Audition til Nissen som mistet trua på seg sjøl

SommerRohde ser etter to barneskuespillere til musikkteaterforestillingen Nissen som mista
trua på seg sjøl. SommerRohde leter etter to barn på ca. 8-10 år som skal dele på rollen som
jenta/gutten på gården. Rollen består av skuespill, sang og dans. Forestillingen settes opp 6-8.desember i Rasmusgården på Røros under Julemarkedet. Det skal være seks forestillinger under julemarkedet 6-7.desember, og to forestillinger for DKS mandag 8.desember.

Det skal være auditionworkshop lørdag 30. august. Den vil bestå av lek, sang, dans og
rollearbeid, og skal være en trygg og god opplevelse for alle. Auditionmateriale vil bli gitt ved påmelding. Audition skal være på Røros Kulturskole.

De som ønsker å melde seg på kan kontakte Karianna Sommerro eller Åsmund Lockert Rohde i SommerRohde.

– Det er helt ufarlig. Vi skal ha det kjempegøy på audition, sier Åsmund Lockert Rohde. Han legger til at de må velge ut to stykker og dagen etter auditionworkshoppen blir det leseprøver og så starter de prosessen mot forestilling.

Det er audition for en rolle der man synger, danser og spiller teater. Men det viktigste av alt er at man synes det er gøy å stå på scenen og synge, spille og danse. Det er det aller aller viktigste.

For de som får rollen blir det to øvingshelger frem mot forestillingen. En øvingshelg på Røros i Rasmusgården der forestillingen skal vises. Det blir også ei øvingshelg med band i Trondheim nærmere forestillingene.

Åsmund Lockert Rode synes det er gøy å ha audition for unge skuespillere. Det er artig å se unge talenter ha det morsomt med sang, dans og skuespill.

Nissen som mistet trua på seg selv er blitt en hyggelig førjulstradisjon på Røros. I år settes forestillingen opp for 8. året. Det er blitt en del av førjulstiden for de som er med i forestillingen også. Påmeldingsfristen til audition er mandag 25. august.

Nissen som mistet trua på seg sjøl blir vist i Rasmusgården under årets julemarked. Arkivfoto. Foto: Tove Østby

Hei og velkommen til Dakapo

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, kommunestyrerepresentant Røros:

Hei

Hjertelig velkommen til kveldens program av Dakapo. I kveld har vi en kort, men rikholdig sending og meny. På kveldens meny finner vi Glåmos skole. Vi setter i gang kveldens sending.

Dette kunne fint vært inngangen på et kommunestyremøte i Røros kommune. Dakapo var et program som gikk på NRK for mange år siden. Dakapo er et uttrykk som brukes innen musikken og betyr fra begynnelsen eller i reprise.

Glåmos skole føler jeg er en sak som har gått i dakapo siden jeg ble med i Røros Politikken for 6 år siden. Hele 3 ganger på 6 år har vi diskutert Glåmos skole og om skolen har livets rett. Nå er jeg lei dakapo og nå ønsker jeg meg gjerne nye slagere på musikkanlegget.

Så sent som 23. mai 2025 vedtok kommunestyret i Røros og frede Glåmos skole ut 2026. Nå knapt 3 mnd senere vedtar formannskapet å legge ned Glåmos skole fra 1 jan 2026 basert på synkende elevtall. Jeg forventer at kommunestyret forholder seg lojalt til det vedtaket som ble fattet 23 mai. Det er det noen grunner til.

1 Jeg synes det er helt feil å legge ned en skole midt i et skoleår og overflytte elever til en annen skole i januar på til dels dårlige vinterveier med til dels varierende vær. Skal man da først legge ned en skole må det skje fra starten på et skoleår. Det vil også gi både de ansatte, elever og foresatte lengre og bedre tid til å forberede seg.

