Slider

Senterpartiet har fått nok av kuttforslagene i rovviltpolitikken

av

Leserinnlegg av Geir Pollestad og Maren Grøthe

I sitt alternative statsbudsjett foreslår partiet å øke støtten til tiltak mot rovdyr med hele 30 millioner kroner.
Det betyr at paritet ikke bare retter opp Arbeiderpartiets kutt på 20 millioner, de foreslår i tillegg mer kraft til forebygging og skadefelling.
Partiet mener det er helt nødvendig for å nå mål om mindre konflikt, bedre vern av beitedyr og en politikk som faktisk fungerer for folk i rovdyrutsatte områder.

– Mange lokalsamfunn lever med rovdyr tett innpå seg, og for bønder og reineiere betyr hver beitesesong konstant uro og frykt for store tap. Det er en direkte trussel mot norsk matproduksjon. Vi må sørge for at det settes inn praktiske og effektive tiltak som faktisk virker – og vi må gjøre det nå. Derfor foreslår vi å styrke denne posten kraftig, sier Senterpartiets Maren Grøthe i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Geir Pollestad, næringspolitisk talsperson i Senterpartiet er helt enig med sin kollega, og understreker at situasjonen er kritisk. Han viser til at Senterpartiet i tillegg foreslår å sette av 5 millioner kroner til målrettet uttak av jerv i områder der bestanden er over målet som Stortinget har satt. Det er nettopp disse områdene som rammes hardest, med store tap av beitedyr til jerv. Partiet vil også styrke Statens naturoppsyn (SNO) med 5 millioner kroner øremerket bestandsovervåkning. Partiet mener det er et stort behov for mer presise tall på hvor mange jerv som faktisk finnes for å få kontroll på situasjonen.

– Skal vi ha en forvaltning som følger opp rovviltforliket og ivaretar reindrift- og beitenæring, må vi basere oss på oppdatert og presis kunnskap. Bedre overvåkning og mulighet for flere og raskere uttak er helt nødvendig, forteller Maren Grøthe.

Geir Pollestad mener Arbeiderpartiet viser bekymringsverdig liten vilje til å løse problematikken og manglende forståelse for den situasjonen mange næringsdrivende står i.

– Nok er nok! Vi kan ikke akseptere at bønder og reineiere lever i konstant frykt for å miste dyra sine. Når jervebestanden skyter over målet, må vi handle – ikke bare prate, og i alle fall ikke kutte i forvaltninga, slik Arbeiderpartiet vil. Derfor prioriterer vi penger til målrettet uttak og bedre overvåkning, det handler om å få kontroll og sikre trygghet for dem som står midt i rovdyrproblemene, sier Geir Pollestad.

Med disse tiltakene ønsker Senterpartiet å bidra til en mer bærekraftig og ansvarlig rovviltforvaltning, der hensynet til folk, dyr og næringer i distriktene blir bedre ivaretatt.

– Rovviltforliket må følges opp i den faktiske forvaltningen av rovvilt. I dag ligger vi konsekvent over bestandsmålet, slik kan det ikke fortsette avslutter Grøthe.

Halvparten velger Norgespris

av

Over halvparten av fastboende og nesten like mange hytteeiere i nettselskapet Viermie sitt område i Røros og nord i Os kommune har valgt Norgespris. 

Viermie forsyner totalt om lag 5800 nettkunder, fordelt på 3000 husholdninger og 2800 fritidsboliger. Av disse har 1300 husholdningskunder og 1500 hyttekunder valgt Norgespris.

– Mange ønsker forutsigbarheten som Norgespris gir, spesielt hytteeiere som ikke får strømstøtte. Samtidig ser vi at endel fastboende er avventende til å velge Norgespris til de ser hvordan strømprisene utvikler seg, sier nettsjef Lars Hofstad. 

Norgespris er en statlig fastprisavtale på strøm på 50 øre per kWt inkludert moms, som bestilles gjennom Elhub. Det er nettselskapene som fakturerer for nettleie, og enten strømstøtte eller Norgespris, ut fra hva kunden selv har valgt. Norgespris mottas via justeringer på nettleiefakturaen fra nettselskapet, ikke strømleverandøren. Kunden betaler fortsatt påslag og eventuelt fastbeløp til sin strømleverandør. 

