaard i Legemiddelverket.

Ingen godkjent medisin mot covid-19

Foreløpig er det ingen medisiner som har blitt godkjent for å behandle koronaviruset covid-19. Det betyr at selgere eller nettsteder som tilbyr slike medisiner er svindlere.

Legemiddelmyndigheter og forskere fra mange land samarbeider om å prøve ut en rekke medisiner som tidligere er blitt utviklet eller prøvd ut til behandling av andre virussykdommer. Privatpersoner frarådes på det sterkeste å kjøpe slike medisiner på nettet og starte medisinering på egenhånd.

Velg godkjente norske nettapotek

Dersom du ikke kan eller vil oppsøke fysiske apotek, så kan du enkelt bestille og få levert medisiner fra godkjente norske nettapotek. Disse er merket med en logo som viser at de har lov til å selge medisiner. Legemiddelverket har oversikt over lovlige norske nettapotek.

Mange utenlandske nettsteder driver ulovlig salg av medisiner som er falske eller har manglende eller skadelig virkning. Det er derfor ikke tillatt for privatpersoner å importere medisiner via postsendinger fra utlandet.

Tydelige tegn på at nettapotek driver ulovlig virksomhet er at de selger medisiner som for eksempel sterke smertestillende, sterk sovemedisin, antibiotika, dopingmidler og potensmedisiner uten å kreve resept. I alle europeiske land kreves det resept for å kjøpe slike medisiner.

– Tolletaten minner om at det ikke er tillatt å motta legemidler i post fra utlandet. Tolletaten beslaglegger og destruerer legemidler som kommer i postsendinger til privatpersoner, sier Lars Teigen, kontorsjef i Grensedivisjonen i Tolletaten.

Viktig informasjon om beskyttelsesutstyr

Beskyttelsesutstyr som munnbind, masker, hansker, ansiktsskjermer, vernebriller og beskyttelsesdrakter kan være enten medisinsk utstyr (MU) eller personlig verneutstyr (PVU), avhengig av bruksområde og produsentens påstander.

Bruk av munnbind utenfor helsetjenesten er ikke anbefalt (lenke til fhi.no)

Råd til deg som kjøper inn beskyttelsesutstyr

Velg seriøse forhandlere og vær oppmerksom på hva du kjøper.

Beskyttelsesutstyr skal være CE-merket:

Utstyr som har begge tiltenkte bruksområder skal oppfylle kravene i begge regelverk.

Råd som kan beskytte deg mot svindlere på nettet

  • Vær ekstra påpasselig nå i disse koronatider. Svindlere kan ta for eksempel ta kontakt via telefon og e-post, og ha annonser/sponsede innlegg i sosiale medier.
  • Ikke oppgi kortinformasjon eller andre sensitive opplysninger hvis noen spør om det. Dette kan være opplysninger som bankkontonummer, fødselsdato, navn og adresse og bankkort-detaljer.
  • Sjekk om selgeren har kontaktinformasjon som telefonnummer,
  • postadresse, e-postadresse, organisasjonsnummer o.l. Sjekk om firmaet finnes i Brønnøysundregistrene, www.brreg.no
  • Sjekk nøye nettsidens adresse eller e-post adressen du har fått tilbud fra.
  • Se etter anmeldelser fra kunder. Sjekk om personene finnes på ordentlig ved å google navnene.
  • Bruk Google til å sjekke opp flere detaljer om nettsiden eller «firmaet».

Forsvarer gatestenging for Netflix

Debatten om stenging av Røros sentrum kom opp i gårsdagens heldigitale kommunestyremøte. Reidun Roland fra Røroslista stilte flere kritiske spørsmål til ordføreren om dette. Her er Isak V. Busch sitt svar til Reidun Roland.

Stengingen av gata Roland viser til i sitt spørsmål omhandler innspilling av sesong 2 av Netflix-serien «Hjem til jul». 

I utgangspunktet gir en slik innspilling oss fordeler i form av fremtidig markedsføring av stedet som reisemål. Dette har en verdi som er vanskelig å verdsette direkte i kroner og øre men som definitivt gir oss oppmerksomhet i markedet. Og er det én ting jeg kan forsikre Roland om, er det at dette kommer vi til å ha behov for i tiden som kommer. Svært mange små og store næringsdrivende på Røros er avhengig av strømmen av tilreisende, det ser vi enda tydeligere nå, når gatene er folketomme, butikkene stengte og mange bedrifter melder om at de ser konkurs-spøkelset i hvitøyet. 