2 Ikke er jeg sikker på om det vil gi en stor økonomisk besparelse. Røros kommune er som kjent på robek og må tenke økonomi. Bygget må fortsatt driftes, busstransport må organiseres, lærere skal lønnes. Hva den økonomiske besparelsen blir fra jan til juni hadde vært interessant å vite. Da vi vet at tilskuddet på over 500 000 kr fra staten for å ha grendeskoler vil falle bort

3 Vil en elev ved Glåmos få det mye bedre psykososialt fra Januar til midten av Mai av å legge ned Glåmos skole fra januar kontra vente til skolestart 2026/27.? Jeg tror det blir en mye større omveltning for en elev å bytte skole midt i et skoleår kontra å få fullføre hele året ved den samme skolen.

4 Vil lærertettheten på Røros på et magisk vis bli mye bedre ved å legge ned en skole i januar enn å vente til et nytt skoleår? Jeg tror svaret på det er ganske klart Nei.

Som sagt har vi tidligere vedtatt at skolestrukturen ikke skal vurderes før i 2027. Det er ikke lenge til vi er i 2027. Jeg kaller og legge ned en skole i januar for et hastverksarbeid. Hastverksarbeid har sjelden gitt noe positivt resultat.    

Stein Petter Haugen

Kommunestyrerepresentant Røros

Vedtak om nedleggelse

Formannskapet vedtok i sitt møte i går, at Glåmos skole skal legges ned fra første januar 2026. Nedleggelsen har sammenheng med den økonomiske situasjonen. Det er imidlertid kraftig nedgang i elevtallet som gjør at Glåmos skole vedtas nedlagt nå, og at det skjer midt i et skoleår.

Elevtallet ved Glåmos skole har det siste halvåret blitt redusert svært mye. Fra august 2025 er det 10 elever totalt.

Formannskapet har vedtatt å legge saken om skolestruktur i Røros kommune ut på høring i seks uker, fra 22.08.2025 til 03.10.2025. Dermed er det duket for ny kamp for å redde skolen i Glåmos. Glåmossamfunnet har flere ganger tidligere mobilisert, og fått med seg politikerne på å la skolen leve.

I vedtaket fra Formannskapet heter det at kommunedirektøren bes sørge for gode og involverende prosesser for å sikre et godt skole- og arbeidsmiljø.

Bruker ministerbesøk bevisst

8. september er det stortingsvalg i Norge, og da blir det avgjort om Isak V Busch (Ap) blir stortingsrepresentant. I valgkampen har sentrale politikere funnet veien til Røros.

Onsdag var energiminister Terje Aasland på Røros for å gi Isak V Busch drahjelp i valgkampen. Dette gir også Isak V Busch, som fortsatt er på jobb som ordfører, gode muligheter til å fremme saker som er viktige for Røros.

Energiminister på besøk ga også ordføreren en gylden mulighet.

Isak V Busch bruker mulighetene som byr seg, til å fremme Rørossaker i valgkampen.

Peder Hiorts andre begravelse

21. august har i 236 år vært datoen for Peder Hiorts begravelse. Nå er dagens dato også datoen for Peder Hiorts andre begravelse. Da Hiort døde lørdag 1. august i 1789 la det seg en dyp sorg over bergstaden, står det i historiebøkene. Noen skal ha sagt at «Hiort var «en av oss arbeiderne».

Peder Hiort var en godt likt mann blant direksjonen, «finfolket» og «vanlig folk». I dag var det tydelig å se at han også er godt likt blant etterkommerne. Det var veldig mange som fulgt Peder Hiorts siste reise II.

Peder Hiort sørget for at det ble satt opp et gravkapell til seg selv og slekten. Nå er gravkapeller pusset opp, og Peder Hiort har fått en ny sarkofag. I dag ble han igjen stedt til hvile i sitt eget gravkapell.

En «en gang i livet-opplevelse»

Riksantikvar Hanna Geiran er klar for en helt spesiell hendelse på Røros i ettermiddag. Den legendariske kobberverksdirektøren Peder Hiort skal rebegraves i sitt eget nyoppussede gravkapell 236 år etter at han døde.

Det er varslet en seremoni verksdirektørs verdig, med prosesjonen gjennom gatene i den gamle gravferdsvogna til Røros kobberverk trukket av hest. Så blir det en seremoni i Røros kirke med åpningstale ved Riksantikvar Hanna Geiran. Hun ser fram til et verdig og rørende arrangement.