Sånn fungerer Norgespris:

  • Du betaler markedsprisen til strømselskapet akkurat som før, med påslag og eventuelt fastbeløp.
  • Nettselskapet justerer fakturaen din opp eller ned, slik at du i praksis ender med å betale den faste prisen (50 øre per kWh inkl. mva).

Eksempel:

  • Hvis strømprisen i en time er 80 øre, betaler du 80 øre til strømselskapet i tillegg til påslag og eventuelt fastbeløp.
  • Du får 30 øre tilbake på nettleiefakturaen.
  • Dermed har du betalt 50 øre, altså Norgespris, før påslag og eventuelt fastbeløp.

Det samme skjer motsatt vei:

  • Hvis markedsprisen er lavere enn Norgespris, f.eks. 40 øre, betaler du 40 øre til strømselskapet, men da legger nettselskapet på 10 øre på fakturaen.
  • Dermed ender du opp med 50 øre totalt også når prisen er lavere.

Nettselskapet justerer regningen slik at du får Norgespris. Derfor kan du i praksis få én høy regning du må betale og deretter en minusregning hvor du får penger tilbake.

Hvilket strømselskap du bruker kan du velge selv, men nettselskapet får du automatisk basert på hvor i landet du bor eller hvor hytta er. Nettselskapet på Røros, Viermie, har gjennomfakturering med Ren Røros Strøm, Midt Energi, Fortum Strøm, NTE Marked, Fjordkraft og Trøndelagkraft.

Trygg hjemme-besøk hos eldre

av

I desember får eldre som bor hjemme trygg hjemme-besøk av brannforebyggerne i Rørosregionen brann og redning. Målet er å gjøre hjemmet litt tryggere – spesielt for dem som har trygghetsalarm eller bor alene. Et trygg hjemme-besøk er gratis, og tar vanligvis mellom 15 og 30 minutter. 

Dersom man ønsker besøk kan man bestille selv eller bestille for noen som man bryr seg om. Man bestiller på telefon eller e-post.

Under besøket blir det test og skifte av batteri i røykvarslere. Gitt råd om brannsikkerhet i hjemmet. Sett på plassering av røykvarslere og slokkeutstyr, og svart på spørsmål og gitt enkle tips for å forebygge brann.

Rørosregionen brann og redning ønsker å bidra til at alle skal føle seg trygge hjemme – særlig nå i vintermånedene, når risikoen for brann øker. 

Det er eldre og hjemmeboende som har trygghetsalarm som kan få besøk. Pårørende kan melde på foreldre eller besteforeldre.

En fungerende røykvarsler og små tiltak kan redde liv. La oss hjelpe deg med å sikre hjemmet – for deg selv og dine nærmeste, skriver Rørosregionen brann og redning på Røros kommune sine hjemmesider.

1. og 2. plass til Stensaas

av

I helga ble årets NM i rakfisk arrangert hos Vauldalen. I en pressemelding skriver arrangøren at dette ble ei fantastisk helg med 135 til bords på lørdagens bankett, blant dem var flere av leverandørene på plass.

I år var det 17 som konkurrerte og de har hatt leverandører fra nord til sør, det er veldig fint å se at de prater godt sammen og utveksler sin faglige kompetanse selv om det er en konkurranse. Første NM i Rakfisk ble holdt i 2005 og siden da har Vauldalen møtt veldig mange dyktige produsenter og avholdt 19 kjempe trivelig rakfisklag. 

Her er resultatene fra årets NM i Rakfisk.

Villfisk klassen.

  1. Skavhaug
  2. Lågaros Rakørret 
  3. Hardangervidda, Leni

Oppdretts klassen.

  1. Stensaas filet
  2. Stensaas hel 
  3. Sæterstad gård
God stemning på årets NM i rakfisk. Foto: Privat

Sprudlende suksess i Verket

av

Søndag ble Verket på Røros fylt til randen av energi, latter og barneglede da NEAS inviterte til det helt nye familiearrangementet Sprudle barnedag. Sammen med Røros IL ble dagen en stor suksess – med godt oppmøte, høy aktivitet og mange smil.

Mange barn og foreldre deltok på et bredt spekter av aktiviteter – fra boblefotball og hinderløyper til ansiktsmaling og fotballdart. I tillegg ble byttedagen godt besøkt, der mange benyttet anledningen til å bytte ut sportsutstyr på en bærekraftig måte.