Røros som sted/kommune får ikke direkte en sum penger for å stille som innspillingssted, men de direkte økonomiske effektene er blant annet:

  • Innspillingen engasjerer lag og foreninger – speidergruppa får penger for rigging av julegaten 
  • Røros Kjørelag ble brukt til filming med hest og slede
  • Både Røros Hotell og Bergstaden har høyt belegg gjennom hele spilleperioden, før og etter, av skuespillere, crew og annet knyttet til innspillingen. Dette gir også penger i kassen til serveringssteder, butikker mm. Noen butikker mente de fikk mindre besøk da Kjerkgata var stengt, mens andre igjen solgte bra til de som var her. Gata var uansett ikke stengt for opptak mer enn i korte perioder, og var dermed åpen det meste av tiden
  • Statister og annen løpehjelp får vanlige dagshonorar. 
  • DR leide ut boder og Eli Riset som koordinator og tar betalt for det
  1. Produsenten, The Oslo Company, har selv bekostet rigging av julegaten. Dette var som nevnt speidergruppa som sto for dette, og de fikk betalt for jobben
  1. Det er virksomhet for tekniske områder som har delegert myndighet til å fatte midlertidige skiltvedtak (kommunale veier). 

I slike saker høres:

  • Politi
  • Brann
  • Røros parkering
  • Røros kommune kommunalteknikk

Det vedtas selvsagt ikke stenging etter eget forgodtbefinnende. I dette konkrete tilfellet er det Visit Røros som har søkt på vegne av Oslo Company. 

Kommunen er veimyndighet og fatter vedtak om stenging av kommunale veier vurdert ut fra søknad.

* Vedtak formidles til søker og Røros Parkering
* Røros Parkering forestår 24-timers forhåndsvarsling med skilting
* Røros Parkering varsler beboere/berørte næringsdrivende med parkeringskort om vedtaket og tilbud om alternativ parkering.
* Kommunen sørger for stenging med skilting.

Teknisk gjør kun skiltvedtaket og har ikke grunnlag for å avgjøre hvem som skal få lov til å arrangere/ filme osv. Den myndigheten ligger hos politiet. 

I de lokale politivedtektene heter det følgende: 

Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted m.v.

§ 26.Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted

Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.

Det er altså politiet som har myndighet til å stenge gatene, og søknader bør rettes direkte til politiet. 

  1. I hvilken grad verdensarvstedet Røros tåler belastning og aktivitet i sentrum er under kontinuerlig vurdering. Nå er et vel slik at utfordringen i store deler av året heller er for lav aktivitet, og samtlige politiske partier, inkludert Røroslista, har gjentatte ganger snakket om økt aktivitet i Røros sentrum og viktigheten av et levende sentrum.

Når det er sagt har jeg sympati for de beboerne i sentrum som blir dirkete berørt av dette, like etter martnan som også er en hektisk uke for sentrumsbeboerne. Jeg mener dialogen med innbyggerne i sentrum med fordel kan være bedre i forkant av hendelser som dette, men mener likevel det er åpenbart positivt for Røros å settes på kartet gjennom de mange små og store begivenhetene som foregår her gjennom året.

Det Røros her har vært en del av her er morgendagens kultur. Vi liker å skryte av at vi er Norges fremste kulturkommune. Kultur er ikke bare Martna, Elden og Vinterfestspill osv. Dette er en del av den kommende generasjonens kulturopplevelse og hva de mener er viktig og det er viktig for Røros. De vi skal tiltrekke er ikke bare næringsaktører, men også våre kommende innbyggere, fritidsboende med flere som er stolte av hva vi får til og hva vi kan tilby. 

Mange ungdommer synes dette er en stor «happening». For mange er det stort å få se ungdomsidoler som man ellers bare ser gjennom TV-ruta, slik som Stian Blipp og Ida Elise Broch på sitt eget hjemsted. Dette bygger stolthet og identitet, og det skal man heller ikke undervurdere effekten av. 

Skal vi kunne ha noe mulighet for å eksistere i framtiden må vi ta med oss historien inn i framtiden og bruke verdien, ikke stenge framtiden ute å tape de muligheten vi får.

+ Opplever full lockdown i Sør-Afrika

Situasjonen har endret seg dramatisk for Linn Charlotte Jamt, som holder stand stand som misjonær i Kwa-Zulu Natal i Sør-Afrika. Myndighetene i landet tar opp kampen mot koronaviruset, og innfører lockdown som starter nå midnatt. Det er varslet at dette vi vare i 21 dager.

– Vi får lov til og reise på butikken, men må ha med bevis på hvor vi bor og vise regning etter vi har hvert på butikken. Det var først sagt at vi kunne gå turer eller jogge, men nå har det blitt neitil det også. Så her blir det en ny hverdag, men vi ønsker jo å hindre spredning av korona.

I hjemmet der Linn Charlotte Jamt bor, er det 16 som bor fra alderen 8 år og oppover.

– Nå har vi planlagt litt ulike aktiviteter og gjøre framover. I morgen blir det fargelegging og gym. Her er det høstferie denne uken fra skolen, men fra neste uke blir det hjemmeskole. Det er ikke noe opplegg fra skolene, så her blir det meg og Elin som prøver å følge dem opp, sier Linn Charlotte.

Linn Charlotte Jamt er i Sør-Afrika som misjonær, på sitt lengste oppdrag så langt. Hun har vært ute seks ganger tidligere, men ikke over så lang tid som denne gangen. I fjor høst solgte hun bilen og var klar for et år i Sør-Afrika. Hun er i Greytown, som ligger to timer unna Durban.