Hanna Geiran intervjuet av Tore Østby

Etter seremonien i Røros kirke blir Peder Hiorts gravkapell åpent for omvisning. Kvelden avsluttes med foredragserie på Rørosmuseet: Hiorts Stiftelse – Opprettelse og virke 1788 – 2025 ved forstander Faste Strømmevold. Peder Hiorts gravkapell – istandsettingsarbeid og utgravinger ved byantikvar i Røros Magnus Borgos. Arkeologenes funn i krypten ved arkeologene Chris McLees og Julian Cadamarteri, NIKU, og ny sarkofag – studier og utførelse ved bygningsantikvar Kolbjørn Vegar Os på Rørosmuseet. 

Rørosmuseet stiller ut tekstiler funnet i krypten. Arrangementet er gratis og åpent for alle og det er servering. Arrangør er Rørosmuseet, Røros kommune og Peder Hiorts Stiftelse.

Riksantikvaren er direktoratet for kulturmiljøforvaltningen og Klima- og miljødepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturmiljø.

Instrumentprøving for Røros Skolekorps

Mandag 1.september fra kl. 15.30 inviterer Røros Skolekorps til uforpliktende instrumentprøving. Dette vil foregå i skolens musikkrom («formingsbygget» ved Esso).

Røros Skolekorps ble stiftet i 1947, så det er et korps med lange tradisjoner og en god historie. Rekrutteringen til skolekorpset har gått i bølger, og mellom 2016-2024 var korpset «lagt på is», men er nå i gang igjen! 

Siden høsten 2024 har korpset hatt ukentlige øvinger, og disse er lagt til mandager etter skoletid. Korpset består av en ivrig gjeng musikere i alderen 7-14 år, som ønsker seg enda flere korpsvenner. 

Musikerne i Røros Skolekorps sier selv dette om å spille i korps: 

Røros Skolekorps. Foto: Privat
  • Det er gøy og trivelig
  • Artig å lære noe
  • Man blir kjent med masse folk
  • Det blir fint når alle spiller forskjellige stemmer
  • Artig å spille med andre
  • Alle må bidra for at det skal bli bra
  • Det er moro at alle lager forskjellige lyder
  • Det er ikke farlig å spille feil
  • Alle må starte en plass

I Røros Skolekorps er det plass til alle, og helt fra første øving skal alle få lov til å være med i fellesskapet og delta på samspill. Røros Skolekorps samarbeider også tett med Røros kulturskole om instrumentopplæring. 

– Om du har lyst til å prøve ulike instrumenter og se om dette kan være noe for deg er du hjertelig velkommen til oss, mandag 1.september, skriver Røros Skolekorps i en pressemelding.

1200 deltakere gjennom 25 år

Handverksdagene er godt i gang i Kurantgården. Årets arrangement er det 25. i rekken. Det startet opp i 2000 og blitt arrangert hvert år utenom i 2020 da måtte portene til Kurantgården være stengt.

På et vis var de første Handverksdagene like slik Handverksdagene er i dag. Den gangen var det tre kurs. Det ene gikk på mur, det andre på overflatebehandling og det tredje på tømmering. Hovedtemaene har vært det samme i alle årene. Man har sett for seg de ulike materialene. Det første året var det et seminar som var litt mer kulturminnefaglig.

Fra 2011 er det også et smikurs som har gått alle årene. I år er det 14. gangen Mattias Helje, smed fra Lima i Sverige, kommer til Røros for å holde smikurs på Handverksdagene.

1200 deltakere

1200 mennesker har deltatt på Handverksdagene når årets kurs er ferdig. Årets kurs har 66 deltakere og ni instruktører. På jubileumskurset med Jon Bojer Godal var det stor pågang. Det var 24 plasser som var fylt opp før det var gått 24 timer. For at de kunne ta med så mange på kurset, var det behov for gruppeledere. Det er lokale håndverkere som er med og underviser sammen med Jon Bojer Godal.

Interessen for faget har endret seg siden 2000.