– Vi er utrolig glade for responsen! Det var fantastisk å se så mange familier komme sammen for å leke, prøve nye aktiviteter og ha det gøy, sier Unn Nymoen i NEAS.

– Samarbeidet med Røros IL har vært helt avgjørende for å få til denne dagen. Tusen takk til frivilligheten som gjorde dette mulig, fortsetter hun.

Også samarbeidsklubben Røros IL er svært fornøyd med gjennomføringen.

– Det var en helt utrolig fin opplevelse for både små og store. Her ble det masse lek og latter, og byttedagen gikk over all forventning. Dette ble skikkelig bra, sier Freyja Siv Berger i Røros IL.

I anledning farsdagen fikk også fedrene en ekstra oppmerksomhet – med fersk farsdagskake servert til de mange som tok turen innom.

– Kanskje dette kan bli starten på en ny tradisjon i Røros, der aktivitet og fellesskap står i sentrum, sier Unn Nymoen i NEAS.

– Tusen takk til alle som tok turen til Sprudle! Vi er veldig takknemlige, oppsummerer arrangørene.

Marion Hevle Flaten og Maja Grytbak ved popkornmaskin

Blokkert av kirkegjengere

av

Nesten hver gang det strømmer mennesker til Bergstades Ziir, blir innkjørselen til Ålebyggården blokkert av parkerte biler. Det skaper problemer for de som bor der. Robin Schellenberg er frustrert, og søker nå offentlighet på saken for å få til en bedring.

Etter mange år med frustrasjon må vi gå til offentligheten. Parkeringsvakten har ingen ting å bidra med siden dette ofte skjer på søndager i forbindelse med kirkehandlinger. Dette oppleves som veldig sjenerende og frustrende. Og dessuten er det jo også lovfestet at det ikke er lov å parkere foran innkjørsel. Ønsker ikke å henge ut noen. Berre opptatt av at denne respektløsheten tar slutt, sier Robin Schellenberg.

Parkering er regulert i trafikkreglene og lokale forskrifter. I trafikkreglene § 17 punkt 2 står det: Det er forbudt å parkere foran inn eller utkjørsel.

Brede Sandkjernan er tildelt ildsjelprisen 2025

av

Brede Sandkjernan ble fredag tildelt ildsjelprisen 2025. Prisen ble utdelt av fungerende ordfører Christian Elgaaen på idrettens hederskveld i Trondheim. Brede ble tildelt ildsjelprisen for sitt store engasjement og innsats for diskgolf. På Glåmos er det bygd opp en bane med mye besøk og som er rangert som en av verdens beste.

Juleteater på vei

av

20 november kommer Riksteateret til Storstuggu med sin forestilling “Drømmen om en jul”. Stykket beskrives som et fornøyelig julemareritt. Stykket er skrevet av Yngve Sundvor.

“Drømmen om en jul” fremføres i en tid da juleklassikere fyller kulturhus og scener. Kritikerne mener stykket kommer til å slå seg inn i klassikerrekken, og senere år omtales som en av dem.

Stykket tar utgangspunkt i drømmene, om hvit jul, romantikk og hjertevarme. Det starter lille julaften, og en gammel mor venter på sine to voksne sønner med familie. Hun er lam og blind, og det viskes om at det ikke hadde vært best for alle om hun døde.

Så banker det på døren. Årgangsvin kommer på bordet, og en kniv blir tatt i bruk.

Riksteateret kommer til fire steder i Trøndelag med «Drømmen om en jul» , som spilles på Røros, Steinkjer, Namsos og Kolvereid i perioden 20. til 25. november.

Tamrein på lastebil – et lite stykke norsk reindrift anno 2025

av

Kronikk av Statsforvalter Frank Jenssen og John Haakon Stensli, fungerende direktør for reindriftsavdelingen:

Den siste uka har dyretransport gått i skytteltrafikk fra Hyddmoen og Haugavollen i Brekken. 700 reinsdyr er fraktet bort fra beiteområdene og tilbake til sommerbeite. Noen dyr skal tilbake til Selbu, andre nord for Aursunden/Haugavollen, noen til Elgå og noen helt tilbake til Sverige. Dette er svært kostnadskrevende, men ett av mange tiltak for å hindre at reinsdyrene havner på innmark eller utenfor distriktsgrensa, for eksempel i Tufsingdalen. 

Beitetidene i Femund reinbeitedistrikt er fastsatt ved lov og forskrift.  I området øst for Feragen og vassdraget til Fæmund er beitetiden 1 sept. – 30.april. Vest for dette er beitetiden 15.november – 30.april. Det er altså “lov” å ha reinen sør for Vauldalsgjerdet mellom Brekken og svenskegrensa fra 1.september, men det øker også risikoen for at reinen fortsetter videre ned til blant annet Tufsingdalen og inn på innmarka der.

Grensene for mange av reinbeitedistriktene følger i liten grad reinens naturlige beitemønstre. Når vinteren begynner å melde sin ankomst, setter reinflokkene kursen bort fra sommerbeitene og mot vinterbeiteområdene. Hvis dette skjer for tidlig – typisk i oktober før det har kommet særlig med snø, går de gjerne «på ville veier» – det vil si utenfor reinbeitedistrikt og på dyrkamark som ikke er inngjerdet. Dette kan gi grobunn for konflikt mellom bønder og reineiere. Når rein krysser grenser som ikke er naturlige grenser i terrenget, ender det ofte i uavklarte situasjoner og ekstraarbeid som krever mange ressurser. 

Reindriftsnæringen setter i verk en rekke forebyggende tiltak for å hindre at reinen havner på ville veier. 

  • Det er satt opp mange kilometer med gjerde på de mest utsatte stedene der rein ønsker å krysse. 
  • Lange sperregjerder må ha åpninger, slik at man kommer seg til boliger, hytter, dyrkamark, skog og friluftsområder. Der det er mulig, må disse åpningene ha grinder eller bommer som hindrer reinen å passere. Ofte blir disse dessverre stående åpne, og reinen smetter gjennom. Der det ikke er mulig å stenge med grind eller bom, monteres lyd-installasjoner, med lyder av bjørn eller hunder som får rein til å ta en annen vei. Der heller ikke dette er mulig, må reineierne ha turnus for å holde vakt.
  • Det kjøres trailerlaster med hundrevis av rein tilbake til sommerbeite for å hindre for tidlig tilgang til vinterbeite. 
  • Slakting starter mens reinen fortsatt er på sommerbeite, for å hindre at en for stor flokk havner på vinterbeite. Dette for å hindre overbelastning av vinterbeitene, og for å redusere mengden rein på innmark.
  • ATV, terrengsykler, snøscooter, gjeterhunder og droner brukes for å styre flokkene dit man vil ha dem. Når det blir snø og scooterføre, blir denne jobben mye enklere enn på barmark.

Når reinen først havner der den ikke skal være, bruker reindrifta veldig mye tid på blant annet å jage den bort fra dyrka mark som ikke har sperregjerder for rein, det vil si gjerder som er litt høyere enn vanlige sperregjerder. Dessverre har denne jaginga gjerne svært kortvarig effekt. Ofte tar det kort tid før reinen er tilbake på uinngjerdet innmark.

Staten bidrar med midler til konfliktdempende tiltak, som f.eks. inngjerding av dyrka mark. Dette er midler som kommer fra både reindriftsavtalen og jordbruksavtalen, og forutsetter enighet mellom begge parter. Inntil 90 % av gjerdekostnadene dekkes.  Mange steder lar det seg ikke gjøre å holde reinen unna innmark ved hjelp av gjeting. På disse stedene vil et innmarksgjerde i praksis være den eneste effektive løsningen. Dette vil også redusere behovet for barmarkskjøring i forbindelse med gjetingen. Omfattende kjøring fører gjerne til terrengskader. Statsforvalteren er derfor av den oppfatning at i enkelte områder bør mer av dyrkamarka gjerdes inn for å hindre potensiell skade på innmark. 

Gode snøforhold er avgjørende for å holde kontrollen på reinen når den er på vinterbeite. Mindre snø og mye mildvær har skapt store utfordringer de siste årene.  Økt hytteutbygging og andre inngrep bidrar også til vanskeligere driftsforhold for reindriftsnæringa. Det blir vanskeligere for reinen å finne beitero, og den setter raskere kursen mot vinterbeitene. Antall lastebiler med rein som kjøres nordover til sommerbeitene igjen har derfor økt i takt med hytteutbyggingen. Dette gjelder spesielt for Saanti sijte.