– Vi er mye mindre rar og sær enn vi var i 2000. Nå med Riksantikvarens håndverksstrategi og kirkebevaringssatsingen som er i Norge så er det et kjempe behov for håndverkere med denne spisskompetansen. Så i oppbyggingen av håndverkerstanden i Norge så er dette et bidrag i den store nasjonale satsingen som har kommet opp de par siste årene, sier avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten.

Fire kurs

Årets kursdeltakere er fordelt på fire kurs. Til kurset «Fra stein til mørtel – brenning og bruk av lokalbrent kalkstein til istandsetting av murverk» ble det på mandag fyret opp i kalkovnen på Kølplanken. Det ble brent kalkstein fra Tolga akkurat slik som de gjorde da Røros kirke ble bygd i 1780.

På kurset med overflatebehandling er det linoljemaling for eksteriør, der man skal prøve ut ulike linoljemalinger som finnes i handelen. Det skal påføres på vegger inne i Kurantgården slik at det kan følges med fremover. Den lysegrønne døren på Løssiusstuggu.i Sleggveien skal måles opp igjen.

Det tredje kurset er jubileumskurset med Jon Bojer Godal. De skal ut på befaring å se på låvekonstruksjoner. De skal også ha skogdag. Og de skal jobbe med forskjellig bruk av treet. Det skal lages stikker, spon og tak. Det skal blant annet lage panel som skal plugges fast.

Årets smikurs har fått navnet «Brasing i smia». Der skal det lages bjeller og kanskje nøkkel og boltlås. Det skal pakkes inn i leire, hestmøkk og sand og komme ut igjen som messingblank. Smed Mattias Helje skal også vise senkesmiing som han har brukt nå til å lage kopier av håndtakene til Peder Hiorts sarkofag.

Kursdeltakerne på årets arrangement kommer fra Tromsø i nord til Ryfylket i sør. Det er en stor kontingent i fra Buskerud, men det er også mange trøndere både fra Stiklestad kultursenter, Stjørdal Museum og Sverresborg i Trondheim.

I starten var det litt ulik interesse for Handverksdagene, men etter hvert har arrangementet etablert seg som et sted folk må reise til .

– Det er en fryd å arrangere kurs for håndverkere og tradisjonelt håndverk på et sted som Røros. Med årene så har interessen bare økt og økt, så jeg tror ikke at vi har vært så mange på de fire ordinere kursene som det er i år. Noe av grunnen tror jeg handler om at vi har valgt å bruke instruktører som er nestorer for sine fag på nasjonalt nivå. Og også en dyktig svensk smed. Det er 10. gangen Jon Bojer Godal holder kurs her. Jon Brenne som mange kjenner som en ekspert på malings siden har holdt 17 kurs. Han var med på det første kurset i 2000 og helt frem til og med 2018, sier Berit Bakosgjelten.

Nytt ministerbesøk på Røros

Energiminister Terje Aasland er på Røros for å gi Isak V Busch drahjelp i valgkampen. I forbindelse med dette har Isak V Busch hatt samtaler med ministeren om strømsituasjonen på Røros, med svak linjekapasitet. Elektrifisering av Rørosbanen og Ren Røros sine utbyggingsplaner har også vært tema.

Terje Aasland om inn i regjeringen i mars 2022. Han har sittet på Stortinget som representant fra Telemark siden 2005. Aasland har bakgrunn som energimontør og tillitsvalgt i fagbevegelsen. Fra 1982 til 1994 var han lærling og senere energimontør ved Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap.

På Røros fikk han et møte med både folk og historie.

Terje Aasland intervjuet av Tore Østby

Åpnet Handverksdagene

I fem dager til ende skal håndverkere lære håndverk på gammelmåten i Bygningsvernsenteret på Røros. Håndverkere fra hele landet deltar på kurset.

20. – 24. august 2025 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuefemte gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjuefem årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til museene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.

Simen Bjørgen har vært direktør for Kulturminnefondet i Røros i 12 år. Hans siste åremål i jobben nærmer seg slutten, og åpningen av Handverksdagene 2025 ble ett av hans siste oppdrag som direktør.

Simen Bjørgen åpnet Handverksdagene 2025
Disse håndverkerne er samlet på Røros, for å lære bygningsvern etter tradisjonelle metoder. Foto: Tore Østby