Bøtelegg! – hevder noen. Ja, pålegg om utdriving og eventuell tvangsmulkt er en mulighet  Statsforvalteren har, og også bruker. Slike virkemidler er mest aktuelle der det synes å mangle tilstrekkelig vilje til å holde reinen unna ulovlige beiteområder. Pålegg har imidlertid liten effekt der det ikke er manglende vilje, men heller manglende muligheter til å holde reinen der den skal være. I slike tilfeller vil ikke pålegg og tvangsmulkt føre til færre rein på områder uten beiterett. Det er da bedre å sette i verk forebyggende tiltak som kan bidra til å hindre at problemet oppstår, som beskrevet over. Målet er å hindre at rein forviller seg til «forbudte» områder. Når den først har kommet dit, er det vanskelig å flytte den til et sted den kan kontrolleres, og dermed hindres i å vende tilbake dagen etter. Når det har kommet så mye snø at det går greit å kjøre snøscooter, er problemet stort sett over. Da er det fullt mulig å holde kontroll på reinen, noe vi da forventer at reindrifta gjør.

Fakta

  • I Norge er nærmere 3 300 personer tilknyttet den samiske reindriften, med rundt 215 000 dyr. 
  • Det samiske reinbeiteområdet strekker seg fra Engerdal i Innlandet i sør til det nordligste av Norge. Det sørsamiske området er sør for Saltfjellet i Nordland
  • Ca. 1/3 av det totale slaktevolumet av rein i Norge, som er på ca. 1.700 tonn, produseres sør for Nordlands-grensa. Da er ikke-samisk reindrift i områdene rundt Jotunheimen inkludert.
  • Flytting mellom årstidsbeiter – fra sommer- til vinterbeite og omvendt – er en helt sentral del av driftsformen i de fleste reinbeitedistriktene.
  • Et reindriftsår regnes fra 1.april til 31. mars, og ved reindriftsårets slutt skal det være maksimalt 9000 dyr til sammen i de to sijtene Gåebrien og Saanti.
  • Statsforvalteren i Trøndelag er reindriftsmyndighet for all reindrift i Norge sør for nordlandsgrensa.

Organisert droneøvelse ved Brekken flyplass

av

Pressemelding fra Green Flyway:

I løpet av helgen 7.–9. november vil det foregå organisert droneaktivitet i området rundt Brekken flyplass. Øvelsen er en del av Green Flyway-prosjektet, og gjennomføres i samarbeid mellom Midt-Norge 110-sentral, Norsk Folkehjelp og Røde Kors.

Formålet med øvelsen er å trene på luftromskoordinering – hvordan flere aktører innen redningstjenesten trygt og effektivt kan operere droner samtidig i et felles luftrom. Dette er viktig kompetanse for fremtidens redningsberedskap, særlig i krevende terreng og under vanskelige værforhold.

– Vi ønsker å legge til rette for at redningstjenestene i Norge og Norden kan bruke droner som et trygt og effektivt verktøy i innsats. Det krever samspill og koordinering mellom flere aktører i lufta. Vi ønsker å legge til rette for dette og er glad for at de ønsker å benytte vår region til denne type trening, sier prosjektleder Endre Sandbakken i Green Flyway.

Øvelsen er meldt til luftfartsmyndighetene, og det er utstedt NOTAM (melding til luftfarten) for området. Dronene vil operere både på dagtid og etter mørkets frembrudd. Det kan derfor være synlige lys i luften i området sør og sørvest for Brekken flyplass.

Dette er en planlagt og kontrollert aktivitet – det er ikke nødvendig å varsle politiet ved observasjoner.

Alle operasjoner utføres i henhold til gjeldende regelverk, og hver organisasjon flyr innenfor sine tillatelser og sikkerhetsprosedyrer.

Om Green Flyway

Green Flyway er et Interreg prosjekt som blant annet har som mål å etablere en internasjonal testarena for elektriske fly, droner og autonome luftfartøy – mellom Røros og Östersund. Prosjektet skal bidra til utvikling av bærekraftig luftfart, styrket beredskap og effektiv tjenesteleveranse, både i by og distrikt.